Svend Olaus Jacobsen Stray

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Sven Olaus Stray 1850 kjøpte handelsfullmektig Sven Olaus Stray sin svigermors tidligere hus av daværende eier H. Chr. Foss. Og om denne dyktige, eiendommelige og meget sympatiske mannen må jeg nå fortelle det jeg vet. Det viser de sjeldne karaktertrekkene hans, at han arbeidet seg framover fra en beskjeden kontoristpost og den vakre livsgjerningen hans. Og det avspeiler også de hyggelige forholdene i et godt kristiansandshjem i 1840-60-årene. Han mistet tidlig sine foreldre og kom i huset hos sin onkel, kjøpmann Johannes Nielsen. Sven Olaus hadde det godt der, men pleieforeldrene var meget sparsommelig anlagt. Da han en gang skulle gå på barneball, måtte han gå med sin kusines avlagte sko, som etter den tids mote hadde en splitt på forlæret. Tante Nielsen fant at han godt kunne gå med disse skoene, når det ble satt en rosett over splitten. Men den lille Sven følte det meget pinlig å måtte gå med pikesko. Sven Olaus ble hos Johannes Nielsen til han var over 18 år uten å bli satt til noe arbeid. Caspar Wild tilbød da å ta ham som volontør på kontoret sitt. Han fikk i noen år ikke noen lønn der. Wilds gamle klær ble sydd om til ham. Leilighetsvis fikk han likevel også noe nytt. Han spiste sammen med de andre kontoristene ved Wilds bord. De yngste av kontorfolkene måtte være på kontoret kl. 6.30 om morgenen, bære inn ved og legge i de store ovnene. Men Sven ville gjerne tidligere opp og fikk vaktmannen på verftet til kl. 4 om morgenen å trekke i en snor som han hadde bundet om håndleddet og hengt den andre enden ut gjennom vinduet. Når det så var blitt godt og varmt i værelset vekket Sven værelseskameraten sin. Sven Olaus var meget glad i blomster. Han ville en gang gjerne plante noen stiklinger, men hadde ikke en skilling til å kjøpe potter for, da han ikke hadde noen lommepenger. Han tok da mot til seg og bad Wild om å få 12 skilling. «Hva skal du med dem?» spurte Wild på sin barske og korte maner. Da Sven Olaus hadde fortalt dette, fikk han de ønskede småpengene med det tillegg at han fra nå av skulle få lønn. Sven Olaus var meget sparsommelig. Han stoppet selv strømpene sine og de store vottene han brukte når han tidlig om morgenen rodde ut til Hannevika for å fiske. Hele livet var han sparsommelig likeoverfor seg selv. Men han holdt sin eldre bror, Jacob, ved Universitetet med bøker, klær og opphold. Han var ganske henvist til seg selv hva videre utdannelse angikk. Ved selvstudium lærte han seg noe engelsk og ikke så lite tysk. Og han fikk undervisning i bokholderi av en venn, som han delte værelse med. Da han var 27 år forlovet han seg med Margrethe Marie Olsen, datter av avdøde skipper Marcus Olsen. Hun var da bare 17 år. Sven Olaus syntes det var vanskelig å få underrettet Wild om forlovelsen. Han rent gruet seg for det. Men da Wild en dag skulle på forretningsreise, og hesten allerede stod forspent i gården, tok han mot til seg, gikk inn i spisestuen og fortalte sjefen sin det. «Det var godt for deg det», sa Wild, intet annet. Og da Wild lærte hans forlovede å kjenne, hadde hun den lykke å finne stor nåde for hans øyne. Etter et par års forløp sa Wild en dag: «Jeg liker ikke lange forlovelser. Nå skal du gifte deg. Du kan bestille deg et møblement, men et ordentlig et skal det være». Lønnen ville han også sette opp. Men han avslo med mange unnskyldninger å delta i bryllupet. Et års tid etter bryllupet sitt kjøpte S.O. Stray et hus i Rådhusgaten. Det var det huset hvor Aktiebakeriet senere var. Det var mest for den store havens skyld han valgte det. I den arbeidet han tidlig og sent. Der var mange frukttrær, bærbusker, grønnsaker og blomster. Lysthuset med bord var så stort at 10 personer fikk plass rund bordet. Og der var ofte fullt av glade gjester, for Stray og frue var meget gjestfrie. Da svigermoren døde syntes Stray at han ikke hadde råd til å kjøpe huset hennes i Kristian IV gate. Det ble da solgt til en sekretær Smith. Men etter 6 års forløp ville Smith selge. Og da kjøpte Stray det. Han bygde opp uthusene der og beplantet den lille haven. Og i dette huset bodde han resten av livet sitt. Sven Olaus Stray var rørende hjemme. Var et av barna syke, så der måtte våkes, gjorde han det alltid selv for å spare sin kone. En gang våkte han 9 netter uten å være av klærne, og utførte allikevel arbeidet sitt om dagen. Han var en overordentlig hyggelig og kjærlig far for barna sine. Han kunne samle dem om seg og fortelle hele innholdet av de bøkene han hadde lest. Eventyr og sagn hadde han en masse av. Og han var en mester til å sette opp gåter og rebuser. Han hadde mange muntre og spøkefulle innfall. Når han om vinterkveldene tok et par av barna med ut på en liten spasertur, hang de i armene hans. Og det kunne da hende, at de måtte lukke øynene og så gjette hvor han førte dem hen. Han kunne da finne på å velge de eiendommeligste veier og steder - en gang således like inn i baker Grøntofts butikk. Han pyntet juletreet og - religiøs som han var - sa han alltid: «Først må vi ha litt indre jul». Så kom han med salmebøkene, sang de gamle salmene og leste evangeliet. Han gikk ofte i fropreken og holdt også en liten andakt hjemme før frokost om søndagen. Søndag ettermiddag tok han gjerne familien med på tur og ville helst dra til Vågsbygd. Fruen likte seg best på Lundsiden, men hverken han eller barna likte seg der. Likevel føyde han alltid sin kone, når hun foreslo Lund, og sa da til barna: «Vi må føye mamma. Husk at vi ikke har mere enn en mor». Han tok ofte barna med opp i Ravnedalen, som da var lite kjent. Og her gav han uttrykk for sin begeistring ved å synge fedrelandssanger. Noen ganger tok han dem også med på besøk hos syke i Østerbyen, som han trøstet med ord og gaver. Han var meget glad i å fiske og rodde tidlig om morgenen i Wilds lille sjekte ut til Hannevika eller Bragdørenna for å fiske hvitting. Dette var en stor fornøyelse for ham og den kostet jo helle ikke noe. Han var sterkt opptatt av at folk skulle sette tæring etter næring. Og det var vel denne tanken som fikk ham til å opprette pensjonsinnretningen «De gamles og efterlattes venner». Han ville at folk skulle ha noe å falle tilbake på i alderdommen sin, slik at de ikke falt andre til byrde. Han opplevde også, innen han lukket sine øyne, den glede ved nyttårstid å kunne bringe om store prosenter av de innskutte pengene, dessverre undertiden så rikelig beregnet, at han av egen kasse måtte skyte til betydelige beløp. Dette kostet ham likevel ingen overveielse uten forsåvidt han med seg selv drøftet om han hadde rett til det for sin hustrus og barnas skyld. Han hadde såvidt man vet intet mønster å bygge på da han, ennå ikke 30 år gammel, startet pensjonsselskapet sitt. Han fungerte som selskapets kasserer helt til han døde i 1869. Flere ganger skjøt han til store beløp av egne midler. Og han hadde også i testamentet betenkt pensjonsinnretningen. Han oppnådde også å få tilskudd fra andre, som kjøpmann Johannes Nielsen, grosserer Jacob Just, konsul Wild og grosserer Ole Andreas Strømme. Sven Olaus Stray støttet også flere andre av byens velgjørende innretninger med betydelige bidrag. Og det må nevnes, at «Foreningen til omsorg for eldre tjenere av kvinnekjønnet» er stiftet på hans initiativ. Stray fikk med årene meget å bestille. Han startet i 1866 det senere så store Strays rederi med innkjøp av barken «Veritas». Denne ble senere kalt «gamle Veritas» for å skille den fra en ny bark av samme navn som ble bygd i 1870-årene. Stray var i lang tid med i formannskapet, forlikelseskommisjonen og fattigkommisjonen. Og han representerte Kristiansand på stortinget 1851 og 1859-60. Han var også innvalgt i styret for den herværende avdelingen av Norges Bank. Han fikk vakkert hvitt hår innen han var 50 år. Han var ellers meget ungdommelig, men det hvite håret gav ham en viss ærverdighet. På stortinget kalte man hans sidemann fra Kristiansand, biskop von der Lippe, for: Hans Høyærverdighet. Og Stray fikk titelen: Hans Ærverdighet. Høsten 1868 fikk han et kraftig slagtilfelle, men han kom seg noenlunde snart og gjenopptok arbeidet sitt. Men kraften hans var brutt. Hodepine og tiltagende sløvhet gjorde at han snart måtte gi slipp på arbeidet sitt på kontoret. Administratorstillingen i banken beholdt han likevel, og var en tid nokså bra, men sommeren 1869 fikk han lungebetennelse, etter den et nytt slagtilfelle og døde 22/7 1869. De mange barna til S. O. Stray må jeg nevne alle sammen, da det er kjente folk med en tallrik etterslekt: 1) Markus Fredrik (1844-1912), skipsreder og bankdirektør. Gift med Agnes Marie Olsen (1856-1928) datter av sogneprest Carl Olsen. 2) Julie Marie (1845-1916), gift med skipsfører, senere skipshandler og skipsreder Johan Gerrard (1840-1919). 3) Ottilie (1847-1902), gift med skipsfører Samuel Speich (1839-1878). 4) Emilie (1848-1869), gift 1868 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen (1841-1921). Han ble senere gift med søsteren hennes. 5) Carl Emil (1850-1886), skipsfører. 6) Marie, (1852-1934), gift 1872 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen. 7) Edvard (1854-1921), skipsfører, gift med Josefine Elisabeth Gerrard (1855-1934). 8) Richard (1861-1919), bankkorrespondent, gift med Walborg Theodora Johansen, datter av O. C. Johansen på Torvet.

Svend giftet seg med Margrethe Marie Olsen 29 Apr 1839, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Margrethe (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 16 Sep 1819 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Okt 1819 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 21 Des 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Des 1891, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Carl Emil Stray ble født 23 Feb 1843 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Apr 1843 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 6 Des 1847, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Des 1847, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
2. Markus Fredrik Stray ble født 21 Jul 1844 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 20 Sep 1844 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 12 Mar 1912, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Mar 1912, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
3. Julie Marie Stray ble født 6 Des 1845 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 6 Feb 1846 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 12 Feb 1916, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 17 Feb 1916, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
4. Ottilie Stray ble født 6 Jan 1847 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 11 Apr 1847 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 4 Mar 1902, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 8 Mar 1902, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
5. Emilie Stray ble født 1 Nov 1848 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 24 Des 1848 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 12 Okt 1869, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Okt 1869, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
6. Carl Emil Stray ble født 30 Apr 1850 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 28 Jun 1850 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 18 Mar 1886, Died at sea.
7. Marie Stray ble født 13 Des 1852 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Apr 1853 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 22 Jan 1935, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 26 Jan 1935, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
8. Eduard Stray ble født 18 Jun 1854 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Jun 1854 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Sep 1921, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Sep 1921, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
9. Richard Stray ble født 10 Aug 1861 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 13 Okt 1861 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Jun 1919, Norstrand, Akershus, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Gullsmed Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate nr. 13. Dette huset hørte sammen med nr. 15 helt til 1841. Der var en våning her allerede før 1734, og et nytt hus ble bygd opp igjen straks etter. Men vi har ikke noe særlig å fortelle fra disse lengst forsvunne år. Det eneste måtte være at eiendommen i 1752-60 ble eid av Anders Sørensen Reetz. Familien Reetz hadde i 1700-årene og utover en tid i 1800-årene flere representanter her i byen. Nå er der visst ingen igjen av dette navnet. Men der er nok etterkommere av slekten, da der var slektskapsforbindelse mellom denne og familien Thorngaard. Og Mette Marie Reetz, enken etter skipsfører Ole Marcussen Olsen, levde helt til 1873. Fra 1760-årene til 1795 ble huset eid av Svend Johnsen Heyrefos og gikk så over til svigersønnen hans, gullsmed og kjøpmann Jacob Olsen Stray. Og med ham stifter vi bekjentskap med de eldste leddene av den tallrike Stray-slekten her i byen. Faren hans, Ole Ulfsen Stray, var eier av den øverste gården på Ytre Strai, men flyttet ned til byen hvor han døde i 1773. Det var gjerne tilfelle at der var store barneflokker innen denne slekten. Ole Ulfsen hadde 12 barn. Og et av dem var Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate. Han var født 1760 og døde 1815. Han var både gullsmed, kjøpmann og kemner og var en av byens eligerte menn (magistratene rådgivere i tiden før formannskapsloven). Han var en meget aktet og kjent mann. Ja, så kjent var han, at man en tid kalte dette kvartalet av gaten for «Gullsmed Strays gate». En nylig innflyttet buntmaker averterte for eksempel i 1808 at han bodde i Gullsmed Strays gate i huset nr. 530. (Svarende til nåværende Henrik Wergelands gate nr. 30). Stray var gift to ganger. Først med Karen Svendsdatter Heyrefos og så med Ingeborg Jensdatter Glæde. I disse to ekteskapene hadde han til sammen 14 barn. Av barna i første ekteskap må jeg nevne sønnen Ole Jacobsen Stray som var skipsfører, kjøpmann og vert i Borgerklubben, og datteren Gunhild som ble gift med skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig. Og blant barna i annet ekteskap var den kjente fullmektig og bankadministrator Svend Olaus Stray som stiftet «De Gamles og Efterladtes Venner». Eiendommen i Henrik Wergelands gate var i Strays tid ganske stor. Våningen var toetasjes med krambod og mange værelser. Og der var fullt opp av uthus. Etter at han døde i 1815 overtok sønnen Ole Jacobsen Stray huset og hadde det til 1828. Jeg vil fortelle utførlig om ham når vi tar den historiske spaserturen vår i Dronningens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004829 Yrke: Guldsmed og handelsmand

Jacob giftet seg med Ingeborg Jensdatter Glæde 29 Aug 1806, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ingeborg (datter av Jens Glæde og Aasille Thorufsdatter) ble født 13 Feb 1774 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Feb 1774 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 6 Feb 1814, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 11 Feb 1814, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Angående navnet "Strai". Den senere slekten bruker skrivemåten "Stray". Da Bygdeboken for Oddernes omtaler gården som Ytre Strai, har jeg valgt å bruke denne skrivemåten frem til og med denne generasjonen.

Ole + Gunhild Gunstensdatter. Gunhild døde 19 Apr 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Apr 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens + Aasille Thorufsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ulf + Bergljot Jørgensdatter Aurebekk. Bergljot (datter av Jørgen Auensen Moi og Aase Berntsdatter Aurebekk) ble født ca. 1679; døde 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]