Helga Mathilde Natvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Helga Mathilde Natvig Helga Elisabeth skriver om sin bestemor: Helga Mathilde Natvig ble født 05.10.1874 i Kristiansand som den syvende av ni søsken. Tre søsken døde som små. Tre brødre døde som unge. Søsteren Anna døde gift, men barnløs i Tyskland. Bare Gustav og Helga M. fikk etterkommere. Det var mye sorg i unge Helga M.’s liv. To småsøsken døde før hun var 6, og moren da hun var 8. Helga M. husker moren mest som en dame som lå til sengs og var syk. Men faren var der og storesøster Anna og brødrene. Da moren døde, var det Anna på 19 som fikk ansvar for huset og for Helga M.'s oppdragelse. Det siste tok hun iblant litt vel alvorlig. Bestemor fortalte ofte om en 17. mai som barn. Hun hadde gledet seg til å gå på byen, hadde pyntet seg og fått penger til å kjøpe godt. Men hun ble stanset av Anna, som insisterte på at hun først måtte gjøre ferdig dagens strikkearbeid. De store brødrene slet strømper. De trengte stadig nye. Avtalen var at hver dag før Helga M. gikk ut, skulle hun strikke et visst antall omganger på en sort ullstrømpe. Vanligvis var det greit. Men akkurat på 17. mai syntes Helga M. hun burde slippe. Mens de kranglet om det, kom faren. Da han hørte hva det gjaldt, ble han sint og skjente på Anna. Han mente det fikk være måte på. Helga M. løp glad på byen mens Anna satt igjen og gråt. Da festen var over og Helga M. skulle hjem, fikk hun litt dårlig samvittighet. Hun hadde spart noen penger og kjøpte et par skillingskaker som hun visste Anna var glad i. Hun kom fornøyd hjem og ga Anna kakene. Men det ble for mye for Anna. Hun hylte og kylte kakene i veggen. - Mange år senere da Anna lå nede i Tyskland og skulle dø og bestemor satt hos henne, sa Anna: “Helga, husker du skillingskakene? ” Så gråt de litt. Så lo de litt. Bestemor fortalte så gjerne. Om det meste. Men når det kom inn på de unge brødrene som døde, da ble hun stille. Henrik, eldste, ble 30. Jacob døde av tyfus i Syd-Amerika 23 år gammel. Fridtjov ble bare 20. Hva han døde av, vet jeg ikke. Mange farer ventet de unge som reiste ut. Det var ikke alt man snakket om den gang. Bestemor satt i Gamlestua på Lunda og tenkte tilbake på livet sitt. Veggene var fylt av malerier og familiefotografier helt opp til det høye taket med minner fra en annen tid, en annen verden. Hvordan havnet hun der? Jeg tror hun undret selv iblant. Radioen var hennes trøst. Hun ble så betatt av sangen med ordene “Gå inn i din stue - hvor liten den er - så rommer den noe ditt hjerte har kjær.” Datter Ingrid ville ha henne til Oslo for hun mente at hun var egentlig et bymenneske. Men bestemor spurte bare: “Har du fjelle?” Ja, fjellene var der. Hun så på dem gjennom sin kjære speilglassrute, i sol og regn og måneskinn. Alltid skiftende. Og hver gang bestemor satte seg i stolen sin, grep hun etter strikketøyet som en refleks innøvet av storesøster Anna. Ingen måtte ”sitte med hendene i skjødet”. Den som gjorde det, var en gratispassasjer, en som snyltet på andres arbeid. Men bestemors ungdom var mer enn alvor og strikketøy. Når hun fortalte, var det mest om slikt som var moro. Yndlingshistorien var om den gang Oscar II besøkte Kristiansand, og hun var med sin far på ballet. Hun var høy og flott og passet godt som dansepartner for kongen. Noe han lot henne merke. Til barnebarna kunne hun gjerne gjenta kongens ord til henne: ”Om jag vore sjutton år, dansade jag bara med dig”, hadde han sagt. Det ble nok i meste laget for fader Henrik, som da de tok farvel, megetsigende minnet kongen om å hilse fruen. - Helga M. og hennes venner hadde sitt eget opplegg for avskjeden. De skulle være de siste som tok farvel og rodde ut på fjorden hvor de ville vinke når skipet gled forbi. De hadde ikke regnet med salutten fra festningen. De befant seg rett i skuddlinjen og måtte bare legge seg ned i båten og holde for ørene. Det ble ingen avskjedstårer, bare latter. Og en god historie å fortelle siden. Typisk bestemor. Hun la aldri skjul på at hun hadde svermet for Oscar og gjerne skulle hatt en sånn høy og flott mann som ham. Bestefar tok hjem siste stikk ved å reise seg og si: “Og her ser dere hva det ble til.” Det er jo vi vel fornøyd med. Helga M. hadde ingen mangel på kavalerer. Henrik Gustav Natvigs hus i Dronningensgate 5 var nærmest omringet. Noe han ikke alltid var begeistret for. Men en gang kom det til nytte. Under den store brannen i 1892. Da stormet alle de unge herrene dit for å hjelpe til. Det ergret naboene. Selv var han litt betenkt. Han hadde nettopp malt gulvene. Om det nu ikke brant, da ville han nødig måtte male om igjen. Han befalte de ivrige hjelperne å ta av seg skoene. På sokkelesten reddet de ut det meste av familiens innbo. Gulvene kunne møte sitt endelikt uplettet av deres innsats. Helga M. likte menn. Det var på en fin måte og aldri noe tull. Som gammel på Lunda var hun på besøk ”Nordi”. Der var fest og dans. Hun syntes det var moro å se på. Men en av de unge mennene bød henne opp. De danset litt, og etterpå sa hun: “Tenk at jeg skulle i danse med den peneste unge mannen i bygda.” Han bukket og sa: “Men så er jo du den peneste gamle damen.” Det gledet henne. Hun var en ekte kvinne i sitt hjerte. Hele livet. En gang skulle jeg hjelpe med å tørke støv. Litt bortgjemt på en hylle fant jeg et bilde av en gammel mann med hvitt hår. Tatt fra en forside på et magasin. “Hvorfor har du det her?” spurte jeg. Bestemor smilte litt sjenert. “Jeg likte bare så godt det ansiktet. Ja, jeg tenkte at om jeg noen gang igjen skulle ha en mann, sa måtte han se slik ut.” ”Vet du hvem det er?” ”Ne-ei.” ”Det er vår tids mest berømte vitenskapsmann” ”Åh -?” Det sa visst ikke henne så meget. Men jeg synes det er litt morsomt at om jeg skulle hatt en stebestefar, ville det altså vært Einstein. Johan og Helga Mathilde et festelig par Helga Elisabeth forteller: Begge bodde i Kristiansand som unge, men de møttes i Tyskland. Hun besøkte sin søster. Han studerte. De var ute med venner og var midtpunkt i hver sin krets. De så hverandre. De hørte hverandre. Men de snakket ikke sammen. De var ikke presentert. Han visste nok at hun var skipsrederens datter. Hun at han var domprostens sønn. Det gjorde det kanskje ikke lettere. Tilbake i Kristiansand så de hverandre igjen. Bare så. Men Helga M. var en handlekraftig Natvig. Hun skrev et kort: “Onsdag er det mottagelse bos N.N. Der kan vi bli presentert.” Ingen underskrift. Men Johan møtte opp, og de ble presentert. Slik kom de to slektene sammen og ble til den som er vår. Det var en ekte romanse. Da de var gamle, fant Helga M. et brev som Johan skrev den første tiden. Om kvelden viste hun ham det og spurte: “Mener du det enda?” ”Jada”, sa han og leste videre i boken sin. jeg vet ikke om bestemor ble beroliget eller skuffet. Men jeg tror hun smilte. Til fødselsdagen fikk hun en gul konvolutt. Inni lå en gul (10-krone) seddel og noen høstblader. Utenpå et lite dikt som sluttet slik: “Gult i gult. Fra Din Gamle.” De to var et festlig par. Folk elsket å være gjest hos dem. De utfylte hverandre på så mange måter. Men de personlige forskjellene gjorde det ikke alltid lett for dem. Lojaliteten var likevel det sterkeste. Bestefar var kjent som den intelligente vitenskapsmann. Men bestemor må ikke undervurderes. Hun var ikke “lærd”. Men hun var et meget klokt menneske. (Ikke alle vet at “Klara Klok” var hennes kusine.) Bestefar kunne brenne for ting - ære være ham for det - men bestemor så ofte lenger. Bestefar kunne skrive et glødende brev om kvelden. Bestemor sa: “Lo det nu ligge og les det igjennom i morgen.” Engang var han ekstra sint. Han ville ut i postkassen. Så han ikke skulle ombestemme seg. Bestemor fikk etter mye strev overtalt ham til å vente. Neste morgen var han fortsatt sint. Også på bestemor. Men han var tross alt takknemlig. Bestemor som enke Bestemor ble enke da hun var 66. Det siste året bestefar levde led han av afasi etter et hjerneslag. Han var litt forvirret, urolig og aggressiv. Han følte seg forfulgt og trodde blant annet at bestemor ville forgifte ham. Det tok hun seg nær av selv om hun skjønte det var sykdom. Han var kanskje fortvilet fordi han ikke lenger hadde talens bruk. Under et besøk i Oslo hos sin niese Dagny Brun Arctander (datter av broren Thomas), som har malt hans portrett for Tannlegehøyskolen i Geitmyrsveien, fikk han et nytt slag. Ingrid, datteren i huset fant ham liggende bevisstløs på gulvet, og han døde senere på Rikshospitalet. Da bestemor og mamma kom hjem med kisten hans, hadde vi barna pyntet på låven hvor han skulle ligge. Vi sto rundt da de tok lokket av kisten. Der lå bestefar - så helt annerledes enn vi hadde kjent ham. Bestemor slo ut med hånden og sa: “Ja, her ser dere ham.” Stemmen hennes var så rar. Som et ekko av noe langt borte. Siden fikk jeg vite at på sykehuset - da de hadde stelt ham - og bestemor var der med døtrene for å se ham, ville hun at de også skulle si fra til frøken Petersen, bestefars gamle assistent. Døtrene spurte hvorfor, syntes ikke det passet seg. De visste at “lille frøken Petersen”, som alle kalte henne, hadde tilbedt bestefar i alle år. Det ble etter hvert litt vanskelig. Han sørget for at hun fikk en annen jobb, det var kanskje også av lojalitet mot bestemor. Hvorfor rippe opp i dette? Men bestemor sa: “Der har hun elsket ham et helt liv - og så skal han ikke få se ham nu?” Så raus var bestemor. Slik var hun. Etter at vi hadde vært på låven, fikk vi alle mat inne hos tante Brita. Hun hadde pyntet langbordet med en sort løper. Bildet av vår døde bestefar sto for oss. Alt var veldig sørgelig. Da begynte bestemor og mamma å fortelle fra turen oppover. Kisten til bestefar sto i godsvognen. Selv havnet de i kupe med et hyggelig eldre par og kom i prat. Bestemor fortalte at hun hadde vært i byen, og at hun nu fulgte sin mann hjem. “Men hvor er han da?” ble det spurt. “Hvorfor er kan ikke her med oss?” - “Nei,” sa bestemor. “Det hadde nok ikke passet så bra.” Og plutselig gikk det makabre i situasjonen opp for henne. Den tilkjempede roen brast. Hun fikk krampelatter. Helt typisk henne. Medpassasjerene så forskrekket på. Og det var ikke greit for mamma, som skulle prøve å forklare hvorfor moren hennes lo. - Slik også var bestemor. Den første natten ville ingen at bestemor skulle være alene i Gamlestua. Augustmørket var svart som døden selv. Bare den hvite kisten på låvebroen kunne skimtes. Bestemor fikk mange tilbud - men hun holdt på sitt. “Greier jeg det i natt – så greier jeg det alltid siden.”. Da bestemor nesten 20 år senere lå i kisten sin i Gamlestua, var hun ikke alene. Datter Ingrid insisterte på å være hos henne. Tante Ingrid var alltid søvnløs. Så kunne hun like gjerne våke over sin mor. I vinternatten satt hun ved bestemors store rute og så ut på månen over fjellene. Mens hun snakket høyt med sin mor. Sa slikt hun ikke hadde orket å si mens hun levde. Kanskje var det godt for dem begge. Hvem vet hvordan sjeler kan tale sammen? Senere den høsten bestefar døde, opplevde bestemor noe hun fortalte meg. Det var ofte mus i Gamlestua - selv om bestemor var en effektiv musejeger. Hun hadde ingen kvaler sånn. Men en kveld da hun satt i stolen sin, kom det en liten mus forsiktig trippende frem på peiskanten. Der satt den en stund og så på henne med to runde bedrøvede øyne. Så ruslet den saktmodig videre. Det samme gjentok seg flere ganger. Bestemor begynte å bli nervøs. “Holder jeg på å bli gal? Tror jeg at Johan går igjen som en mus?” - Hun bestemte at noe måtte gjøres. Neste kveld fant hun fram musefelle, la på en riktig fet ostebit og satte den der hvor musen brukte å komme. Hun ventet. Ventet. Og så kom smellet. Med bankende hjerte gikk hun frem for å se. Men der lå musen - og så ut akkurat som alle andre mus hun hadde fanget. Og intet skjedde. Annet enn at bestemor ble seg selv igjen. Bestemor skrev mange bøker. En i året. Hun skrev dagbok. Hun brukte bestefars store timebøker. Der skrev hun med sirlig, liten skrift hva som hendte og hva hun tenkte. En gang viste hun meg noe hun hadde skrevet med stor skrift. Det hadde vært besøk på Lunda. Gamle kolleger og venner av bestefar. De holdt tale. Sa hvor mye Johan Brun hadde betydd. Bestemor siterte - og føyde til: “DET ER SANT!” (Mer om dagbøkene senere). Helga hadde fulgt Johan - i gode og onde dager, i fete og magre år. Det ble et liv som inneholdt det meste. Ensomme vinterdager i Gamlestua med is utenfor døren, travelt husmorliv med tjuetalls gjester om bordet, utenlandsturer og ball på Slottet. Dit ble de ofte bedt. Dronning Maud likte å danse med tannlegen sin. Han var spenstig og passet hennes størrelse. Bestemor fikk sydd en gul silkekjole for de anledningene. Kong Haakon danset nødig. Bestemor kunne nok ellers vært en stilig dame for ham. Høy og vakker som hun var. Barna fikk beundre henne før hun gikk av sted - i dronningkjolen - som de kalte den. Et halvt hundreår senere ringte min mamma fra Finnmark. Tante Ingrid hadde ryddet etter bestemor. Noe ble sendt i kasser nordover til mamma. Og der sto hun med bestemors dronningkjole. Like medfaren som Ingrid Slettens lue. Det var St. Hansaften. Pappa tente bål, og mamma bar ut restene av kjolen. Den gule silken gikk i ett med flammene som steg opp mot den glødende midnattssolen. Mamma syntes kjolen fikk en vakker avskjed. Hva Helga Mathilde mente om det evige, er ikke lett å si. Hun hadde sine egne oppfatninger og var ganske kritisk. Noen fornekter var hun ikke. Men slik det sømmer seg overfor det hellige, hadde hun mer sans for dem som slo sine øyne ned enn dem som slo seg på sitt bryst. Hun likte å fortelle historien om biskopen som sa til gutten: “jeg vil gi deg et eple om du kan si meg hvor Gud er.” Gutten svarte: “Og jeg vil gi deg to om du kan si meg hvor Gud ikke er.” Helga Mathilde - en vakker kvinne med et rikt sinn. Hun hadde mye humor og selvironi og var klok, flink og raus. Jeg har forsøkt å skrive henne et sant og vakkert minne. Bestemor hadde slik fortellerglede. Derfor har hun fått fortelle det meste. Jeg har hørt stemmen hennes ved siden av meg mens jeg skrev. Helga Elisabeth forteller videre fra minner om sin bestemor. Mitt første bevisste minne er om Lunda og bestemor. Jeg var to år og sto alene, på kanten av alle bakkene. Mamma var dradd av sted. jeg ville løpe etter henne. jeg husker den svimlende følelsen. De grønne bakkene. Dalbunnen langt der nede i sommersolen. Lysten til å løpe. Og likevel litt redd. Da hørte jeg bestemor og så opp. Rett inn i det grove grå skjørtet hennes. Og det blomstrete forkleet. Ansiktet under hår-kronen langt der oppe. “jeg vil til mamma!” “Men mamma er reist til byen for å kjøpe nytt hode til Amandus”, sa hun. Det stemte. Mamma hadde sagt det. Og Amandus trengte nytt hode. Amandus med sin lubne tøykropp og posebukser hadde fått et stort hull i pannen. Jeg kunne stikke hele fingeren inni. Jeg så nedover bakkene, og jeg så opp på bestemor og bestemte meg til å bli. Det var noe trygt med bestemor. Hun kunne skjenne. Men hun var ikke farlig. Hun var hos oss i Bossekop hver gang det kom en baby. Og når vi reiste sydover, fant vi henne i St. Olavsgate 7. I gården til Ingrids svigerforeldre, Maren og Albert von Hanno. Vi gikk opp alle baktrappene og inn gjennom et stort loft. Helt innerst var det to værelser med små vinduer. Der kunne man se gaten langt der nede og lekeplass med vipper og sandkasse. Bestemor hadde radio med øretelefoner. Hun hørte musikk mens hun heklet. Alltid heklet. Hun holdt barnebarna med hekleliv og jakker. Når det var sol, satt hun nede i den lille haven mellom husene. Den var spennende med skulpturer og et lite springvann. Familien von Hanno som eide husene, var kunstnere. Iblant gikk hun ned på Karl Johan, satte seg på en benk der og lot byen passere forbi - mens hun heklet. Hun var etter sin tid ganske “frigjort”. Men bestemor bodde jo egentlig i Gamlestua på Lunda. Der holdt hun hus for oss de lange Lunda-somrene. Hun dekket bord på glassverandaen med Kneippskonrokker, svære geitoster og appelsinsyltetøy, som hun kjøpte i store spann. Selv kakao ble anskaffet en gros. Bestemor var snill og raus og utrolig økonomisk. Det måtte hun være. Bestefar hadde et imponerende yrkesliv bak seg. Men stort sett som “free-lancer”. Det ga ingen pensjon. Men som takk for sin innsats for tannhelsen ble han tildelt en statlig “ærespensjon” på 200 kroner måneden. Han sa til bestemor: “Det eneste stedet vi kan leve av det, er på Lunda” Og det gjorde de. Ja, de kunne til og med hjelpe andre. Et fint eksempel på Henriks motto: ”En givende /ana' blir aldri tom.” Best husker jeg bestemor fra årene under krigen da hun var alene i Gamlestua og alltid var glad for besøk. Jeg likte godt å høre henne fortelle på kristiansandsk og med sin spesielle humor. Det var i de stundene jeg ble kjent med den “egentlige” Helga, yngstedatteren i det Natvigske hjem. Bestemors dagbok 1955 Helga Elisabeth ekstraherer og kommenterer: Det er nevnt tidligere at bestemor gjennom mange år skrev dagbok i bestefars timebøker. Noen av bøkene er bevart. Jeg presenterer her noen utdrag fra den siste av dagbøkene som er fra 1955. 1. nyttårsdag. Kirstens bryllupsdag. - Lille-Helga ringte etter vielsen (H.E. i Bodin kirke). Vi hadde sendt telegram: Er hos dere i tankene og ønsker all lykke livet kan gi. Inger, Bestemor, Torill, Henrik. - -(H.E.: Det hadde vært stor nyttårsfest inne hos Henrik.) Herinde hele tiden, var jo lit træt efter nattens orgier. Line Bang kom innom. Hadde sovet i samme rom som Arvid. Han snorket så fælt at han måtte finne et annet sted. 2. januar. Om formiddagen reiste Johan’s og Torill. Ola og Helga gikk på ski i går efter alt strevet her mens de var her. Helga er jo forferdelig flink - og så godt som kan danser og i et kjør. Inger reiser på fest i aften til Nore. - - - 3. januar. Inger og Henrik havde tatt av juletræet og fått det ut - og gjort rent der. Det er jo deilig. - - -Inger syr på ny kjole. Knut Brekke kom oppfor å få Inger med ut på tur i måneskinn. - - 13. januar. Helgas geburtsdag. Flagger. (Noe snakk om at man kan få 60 000 for et maleri av Wentzel?) Mye snakk om at det er koldt. Men takknemlig for varmeovner Og deilig når solen skinner på ruten. 15. mai. Ingrid min 57 år Flaget oppe og Henrik havde ringt. Hun ringte meg etterpå- vi pratet riktig. Fåt mit brev i går og hun tok det opp - eiet ikke 1 øre å kjøbe for -så blev det jo til forskjellig. Deilig jeg sendte dem - men det var jo bare 50. 19. mai. I dag har jeg tatt bena. Så deilig. Drømte om det før jeg sto opp. Men lyst har man jo ikke. 20. mai. Helga E. og Sverre kom herop ved 2 tiden. Tok bil på Rødberg – traktor fra Mykkestu. Helga E. så forkjølet. 23. mai. Idag kjøbte Sverre sånn blyant- den jeg bruker nu. + en ekstra pen tilat sætte inni. (H.E.: Tørrpenn. Inntil da hadde hun brukt fyllepenn.) Helga E er stadig innom. Har strikketøyet liggende her. 25. mai. I dag var Sverre nedover med et dødt lam. Han løb så det kom med posten i dag. - Håber det ikke er noget som fører mer med seg. Det var visst til dyrlegen det ble sendt. Sverre herinde etterpå - ganske sved - så han tok genseren av. De fikk de 2 siste appelsinerne av Ingrid. Sverre er så grei og de to har det så hyggelig sammen. 23. juni. St. Hans aften. Henrik masse gjester Alt med seg. Så masse kager og fløte. Henrik har gjort det så pent der borte. Pyntet med grønt løv. Bål nede ved grinden - ja ovenfor. Der kom og kom. - 40 sikkert. - - - De var her nokså længe. Var oppe kl.2 og da så jeg de danset. Sigurd gikk først halv 6. Bestemor skriver mye denne tiden. Hun følger med i alt som skjer; på gården, med sauene, naboene, hyttefolk og vegen som blir bygget. Hun skriver om dem som arbeider på den at de spiser “Nordi”. Man får inntrykk av at det er ganske livlig på Lunda. Selv føler hun seg uvel iblant, svimmel og kvalm. Sigrid Bakke som skal hjelpe henne, blir dårlig og kan ikke alltid komme. Ingrid datter har sørget for at gravide danske Liss bor på Lunda, steller for Henrik og ser til bestemor. Hun sitter inne hos henne en stund hver kveld. Henrik og Liss leser “De tre musketerer”. De blir så ivrige og prater at de glemmer bestemor en kveld. Men hun synes det er bra de har det morsomt. Det blir mindre skrevet etter hvert. Liss døper barnet i Uvdal. 14. november. Brev fra Kirsten, som ligger på Rikshospitalet og har fått en søn - et typisk Kjelsberg-fjes, verdens deiligste unge. 18. november. Erj o det samme hver dag – tror jeg snart slutter å skrive om alt. 20. november 1955 skriver hun i dagboken for siste gang. Vel tre år etter, den 18. januar 1959, dør hun i Gamlestua.
• Folketelling: 1875, Dronningens gate 55, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001909
• Folketelling: 1885, Dronningens gate 55, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008307 Yrke: Skolebarn
• Konfirmasjon: 13 Apr 1890, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1900, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028016854 Bostedets navn: Birkely Slemdal
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001586 Yrke: Husmor Bostedets navn: Bjørneborgen

Helga giftet seg med Johan Brun 2 Jul 1896, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Johan (sønn av Johan Mangelsen Brun og Marie Sophie Fredrikke Petersen) ble født 18 Jul 1864 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 7 Aug 1864 , Målselv, Troms, Norway; døde 10 Aug 1941, Rikshospitalet, Oslo, Norway; ble begravet 14 Aug 1941, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Henrik Natvig Brun ble født 12 Apr 1897 , Victoria Terrasse 1, Kristiania, Norway; ble døpt 23 Mai 1897 , Johannes menighet, Kristiania, Norway; døde 11 Feb 1990, Uvdal, Buskerud, Norway; ble begravet 16 Feb 1990, Uvdal, Buskerud, Norway.
2. Ingrid Brun ble født 15 Mai 1898 , Victoria Terrasse 1, Kristiania, Norway; ble døpt 5 Jun 1898 , Johannes menighet, Kristiania, Norway; døde 4 Jun 1976, Oslo, Norway; ble begravet 7 Okt 1976, Ullern kirkegård, Oslo, Norway.
3. Helga Brun ble født 13 Jan 1902 , Kristiania, Norway; ble døpt 20 Apr 1902 , Vestre Aker, Oslo, Norway; døde 21 Jun 1986, Kåfjord sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 27 Jun 1986, Alta, Finnmark, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Gustav Natvig, født i Kristiansand 22.10.1826, død i Kristiansand 27.6.1898. Han kom tidlig til sjøs og seilte en tid som styrmann i norske skip inntil han i 1848 tok over til Amerika hvor han allerede i 1850 tok ut sitt amerikanske borgerskap. Da gullforekomstene oppdagedes i California var han blant pionerene som tok vestover til gullfeltene, de såkaldte – forty niners – Etter flere års gullgraverliv kom han tilbake til San Francisco hvor han kjøpte seg skip som han seilte med på Stillehavskysten. Under sitt opphold der ute ble han medlem av den i 1855 organiserte – Committee of Vigilance of San Francisco for mutual protection of life and prosperity – en organisasjon av borgerne med det formål å rydde opp i korrupsjonen hos byens administrasjon, politivesen og domstol. Det var nær forbindelse mellom myndighetene og de organiserte bandene som plyndret gulltransportene fra gullgeltene, så rov og mord var en daglig foreteelse i San Francisco og omegn på den tid. Hurtig og energisk som Vigilance-komiteen gikk til verks – med rask og ubønnhørlig justis – lykkedes det borgerne å slå korrupsjonen ned, gjenreise lov og orden og derved skape sikkerhet for liv og eiendom igjen. Såsnart dette var oppnådd, nedla komiteen likeså raskt sitt selvgitte mandat (En skildring av disse eiendommelige forhold gir Stewart White i «The Grey Dawn» oversatt under navn av «Da San Francisco var ung») I 1857 er Henrik Natvig hjemme igjen. Han fører da skonnerten «Favoritt», som eies av ham og Sml Otto & Co. I Amerika er det sannsynlig at han har fått erfaring for hva det kunne gjøres med de skarp-seilende skonnerter, hvilke han da senere som skipsreder lar særlig bygge. Kristiansand-skonnertene eller rettere skonnertbrigger, som populært også kaldtes «Natvig-Skonnerter» ble spesielt bygget for fruktfarten Middelhavet – New York. Da dampskipene senere overtok denne fart, ble skonnertene anbrakt i brasiliansk kystfart og kaffefarten på Syd-Afrika. Fra 1864 fører han den nybyggete bark «Divico» som eies av ham og Sml Otto & Co. Og broren Jacob Natvig med 1/6, i salpeterfarten på Chile inntil han fra 1869 av fører skonnerten «Albatross» som eies av ham 2/3 og broren Jacob Natvig med 1/3 i kortere farvann i henimot et par års tid. Da sluttet han sjøen og begynner sin egentlige rederi-virksomhet i Kristiansand. Han blir da etterhånden den bestyrende reder også av skonnertbriggene «Fram», «Favorit», «Swift», «Solveig», «Finvad»(?), og tremastskonnertene «Albatross II», og «Seidi», barkskipene «Nor», «Sverre» og «Ran». Dertil er han en større medreder i adskillige andre Kristiansandske seilskiper. Flere av de nevnte skip er bygget på «Otterverftet» på Lundsiden, hvori han var medeier. Ved overgangen fra seil- til dampskip blir han sterkt interessert i dampskipsfart både passasjer og trampskip og sitter i direksjonen for flere av disse. I de samme år er det han også sterkt interessert deltar i den voksende industrielle virksomhet i og ved Kristiansand. Med de dype slektsrøtter han har i Kristiansand faller det naturlig at byens offentlige virksomhet fanger hans interesse allerede i 1862 sees han å være en av stifterne av Christiansands Sjømandsforening og var også en tid formann her. Men da han først slo seg til ro på landejorden varer det ikke lenge før det offentlige legger beslag på ham. Ikke alene blir han straks innvalgt i formannskapet – hvori han satt til sin død, men utallige er de kommunale offentlige og halvoffentlige verv som blir lagt på ham. Dette er så meget mer betegnende som det skjer i et tidsavsnitt da de bitre politiske kamper eller skapte det uforsonlige skille i vurderingen av personene. Noe av forklaringen tør ligge i at det her gjaldt en personlighet hvor handlekraft rettsinn og selvstendighet var meget sterke karaktertrekk. Som et av uttrykkene for den stilling han inntok blant sine medborgere er bystyrets beslutning om at hans jordferd skulle finne sted på Christiansands bekostning (Fædrelandsvennen, Chr.sands Tidende, Morgenbladet juni/juli 1898). Henrik Natvig ble 4.4.1861 gift i Kristiansand med Augusta Mathilde Hansen, født i Kristiansand 24.11.1835, død i Kristiansand 2.6.1882. De hadde 9 barn
• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Konfirmasjon: 3 Okt 1841, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173009209 Yrke: Skibsfører
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001902 Yrke: Skibsreder og Fører Bostedets navn: Dronningens gt. 55
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008301 Yrke: Skibsreder Bostedets navn: Dronningensgade 55

Henrik giftet seg med Augusta Mathilde Hansen 4 Apr 1861, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Augusta (datter av Hans Christian Hansen og Karen Dorthea Olsen) ble født 25 Nov 1835 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Jan 1836 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 2 Jun 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 7 Jun 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173009210
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001903 Bostedets navn: Dronningens gt. 55

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrick Christopher Eckleff Natvig. Født i Kristiansand 18.1.1789 og død i Kristiansand 23.1.1869. Han er oppkalt etter sin onkel og gudfar oberstløytnant Henrich Christopher Eckleff og derigjennom er det Henrick-navnet er kommet inn i slekten. Han tok ut skipperborgerskap i Kristiansand i 1819 men må tidligere ha seilt på sitt skippersertifikat da han allerede i 1814 sees å føre fartøyet «Vrau Helene Cathrine» tilhørende hans søskenbarn Georg Moe. I 1820-årene fører han «Aurora» tilhørende samme rederi. I 1830- og 1840-årene «Concordia» hvori han visstnok er medeier og senere «Neptunus» tilhørende statsråd Hegermanns enke. I 1855 ble han konstituert havnefogd og i 1857 karanteneinspektør på Odderøya. Til karantenestasjonen med lasareterne hørte inspektørbolig med jordvei til. Da han eide sitt eget hus i byen, reserverte han seg der et par værelser hvor hen han flyttet vinterdag når isvintrene sperret Østersjøhavnene og anløpene fra smittehavnene omtrent opphørte. Ved sin avgang som inspektør i 1867 flyttet han helt tilbake til byen. Hans byhus Kongensgate 19 strøk med i den store brand i 1892 og nå ligger St. Josephs Hospitals Kapell på en del av tomten. Huset som han hadde kjøpt i 1842 av Abel Gjerdrum var to etasjers med 9 værelser hvortil hørte en stor have som strakte seg dypt inn i kvartalet. Det var av disse karakteristiske Kristiansandshus med den høye trapp hvorpå var anbrakt faste benker. Sønnen Henrik Natvig bodde også i huset inntil han i 1847 flyttet til sitt da innkjøpte hus i Dronningens gate 55. Huset i Kongensgate ble etter Gunhild Natvigs død solgt i 1879 til snekkermester Chr. S. Jonassen. Som det gamle hus i Kongensgate var karakteristisk for sin tids byggeskikk ved slutten av 1700-tallet, så gir bekjentgjørelse i Stiftsavisen i 1841 tilkjenne et forhold som i de store trekk også karakteriserer en svunnen tid., nemlig det gode forhold innen husstanden. Det heter nemlig: «at Pigen Inger Olsdatter Mollestad der i 51 år har hatt sitt opphold hos oss avgikk ved døden 30te Januar i en alder av 106 år etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt tilsengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente. H. C. E. Natvig, J. A. Natvig» Henrick Christopher Eckleff Natvig ble 26.11.1822 gift med Gunhild Stray, født i Kristiansand 6.3.1796, død Kristiansand 14.12.1875. Strayslekten skal etter tradisjonen være fra Skjervrak i Setesdalen, men finnes i slutten av 1500-tallet bosatt på ytre Stray i Oddernes. Henrick Natvig og Gunhild Stray hadde 4 barn: 1) Jacob Andreas Natvig, født i Kristiansand 12.9.1823, død i Rio de Janeiro 7.3.1891. Gift 1. gang 1853 med Rachel Othilie Rolfssen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862 Gift 2. gang 1865 med Johanne Christine Natvig, født Stavanger 27.3.1844, død i Oslo 5.7.1931. Datter av hans tremenning losoldermannen Thomas Natvig (født i Kristiansand 5.9.1803, død i Stavanger 25.8.1890. Han er stamfaren for Stavangergrenen av Kristiansandslekten Natvig. Sønnesønn av Jacob Sørensen Natvigs eldre bror Nils Sørensen Natvig, f. på Natvig 1734, d. i Lillesund 24.1.1773) 2) Emilie Caroline Natvig, født. 31.7.1825, d. 3.7.1902. Ugift. 3) Henrik Gustav Natvig, født 22.10.1826 4) Gunille Henriette Natvig, født 1829, død i Kristiansand 1900. Gift 1855 med Lars Johannes Hjelm, født i Kristiansand 6.4.1825
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004427
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012155 Yrke: Qvarantaine Opsyndmand

Henrich giftet seg med Gunhild Stray 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Gunhild (datter av Jacob Olsen Stray og Karen Svendsdatter Hejrefos) ble født 4 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 14 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004834
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012156

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Hans Christian Hanssen, født Hitterøy 10.12.1791, død Kristiansand 17.10.1860. I konfirmasjonsalderen kom han til Kristiansand. I de første årene der sees at han har brukt gårdsnavnet Gullestad som tilnavn. Etter å ha vært hos kjøpmann Thomas Stousland noen år, kom han på kontoret hos byfogd Lahm. Deretter til marineauditøren. Senere arbeidet han i Kongens verft Magasinforvaltning inntil avviklingen av denne fant sted etter krigen. Han ble da i 1816 ansatt ved den – samme år – opprettede Laane og Disconto Forretning inntil denne etter opprettelsen av Norges Bank også ble avviklet i 1820-årene. Han ble bokholder i firmaet Reinhardt. I 1822 ble han gift med Karen Dorthea Olsen, født i Kristiansand 26.4.1803, død i Kristiansand 19.1.1889. Hun var datter av skipsfører Marcus Olsen, født i Kristiansand 1777, omkommet ved forlis i Nordsjøen 1824 og Ragnhild (Rannel) Marie Davidsen, født i Vige 1781, død i Kristiansand 1844.
• Beskrivelse i Litteratur: H. C. Hansen 1828 ble eiendommen kjøpt av kontorbetjent Hans Christian Hansen for 300 spesiedaler. Han var født 1791 på Hidra og døde i Kristiansand 1860. Han var i mange år ansatt på kontoret hos Reinhardt og steg til bokholder og fullmektig. Han ble i 1822 gift med Karen Dorothea Olsen (1803-1889), datter av skipsfører Marcus Olsen her i byen. Hun var som ung kjent for sin skjønnhet. Og det fortelles at hun var vakker helt opp til alderdommen. Hun var dertil meget livlig og hadde en brilliant hukommelse. De har en meget stor etterslekt i Kristiansand. Og det vil sikkert interessere de eldre leserne at jeg nevner følgende av barna deres: 1) Karen Marie (1826-1908), gift med handelsfullmektig Jacob Ditlef Stray. 2) Ida Margrethe (1831-1909), gift med skipsfører Christian Mathias Tønnesen. 3) Wilhelm August (1832-1882), handelsfullmektig, gift med Karen Gurine Gundersen. 4) Augusta Mathilde (1835-1882), gift med skipsreder Henrik Gustav Natvig. 5) Hans Christian (1839-1918), ingeniør og gassverksbestyrer.
• Folketelling: 1801, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058347000707 Bostedets navn: Hommeraas
• Konfirmasjon: 16 Okt 1803, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
Oppført med Etternavnet "Gullestad" t.o.m. ved Konfirmasjonen. Bruker bare "Hansen" etter dette

Hans giftet seg med Karen Dorthea Olsen 2 Aug 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 26 Apr 1803 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 19 Jan 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 26 Jan 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: H. C. Hansen 1828 ble eiendommen kjøpt av kontorbetjent Hans Christian Hansen for 300 spesiedaler. Han var født 1791 på Hidra og døde i Kristiansand 1860. Han var i mange år ansatt på kontoret hos Reinhardt og steg til bokholder og fullmektig. Han ble i 1822 gift med Karen Dorothea Olsen (1803-1889), datter av skipsfører Marcus Olsen her i byen. Hun var som ung kjent for sin skjønnhet. Og det fortelles at hun var vakker helt opp til alderdommen. Hun var dertil meget livlig og hadde en brilliant hukommelse. De har en meget stor etterslekt i Kristiansand. Og det vil sikkert interessere de eldre leserne at jeg nevner følgende av barna deres: 1) Karen Marie (1826-1908), gift med handelsfullmektig Jacob Ditlef Stray. 2) Ida Margrethe (1831-1909), gift med skipsfører Christian Mathias Tønnesen. 3) Wilhelm August (1832-1882), handelsfullmektig, gift med Karen Gurine Gundersen. 4) Augusta Mathilde (1835-1882), gift med skipsreder Henrik Gustav Natvig. 5) Hans Christian (1839-1918), ingeniør og gassverksbestyrer.
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173010888
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210012024 Yrke: Afdrag og Rente af det engang solte Hus Bostedets navn: Henrik Wergelandsgt. 21, Consomstons Gade
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284012788 Bostedets navn: Henrik Wergelandsgade 21

Notater:

Fødsel:
Ikke oppgitt i Kristiansand Kirkebok. Opplysning stammer fra notater fra overlærer Christian Emil Olsen (1847-1933), som drev med slektsforskning

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Gullsmed Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate nr. 13. Dette huset hørte sammen med nr. 15 helt til 1841. Der var en våning her allerede før 1734, og et nytt hus ble bygd opp igjen straks etter. Men vi har ikke noe særlig å fortelle fra disse lengst forsvunne år. Det eneste måtte være at eiendommen i 1752-60 ble eid av Anders Sørensen Reetz. Familien Reetz hadde i 1700-årene og utover en tid i 1800-årene flere representanter her i byen. Nå er der visst ingen igjen av dette navnet. Men der er nok etterkommere av slekten, da der var slektskapsforbindelse mellom denne og familien Thorngaard. Og Mette Marie Reetz, enken etter skipsfører Ole Marcussen Olsen, levde helt til 1873. Fra 1760-årene til 1795 ble huset eid av Svend Johnsen Heyrefos og gikk så over til svigersønnen hans, gullsmed og kjøpmann Jacob Olsen Stray. Og med ham stifter vi bekjentskap med de eldste leddene av den tallrike Stray-slekten her i byen. Faren hans, Ole Ulfsen Stray, var eier av den øverste gården på Ytre Strai, men flyttet ned til byen hvor han døde i 1773. Det var gjerne tilfelle at der var store barneflokker innen denne slekten. Ole Ulfsen hadde 12 barn. Og et av dem var Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate. Han var født 1760 og døde 1815. Han var både gullsmed, kjøpmann og kemner og var en av byens eligerte menn (magistratene rådgivere i tiden før formannskapsloven). Han var en meget aktet og kjent mann. Ja, så kjent var han, at man en tid kalte dette kvartalet av gaten for «Gullsmed Strays gate». En nylig innflyttet buntmaker averterte for eksempel i 1808 at han bodde i Gullsmed Strays gate i huset nr. 530. (Svarende til nåværende Henrik Wergelands gate nr. 30). Stray var gift to ganger. Først med Karen Svendsdatter Heyrefos og så med Ingeborg Jensdatter Glæde. I disse to ekteskapene hadde han til sammen 14 barn. Av barna i første ekteskap må jeg nevne sønnen Ole Jacobsen Stray som var skipsfører, kjøpmann og vert i Borgerklubben, og datteren Gunhild som ble gift med skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig. Og blant barna i annet ekteskap var den kjente fullmektig og bankadministrator Svend Olaus Stray som stiftet «De Gamles og Efterladtes Venner». Eiendommen i Henrik Wergelands gate var i Strays tid ganske stor. Våningen var toetasjes med krambod og mange værelser. Og der var fullt opp av uthus. Etter at han døde i 1815 overtok sønnen Ole Jacobsen Stray huset og hadde det til 1828. Jeg vil fortelle utførlig om ham når vi tar den historiske spaserturen vår i Dronningens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004829 Yrke: Guldsmed og handelsmand

Jacob giftet seg med Karen Svendsdatter Hejrefos 20 Nov 1787, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Svend Jonsen Liane og Joran Tellefsdatter Stie) ble født 12 Aug 1770 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 17 Aug 1770 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 13 Aug 1803, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 18 Aug 1803, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004830

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058347000704 Yrke: Jordløs huusmand samt skoemager Bosted: Hommeraas
• Sølvskatten 1816: 1816, Lister fogderi, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/97/pt00000000325389

Hans giftet seg med Karen Maria Corneliusdatter 15 Okt 1782, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Cornelius Corneliusen Rasvåg og Elen Tostensdatter Veisdal) ble født 27 Jan 1754 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble døpt 3 Feb 1754 , Hidra, Vest-Agder, Norway; døde 4 Jan 1831, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 12 Jan 1831, Hidra Kirkegård, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
4. søndag etter Hellige tre kongers dag => 3. februar

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: 1807 sees Skipper Marcus Olsen at ha eiet i Fjeldgaden paa nordre side at hus No. 615 paa 1 etage, 2 værelser med 4 fag vinduer, værdi 100 Rd. Dette var i 1812 nedrevet og istedet opført et nyt 2 etages vaaningshus med 7 værelser og 20 vinduer, til værdi 1000Rd. og i gaarden et 2 etages uthus, værd 200Rd. Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333005332 Sivilstand: Ugivt Yrke: Styrmand

Marcus giftet seg med Rendel Marie Vilhelmsdatter 3 Aug 1802, Oddernes, Vest-Agder, Norway. Rendel (datter av Villum Davidsen Justnes og Mette Christine Samuelsdatter Vige) ble født 1 Sep 1781 , Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble døpt 9 Sep 1781 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 27 Mar 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Apr 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333000444 Sivilstand: Ugivt Yrke: Tienestefolk Bosted: Østerbyen Tangen

Notater:

Gift:
Ungkarl og Styrmand Marcus Olsen Chrsand og pigen Renild Marie Wellemsdr Wige