Martha Johanne Védastine Moe

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008530
• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721136594 Familiestilling: Hustru, enslig Logerende Sivilstand: gift Bosted: Lyder Sagens Gade Nr. 17
• Folketelling: 1900, Vinderen, Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015945
• Folketelling: 1910, Bestum, Ullern, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372005271 Sivilstand: gift Yrke: Hustru Fødselsdato: 1855-02-19 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 29 Des 1933

Martha giftet seg med Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert 2 Mar 1886, Kristiania, Norway. Fredrik ble født 28 Jan 1851 , Aker, Akershus, Norway; ble døpt 21 Sep 1851 , Aker, Akershus, Norway; døde 10 Mai 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 16 Mai 1913, Ullern Kirke, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken (Andreas Fayes arbeider ble publisert noen tiår tidligere). Bakgrunn og utdanning Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk 5 barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Forfatter og folkeminnesamler Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap. Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», "Den gamle Mester" og "Ungbirken". Som dikter tilhører han den poetiske realisme. Ringerikes museum Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie. Hovedverk 1) Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840 2) Norske folkeeventyr, 1841-1852 3) Digte, 1849 4) I Brønden og i Kjærnet, 1851 5) At hænge på juletreet, 1855 6) En liten julegave, 1860 7) Samlede skrifter, 1877
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008528 Sivilstand: gift Yrke: Biskop i Kristiansands Stift
• Minneord / Nekrolog: 15 Apr 1882

Notater:

Døpt:
6. søndag etter påske (Dominica Exaudi) => 30. mai 1813

Jørgen giftet seg med Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen 7 Feb 1854, Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway. Johanne (datter av Fredrik Moltke Sørensen og Johanne Védastine Malthe) ble født 21 Okt 1833 , Kristiania, Norway; ble døpt 1 Mai 1834 , Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway; døde 21 Apr 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 28 Apr 1913, Vestre Aker kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008529
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257045689 Yrke: Enkefru Fødselsdato: 1833 Fødested: Kristiania
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062124 Sivilstand: enke Yrke: Bispinde pensioneret Fødselsdato: 1833-10-21 Fødested: Kristiania
• Minneord / Nekrolog: 22 Apr 1913

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: EN AV BYGDENS GJEVESTE MENN «Engebret Moe var i sin tid en av bygdens gjeveste menn, som alle aktet og så op til, en som eide både vilje og evne til å hjelpe hvor det trengtes. Han var også en tid stortingsmann. I sitt hjem som ektefelle og far var han både fryktet og elsket; for han var streng og taus, men på samme tid kjærlig og god og en alvorlig kristen. Han hadde en stor husstand, en seks-sju husmenn foruten tjenere og leiefolk, så der i onnetiden kunde være op til 40-50 mennesker på gården. Der var store gryter som kokte på peisen i det rummelige kjøkken. Hver søndag var det hvitskuret og bjerkestrødd, for da satt husbonden ved bordenden og holdt andakt for hustru, barn og tjenerstand; da var der en høitid og stilhet, som man kunde ønske sig tilbake til fra vår urolige og forlystelsessyke tida - Såra Mo. "Slegtsminner". I heftet «Jul på Ringerike". 1925
• Kort Biografi: Engebret Olsen Moe (1780-1849) var født på Vestigarden Vaker i Norderhov av foreldre Ole Olsen Gagnum og Else Marie Vaker (hans mor var datterdatter av lensmann Engebret Hesselberg). Han ble i 1805 gift med Marte Jørgensdatter Moe (1786-1846). De fikk åtte barn, som alle nådde voksen alder: I 1821 kjøpte Engebret Moe 17 1/2 lispund i Mo av sin kones tanter Eli og Mari Madsdøtre for 800 spesidaler samt livøre. Dermed var gården, med unntak av Øderå som var skilt ut som eget bruk, igjen samlet på 61 hånd. Penger til kjøpet fikk han ved å oppta et lån i Norges Bank på samme beløp (800 spesidaler), mot pant i gården. I 1825 solgte han sin eierpart i en sag i Hønefoss, og i 1826 utvidet han lånet i Norges Bank til 1000 spesidaler. I 1829 solgte han så plassen Valbekken i Åsa med møllebruket i Åsaelva samt det for Valbekken tildelte skogstykke på Krokskogen (i Stubdalsbergene), til Gunder Gulbrandsen Johnsrud for 950 spesidaler. Skylda for denne eiendommen var 3 lispund tunge, hvorfor Mos samlede skyld (etter at Valbekken og Øderå var fraskilt) var redusert til 2 skippund 18 1/4 lispund (dvs. 58 1/4 lispund, mot tidligere 70). Engebret Moe var stortingsmann for Buskerud amt i flere perioder, først i det lange Storting 1815-16, så ble han gjenvalgt i 1830, 1833 og 1839, og han var suppleant (vararepresentant) i 1827, 1842 og 1845. I 1848 ble han valgt til ordfører i Hole, men fungerte bare i ett år (han undertegnet protokollen siste gang 25. oktober 1848). I en årrekke var han forlikskommissær. Det ble sagt at han var en karakterfast og tankeklar mann som nøt stor respekt. Av bygning var han stor og kraftig, og han var raus: ofte støttet han folk som var dårlig stilt. Jørgen Moe var nært knyttet til faren, som ble en sterk moralsk støtte for sønnen under dennes skiftende kriser i ungdomstiden. At Engebret Moes navn lyste i tiden, forteller ikke minst Adam Oehlenschlågers linjer om «Fader Moe» i hans «Norgesreise» i 1834. Da Engebret Moe døde 9. mai 1849, tre år etter sin hustru, skrev Andreas Munch et vakkert minnedikt om ham.
• Folketelling: 1801, Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058270000666 Yrke: Nation. soldat

Notater:

Navn:
Også omtalt med fødselsgården: "Engebret Olsen Wager"

Engebret giftet seg med Marthe Jørgensdatter Moe 29 Nov 1805, Hole kirke, Buskerud, Norway. Marthe (datter av Jørgen Madsen Moe og Marie Larsdatter Sørum) ble født 14 Apr 1786 , Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble døpt 23 Apr 1786 , Hole kirke, Buskerud, Norway; døde 6 Feb 1846, Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble begravet 18 Feb 1846, Hole kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
1. søndag etter påske => 23. april 1786

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 19 Okt 1881

Fredrik giftet seg med Johanne Védastine Malthe 12 Jul 1828, Ullensaker, Akershus, Norway. Johanne ble født 2 Aug 1799 , Gjemsø, Skien, Telemark, Norway; ble døpt 7 Sep 1799 , Solum, Telemark, Norway; døde 16 Sep 1853, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Ole Olsen Gagnum ble i 1775 gift med Else Marie Wager (1755-1793) og kjøpte samme år vestre Vaker med avling og besætning etc. av sin svigerfar. Gaarden blev solgt paa de vilkaar, at kjøperen skulde overta den sælgeren paahvilende gjæld og yde ham og hustru et nærmere specifisert livøre for resten av deres levetid og efter døden en anstændig begravelse. Senere levde Gulbrand og Eli Wager som Livorsfolk. Eli døde ved nyttår 1781 og Gulbrand våren 1793. I sit ekteskap med Else Marie Wager hadde Ole Gagnum (eller Wager) 3 sønner og 2 døtre, som alle nådde voksen alder. Sønnene var Ole, Engebret og Gulbrand, døtrene Inger Marie og Marthe, de to sistnævnte gifte henholdsvis med Lars Henriksen Wager og Ole Christensen Dæhli. Også sønnene ble gifte og bosatt på Ringerike. Ole, som var eldst, ble gårdbruker på Lundstad, gift med Kari Olsdatter Lundstad. Engebret på Mo i Hole, gift med Marthe Jørgensdatter Moe. Gulbrand på Vaagaard, gift med Anne Eriksdatter Vaagaard, født Kihle. Ingen av dem beholdt slektsnavnet Wager. De Antok navn efter de gårder, hvorfå de var opsittere og kaldte sig henholdsvis Lundstad, Moe og Waagaard, hvilke navn også gikk over på deres efterslekter. I 1805 solgte Ole Olsen Wager en halvdel av Vaker til sin yngste søn Gulbrand, som da var hjemme, mens de to ældre brødrene Ole og Engebret var blit gifte og hadde flyttet hjemmefra. En tid senere måtte imidlertid Gulbrand overdra sin halvdel til broren Ole, der som nærmest odelsberettiget gjorde krav på at komme i besiddelse av den. Han hadde dog ikke eiendommen længe, men solgte den i 1810 til sin svoger Lars Henriksen Wager. Denne fikk samme år av sin svigerfar også kjøpt den anden halvdel av vestre Vaker, således at han blev eier av hele gården, av samlet skyld 3 sipp, tunge. Kjøpsummen var 10 280 riksdaler. Efter salget av vestre Vaker levde Ole Wager som livørsmand. Han døde i 1815, 79 år gammel og hadde da været enkemand de siste 22 år.
• Folketelling: 1801, Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058270000665 Sivilstand: Enkemand 1ste gang Yrke: Bonde og gaardbeboer

Notater:

Døpt:
Sønn av Ole Gagnum og Marthe Olsdatter

Navn:
Omtalt som "Ole Olsen Wager" etter ekteskapet

Ole giftet seg med Else Maria Gulbrandsdatter Wager 2 Mar 1775, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Else (datter av Gulbrand Olsen Wager og Eli Engebretsdatter Hesselberg) ble født 1755 , Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; ble døpt 31 Aug 1755 , Norderhov Kirke, Buskerud, Norway; døde 1793, Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; ble begravet 12 Jul 1793, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Else Marie Wager (1755-1793) var den eneste av 5 søsken som vokste opp. Hun ble i 1775 gift med Ole Olsen Gagnum, som samme aar kjøpte vestre Vaker med avling og besætning etc. av sin svigerfar. Gaarden blev solgt paa de vilkaar, at kjøperen skulde overta den sælgeren paahvilende gjæld og yde ham og hustru et nærmere specifisert livøre for resten av deres levetid og efter døden en anstændig begravelse. Ole Olsen Gagnum ble i 1775 gift med Else Marie Wager (1755-1793) og kjøpte samme år vestre Vaker med avling og besætning etc. av sin svigerfar. Gaarden blev solgt paa de vilkaar, at kjøperen skulde overta den sælgeren paahvilende gjæld og yde ham og hustru et nærmere specifisert livøre for resten av deres levetid og efter døden en anstændig begravelse. Senere levde Gulbrand og Eli Wager som Livorsfolk. Eli døde ved nyttår 1781 og Gulbrand våren 1793. I sit ekteskap med Ole Gagnum (eller Wager) hadde hun 3 sønner og 2 døtre, som alle nådde voksen alder. Sønnene var Ole, Engebret og Gulbrand, døtrene Inger Marie og Marthe, de to sistnævnte gifte henholdsvis med Lars Henriksen Wager og Ole Christensen Dæhli. Også sønnene ble gifte og bosatt på Ringerike. Ole, som var eldst, ble gårdbruker på Lundstad, gift med Kari Olsdatter Lundstad. Engebret på Mo i Hole, gift med Marthe Jørgensdatter Moe. Gulbrand på Vaagaard, gift med Anne Eriksdatter Vaagaard, født Kihle. Ingen av dem beholdt slektsnavnet Wager. De Antok navn efter de gårder, hvorfå de var opsittere og kaldte sig henholdsvis Lundstad, Moe og Waagaard, hvilke navn også gikk over på deres efterslekter. I 1805 solgte Ole Olsen Wager en halvdel av Vaker til sin yngste søn Gulbrand, som da var hjemme, mens de to ældre brødrene Ole og Engebret var blit gifte og hadde flyttet hjemmefra. En tid senere måtte imidlertid Gulbrand overdra sin halvdel til broren Ole, der som nærmest odelsberettiget gjorde krav på at komme i besiddelse av den. Han hadde dog ikke eiendommen længe, men solgte den i 1810 til sin svoger Lars Henriksen Wager. Denne fikk samme år av sin svigerfar også kjøpt den anden halvdel av vestre Vaker, således at han blev eier av hele gården, av samlet skyld 3 sipp, tunge. Kjøpsummen var 10 280 riksdaler. Efter salget av vestre Vaker levde Ole Wager som livørsmand. Han døde i 1815, 79 år gammel og hadde da været enkemand de siste 22 år.

Notater:

Gravlagt:
"Ole Wagers hunstru Else Maria 30 år gammel"

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jørgen Madsen Moe (1751-1801) ble i 1786 gift med sin kusine Mari Larsdatter Sørum (1756-1839). De fikk tre døtre: 1) Marte (1786-1846), g.m. Engebret Olsen Vaker, seinere eiere av Mo, åtte barn (se nedenfor). 2) Beate (1788-1789), død 7 måneder gammel, begravet 28. mars 1789. 3) Eli (1792-1853), g. 1820 m. Alf Hansen Vaker (1794-1873), fem døtre: Maren (1822-1884, g.m. Andreas Warloe, eier av Nedre Toen i Haug, seinere Østre Vaker i Norderhov, seks barn: Karen, Alf, Hans, Elise, Karl og Marie), Lise (ugift), Anne (g.m. garvermester Carl Arnesen i Moss), Johanne (g.m. kjøpmann Oscar Krohn i Christiania), og Karen Beate (g.m. Johan Trøttilsrud på Søndre Vestern i Haug, deres sønn var Alf Western på Dals-bråten). Jørgen Madsen Moe og Mari Larsdatter overtok halve Mo i 1789. Det het i kontrakten at det til «nestkommende Foraar» skulle gås opp et lovlig og ordentlig dele, og faren forbeholdt seg rett til livøre for seg og sin hustru, dersom de skulle få behov for det. Gamle Mads Moe ønsket å dele sin odelsgård i fem åseter, men slik skulle det ikke gå. I 1797 kjøpte Jørgen Madsen av sin svoger Haagen Sørensen Taasen den fjerdeparten av halve Mo, som denne hadde fått med sin hustru. Dermed eide han 5/8 av gårdens samlede skyld. Øderå var skilt ut som eget bruk, og av folketellinga i 1801 går det fram at Eli Madsdatter i en periode brukte sin (og kanskje søsteren Maries) del av gården. Men i 1821 var «gamle» Mo (med unntak av Øderå) igjen samlet på en hånd, da Jørgen Madsens svigersønn Engebret Olsen Moe (Vaker) kjøpte eierpartene til Eli og Marie Madsdøtre (se nedenfor). Ved folketellinga 1. februar 1801 var det registrert 15 husstander på Mo. I hovedbølet sitter husbonden selv, «Bonde og Gaard-bruger» Jørgen Madsen (50) med hustru Mari Larsdatter (44) og døtrene Marte (15) og Eli (9). De har to tjenestegutter, Anders Elensen (20) og Iver Elensen (13), og to tjenestejenter, Olea Andersdat-ter (24) og Anne Pedersdatter (17). De øvrige 14 husstandene er Eli Madsdatters del av Mo, Øderå med Anders Torgersen og hans familie, og 12 husmannsplasser (hvorav en under Øderå). Av teltinga går det fram at Eli Madsdatter (60, ugift) drev sin del av gården som eget bruk i 1801. Hun hadde fire tjenestefolk: Rag-ne Tronsdatter (36), Peder Svendsen (23), Anders Larsen (19) og Tron Olsen (13), og i tillegg en losjerende, Ludvig Otto Svendsen (40). Elis søster Mari Madsdatter, som i 1801 også eide 1/8 av «gamle» Mo, bodde ikke i Hole på dette tidspunkt. Seinere i 1801 døde Jørgen Madsen Moe, og enka fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo, og til seinere å skifte med samfrender. Samfrendeskiftet ble avholdt først i 1808, og bestemte at halve gården skulle tilfalle enken Marie Larsdatter, og den andre halvparten svigersønnen Engebret Vaker, som i 1805 ble gift med Marte Jørgensdatter. Dersom enken ønsket det, kunne Engebret Olsen også overta hennes del, mot å svare livøre. Den andre gjenlevende datter Eli Jørgensdatters arvelodd ble satt til 1260 riksdaler (i 1813 omskrevet til 1071 riksdaler sølvverdi). Hele Mo gård «tillige med ødegaarden Askjem» ble taksert til 4500 riksdaler, mens løsøre, besetning osv. ble satt til 600 riksdaler. Verdien av fjorårets avling ble også satt til 600 riksdaler. Marte Jørgensdatter hadde i hjemmegift mottatt 3 kuer, 1 kvige, 2 svin, 6 sauer og lam, og 1 hest, til samlet verdi 84 riksdaler. Samme beløp skulle den yngste datteren Eli få i hjemmegift.

Jørgen + Marie Larsdatter Sørum. Marie (datter av Lars Madsen Sørum og Marthe Johannesdatter Bye) ble født 1757 , Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble døpt 11 Apr 1757 , Hole kirke, Buskerud, Norway; døde 1839, Moe, Hole, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
2. Påskedag => 11.april 1757