Marie Sophie Fredrikke Petersen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016

Marie giftet seg med Johan Mangelsen Brun 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Lorentz Christopher Brun og Anne Regine Schmidt) ble født 30 Apr 1825 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 16 Jun 1825 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Aug 1899, Uranienborg, Oslo, Norway; ble begravet 10 Aug 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Regine Brun ble født 24 Jun 1858 , Tjølling, Vestfold, Norway; ble døpt 11 Jul 1858 , Tjølling, Vestfold, Norway; døde 24 Aug 1931, Lovisenberg sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 27 Aug 1931, Vestre gravlund, Oslo, Norway.
2. Mina Brun ble født 10 Okt 1859 , Tjølling, Vestfold, Norway; ble døpt 30 Okt 1859 , Tjølling, Vestfold, Norway; døde 17 Nov 1935, Oslo, Norway; ble begravet 22 Nov 1935, Gamle Akers kirkegård, Oslo, Norway.
3. Fredrikke Brun ble født 15 Des 1861 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 2 Feb 1862 , Målselv, Troms, Norway; døde 29 Nov 1905, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 5 Des 1905, Moss, Østfold, Norway.
4. Lorentze Charlotte Brun ble født 17 Apr 1863 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 19 Mai 1863 , Målselv, Troms, Norway; døde 16 Mar 1946, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Mar 1946, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
5. Johan Brun ble født 18 Jul 1864 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 7 Aug 1864 , Målselv, Troms, Norway; døde 10 Aug 1941, Rikshospitalet, Oslo, Norway; ble begravet 14 Aug 1941, Uvdal, Buskerud, Norway.
6. Jacob Brun ble født 16 Nov 1865 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 10 Des 1865 , Målselv, Troms, Norway; døde 26 Des 1931, Sakslund, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 30 Des 1931, Stange kirke, Hedmark, Norway.
7. Johanna Brun ble født 9 Feb 1867 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 3 Mar 1867 , Målselv, Troms, Norway; døde 25 Mai 1943; ble begravet 28 Mai 1943.
8. Marie Dominica Brun ble født 12 Jul 1868 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 30 Jul 1868 , Målselv, Troms, Norway; døde 11 Des 1945, Diakonissehuset, Oslo, Norway; ble begravet 11 Des 1945, Diakonissehuset kirke, Oslo, Norway.
9. Johan Mangelsen Brun ble født 14 Jul 1870 , Tromsø, Norway; ble døpt 27 Jul 1870 , Tromsø, Norway; døde 31 Mar 1873, Tromsø, Norway; ble begravet 4 Apr 1873, Tromsø, Norway.
10. Thomas Bech Brun ble født 23 Sep 1873 , Tromsø, Norway; ble døpt 9 Nov 1873 , Tromsø, Norway; døde 15 Nov 1956, Furnes, Ringsaker, Hedmark, Norway; ble begravet 22 Nov 1956, Furnes kirke, Furnes, Ringsaker, Hedmark, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Friederich, født 17.10. 1798, død i Trondhjem 6.9.1836. Sekondløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere lærer ved Stavanger Latinskole og deretter ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var far til overlærer ved Christiania Kathedralskole Peter Siegwart Blumenthal Petersen, født i Stavanger 1.6.1826, død i Christiania 1.12.1878. Gift i Christiansund 18.7.1861 med Karen Hedevig (Hedda) Tønnesen, født i Bodø 24.8.1839, død i Christiania 19.2.1899.
• Folketelling: 1801, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058232000114 Familiestilling: Deres søn Sivilstand: Ugift Bosted: Toldbod Gaden 12

Johan giftet seg med Nielsmine Sophie Frederikke Prahl 18 Jun 1825, Stavanger, Rogaland, Norway. Nielsmine (datter av Iver Cornelius Westly Prahl og Maria Cathrina Wamberg) ble født 4 Jun 1803 , Lund, Bø, Telemark, Norway; ble døpt 31 Jul 1803 , Kviteseid, Telemark, Norway; døde 16 Apr 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Apr 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 10 Okt 1819, Kviteseid, Telemark, Norway
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001330
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003017 Yrke: Embedsmandsenke Bosted: Marketsgade

Notater:

Døpt:
8. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) = 31.juli

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peter Johan Petersen, født og døpt i Haderslev 31.5.1757, død i Christiania 15.7.1818. Han invandret dit omkring 1780 og tok 18.10.1782 borgerskap som kjøbmand sammesteds. Gift 11.2.1782 med Ingeborg Maria Blumenthal, født og døpt i Christiania 5.6.1760, død sammesteds 17.9.1834. Datter av høker (detaljhandler) i Christiania Jens Pedersen Blumenthal (født 1721, død 1787) og Sidsel Maria Larsdatter (født 1740, død 1770). Hun var datter av Lars Torgersen og Johanne Asbjørnsdatter, død 29.10.1769. Peter Johan Petersen og Ingeborg Maria Blumenthal hadde tolv barn, som var født i Christiania, nemlig: 1) Jens, døpt 15.11.1782. Han skal efter anførsel i herværende familiepapirer være død på Fredrikshald i 1844; men dette har jeg ikke kunnet få konstatert. Kjøbmand på Fredrikshald. Gift med Inger Marie Dileben, datter av kjøbmand og undertoldbetjent på Fredrikshald Knud Christian Gyldenstjerne Dileben og hans første hustru Marie Olsdatter Bolt. 2) Botilla Maria, døpt 13.2.1784, begravet 1.12.1784. 3) Johan Friederich, døpt 14.5.1785. Omkommet på sjøen (med kaptein Harris). 4) Paul Sigismund, døpt 22.12.1786, begravet 6.11.1787. 5) Sigvardt Blumenthal, født 23.2 (døpt 26.2) 1788, død i Christiania 14.9.1865. 6) Peter Christian, født 21.11.1789. 7) Martinus Valentin, født 2.10.1791. Omkommet på sjøen (med kaptein Uggla) 8) Jess Ferdinand, født 23.8.1793. Død i Vestindien. 9) Cecilia Anthonette Augusta, født 23.8.1795. Gift i Christiania 29.5.1815 med «Premier Lieutenant ved det Oplandske gevorbne Infanterie Regiment Christian von Sevahl», født på Seval i Vardal 12.11.1786. Premierløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere overtoldbetjent i Stavanger og i Bergen. Død i Bergen 26.7.1866. 10) Anthon Peter, født 4.12.1796, død i Christiania 3.8.1838. 11) Johan Friederich, født 17.10. 1798, død i Trondhjem 6.9.1836. Sekondløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere lærer ved Stavanger Latinskole og deretter ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var far til overlærer ved Christiania Kathedralskole Peter Siegwart Blumenthal Petersen, født i Stavanger 1.6.1826, død i Christiania 1.12.1878. Gift i Christiansund 18.7.1861 med Karen Hedevig (Hedda) Tønnesen, født i Bodø 24.8.1839, død i Christiania 19.2.1899. 12) Albertus Julius, født 24.12.1800, begravet 5.9.1801.
• Emigrasjon: ca. 1780; Flytter til Christiania i Norge
• Borgerskap: 18 Okt 1782, Christiania, Norway; Peter Johan Petersen, 18. oktober 1782: Kjøbmand, anv. 16. marts 1745
• Folketelling: 1801, Christiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058232000107 Familiestilling: Hosbond Sivilstand: Gift første gang Yrke: Kiøbmand Bosted: Toldbod Gaden 12

Peter giftet seg med Ingeborg Maria Blumenthal 11 Sep 1782, Oslo domkirke, Kristiania, Norway. Ingeborg (datter av Jens Pedersen Blumenthal og Sidsel Maria Larsdatter) ble født 5 Jun 1760 , Kristiania, Norway; ble døpt 5 Jun 1760 , Oslo domkirke, Kristiania, Norway; døde 17 Sep 1834, Kristiania, Norway; ble begravet 20 Sep 1834, Oslo domkirke, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peter Johan Petersen, født og døpt i Haderslev 31.5.1757, død i Christiania 15.7.1818. Han invandret dit omkring 1780 og tok 18.10.1782 borgerskap som kjøbmand sammesteds. Gift 11.2.1782 med Ingeborg Maria Blumenthal, født og døpt i Christiania 5.6.1760, død sammesteds 17.9.1834. Datter av høker (detaljhandler) i Christiania Jens Pedersen Blumenthal (født 1721, død 1787) og Sidsel Maria Larsdatter (født 1740, død 1770). Hun var datter av Lars Torgersen og Johanne Asbjørnsdatter, død 29.10.1769. Peter Johan Petersen og Ingeborg Maria Blumenthal hadde tolv barn, som var født i Christiania, nemlig: 1) Jens, døpt 15.11.1782. Han skal efter anførsel i herværende familiepapirer være død på Fredrikshald i 1844; men dette har jeg ikke kunnet få konstatert. Kjøbmand på Fredrikshald. Gift med Inger Marie Dileben, datter av kjøbmand og undertoldbetjent på Fredrikshald Knud Christian Gyldenstjerne Dileben og hans første hustru Marie Olsdatter Bolt. 2) Botilla Maria, døpt 13.2.1784, begravet 1.12.1784. 3) Johan Friederich, døpt 14.5.1785. Omkommet på sjøen (med kaptein Harris). 4) Paul Sigismund, døpt 22.12.1786, begravet 6.11.1787. 5) Sigvardt Blumenthal, født 23.2 (døpt 26.2) 1788, død i Christiania 14.9.1865. 6) Peter Christian, født 21.11.1789. 7) Martinus Valentin, født 2.10.1791. Omkommet på sjøen (med kaptein Uggla) 8) Jess Ferdinand, født 23.8.1793. Død i Vestindien. 9) Cecilia Anthonette Augusta, født 23.8.1795. Gift i Christiania 29.5.1815 med «Premier Lieutenant ved det Oplandske gevorbne Infanterie Regiment Christian von Sevahl», født på Seval i Vardal 12.11.1786. Premierløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere overtoldbetjent i Stavanger og i Bergen. Død i Bergen 26.7.1866. 10) Anthon Peter, født 4.12.1796, død i Christiania 3.8.1838. 11) Johan Friederich, født 17.10. 1798, død i Trondhjem 6.9.1836. Sekondløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere lærer ved Stavanger Latinskole og deretter ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var far til overlærer ved Christiania Kathedralskole Peter Siegwart Blumenthal Petersen, født i Stavanger 1.6.1826, død i Christiania 1.12.1878. Gift i Christiansund 18.7.1861 med Karen Hedevig (Hedda) Tønnesen, født i Bodø 24.8.1839, død i Christiania 19.2.1899. 12) Albertus Julius, født 24.12.1800, begravet 5.9.1801.
• Folketelling: 1801, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058232000108 Familiestilling: Hans koene Sivilstand: Gift første gang Bosted: Toldbod Gaden 12

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.
• Beskrivelse i Litteratur: Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen.
• Folketelling: 1801, Nærbø, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058351001135 Studiosus theologi opholdende sig nu her, men til foraaret agter at reyse til de

Iver giftet seg med Maria Cathrina Wamberg 9 Aug 1798, Landvik, Aust-Agder, Norway, og ble skilt 1808. Maria (datter av Niels Wamberg og Susanne Sophie Saxe) ble født 28 Jul 1773 , Kragerø, Telemark, Norway; ble døpt 4 Aug 1773 , Kragerø, Telemark, Norway; døde 22 Des 1850, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Des 1850, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: De optegnelser man har om slekten begynder med navnet Peter Jensen. Han var smed, bodde i Aller sogn, Slesvig, og var gift med Magdalena, Jens Hansens datter. Deres søn var: Johannes Petersen, født 1725, død 4/11 1765. Deputert borger Haderslev. Gift første gang med Magdalena Pedersen. Gift anden gang med Botilla Catharina Bergmann. Datter av Martin Christian Bergmann og rådmand i Haderslev Klings datter Catharina. Gift tredje gang med Cecilie Nielsen. Johannes Petersen og Botilla Catharina Bergmann hadde sønnen: Peter Johan Petersen, født og døpt i Haderslev 31.5.1757, død i Christiania 15.7.1818. Han indvandret dit omkring 1780 og tok 18.10.1782 borgerskap som kjøbmand sammesteds.

Johannes + Botilla Catharina Bergmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Nevnt i dokument: Nevnes som andre kone til Johannes Petersen (og som datter av Martin Christian Bergmann og rådmand i Haderslev) i kirkeboken ved hans begravelse
• Slektsbok: Haderslev, Denmark; De optegnelser man har om slekten begynder med navnet Peter Jensen. Han var smed, bodde i Aller sogn, Slesvig, og var gift med Magdalena, Jens Hansens datter. Deres søn var: Johannes Petersen, født 1725, død 4/11 1765. Deputert borger Haderslev. Gift anden gang med Botilla Catharina Bergmann. Datter av Martin Christian Bergmann og rådmand i Haderslev Klings datter Catharina. Johannes Petersen og Botilla Catharina Bergmann hadde sønnen: Peter Johan Petersen, født og døpt i Haderslev 31.5.1757, død i Christiania 15.7.1818. Han indvandret dit omkring 1780 og tok 18.10.1782 borgerskap som kjøbmand sammesteds.

Jens giftet seg med Sidsel Maria Larsdatter 17 Jun 1757, Domkirken, Christiania, Norway. Sidsel (datter av Lars Torgersen og Johanne Asbjørnsdatter) ble født ca. 1740; ble begravet 6 Jun 1770, Domkirken, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bergen, Hordaland, Norway; Født i Stavanger 6. August 1738, hvor Faderen Niels Brostrup Prahl, der døde som Sognepræst til Soggendal, da var personel Kapellan. Moderen Dorthea Judite Bendixdatter Dyrhuus. Ved Faderens Død 1750 blev han opdraget hos sin Morbroder Mikael Dyrhuus, Sognepræst i Haabøl; kom 1758 i Kjøbenhavns Skole, hvorfra han dimitteredes ; blev 1. December 1762 theologisk Kandidat. Efter i nogle Aar at have været Huslærer, blev han 1768 personel Kapellan hos Christen Tobiesen, Sognepræst til Hjertdal; forlod 1770 denne Stilling paa Grund af Sygelighed og reiste til Kjøbenhavn, blev Hjælpepræst hos Mag. Laurits Pedersen Terpager, Sognepræst til Mern paa Sjælland, og efter dennes Død 1772 i lige Stilling hos Jens Jakobsen Hegelund, Sognepræst ved Frue Kirke i Kjøbenhavn. Blev 22. April 1773 residerende Kapellan til Haus i Nordhordland og 17. Juli 1782 Præst her, hvor han døde 9. Septbr. 1788. Gift med Alhed eller Alida Sadolin Westlye, født i Stavanger 1737, døbt 12. Mai, død 1809, Datter af Kjøbmand Iver Gjøde Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland. 4 Børn: 1) Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen. 2) Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855. 3) Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn. (Se S. 30). 4) Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.

Jørgen + Alheed Sadolin Westly. Alheed (datter av Iver Giøde Knudsen Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland) ble døpt 12 Mai 1737 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Bergen, Hordaland, Norway; Jørgen Prahl var Født i Stavanger 6. August 1738, hvor Faderen Niels Brostrup Prahl, der døde som Sognepræst til Soggendal, da var personel Kapellan. Moderen Dorthea Judite Bendixdatter Dyrhuus. Ved Faderens Død 1750 blev han opdraget hos sin Morbroder Mikael Dyrhuus, Sognepræst i Haabøl; kom 1758 i Kjøbenhavns Skole, hvorfra han dimitteredes ; blev 1. December 1762 theologisk Kandidat. Efter i nogle Aar at have været Huslærer, blev han 1768 personel Kapellan hos Christen Tobiesen, Sognepræst til Hjertdal; forlod 1770 denne Stilling paa Grund af Sygelighed og reiste til Kjøbenhavn, blev Hjælpepræst hos Mag. Laurits Pedersen Terpager, Sognepræst til Mern paa Sjælland, og efter dennes Død 1772 i lige Stilling hos Jens Jakobsen Hegelund, Sognepræst ved Frue Kirke i Kjøbenhavn. Blev 22. April 1773 residerende Kapellan til Haus i Nordhordland og 17. Juli 1782 Præst her, hvor han døde 9. Septbr. 1788. Gift med Alhed eller Alida Sadolin Westlye, født i Stavanger 1737, døbt 12. Mai, død 1809, Datter af Kjøbmand Iver Gjøde Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland. 4 Børn: 1) Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen. 2) Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855. 3) Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn. (Se S. 30). 4) Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.
• Folketelling: 1801, Bergen, Hordaland, Norway; Familiestilling: Huusmoder leyer Sivilstand: Enke af 1. ægteskab Yrke: Haand arbeide https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390012587

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Dansk-norsk embetsmann og hagebrukspioner. Foreldre: Skogfogd Niels Jespersen og Christence Catherine Ovesdatter Wamberg. Gift 4.11.1768 i Stavanger med Susanne Sophie Saxe (1749 (døpt 1.6.)–28.8.1835), datter av kontrollør Peder Pedersen Saxe (1708–55) og Asseline Corneliusdatter Megeland (1713–53). Som byfogd i Kragerø og senere sorenskriver i Øvre Telemark var Niels Wamberg en typisk representant for opplysningstidens embetsmenn. Han arbeidet for å øke befolkningens kunnskap om åkerbruk og hagestell, og han søkte å forenkle rettergangen ved å veilede allmuen og begrense samtidens tiltakende prokuratorvirksomhet. Wamberg vokste opp på Fyn og gikk på latinskolen og senere gymnasiet i Odense. Han ble student 1759 og tok dansk juridisk eksamen 1766. Sin embetskarriere begynte han som fullmektig hos amtmann Lachmann i Stavanger. Her fikk han bevilling som prokurator og drev en tid sakførervirksomhet i Stavanger by. 1769 ble han konstituert byfogd i Stavanger og året etter utnevnt til byfogd i Kragerø. Dette embetet skjøttet han frem til 1782, da han ble utnevnt til sorenskriver i Øvre Telemark vestfjellske sorenskriveri med sete i Kviteseid. Niels Wamberg er kjent for sin virksomhet som folkeopplyser, hagedyrker og potetpredikant. Ved siden av å skjøtte sitt embete så han det som en oppgave å bidra til et bedre skolevesen, og han var spesielt opptatt av å øke befolkningens interesse for hagebruk og potetdyrking. Blant annet holdt han såkalte “oppmuntringstaler” på tingsamlingene, og på sin egen gård Sundby i Ytre Flåbygd drev han forsøksdrift, der bøndene selv kunne se resultatene av produksjonen. 1781 gav han ut boken Kort Underviisning om en Kiøkken Haves Anlæg og Dyrkning. Senere kom to såkalte Opmuntrings-Brev til Almuen, med praktiske råd om dyrking av produkter som lin og poteter, hvordan produktene kunne anvendes og om tiltak som kunne settes i verk for å bedre avkastningen i landbruket. Disse “oppmuntringsbrevene” var i realiteten bøker på 50–60 sider. Skriftene ble delt ut gratis i regi av Det kgl. danske Landhuusholdningsselskab. Wambergs største prosjekt var å få i stand en planteskole på Sundby. For å finansiere virksomheten søkte han om et personlig lån fra den kongelige kredittkasse i København; søknaden ble anbefalt av amtmannen, men avslått. Wamberg greide likevel å etablere planteskolen ved hjelp av lån fra privatpersoner, men dette undergravde samtidig hans egen økonomi. Som embetsmann har Wamberg fått et blandet ettermæle. Han karakteriseres som “en utmerket dyktig dommer og embetsmann”, men også som “en saare ilter og hidsig Mand”. Begge karakteristikker kan ha noe for seg. Han søkte å rettlede allmuen til å avstå fra lange og ørkesløse prosesser, som ofte ble tilskyndet av prokuratorer, en yrkesgruppe som han (til tross for at han selv hadde tilhørt den) karakteriserte som “en slags Græshopper, der forhen uforhindret haver opædt den arme Almue”. Som et ledd i å veilede allmuen i juridiske formaliteter forfattet han standardformularer for stevninger og rettslige innlegg, og han oppfordret folk til å føre prosessene selv. Det er imidlertid tvilsomt om hans iherdighet førte til enklere saksgang og færre saker. Tvert om kan det se ut til at Wambergs noe fremfuse vesen og ønsket om å få sakene raskt gjennom rettsvesenet lett førte ham i konflikt med omgivelsene. For sin hissighet og til tider noe uvørne embetsførsel måtte han tåle gransking av offentlige kommisjoner, noe som resulterte i bøtelegging. I forbindelse med Lofthus-reisningen 1788 anklaget bøndene Wamberg for å ha krevd for høye sportler, men han gikk fri i den påfølgende granskingen. Bøker av Nils Wamberg: 1) Kort Anviisning til en Underdommers Forhold inden Retten (1775): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018110626049 2) Kort Underviisning om en Kiøkken-Haves Anlæg og Dyrkning for saavidt Almuen i Norge det til sin egen Fornødenhed kunde behøve (1781): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018121126011 3) Opmuntrings-Brev til Almuen i Øvre-Tellemarkens Sorenskriverie angaaende Landhuusholdningens bedre Indretning: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019041227003
• Kort Biografi: Kansellirådens frukthage i Flåbygd Sundbø gård nederst i elva ved Flåvann var på slutten av 1700-tallet et sentrum for fruktdyrking. Her i de sydvendte bakkene på den gamle gården bodde sorenskriver i det vestenfjeldske Telemark, kanselliråd Niels Wamberg (1738-1804). Titelen kanselliråd markerte bare en spesiell rang innenfor det dansk-norske embetsverket. Før han kom til Flåbygd, hadde Wamberg prøvet lykken flere steder. Han var født på fruktbare Fyn, sønn av skogfogd Niels Jespersen og hustru Christence Cathrine Ovesdtr. Wamberg - og morens etternavn ble også hans. Familien ser ikke ut til å ha vært velstående, idet morbroren bekostet Niels' utdannelse, slik at han fikk gå i gymnaset. Senere studerte han jus og begynte som fullmektig hos amtmannen i Stavanger. I 1769 fikk han bevilling som prokurator (advokat) med Stavanger som distrikt. Dette var noe begrenset. Prokuratoren hadde beskjedne inntekter, så små at han ikke klarte å leve av dem. Derfor valgte han å bli byfogd i Stavanger. Det vil si enevoldskongens representant i byen. I 1770 ble han byfogd Kragerø. Her ble han i elleve år. Da ble han utnevnt til sorenskriver i det vestenfjeldske Telemark med bolig og sete på Sundbø i Flåbygd. Wamberg ble mer kjent for sin interesse for og fremme av frukt- og grønnsakdyrking enn for sin embetsførsel. I Kragerø med sitt kystklima og vekstmuligheter har han nok drevet med sin spesielle hageinteresse. Sorenskri-verens nye hjem lå svdvendt ved elva, som både sommer og vinter var veien mot Grenland i gammel tid. Embetsdistriktet omfattet de øvre bygdene i fylket. Wamberg dyrket opp en 20 mål stor frukthage med eple-, pære-og plommetrær. Han anla også planteskole og er en av pionerene innenfor frukt- og grønnsakdyrking i Telemark. Allerede året etter at han var kommet til Flåbygd, utga han Norges første spesielle grønnsakbok. Den hadde den noe omstendige tittel «Undervisning for Almuen om en Kjøkkenhaves Anlægning og Dyrking i Norge». Her skriver han at plantene er de eldste og mest naturlige levnetsmidler for mennesker og argumenterer spesielt for bruk av grønnsaker. Wamberg er også oppmerksom på plantenes medisinske betydning og sier at en stor del av legemidlene er hentet fra planteriket - ikke fra kjøtt og flesk. Det bør brukes mer planter i kosten, noe som vil spare både kjøtt og korn - og unyttige «Medicamenter». Boka inneholder beskrivelser av 37 ulike grønnsakslag. Om bruken tar han et forbehold: Blomkål, rødkål og savoykål er ikke for almuen. På en gård bør kjøkkenhagen ikke være mindre enn 30x30 alen. «Husmenn får hjelpe seg med noe mindre.» På sine reiser i distriktet oppmuntret kanselliråden folk til å anlegge haver og dyrke frukt og grønnsaker. Det heter at han også byttet til seg husdyrgjødsel mot frø og podekvister. I årene 178588 utga han «Opmuntringsbrev til Almuen i Øst-Telemarken om bedre Landbrug.» Han var også en ivrig talsmann for poteten som var et bidrag til å holde sulten vekk fra fattigfolks hjem. Ellers interesserte han seg for skolevesenet. Hagen på Sundbø ble et sentrum for fruktdyrking i Øvre Telemark. Sorenskriveren var selv podemester og han ansatte også en dansk gartner som tok seg av haven. Til hageinteresserte folk oppover i bygdene sendte han frukttrær. Den rødmalte, gamle, fine embetsmannsboligen med valmede tak har etter at den ikke lenger er hovedbygning på Sundbø, blitt brukt av kunstnere. Hestemaleren Halvor Gunheim bodde der fast i en årrekke. Senere har andre malere brukt den om sommeren. I haven på Sundbø står ennå et par knudrete, gamle epletrær som skal stamme fra kansellirådens dager.
• Magasin / Avisoppslag: 19 Jul 1919

Niels giftet seg med Susanne Sophie Saxe 4 Nov 1768, Stavanger, Rogaland, Norway. Susanne (datter av Peder Pedersen Saxe og Aseline Corneliusdatter Megeland) ble døpt 1 Jun 1749 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 28 Aug 1835, Engvåg Ved Farsund, Vest-Agder, Norway ; ble begravet 7 Sep 1835, Kviteseid, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001050