Inger Siversdatter Grøsfjell

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway
• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Odelsmanntalet 1661 opplyser at "enkja på Gjedrem" åtte og brukte 10 spann korn i garden og 4 spann korn i Hetland. Ei Ingrid var enkje og brukar på garden i 1668. Ho brukte då 2 får. Det var truleg denne Ingrid Gjedrem som åtte 2 spann korn i Hetland i 1665. I 1674/75 åtte Ingrid 3 1/3 spann korn i Gjedrem. Enkja på Gjedrem (1661) og enkja Ingrid var truleg same personen, og dette var nok Inger/Ingrid Siversdatter, kona til Svale Mortensen Gjedrem.
• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Svale Mortensen og Inger/Ingrid Sivertsdatter Svale er nevnt på Gjedrem i 1612 og seinare år til 1651. Han døydde før 1661. Fyrste kona hans døydde før 1630. Sjå nedanom. Ho arva truleg mesteparten av dei 2 1/2 får i Gjedrem etter foreldra sine. I så fall burde vel dette vore Inger Siversdtr. Var Inger andre kona hans, og var dette den enkja som åtte 10 spann korn i garden og 4 spann korn i Hetland i 1661? Ho budde då på jorda ho åtte her i Gjedrem. Var dette enkja Ingrid (28) som åtte og brukte jord i garden i 1665 og 1674/75? I 1645 brukte Svale og barna 5 vett korn (1 vett tilsvarer 6 spann) i garden. Han budde då her saman med kona, ei datter og ei tenestejente. Svale var lagrettemann 1616-1620, 1622-1625, 1628-1631, 1633-1642, 1644, 1648 og 1653. Var yngste datter Gitluf barnet deira, eller var Svale gift fleire gonger? I 1617 åtte Svale Mortenson 1 får i Klogetvedt (4 spann korn) som truleg var ein systerlodd, medan Orm Gunnarson Kløgetvedt og Ole Terland åtte 2 får kvar i Klogetvedt då. I 1624 åtte han dette odelsgodset: 1 får i Gjedrem som han overtok av mora etter 1617 (ho åttte 5 får då) , 7 1/2 spann korn i Kløgetvedt (P. Valand skriv i Ætt og Heim 1979 at denne jorda var truleg arva etter Omund nemnd på Ivesdal 1596), 10 1/2 spann korn i Hetland og 1 vett korn i Svela (1/4 part av garden). Den 15.11.1651 tinglyste Svale eit skøyte på 7 1/2 spann korn i Gjedrem som Lars Tollakson og fleire medeigarar hadde seldt til han. Skøytet var datert Stavanger 14.7.1647. Morten Gjedrem åtte 4 spann korn i Hetland og ei Ingrid Gjedrem 2 spann korn i Hetland i 1661. Var dette son til Svale og andre kona til Svale, eller var del sonen og dottera Inger? På lagtinget 1640 svara «Litle Lars Svela» (Svela li. 8) for Svale at av den jorda Svale hadde i Gjedrem (1 pund korn), høyrde halvparten til barna hans. Dette var arven etter mor deira som døydde meir enn ti år tidlegare. I ei rettssak mellom Gjermund Toreson (Netland 11) og Morten (Sætre 3) i 1654 opplyser tb. at Morten Gjedrem fortalde kva far hans, Svale i Holmen, hadde sett hausten 1654. Budde han i Holmen då? Sjå Netland (11) for vid. oppl. Den 26.3.1678 (skøyte tinglyst. 7.11.1682) selde arvingane etter Svale jorda han åtte i Hetland, til Ole Svendson Hetland. Arvingane var: - Johannes Svaleson Gjedrem selde 3 1/2 spann korn - Omund Svaleson Solberg selde 1/2 spann korn - Siri Svalesdtr. Svela og Eli Svalesdtr. Holmen selde 1 spann korn (kvar truleg). - Guri Mortensdtr. selde 11/2 spann korn - Marete Ellingsdtr. selde 1 1/2 spann korn - Ingeborg Gjedrem selde 1 spann korn. Var dette enkja etter Johannes Svaleson (20) som døydde kr. 1676? Det er ikkje kjent kven av barna som høyrde til fyrste og andre ekteskapet til Svale Barn som er kjende: B.1. Omund f. kr. 1618 (46 år 1664), g.m. Gjertrud Ornudtr. (Solberg 3.3). B. på Solberg (5). Omund kjøpte 7 sp. korn i Kløgetvedt av svogeren, Peder Gjedrem (25), ved skøyte tgl. 31.10.1674. Svale, far til Omund. åtte 1 får i Kløgetvedt i 1617 og seinare. Peder var g.m. Inger Svalesdtr. Dei budde ei tid på Kløgetvedt før dei flytte hit. B.2. Morten f. kr. 1619 (45 år 1664). B. på garden (24A-B). B.3. Steenvor. B. på garden (19). B.4. Siri, g.m. Gregorius Larsson (Svela st. 10.2). B. på Svela st. (15). B.5. Eli, g. før 1643 m. Tore Siverson (Holmen 11.1). B. i Holmen (19). B.6. Johannes f. kr. 1628 (36 år 1664). B. på garden (20). B.7. Inger. B. ei tid på Kløgetvedt sidan på garden (25). B.8. Gitlef (Gitlaug) f. kr. 1640 (80 år 1720), g.m. enkjem. Ånen Atlakson (Odland 51 A). B. på Odland (51B). Var ho dtr. deira?

Familie/Ektefelle/partner: Svale Mortensen Gjedrem. Svale (sønn av Morten Anbjørnsen Gjedrem) ble født ca. 1590 , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde før 1661, Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Omund Svalesen Gjedrem ble født Ca. 1618 , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde etter 1701, Solberg, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
2. Morten Svalesen Gjedrem ble født ca. 1619 , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde ca. 1676, Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
3. Steenvor Svalesdatter Gjedrem ble født , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde 1692, Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
4. Siri Svalesdatter Gjedrem ble født , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
5. Eli Svalesdatter Gjedrem ble født , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
6. Johannes Svalesen Gjedrem ble født ca. 1628 , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde 1676, Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
7. Inger Svalesdatter Gjedrem ble født , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway.
8. Gitlef (Gitlaug) Svalesdatter Gjedrem ble født ca. 1640 , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde etter 1720.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Siver eller Sjur Roalson (Grøsfjell i Heskestad 8a/23) er nevnt på Gjedrem mellom 1610 og 1629, i 1612 saman med Svale, Anbjørn og Ole (9. 10 og 12). i 1624 saman med Anbjørn, Svale, Rasmus (6) og Mikkel (14). Kona hans var truleg datter. til Anders Gjermundson (5). I 1617 og 1624 åtte Siver og syskena til kona 2 1/2 får i garden. i 1624 ogsâ 1/4 fâr i Øydegarden Omdal under Gjedrem. I 1624 âtte Siver og syskena desse brukspartane i Heskestad: 16 mrk. smør i Grøssereid og 2 pd. smør i Skailand. Ole Larsson (Svela litle 15) stemna Siver til tinget i 1624 for 20 riksdaler. Son til Siver møtte og svara at han hadde levert pengane til Villas Vikesdal. Villas hadde så levert dei til «Olluff Steen» (Ole Steenson 12). Han var fullmektig og skulle ta vare på pengane. Saka vart utsett sidan desse andre personane ikkje var til stades. Siver og familien flytte til heimegarden hans etter at faren døydde. Han arva som eldste son 2 pund smør i Grøsfjell. Både Siver og kona var døde på Grøsfjell då det kom opp ei skattesak mot dei pâ lagtinget i 1640. Den siste av dei døydde sommaren 1639 og let då etter seg 9 barn som skulle dela jorda deira. Sjå Grøsfjell (23) for fullstendig familieopplysning.
• Bygdebok: Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway; Sivert (Siguor) Roaldsen Grøssfjell (8 a), bodde i 1610-1624 på Gjeitreim og hadde i 1617 2 ½ får i Gjeitreim (med sine medarvinger). I 1624 hadde han med sine medsøskende 2 ½ får i Gjeitreim, 2 spand smør i Skailand, 16 mark i Grøssareid og ¼ får i Omdal u/Gjeitreim. At det står medsøskende, betyr nok at han hadde Gjeitreim og Omdal med sin kones søsken og Skailand og Grøssareid med sine egne søsken. Han må ha vært gift med en datter til Anders Gjermundson Gjeitreim, nevnt 1591-1603, for Anders-navnet finnes i hans ættlinger. Han representerte Gjeitreim i 1615 med leidangen for Gjeitreim. Da faren var død, flyttet Sivert til Grøsfjell og arvet som eldste sønn etter faren de 2 pund i Grøsfjell. År 1624 stevnet Ola Litle Svela Sivert Gjeitreim for noe gods til 20 dalers verdi. En sønn til Sivert svarte at pengene hadde han levert til Villas Vikesdal, som igjen hadde levert pengene til Olav Steinson (Gjeitreim/Gya), som var fullmektig for pengene. Saken ble utsatt. Sivert Grøsfjell skattet 3 spand korns tiende 1634, ga 16 skill. til Nordlandske presters underhold i 1636, skattet som leilending samme år. Han hadde i 1639 odel på 2 pund smør i Grøsfjell etter faren og 21/2 får i Gjeitreim, som datteren, Ingrid Sivertsdatter Gjeitreim for det meste må ha arvet i Gjeitreim etter sin far, mens det for en mindre part i Gjeitreim synes at Børild Evje har fått. I 1640 var en del folk blitt stevnet for skattesvik, og blant disse var Sivert Grøsfjell. Men Laurits Lauritson Svela svarte på arvingenes vegne at hans gods var arvfallet ifjor (1639), da både Sivert og konen var døde og deres 9 barn hadde arvet godset, visste ikke hvorfor han ikke hadde skattet, og ble så fri. År 1640 19/11 er nevnt noen av arvingene etter Sivert Grøsfjell. Det var Tollak Pederson Grøsfjell, Salve Sivertson Grøsfjell og Svale Mortenson Geitreim (gift m. Ingri Sivertsdtr.). De stevnet Børild Åvaldson Evje for 1 pund sm. i Skailand, som den avdøde mann tilkom. I en annen sak viser det seg at Børild hadde odel i Gjeitreim og således nok også var verson til Sivert Gjeitreim. Børild skulle ha tatt åsete over Skailand for 12 dlr. Børild sa at han hadde makeskiftet parten i Skailand for gods i Grøsfjell som Børild ga Sivert Grøsfjell igjen, men de hadde ikke gjort brev mellom seg. Det ble gjort om igjen og makeskiftet skulle være maktesløst, da sl. Siverts arvinger ikke ville godta dette odelskifte. Barn som kjennes: a) Salve Sivertson Grøsfjell (24). b) Marette Sivertsdtr. Grøsfjell, nevnt i odelsm. 1645 med 7 mark smør. c) Ingrid Sivertsdtr. Gjeitreim, som arvet det meste av farens odel i Gjeitreim, gift med Svale Mortenson Gjeitreim, død før 1661. d) Ola Sivertson Grøsfjell, 44 år i 1664. e) Gunnar Sivertson Kvivåg/Bjuland (14), visstnok. Med sønn, Roald. f) en datter trolig gift med Børild Åvaldson Evje. g) kanskje Anbj ørn Sivertson Kvivåg i 1668, som fikk Kvivåg, da Gunnar Sivertson flyttet til Bjuland (14). Og sammen med Anbjørn Kvivåg bor Gunnars sønn, Roal Gunnarson på Kvivåg i 1668. h) Anna(?) Sivertsdtr., gift med Tollak Pederson Grøsfjell (25). i) Roal Sivertson Grov - Rapstad i 1701 (26). Dette skulle bli 9 barn. Men det bor før 1645 på Kvivåg en Sivert Kvivåg, som kanskje kan være den Sivert Sivertson som bodde senere på Grøssareid.

Siver + ? Andersdatter. ? (datter av Anders Gjermundsen Gjedrem) ble født , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde, Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Siver eller Sjur Roalson (Grøsfjell i Heskestad 8a/23) er nevnt på Gjedrem mellom 1610 og 1629, i 1612 saman med Svale, Anbjørn og Ole (9. 10 og 12). i 1624 saman med Anbjørn, Svale, Rasmus (6) og Mikkel (14). Kona hans var truleg datter. til Anders Gjermundson (5). I 1617 og 1624 åtte Siver og syskena til kona 2 1/2 får i garden. i 1624 ogsâ 1/4 fâr i Øydegarden Omdal under Gjedrem. I 1624 âtte Siver og syskena desse brukspartane i Heskestad: 16 mrk. smør i Grøssereid og 2 pd. smør i Skailand. Ole Larsson (Svela litle 15) stemna Siver til tinget i 1624 for 20 riksdaler. Son til Siver møtte og svara at han hadde levert pengane til Villas Vikesdal. Villas hadde så levert dei til «Olluff Steen» (Ole Steenson 12). Han var fullmektig og skulle ta vare på pengane. Saka vart utsett sidan desse andre personane ikkje var til stades. Siver og familien flytte til heimegarden hans etter at faren døydde. Han arva som eldste son 2 pund smør i Grøsfjell. Både Siver og kona var døde på Grøsfjell då det kom opp ei skattesak mot dei pâ lagtinget i 1640. Den siste av dei døydde sommaren 1639 og let då etter seg 9 barn som skulle dela jorda deira. Sjå Grøsfjell (23) for fullstendig familieopplysning.
• Bygdebok: Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway; Sivert (Siguor) Roaldsen Grøssfjell (8 a), bodde i 1610-1624 på Gjeitreim og hadde i 1617 2 ½ får i Gjeitreim (med sine medarvinger). I 1624 hadde han med sine medsøskende 2 ½ får i Gjeitreim, 2 spand smør i Skailand, 16 mark i Grøssareid og ¼ får i Omdal u/Gjeitreim. At det står medsøskende, betyr nok at han hadde Gjeitreim og Omdal med sin kones søsken og Skailand og Grøssareid med sine egne søsken. Han må ha vært gift med en datter til Anders Gjermundson Gjeitreim, nevnt 1591-1603, for Anders-navnet finnes i hans ættlinger. Han representerte Gjeitreim i 1615 med leidangen for Gjeitreim. Da faren var død, flyttet Sivert til Grøsfjell og arvet som eldste sønn etter faren de 2 pund i Grøsfjell. År 1624 stevnet Ola Litle Svela Sivert Gjeitreim for noe gods til 20 dalers verdi. En sønn til Sivert svarte at pengene hadde han levert til Villas Vikesdal, som igjen hadde levert pengene til Olav Steinson (Gjeitreim/Gya), som var fullmektig for pengene. Saken ble utsatt. Sivert Grøsfjell skattet 3 spand korns tiende 1634, ga 16 skill. til Nordlandske presters underhold i 1636, skattet som leilending samme år. Han hadde i 1639 odel på 2 pund smør i Grøsfjell etter faren og 21/2 får i Gjeitreim, som datteren, Ingrid Sivertsdatter Gjeitreim for det meste må ha arvet i Gjeitreim etter sin far, mens det for en mindre part i Gjeitreim synes at Børild Evje har fått. I 1640 var en del folk blitt stevnet for skattesvik, og blant disse var Sivert Grøsfjell. Men Laurits Lauritson Svela svarte på arvingenes vegne at hans gods var arvfallet ifjor (1639), da både Sivert og konen var døde og deres 9 barn hadde arvet godset, visste ikke hvorfor han ikke hadde skattet, og ble så fri. År 1640 19/11 er nevnt noen av arvingene etter Sivert Grøsfjell. Det var Tollak Pederson Grøsfjell, Salve Sivertson Grøsfjell og Svale Mortenson Geitreim (gift m. Ingri Sivertsdtr.). De stevnet Børild Åvaldson Evje for 1 pund sm. i Skailand, som den avdøde mann tilkom. I en annen sak viser det seg at Børild hadde odel i Gjeitreim og således nok også var verson til Sivert Gjeitreim. Børild skulle ha tatt åsete over Skailand for 12 dlr. Børild sa at han hadde makeskiftet parten i Skailand for gods i Grøsfjell som Børild ga Sivert Grøsfjell igjen, men de hadde ikke gjort brev mellom seg. Det ble gjort om igjen og makeskiftet skulle være maktesløst, da sl. Siverts arvinger ikke ville godta dette odelskifte. Barn som kjennes: a) Salve Sivertson Grøsfjell (24). b) Marette Sivertsdtr. Grøsfjell, nevnt i odelsm. 1645 med 7 mark smør. c) Ingrid Sivertsdtr. Gjeitreim, som arvet det meste av farens odel i Gjeitreim, gift med Svale Mortenson Gjeitreim, død før 1661. d) Ola Sivertson Grøsfjell, 44 år i 1664. e) Gunnar Sivertson Kvivåg/Bjuland (14), visstnok. Med sønn, Roald. f) en datter trolig gift med Børild Åvaldson Evje. g) kanskje Anbj ørn Sivertson Kvivåg i 1668, som fikk Kvivåg, da Gunnar Sivertson flyttet til Bjuland (14). Og sammen med Anbjørn Kvivåg bor Gunnars sønn, Roal Gunnarson på Kvivåg i 1668. h) Anna(?) Sivertsdtr., gift med Tollak Pederson Grøsfjell (25). i) Roal Sivertson Grov - Rapstad i 1701 (26). Dette skulle bli 9 barn. Men det bor før 1645 på Kvivåg en Sivert Kvivåg, som kanskje kan være den Sivert Sivertson som bodde senere på Grøssareid.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Anders Gjermundson (3.2)? Ukjent kone Anders er n. 1591 og 1603, i 1591 saman m. Anbjørn (4) som kanskje var bror hans. Bumerka deira frå kongehyllinga i 1591 er bevarte. I 1603 er han n. saman m. Rasmus (6) og Morten (8A-B). Var dette den Anders som budde i Holmen (10) i 1612, og var Anders son til Gjermund (3)? Hadde dei sonen Lars som budde i Stav.? Ein Lars Andersson frå Stav. gjekk nemleg til sak mot Gjermund Rasmusson (18) på tinget 8.11.1656 for seg og Guri Olsdatter om ein part i Gjedrem som dei meinte dei hadde rett til, og som Gjermund (18) brukte utan vederlag. Gjermund la fram dokument som viste han hadde rett til jorda. Saksøkjaren hadde ingen skriftlege bevis eller vitne. Retten gav Gjermund medhald. Om Lars ville ta saka opp att, måtte det skje som åstadsak på lovleg måte. Evt. barn: 1. Lars. B. i Stav. 2. jente. B. på garden (13)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Geirmund Anundson er på Gjeitreim i Bjerkreim 1563. Han åtte då 1 pd. korn i garden, det same som sønnen Anbjørn. Gjermund måtte bøta (1567-rekneskapen) for to "Lurchslag". Denne Gjermund var truleg den fyrste i ei slektsgrein som også bur på garden i dag (bnr. 6). Fleire eldre slektsgranskarar (m.a. Sig. Engen, 1984) har meint at Gjermund var son til Anund på Bjerkreim. Sjå Bjerkreim (1) for vid. oppl. om dei eldste, kjende personane i denne slektsgreina. P. Valand skriv dette i gards- og ættesoga for Heskestad, u. Eikelandsdal nr. 12, og u. Hetland ne. (2) i boka for Helleland: Torkel Hetland nedre «synes å være flyttet til Gjeitreim omkring 1550 og er trolig far til Gjermund Gjeitreim, n. 1563». Korkje Engen eller Valand sine teoriar kan bevisast. Sjå og nr. 4 for vid. oppl. om Valand sine teoriar. Nokre har og spurt seg om Gjermund var i slekt med brørne Tollef Gjermundson (Årrestad i Helleland 12) og Knud Gjermundson (Laksesvela 4)? Gjermund her på Gjedrem måtte i så fall vore far deira. Det kan ikkje bevisast. Slik sett kunne også Gjermund vore far til Henrik Gjermundson (Tysland 9). Evt. barn: 1. Anbjørn. B. på garden (4) 2. Anders. B. på garden (5) 3. Jente. B. på garden (6)