Roald Vrålsen Ljøterud

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1620 sette Anund opp et brev på at han hadde overlatt seinen Vrål en fjerdepart av gården, han mente han tok til å bli gammel, og hadde bare den ene sønnen. Ordlyden kan tyde på at det heller var for å holde sønnen unna en manntallsføring for det mili¬tære som var igang. I 1624 eide Anund 16 Lispund i Ljøterud, 2 Lispund i Solum og 2 Lispund i Øyberg, de to siste i Flesberg, og alt som odelsgods. Det var skifte etter Anund og kona i 1646 (RA ds 16.6. 1646). Arvingene var sønnen Vrål Anunden på Ljøterud og dattera Tora, gift med Reidar Olufssøn og bosatt på Haugholt. I boet var 16 Lispund i Ljøterud (2/3 av skylda i gården), 4 Lispund i Tveiten og 4 1/2 Lispund 1 Remål i Ås nordre i Efteløt. Det siste kan tyde på at kona til Anund var derfra. Kona til Vrål het Maren Torgersdatter (RA ds 3.11. 1654), i 1664 var hun enke og drev Ljøterud sammen med sønnen Knut. Den andre sønnen, Torger, tok siden av moras del. En datter var Anna født ca. 1635, død 1710 som var ugift, Karen født ca. 1640 død 1699, trolig ugift. Trolig også en sønn Roald, som døde ung.

Vrål + Maren Torgersdatter. Maren døde etter 1664, Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1620 sette Anund opp et brev på at han hadde overlatt seinen Vrål en fjerdepart av gården, han mente han tok til å bli gammel, og hadde bare den ene sønnen. Ordlyden kan tyde på at det heller var for å holde sønnen unna en manntallsføring for det mili¬tære som var igang. I 1624 eide Anund 16 Lispund i Ljøterud, 2 Lispund i Solum og 2 Lispund i Øyberg, de to siste i Flesberg, og alt som odelsgods. Det var skifte etter Anund og kona i 1646 (RA ds 16.6. 1646). Arvingene var sønnen Vrål Anunden på Ljøterud og dattera Tora, gift med Reidar Olufssøn og bosatt på Haugholt. I boet var 16 Lispund i Ljøterud (2/3 av skylda i gården), 4 Lispund i Tveiten og 4 1/2 Lispund 1 Remål i Ås nordre i Efteløt. Det siste kan tyde på at kona til Anund var derfra. Kona til Vrål het Maren Torgersdatter (RA ds 3.11. 1654), i 1664 var hun enke og drev Ljøterud sammen med sønnen Knut. Den andre sønnen, Torger, tok siden av moras del. En datter var Anna født ca. 1635, død 1710 som var ugift, Karen født ca. 1640 død 1699, trolig ugift. Trolig også en sønn Roald, som døde ung.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; Fem år seinere sette Anund opp et brev på at han hadde overlatt seinen Vrål en fjerdepart av gården, han mente han tok til å bli gammel, og hadde bare den ene sønnen. Ordlyden kan tyde på at det heller var for å holde sønnen unna en manntallsføring for det militære som var igang. I 1624 eide Anund 16 Lispund i Ljøterud, 2 Lispund i Solum og 2 Lispund i Øyberg, de to siste i Flesberg, og alt som odelsgods. Det var skifte etter Anund og kona i 1646 (RA ds 16.6. 1646). Arvingene var sønnen Vrål Anunden på Ljøterud og dattera Tora, gift med Reidar Olufssøn og bosatt på Haugholt. I boet var 16 Lispund i Ljøterud (2/3 av skylda i gården), 4 Lispund i Tveiten og 4 1/2 Lispund 1 Remål i Ås nordre i Efteløt. Det siste kan tyde på at kona til Anund var derfra.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1572 ble det enighet mellom Knut Jonsen på Ljøterud og Nils Frikkssøn, der Nils samtykket i den handelen far hans hadde gjort med Jon Torssøn, far til Knut. Partene i Ljøterud og Lindås ble da regnet for tilsammen 4 Lispund, og Nils fikk ei 16 marks gryte og ei tre lodds sølvskje i odelsløsing (RA ds 25.5. 1572). Fem år seinere kom siste runde: Knut hadde fått dom på at "Olli", Tor Skotts arving, skulle møte på Ljøterud, men der møtte verken han eller noen lovlig representant for han. Heller ikke andre av Tors arvinger møtte (RA ds 31.5. 1577). Skott-gårdene ligger i Bakke sogn på Eiker, skal tro om Tor ikke var en slektning av Marit Torsdtr., dattera på Ljøterud. Kronologisk og navnemessig kan det passe at han var sønnen hennes. Knut satt så i fred sin tid ut på Ljøterud, ser det ut til. Han var død i 1608, da var sønnen Anund i klammeri med svogrene sine, Bjørn Steinulvssøn og Tollef Gunnarssøn. De hadde sluppet fe på beite i utmarka til Ljøterud, visstnok som en folge av uenighet om et arveoppgjør. Det ble stadfestet at de ikke hadde rett til det (RA ds 2.4. 1608), og at Anund skulle gi medeierne sine den landskylda de hadde rett på. Ti år seinere var det skifte etter Knut og kona hans Gunhild Anundsdtr. (RA ds 25.9. 1618). Godset ble da delt mellom følgende barn: 1) Anund fikk i hovudbølet Ljøterud 2 t, og 1/2 t i Tveitan (Heddal). 2) Nils (gift med Turid Gulbrandsdtr. Gjellrud i Flesberg) Fikk 2 ½ t i Tveitan. 3) Tor (d1629, gift med Aslaug Olsdtr.) fikk 1 t i Haugholt (Sauherad), og 1 ½ t i Mork midtre (Hjartdal). 4) Jon fikk 2 t 1 m i Haugholt, og 3 Lispund mjøl i Stavlum søndre (Eiker). 5) Randi (fca.1560, d1659), gift med Tollef Gunnarssøn på Hem (Sauherad) og 6) Tora, gift med Bjørn Steinulvssøn på Håve, fikk tilsammen 2 t i Lindås, 3/2 Lispund korn i Stavlum nordre, og 1/2 Lispund korn i Basserud, de to siste på Eiker. Skiftet er nok gjort i forbindelse med at Gunhild var død. I 1615 var hun gift med Tor Sigurdssøn på Sudgarden, nabogården til Haugholt (RA ds 20.3. 1618).

Knut + Gunhild Anundsdatter Haugholt. Gunhild ble født , Haugholt, Sauherad, Telemark, Norway; døde 1618, Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1572 ble det enighet mellom Knut Jonsen på Ljøterud og Nils Frikkssøn, der Nils samtykket i den handelen far hans hadde gjort med Jon Torssøn, far til Knut. Partene i Ljøterud og Lindås ble da regnet for tilsammen 4 Lispund, og Nils fikk ei 16 marks gryte og ei tre lodds sølvskje i odelsløsing (RA ds 25.5. 1572). Fem år seinere kom siste runde: Knut hadde fått dom på at «Olli», Tor Skotts arving, skulle møte på Ljøterud, men der møtte verken han eller noen lovlig representant for han. Heller ikke andre av Tors arvinger møtte (RA ds 31.5. 1577). Skott-gårdene ligger i Bakke sogn på Eiker, skal tro om Tor ikke var en slektning av Marit Torsdtr., dattera på Ljøterud. Kronologisk og navnemessig kan det passe at han var sønnen hennes. Knut satt så i fred sin tid ut på Ljøterud, ser det ut til. Han var død i 1608, da var sønnen Anund i klammeri med svogrene sine, Bjørn Steinulvssøn og Tollef Gunnarssøn. De hadde sluppet fe på beite i utmarka til Ljøterud, visstnok som en folge av uenig¬het om et arveoppgjør. Det ble stadfestet at de ikke hadde rett til det (RA ds 2.4. 1608), og at Anund skulle gi medeierne sine den landskylda de hadde rett på. Ti år seinere var det skifte etter Knut og kona hans Gunhild Anundsdtr. (RA ds 25.9. 1618). Godset ble da delt mellom følgende barn: 1) Anund fikk i hovudbølet Ljøterud 2 t, og 1/2 t i Tveitan (Heddal). 2) Nils (gift med Turid Gulbrandsdtr. Gjellrud i Flesberg) Fikk 2 ½ t i Tveitan. 3) Tor (d1629, gift med Aslaug Olsdtr.) fikk 1 t i Haugholt (Sauherad), og 1 ½ t i Mork midtre (Hjartdal). 4) Jon fikk 2 t 1 m i Haugholt, og 3 Lispund mjøl i Stavlum søndre (Eiker). 5) Randi (fca.1560, d1659), gift med Tollef Gunnarssøn på Hem (Sauherad) og 6) Tora, gift med Bjørn Steinulvssøn på Håve, fikk tilsammen 2 t i Lindås, 3/2 Lispund korn i Stavlum nordre, og 1/2 Lispund korn i Basserud, de to siste på Eiker. Skiftet er nok gjort i forbindelse med at Gunhild var død. I 1615 var hun gift med Tor Sigurdssøn på Sudgarden, nabogården til Haugholt (RA ds 20.3. 1618).