Jon Knutsen Ljøterud

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; Jon fikk 2 t 1 m i Haugholt, og 3 Lispund mjøl i Stavlum søndre (Eiker).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1572 ble det enighet mellom Knut Jonsen på Ljøterud og Nils Frikkssøn, der Nils samtykket i den handelen far hans hadde gjort med Jon Torssøn, far til Knut. Partene i Ljøterud og Lindås ble da regnet for tilsammen 4 Lispund, og Nils fikk ei 16 marks gryte og ei tre lodds sølvskje i odelsløsing (RA ds 25.5. 1572). Fem år seinere kom siste runde: Knut hadde fått dom på at "Olli", Tor Skotts arving, skulle møte på Ljøterud, men der møtte verken han eller noen lovlig representant for han. Heller ikke andre av Tors arvinger møtte (RA ds 31.5. 1577). Skott-gårdene ligger i Bakke sogn på Eiker, skal tro om Tor ikke var en slektning av Marit Torsdtr., dattera på Ljøterud. Kronologisk og navnemessig kan det passe at han var sønnen hennes. Knut satt så i fred sin tid ut på Ljøterud, ser det ut til. Han var død i 1608, da var sønnen Anund i klammeri med svogrene sine, Bjørn Steinulvssøn og Tollef Gunnarssøn. De hadde sluppet fe på beite i utmarka til Ljøterud, visstnok som en folge av uenighet om et arveoppgjør. Det ble stadfestet at de ikke hadde rett til det (RA ds 2.4. 1608), og at Anund skulle gi medeierne sine den landskylda de hadde rett på. Ti år seinere var det skifte etter Knut og kona hans Gunhild Anundsdtr. (RA ds 25.9. 1618). Godset ble da delt mellom følgende barn: 1) Anund fikk i hovudbølet Ljøterud 2 t, og 1/2 t i Tveitan (Heddal). 2) Nils (gift med Turid Gulbrandsdtr. Gjellrud i Flesberg) Fikk 2 ½ t i Tveitan. 3) Tor (d1629, gift med Aslaug Olsdtr.) fikk 1 t i Haugholt (Sauherad), og 1 ½ t i Mork midtre (Hjartdal). 4) Jon fikk 2 t 1 m i Haugholt, og 3 Lispund mjøl i Stavlum søndre (Eiker). 5) Randi (fca.1560, d1659), gift med Tollef Gunnarssøn på Hem (Sauherad) og 6) Tora, gift med Bjørn Steinulvssøn på Håve, fikk tilsammen 2 t i Lindås, 3/2 Lispund korn i Stavlum nordre, og 1/2 Lispund korn i Basserud, de to siste på Eiker. Skiftet er nok gjort i forbindelse med at Gunhild var død. I 1615 var hun gift med Tor Sigurdssøn på Sudgarden, nabogården til Haugholt (RA ds 20.3. 1618).

Knut + Gunhild Anundsdatter Haugholt. Gunhild ble født , Haugholt, Sauherad, Telemark, Norway; døde 1618, Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1572 ble det enighet mellom Knut Jonsen på Ljøterud og Nils Frikkssøn, der Nils samtykket i den handelen far hans hadde gjort med Jon Torssøn, far til Knut. Partene i Ljøterud og Lindås ble da regnet for tilsammen 4 Lispund, og Nils fikk ei 16 marks gryte og ei tre lodds sølvskje i odelsløsing (RA ds 25.5. 1572). Fem år seinere kom siste runde: Knut hadde fått dom på at «Olli», Tor Skotts arving, skulle møte på Ljøterud, men der møtte verken han eller noen lovlig representant for han. Heller ikke andre av Tors arvinger møtte (RA ds 31.5. 1577). Skott-gårdene ligger i Bakke sogn på Eiker, skal tro om Tor ikke var en slektning av Marit Torsdtr., dattera på Ljøterud. Kronologisk og navnemessig kan det passe at han var sønnen hennes. Knut satt så i fred sin tid ut på Ljøterud, ser det ut til. Han var død i 1608, da var sønnen Anund i klammeri med svogrene sine, Bjørn Steinulvssøn og Tollef Gunnarssøn. De hadde sluppet fe på beite i utmarka til Ljøterud, visstnok som en folge av uenig¬het om et arveoppgjør. Det ble stadfestet at de ikke hadde rett til det (RA ds 2.4. 1608), og at Anund skulle gi medeierne sine den landskylda de hadde rett på. Ti år seinere var det skifte etter Knut og kona hans Gunhild Anundsdtr. (RA ds 25.9. 1618). Godset ble da delt mellom følgende barn: 1) Anund fikk i hovudbølet Ljøterud 2 t, og 1/2 t i Tveitan (Heddal). 2) Nils (gift med Turid Gulbrandsdtr. Gjellrud i Flesberg) Fikk 2 ½ t i Tveitan. 3) Tor (d1629, gift med Aslaug Olsdtr.) fikk 1 t i Haugholt (Sauherad), og 1 ½ t i Mork midtre (Hjartdal). 4) Jon fikk 2 t 1 m i Haugholt, og 3 Lispund mjøl i Stavlum søndre (Eiker). 5) Randi (fca.1560, d1659), gift med Tollef Gunnarssøn på Hem (Sauherad) og 6) Tora, gift med Bjørn Steinulvssøn på Håve, fikk tilsammen 2 t i Lindås, 3/2 Lispund korn i Stavlum nordre, og 1/2 Lispund korn i Basserud, de to siste på Eiker. Skiftet er nok gjort i forbindelse med at Gunhild var død. I 1615 var hun gift med Tor Sigurdssøn på Sudgarden, nabogården til Haugholt (RA ds 20.3. 1618).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1516 satt Tor Aslaksson på Ljøterud. Han og naboene på "Rvdstada" (rydningen), Anund og Asgeir Torssøner, ble da enige om delet mellom gârdene. Det skulle gå fra ei jordbru og vest i fjellet, Tor skulle eie ovenfor brua og de andre på nedsida. I 1540 ga Tor datteren sin, Marit, og mannen hennes, Lars Arnessøn, 1/2 markebol i Ljøterud og en tredjepart av ødegården Lindås. Kona til Tor samtykket i gaven, det skulle tyde på at det var hennes gods, og en kan tro hun da var en slektning av Niklas Halsteinssøn, kanskje et barnebarn. Sju år seinere byttet Lars Arnesson gods med svogeren Jon Torøn, slik at Jon fikk det halve markebolet i Ljoterud mot å gi Lars like mye i Narum i Sigdal. Det siste hadde Jon fått av sin far, det skulle tyde på at Tor Aslakssøn var fra Sigdals-kanten. Jon kjøpte også tredjeparten i Lindås for en joakimsdaler og en sau (DN X s 784). Samme året kjøpte Jon av den andre svogeren sin, Frikk Arnessøn, de fire øresbolene i Ljøterud og parten i Lindås som Frikk hadde fått med kona si, Tone Torsdtr. For dette gav han 12 lodd sølv og ei ku (DN X s 784). Disse handlene skulle ætta få mye bry med seinere. Jon fikk i 1551 pågang fra Laurits Grosland og Lasse Skjelbred, de mente at Ljøterud var på mer enn 2 markebol landskyld. Jon la fram bevis på at dette ikke var tilfelle (DN X s 807). Den ene Lars'en må vel være Lars Arnesøn, den andre kan en gjette på var Frikks ettermann i ekteskapet med Tone. Grosland ligger i Haug, Skjelbred i Fiskum sogn, begge på Eiker. Det ser etter dette ut til at arven etter Tor Aslaksøn og kona var hele Ljøterud (2 markebol), 4 øresbol i Narum og hele Lindås. Men ennå var ikke mellomværendet mellom slektsgreinene avgjort.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ljøterud, Sandsvær, Buskerud, Norway; I 1516 satt Tor Aslaksson på Ljøterud. Han og naboene på "Rvdstada" (rydningen), Anund og Asgeir Torssøner, ble da enige om delet mellom gârdene. Det skulle gå fra ei jordbru og vest i fjellet, Tor skulle eie ovenfor brua og de andre på nedsida. I 1540 ga Tor datteren sin, Marit, og mannen hennes, Lars Arnessøn, 1/2 markebol i Ljøterud og en tredjepart av ødegården Lindås. Kona til Tor samtykket i gaven, det skulle tyde på at det var hennes gods, og en kan tro hun da var en slektning av Niklas Halsteinssøn, kanskje et barnebarn. Sju år seinere byttet Lars Arnesson gods med svogeren Jon Torøn, slik at Jon fikk det halve markebolet i Ljoterud mot å gi Lars like mye i Narum i Sigdal. Det siste hadde Jon fått av sin far, det skulle tyde på at Tor Aslakssøn var fra Sigdals-kanten. Jon kjøpte også tredjeparten i Lindås for en joakimsdaler og en sau (DN X s 784). Samme året kjøpte Jon av den andre svogeren sin, Frikk Arnessøn, de fire øresbolene i Ljøterud og parten i Lindås som Frikk hadde fått med kona si, Tone Torsdtr. For dette gav han 12 lodd sølv og ei ku (DN X s 784). Disse handlene skulle ætta få mye bry med seinere. Jon fikk i 1551 pågang fra Laurits Grosland og Lasse Skjelbred, de mente at Ljøterud var på mer enn 2 markebol landskyld. Jon la fram bevis på at dette ikke var tilfelle (DN X s 807). Den ene Lars'en må vel være Lars Arnesøn, den andre kan en gjette på var Frikks ettermann i ekteskapet med Tone. Grosland ligger i Haug, Skjelbred i Fiskum sogn, begge på Eiker. Det ser etter dette ut til at arven etter Tor Aslaksøn og kona var hele Ljøterud (2 markebol), 4 øresbol i Narum og hele Lindås. Men ennå var ikke mellomværendet mellom slektsgreinene avgjort.