Karen Hedvig Tønnesen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004649

Familie/Ektefelle/partner: Peter Siegwart Blumenthal Petersen. Peter (sønn av Johan Frederik Petersen og Nielsmine Sophie Frederikke Prahl) ble født 1 Jun 1826 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 21 Jul 1826 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1 Des 1878, Kristiania, Norway; ble begravet 6 Des 1878, Vår frelsers gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Idunna Johanne Fredrikke Petersen ble født 15 Jun 1862 , Oslo, Norway; ble døpt 23 Aug 1862 , Oslo domkirke, Oslo, Norway.
2. Mina Sofie Petersen ble født 17 Des 1863 , Oslo, Norway; ble døpt 1 Mai 1864 , Oslo trefoldighetskirke, Oslo, Norway.
3. Johan Fredrik Petersen ble født 30 Mai 1865 , Oslo, Norway; ble døpt 30 Jul 1865 , Oslo trefoldighetskirke, Oslo, Norway; døde Sep 1900, Sumatra, Indonesia.
4. Peter Siegwart Blumenthal Petersen ble født 7 Mar 1867 , Oslo, Norway; ble døpt 1 Jun 1867 , Oslo domkirke, Oslo, Norway; døde 15 Aug 1932, Oslo, Norway; ble begravet 17 Aug 1932, Det gamle krematorium, Oslo, Norway.
5. Carl Ludvig Siegvart Blumenthal-Petersen ble født 19 Mar 1869 , Oslo, Norway; ble døpt 25 Jun 1869 , Oslo domkirke, Oslo, Norway; døde 7 Mar 1931, Oslo, Norway; ble begravet 12 Mar 1931, Det gamle krematorium, Oslo, Norway.
6. Harald Ossian Blumenthal Petersen ble født 20 Aug 1873 , Oslo, Norway; ble døpt 24 Okt 1873 , Oslo domkirke, Oslo, Norway; døde 28 Mai 1940, Skien, Telemark, Norway.
7. Georg Prahl Blumenthal Petersen ble født 17 Apr 1877 , Oslo, Norway; ble døpt 18 Jul 1877 , Oslo trefoldighetskirke, Oslo, Norway; døde 22 Sep 1960, Oslo, Norway; ble begravet 27 Sep 1960, Det gamle krematorium, Oslo, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Tønnesen, f. i Mandal 1/6 1812, død i Kristiania 15/8 1880. Søn af Kjøbmand Tønnes Tønnesen og Karen Gurine Eriksen, tog, dimitteret fra Kristianssands Skole, Artium 1831 med Laud, 2den Examen 1832 med Laud og 3/6 1837 medicinsk Examen med Haud. Høsten 1834 var han ansat som Koleralæge i Bergen, i 1837 1/2 Aar som Kandidat ved Rigshospitalets Hovedafdeling og derpaa fra 2/11 s. A. til Udgangen af Mai 1838 konst. som Distriktslæge i Lyngdal (Farsund). 16/7 1838 blev han udnævnt til Distriktslæge i Salten og til Læge ved Bodø Sygehus med Bopæl i Bodø, 21/3 1843 Distriktslæge i søndre Salten (Bodø), 21/3 1851 til Stadslæge i Kristianssund og 7/8 1867 til Distriktslæge i Follo med Bopæl i Drøbak. Tog sin Afsked i Aaret 1876 og flyttede til Kristiania, hvor han siden boede. (5 Børn).

Johan giftet seg med Idunna Urania Wamberg 3 Sep 1838, Farsund, Vest Agder, Norway. Idunna (datter av Johan Bülow Wamberg og Hedevig Jørgine Flood) ble født 4 Des 1819 , Skien, Telemark, Norway; ble døpt 19 Des 1819 , Skien, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 19. desember, i Kirken den 28. april 1820

Notater:

Gift:
5 barn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Bülow Wamberg (født 15. mai 1786 i Hvideseid, død 8. juni 1852 i Kristianssand) var en norsk kjøpmann og politiker. Johan Bülow Wamberg ble født i Kviteseid som sønn av Nils Wamberg og hans kone Susanne Sophie Saxe. Hans far hadde flyttet fra Danmark for å bli sorenskriver. Johan Bülow Wamberg ble til stor grad oppfostret av politikeren og forretningsmannen Niels Aall. Han endte opp med å etablere sitt eget selskap i Skien. Han ble valgt inn på Stortinget under Stortingsvalget 1826 som representant for Skien og Porsgrund. Han satt på tinget i en periode. Wamberg ble rundt 1830 Overtollbetjent i Farsund, i 1841 i Flekkefjord og den 23. april 1842 i Kristianssand, hvor han ble til sin død. Wamberg giftet seg med Hedvig Jørgine Flood og de hadde åtte barn. Etter hennes død i 1840 giftet han seg med Mathilde Petromine Cappelen. De hadde tre barn.

Johan giftet seg med Hedevig Jørgine Flood 29 Okt 1814, Skien, Telemark, Norway. Hedevig ble født 4 Apr 1790 , Skien, Telemark, Norway; ble døpt 8 Apr 1790 , Skien, Telemark, Norway; døde 11 Apr 1841, Farsund, Vest Agder, Norway; ble begravet 17 Apr 1841, Farsund, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Dansk-norsk embetsmann og hagebrukspioner. Foreldre: Skogfogd Niels Jespersen og Christence Catherine Ovesdatter Wamberg. Gift 4.11.1768 i Stavanger med Susanne Sophie Saxe (1749 (døpt 1.6.)–28.8.1835), datter av kontrollør Peder Pedersen Saxe (1708–55) og Asseline Corneliusdatter Megeland (1713–53). Som byfogd i Kragerø og senere sorenskriver i Øvre Telemark var Niels Wamberg en typisk representant for opplysningstidens embetsmenn. Han arbeidet for å øke befolkningens kunnskap om åkerbruk og hagestell, og han søkte å forenkle rettergangen ved å veilede allmuen og begrense samtidens tiltakende prokuratorvirksomhet. Wamberg vokste opp på Fyn og gikk på latinskolen og senere gymnasiet i Odense. Han ble student 1759 og tok dansk juridisk eksamen 1766. Sin embetskarriere begynte han som fullmektig hos amtmann Lachmann i Stavanger. Her fikk han bevilling som prokurator og drev en tid sakførervirksomhet i Stavanger by. 1769 ble han konstituert byfogd i Stavanger og året etter utnevnt til byfogd i Kragerø. Dette embetet skjøttet han frem til 1782, da han ble utnevnt til sorenskriver i Øvre Telemark vestfjellske sorenskriveri med sete i Kviteseid. Niels Wamberg er kjent for sin virksomhet som folkeopplyser, hagedyrker og potetpredikant. Ved siden av å skjøtte sitt embete så han det som en oppgave å bidra til et bedre skolevesen, og han var spesielt opptatt av å øke befolkningens interesse for hagebruk og potetdyrking. Blant annet holdt han såkalte “oppmuntringstaler” på tingsamlingene, og på sin egen gård Sundby i Ytre Flåbygd drev han forsøksdrift, der bøndene selv kunne se resultatene av produksjonen. 1781 gav han ut boken Kort Underviisning om en Kiøkken Haves Anlæg og Dyrkning. Senere kom to såkalte Opmuntrings-Brev til Almuen, med praktiske råd om dyrking av produkter som lin og poteter, hvordan produktene kunne anvendes og om tiltak som kunne settes i verk for å bedre avkastningen i landbruket. Disse “oppmuntringsbrevene” var i realiteten bøker på 50–60 sider. Skriftene ble delt ut gratis i regi av Det kgl. danske Landhuusholdningsselskab. Wambergs største prosjekt var å få i stand en planteskole på Sundby. For å finansiere virksomheten søkte han om et personlig lån fra den kongelige kredittkasse i København; søknaden ble anbefalt av amtmannen, men avslått. Wamberg greide likevel å etablere planteskolen ved hjelp av lån fra privatpersoner, men dette undergravde samtidig hans egen økonomi. Som embetsmann har Wamberg fått et blandet ettermæle. Han karakteriseres som “en utmerket dyktig dommer og embetsmann”, men også som “en saare ilter og hidsig Mand”. Begge karakteristikker kan ha noe for seg. Han søkte å rettlede allmuen til å avstå fra lange og ørkesløse prosesser, som ofte ble tilskyndet av prokuratorer, en yrkesgruppe som han (til tross for at han selv hadde tilhørt den) karakteriserte som “en slags Græshopper, der forhen uforhindret haver opædt den arme Almue”. Som et ledd i å veilede allmuen i juridiske formaliteter forfattet han standardformularer for stevninger og rettslige innlegg, og han oppfordret folk til å føre prosessene selv. Det er imidlertid tvilsomt om hans iherdighet førte til enklere saksgang og færre saker. Tvert om kan det se ut til at Wambergs noe fremfuse vesen og ønsket om å få sakene raskt gjennom rettsvesenet lett førte ham i konflikt med omgivelsene. For sin hissighet og til tider noe uvørne embetsførsel måtte han tåle gransking av offentlige kommisjoner, noe som resulterte i bøtelegging. I forbindelse med Lofthus-reisningen 1788 anklaget bøndene Wamberg for å ha krevd for høye sportler, men han gikk fri i den påfølgende granskingen. Bøker av Nils Wamberg: 1) Kort Anviisning til en Underdommers Forhold inden Retten (1775): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018110626049 2) Kort Underviisning om en Kiøkken-Haves Anlæg og Dyrkning for saavidt Almuen i Norge det til sin egen Fornødenhed kunde behøve (1781): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018121126011 3) Opmuntrings-Brev til Almuen i Øvre-Tellemarkens Sorenskriverie angaaende Landhuusholdningens bedre Indretning: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019041227003
• Kort Biografi: Kansellirådens frukthage i Flåbygd Sundbø gård nederst i elva ved Flåvann var på slutten av 1700-tallet et sentrum for fruktdyrking. Her i de sydvendte bakkene på den gamle gården bodde sorenskriver i det vestenfjeldske Telemark, kanselliråd Niels Wamberg (1738-1804). Titelen kanselliråd markerte bare en spesiell rang innenfor det dansk-norske embetsverket. Før han kom til Flåbygd, hadde Wamberg prøvet lykken flere steder. Han var født på fruktbare Fyn, sønn av skogfogd Niels Jespersen og hustru Christence Cathrine Ovesdtr. Wamberg - og morens etternavn ble også hans. Familien ser ikke ut til å ha vært velstående, idet morbroren bekostet Niels' utdannelse, slik at han fikk gå i gymnaset. Senere studerte han jus og begynte som fullmektig hos amtmannen i Stavanger. I 1769 fikk han bevilling som prokurator (advokat) med Stavanger som distrikt. Dette var noe begrenset. Prokuratoren hadde beskjedne inntekter, så små at han ikke klarte å leve av dem. Derfor valgte han å bli byfogd i Stavanger. Det vil si enevoldskongens representant i byen. I 1770 ble han byfogd Kragerø. Her ble han i elleve år. Da ble han utnevnt til sorenskriver i det vestenfjeldske Telemark med bolig og sete på Sundbø i Flåbygd. Wamberg ble mer kjent for sin interesse for og fremme av frukt- og grønnsakdyrking enn for sin embetsførsel. I Kragerø med sitt kystklima og vekstmuligheter har han nok drevet med sin spesielle hageinteresse. Sorenskri-verens nye hjem lå svdvendt ved elva, som både sommer og vinter var veien mot Grenland i gammel tid. Embetsdistriktet omfattet de øvre bygdene i fylket. Wamberg dyrket opp en 20 mål stor frukthage med eple-, pære-og plommetrær. Han anla også planteskole og er en av pionerene innenfor frukt- og grønnsakdyrking i Telemark. Allerede året etter at han var kommet til Flåbygd, utga han Norges første spesielle grønnsakbok. Den hadde den noe omstendige tittel «Undervisning for Almuen om en Kjøkkenhaves Anlægning og Dyrking i Norge». Her skriver han at plantene er de eldste og mest naturlige levnetsmidler for mennesker og argumenterer spesielt for bruk av grønnsaker. Wamberg er også oppmerksom på plantenes medisinske betydning og sier at en stor del av legemidlene er hentet fra planteriket - ikke fra kjøtt og flesk. Det bør brukes mer planter i kosten, noe som vil spare både kjøtt og korn - og unyttige «Medicamenter». Boka inneholder beskrivelser av 37 ulike grønnsakslag. Om bruken tar han et forbehold: Blomkål, rødkål og savoykål er ikke for almuen. På en gård bør kjøkkenhagen ikke være mindre enn 30x30 alen. «Husmenn får hjelpe seg med noe mindre.» På sine reiser i distriktet oppmuntret kanselliråden folk til å anlegge haver og dyrke frukt og grønnsaker. Det heter at han også byttet til seg husdyrgjødsel mot frø og podekvister. I årene 178588 utga han «Opmuntringsbrev til Almuen i Øst-Telemarken om bedre Landbrug.» Han var også en ivrig talsmann for poteten som var et bidrag til å holde sulten vekk fra fattigfolks hjem. Ellers interesserte han seg for skolevesenet. Hagen på Sundbø ble et sentrum for fruktdyrking i Øvre Telemark. Sorenskriveren var selv podemester og han ansatte også en dansk gartner som tok seg av haven. Til hageinteresserte folk oppover i bygdene sendte han frukttrær. Den rødmalte, gamle, fine embetsmannsboligen med valmede tak har etter at den ikke lenger er hovedbygning på Sundbø, blitt brukt av kunstnere. Hestemaleren Halvor Gunheim bodde der fast i en årrekke. Senere har andre malere brukt den om sommeren. I haven på Sundbø står ennå et par knudrete, gamle epletrær som skal stamme fra kansellirådens dager.
• Magasin / Avisoppslag: 19 Jul 1919

Niels giftet seg med Susanne Sophie Saxe 4 Nov 1768, Stavanger, Rogaland, Norway. Susanne (datter av Peder Pedersen Saxe og Aseline Corneliusdatter Megeland) ble døpt 1 Jun 1749 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 28 Aug 1835, Engvåg Ved Farsund, Vest-Agder, Norway ; ble begravet 7 Sep 1835, Kviteseid, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001050