Abraham Wilhelm Støren

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Abraham Wilhelm Støren var født i Bjørnør (Roan) 12. august 1764, ble student fra Trondhjems katedralskole i 1785, tok philosophicum i 1786 og teologisk embetseksamen i 1788. 29. mai 1789 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1792 det samme i Ullensaker. I 1794 dro han ut som orlogsprest, og 12. juni 1795 ble han utnevnt til residerende kapellan i Eidsberg. Samme år giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av sokneprest i Ullensaker Johan Rasmus Brandt (1719-95)09 Birthe Marie Hiorth (1728-94). Hun var født 22. april 1771, og fikk tilnavnet «Solen i Nannestad». Hun døde i Norderhov 3. oktober 1836. Hun hadde 11 barn. Distriktslege Eilert Støren i Meldal har i sin tid samlet en rekke opplysninger om sin farfar, og det følgende er hans opptegnelser: I 1809 (6. oktober) blev han sognepræst til Næs i Hallingdal. Medens han var der opstod der uroligheder mellem bønderne, der samlede sig i 1818 for at drage til Christiania og afsætte Storthinget, - se slip var det dengang. Der samlede sig flere hundrede bønder fra Aal; men «skaren kom kun til den saakaldte Golningsbro, hvor den mødtes af sognepræst Støren til Næs, der ved sine paa en gang kraftige og beroligende forestillinger fik dem bevæget til at gaa hjem». (Se Yngvar Nielsen: Norges Historie efter 1814, B. I, s. 240) Et par aar efter det omtalte opløb blev han udnævnt til sognepræst til Norderhov, 27.02.1820, hvor han var til sin død 09.02.1841. For nogle aar siden traf Eders mor (d. e. fru distriktslegen) i Kjøbenhavn en gammel dame, over 90 aar, hun lever endnu; hun havde engang været paa besøg paa Norderhov hos gamle Størens, og i en bog, hun har utdgivet, skriver hun: «— De familier, de mest be-søgte var sorenskriver Meidells og pastor Størens. Alle reisende, som kom for at beundre og se det skjønne Ringerige skulde ogsaa besøge den ærværdige præst, dog meget for at se den saakaldte Anna Col-bjørnsdatters stue, som fandtes paa præstegaarden. Naar der var selskab hos pastor Støren, da var sædvanlig fru Stad-feldt med datter ( forfatterinden) iblandt de indbudne. Den sidste bidrog ved deklamation af sine digte meget til at underholde selskatet. Det var en behagelig familie, den ærværdige præst med den venlige, endnu smukke frue, to sønner og to døtre, alle elskværdige og begavede» Ovenstaaende findes side 22 i en liden bog, der udkom i Kjøbenhavn 1895. Den heder «Friedrick Ferdinand Wienecke, et livsbillede». Den er forfattet af hans hustru, den omtalte gamle dame, Sigrid Henriette Wienecke, født Stadfeldt. Hun har ogsaa komponeret nogle religiøse, vakre sange, som Eders mor spiller imellem. De hjemmeværende sønner fik undertiden besøg af sine venner. En af disse var Henrik Wergeland, som paa Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling, man gjør sig af ham. Engang kom han formelig undselig frem med sin sidste bog. Den hed «Harle-quin Virtuos», og har, da jeg var barn været i mit eie. — Tante Heffermehl (C. 18), som fortalte ovenstaaende om ham, omtalte ogsaa, hvorledes han sværmede for vadmel og værken til klæder, og hvordan hans hustru, der var noksaa forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede hun sig en silke-kaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: «Ja, silke er jo meget penere end værken.» Af min tante Marie Heffermehls optegnelser om hendes far: Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden af sit emhedsstudium ogsaa lagt sig efter det medicinske. hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsynet med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede sig med kokoppe-vaksinen og var heri meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede paa staaende fod. Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da bønderne fra forskjellige kanter paa Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far, som dengang var sognepræst i Næs i Hallingdal begav sig ned paa kirkevolden ved Næs for at tale bønderne tilrette og advare dem mod at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den største flok drog videre. Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei. Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort følge af svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhed, der havde givet stuen sit navn og tilføiede, at man endnu i bygden brugte udtrykket: «Ja, dengang fik svenskerne peber». Ved Johanne Kathrine Brandt Størens død skrev presten i Land, Peder Pavels Aabel (farfar til skuespilleren Hauk Aabel) følgende dikt: Til Norderhaugs ærværdige præst den ædle fader Støren i anledning af hans trofaste maltes død 03.11.1836. Hil Dig og Guds fred! Du fromme Herrens tjener! Tør jeg komme i Dit stille kammer ind. Hvor Du gaar saa blid og rolig Med Din Gud i bon fortrolig, Med Din Sorg i dybe sind. Ja, udgyd kun her Dit hjerte Naar det knuges hardt af smerte Thi det mildne skal dens braad. Ofte som en troens kjæmpe, Monne sorgen Du neddæmpe For at give trøst og raad. Fredens Engel længe skygged Over Hjemmet, hvor du bygged Stille med din elskte Viv. Og en ædel Børneklynge Syntes kraftig at forynge Eders dyrebare Liv. -- -- -- Ædle Olding! dybt nedbøiet Gaar Du nu og fæster øiet Mod den Jord som hende tog; -- -- Hun som delte med Dig ærlig Livets Fryd og Møie kjærlig Indtil Hjertet mer ei slog. -- -- -- Ædle Hyrde! Gode Fader! Indtil Jorden Du forlader Hvile over Dig Guds Fred! Og naar vi Dig her maa savne Din Elskede Du omfavne Hos Din Gud i Salighed! Dikteren Jørgen Moe, som hadde gått på skole hos Wilhelm Størens sønner, skrev en gravsang da den gamle prest døde på Norderhov 9. februar 1841. Sangen ble trykt hos P. T. Malling. Ved Jubellæreren Abraham Wilhelm Størens Grav. Norderhov Kirke 22. Februar 1841. Før Talen. (Mel.: Hvor ved, hvor nær mig er min Ende.) Den alderstegne Hyrde sover Fra Hjordens Vagt for første Gang; Mens Sørgesalmens Toner over Hans Kiste gaa med dæmpet Klang, For kaldte Herrens Sag til Strid, Nu kan han sove, har han Tid. Ja, blide Bud om Lysets Lande! Du hvile kan fra Kampen ud: Der stod et Merke paa Din Pande Af Freden, som vi faa fra Gud, Du gik alt her et synligt Tegn Paa Livet i en bedre Egn -- -- -- Dette med jubellæreren henspilte på at Wilhelm Støren i 1829 ved hjelp av sine sønner igangsatte en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen fikk en fortsettelse i Ringerikets Realskole på Hønefoss. Et maleri av Abraham Wilhelm Støren, malt av Johannes Flintoe, henger i Norderhov kirke, og Flintoes studietegning til dette maleri finnes litografert og er avbildet i denne bok.

Abraham giftet seg med Johanne Cathrine Brandt 1795. Johanne ble født 22 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; ble døpt 30 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; døde 3 Okt 1836, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 11 Okt 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Maren Sabine Støren ble født 10 Feb 1796 , Eidsberg, Østfold, Norway; ble døpt 9 Mar 1796 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 16 Mar 1834, Gagnum, Norderhov, Buskerud, Norway.
2. Christoffer Wessel Støren ble født 20 Sep 1797 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 30 Mar 1834, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 8 Apr 1834, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway.
3. Johan Rasmus Støren ble født 20 Sep 1797 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 12 Sep 1798, Herland, Sogn og Fjordane, Norway.
4. Johanne Marie Støren ble født 28 Des 1798 , Herland, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1799, Herland, Sogn og Fjordane, Norway.
5. Peter Johan Støren ble født 19 Okt 1800 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 25 Jul 1885, Fredrikstad, Østfold, Norway.
6. Wilhelmine Cathrine Støren ble døpt 3 Jan 1803 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1850, Kongsberg, Buskerud, Norway ; ble begravet 5 Apr 1850, Kongsberg, Buskerud, Norway .
7. Johan Rasmus Støren ble født 24 Feb 1805 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 12 Jan 1886, Rikshospitalet, Kristiania, Norway.
8. Henrik Eilert Støren ble født 10 Des 1807 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 27 Jul 1867, Enebakk, Akershus, Norway.
9. Johanne Jacobine Støren ble født 17 Jan 1810 , Nes, Buskerud, Norway; døde 7 Aug 1814, Nes, Buskerud, Norway.
10. Marie Helene Støren ble født 1 Jun 1811 , Nes, Buskerud, Norway; ble døpt 20 Jun 1811 , Nes, Buskerud, Norway; døde 28 Mar 1896, Ås, Akershus, Norway; ble begravet 7 Apr 1896, Ås, Akershus, Norway.
11. Johanne Jacobine Støren ble født 15 Okt 1814 , Nes, Buskerud, Norway; døde 28 Feb 1894, Sør-Odal, Hedmark, Norway; ble begravet 6 Mar 1894, Sør-Odal, Hedmark, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Fest: Johan = St. Hans = 24.juni 1718

Johan giftet seg med Margrethe Olsdatter Steenbroen 14 Okt 1703, Sokndal sogn, Sør-Trøndelag, Norway. Margrethe (datter av Ole Steenbroen og Ane Steenbroen) ble født 1670 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde etter 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Wessel (født 28. desember 1674 i Trondheim, død 30. mai 1754) var prest. Han begynte på skole i Trondheim allerede i 1684 og fortsatte studiene ved København universitet i 1694 hvorfra han gikk ut 1696. Han ble i 1707 sogneprest til Ingøen (Maasøen) i Vest-Finnmark. Første gang gift i 1714 med Helene Fredrikke Bredal som var sønnedatter av biskop Erik Bredal i Trondheim. Hun døde samme år i barselseng, men fødte sønnen Anders Bredal Wessel. Den 13 juni 1718 blir han kalt til prest i Bjørnør. Han giftet seg for andre gang i 1723 med Karen Bie som var datter av kjøpmann Niels Bie i Trondheim. I dette ekteskapet fikk han sønnen Johan Christopher Wessel f. 1724, en datter Helene Fredrikke som døde som barn og datteren Marie Sabine som ble gift med hans ettermann i embetet Johan Sten. I 1746 søkte han om å få en adjunkt og etterfølger i sitt embete. Han levde så rolig i 8 år uten å ha særlig med embetet og gjøre. Dette grunnet alderdoms svakhet. Han døde 30. mai 1754 og ble 79 år gammel. Han hadde da sittet i sitt embete i 47 år. Et bilde av han finnes og hang i Roan kirke.
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Adresseavis denn 1. februar 1914

Christopher giftet seg med Karen Nielsdatter Bie 1723. Karen (datter av Niels Nielsen Bie og Sebina Grabow) ble født ca. 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Okt 1760, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Dom: 18 a Tr => 18. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 5. oktober 1760
"Blev af Hr Hagerup udi Provstens forfald holdt Liig-Prædiken over Sogne Præstens Sviger-Moder Sl. [salig] Karen Bie Hr Wæssels Enke 73 1/2 aar gl.»

Ole + Ane Steenbroen. Ane ble født 1634; ble begravet 29 Sep 1709, Støren, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: \"Af de tolv Sønner sloge to sig til Ro i Bergen og levede her som Kjøbmænd; men Johan Wessel, den senere saa værdige Raadmand i Throndhjem, kunde i sin Ungdom ikke finde sig i det rolige Liv i Boutikken og paa Kontoret, og han gik derfor tilsøes. Efter at have seet sig endeel om i Verden vendte han dog tilbage til Norge og nedsatte sig som Kjøbmand i Throndhjem. Her giftede han sig med Maren Schøller, eneste Datter af en formuende Kjøbmand Christopher Eilersen Schøller. Hun maa have været en kjærnesund Kvinde; thi skjøndt hun var Moder til atten Børn, naaede hun en Alder af 86 Aar. Ægteparet, altsaa Peder Wessels Forældre, betegnes som \"ret ærlige christelige og dydige\" Folk. Familiens Bolig laa efter alle Udsagn i den brede Munkegade, paa høire Haand, naar man kom fra Domkirken, det var en lav Gaard, paa Hjørnet af Torvet, paa det Sted, hvor det til venstre paa Tegningen sees et toetages Huus med Udbygning. Under de Ildebrande, som hjemsøgte Throndhjem for omtrent fyrgetyve Aar siden, nedbrændte den her gjengivne Gaard; men det er tvilsomt om denne Bygning var den samme, som Wessel har kjendt i sin Barndom, da hans far led store Tab ved en Ildsvaade nogle Aar efter, at han havde forladt Hjemmet.\" Kilde: Tordenskiold av Wm. Carstensen og O Lütken - Det nordiske forlag 1902
• Kort Biografi: Rådmann Jan Wessel var født i Bergen, kom omkring 1670 til sin onkel kjøbmann Bernt Johansson Starch i Trondhjem. Starch var gift med en datterdatter av Eyler C. Schøller, og i deres hus blev kjent med sin tilkommende hustru Maren Christoffersen Schøller. Med sin hustru fikk han en stor formue og en rekke jordgods og eiendommer. Jan Wessel fortsatte på en viss måte Eyler og Christoffer Schøllers tidligere handelshus i Trondhjem. Ved sitt giftermål skapte Jan Wessel sig hurtig en sterk økonomisk basis som kjøbmann i Trondhjem. Foruten den medgift han fikk med Maren Schøller, fikk han store gaver efter sin hustrus tante fru Ane Mikkelsen Friis (født Schøller) bestående av flere sagbruk og en hel del gårder i Stjørdalen. Jan Wessel eiet også Ringve i Strinda med tilhørende leilendingsgårder. Disse eiendomme kom han også i besiddeIse av gjennem sin hustrus slekt. På Ringve drev han gjestgiveri, og hans privilegium forbød andre å konkurrere med ham en på kvart mils avstand. I byen hadde Wessel gård i den nuværende Olav Trygvasons gate, som lå omtrent på samme tomt hvor gård nr, 3 nu står. (NB. Jan Wessel bodde ikke i Munkegaten). Rådmann Wessel drev også skibsredervirksomhet og eksport til fremmede havne, Av hans skibe kan nevnes «Pelikanen» og «Jomfru Maria» Jan Wessel døde i 1716. Hans hustru Maren Schøller overlevet ham i 26 år. Hun døde i 1712 -86 år gammel, Begge blev bisatt i Vår Frue kirke. Som alle vet hadde Jan Wessel og hustru 12 sønner og 6 døtre, og blant disse var den store helt Peter Wessel Tordenskiold . Tallrike efterkommere efter Jan Wessel og Maren Sholler lever også i vår tid i Norge, og mange av disse nyter stor anseelse og innehar hoie stillinger innen embedsstanden, industrien, handel, bank- og finansvesen. Vi skal nu stifte en smule bekjentskap med den av familien Schøller som er tilknyttet stiftsgårdens historie og som i sin tid var meget deltagende i Trondhjems forretningsliv. Som foran nevnt var Caspar Christoffersen Scholler gift med Ellen Jenssen og hadde 16 barn. To av deres sønner bodde i Trondhjem, nemlig overhoffrettsassessor Eiler C. Schøller til Kirksæter og vice laugmann Christoffer C, Schøller til Gjølme. Overhoffrettsassessoren var født i 1628. Efter endt studium i Leyden overtok han efter sin far diverse jordgods og eiendommer i Hevne. Aschenhaug og Gyldendals store norske leksikon, s. 117.

Notater:

Navn:
Også omtalt som Johan

Jan giftet seg med Maren Christophersdatter Schøller 1671. Maren (datter av Christopher Eilertsen Schøller og Karen Nielsdatter Brynie) ble født 17 Apr 1656 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1742, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 3 okt 1742, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Maren ble gift 1671 kun 15 år gammel med den 10 år eldre kjøpmann i Trondheim, Jan Wessel. 16 år gammel fødte hun sitt første barn og i løpet av 26 år fødte hun til verden 18 barn - 12 sønner og 6 døtre. Det var tidlig vår og rik høst i de tider. I bibelen til Jan Wessel finnes imidlertid kun 17 barn, 12 sønner og 5 døtre. Den 6. datter var dødfødt og ble av den grunn i ført opp av rådmannen. Men selv med den store barneflokken var det enda husrom og hjerterom hos fru Maren fra en pleiedatter. Denne var Elisabeth Sofie Wessel, datter av Jan Wessels bror, Isach Wessel i Bergen i hans første ekteskap. Uoverenstemmelsen mellom stemor og stedatter gjorde oppholdet i hjemmet vanskelig og så kom hun altså i huset hos rådmannen i Trondheim. Som et utslag av Maren Wessels varme hjerteslag anføres også hennes omhu for sine gamle tjenere. Hun opprettet som enke den såkalte Wesselstue i en av so små gårdene hun eide, slik at 6-8 kvinnepersoner som med troskap hadde tjent henne og hennes barn, her fikk fritt husly. Ved slutningen i 1735 av boet etter rådmann Wessel ble huset utlagt til datteren Karen Wessel, gift med rådmann Brun, som brukte det på samme måte. Maren døde 1742, 86 år gammel. Hun hadde da vært enke i 26 år og sett de fleste av sine barn synke i graven. Av de 12 sønner og 6 døtre overlevde hun kun av 3 sønner og 2 døtre, men hun hadde opplevd å se 35 barnebarn og flere barnebarns barn. 74 år gammel foretok hun en reise på vinterstid fra Trondheim til Kjøbenhavn for egenhendig å søke brakt fortgang i det meningsløse langsomme oppgjør av Tordenskjolds dødsbo. I 10 år hadde man da holdt på med dette. Men det skulle gå enda 14 år, altså 24 år, før dette arbeidet kunne tilendebringes, og imidlertid var også Maren Wessel bukket under. I nesten 1 år kjempet hun en fortvilet kamp for en hurtig og rettferdig oppnåelse av familiens rett. Hun skrev flere ganger personlige brev til kongen som til dronningen og til sjøetatens general-kommissariat. Det eneste hun oppnådde var at kongen, da hun skulle forlate Kjøbenhavn for å vende tilbake til Trondheim, beviste Tordenskjolds mor den gunst å skjenke henne ved resol. av 23.januar 1732, en sum av 800 rdlr."som en douceur", som ble kontant utbetalt av dødsboets midler. Ved mannens død synes hun å ha hatt bopel på Ringved gård året rundt. Hun fikk kongelig tillatelse til å sitte i uskiftet bo og har i høy sannsynlighet hatt et godt utkomme. Maren ble bisatt i det Wesselske gravsted under kirkegulvet i Vor Frue Kirke den 3.oktober 1742. Ingen portrett er bevart av fru Maren. Det eneste man har som minne om henne er noen drakter, et gult silkeliv med blomsterbroderier, et rød silkeliv med grønne snørebånd og et par brune silkesko - samtlige tilhører Kristiandsunds museum. Samt et annet par sko, hvite tilhørende oberstløytnant A.Wessel, Stavanger. ("Viceadmiral Tordenskjold", av Olav Bergersen, Trondheim

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 20 Jun 1688, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway

Niels + Sebina Grabow. Sebina (datter av Jochum von Grabow og Birgitte Olsdatter Børting) døde 7 Feb 1719, Seinkjær, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Anne Sebina Bie opgav at være i Slegt med Jochum Ernst von Graboe. Hendes Morfaders Broder var Capitain i Kongens Tieniste og Stamme-Faderen, kommen fra Dannemarch, havde 2de Brödre, en General-Major, og en anden Oberst. Kunde vel have Documenter, men vidste icke hastig at finde dem. - P.H.T. 1 rk. 2 bd., s. 47