Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende

Nålevende + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 24 Apr 1992
• Minneord / Nekrolog: 25 Apr 1992

Gunnar + Solveig Jermine Bergh. Solveig (datter av Jasper Marinius Bergh og Ivara Eline Kjelsberg) ble født 25 Apr 1921 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 17 Jul 1921 , Tromsø, Troms, Norway; døde 6 Jun 1990, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 13 Jun 1990, Tromsdalen kirke, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Solveig Jermine Bergh (Jacobsen) - f. 25.04.1921 – d. 06.06.1990 Solveig var den eldste i en søskenflokk på fire og fikk tidlig ansvar hjemme. Hun fikk pianoundervisning tidlig. Hun ble konfirmert i 1937 og var grønnruss i 1938. I ungdomsårene var hun aktiv og spillte som akkompagnatør på ulike tilstelninger som for eksempel Speidermarkedet og Bragerevyen (1938). Hun dro senere til Oslo for å studere klaver hos Tora Bratt. Etter å ha jobbet i en kort periode på kontor ble hun smittet av tuberkulose. Sykdommen gjorde at hun måtte avbryte musikkutdanningen i unge år. Denne sykdomsperioden og savnet av musikken gjorde et dypt inntrykk på henne, noe som hun senere i livet ga sterkt uttrykk for. Hun giftet seg med Gunnar Jakobsen i 1949. De startet Tromsdalen blandede kor hjemme i stua på "Solset", og de første korøvelsene fant sted hjemme i stua. De fikk fem barn sammen, det første i 1951 og det siste i 1965. Mens barna var små ble det lite tid til musikken, men hun spillte alltid i festlige familiesammenkomster. Hun var alltid der for barna, og det var trygt for både egne barn og nabobarna og troppe opp utenfor kjøkkenvinduet å få sendt brødskiver ut av vinduet. Selv om hun holdt musikken og pianospillet i hevd i disse årene krevde rollen som mor og hustru det meste av hennes krefter. Etter hvert som barna vokste opp kunne hun igjen vie seg mer til musikken. I 1971 gikk hun ut som første student ved det nyopprettede Musikkonservatoriet i Tromsø. En drøm var langt på vei gått i oppfyllelse. Sensorene fra Oslo roste hennes musikkunnskaper og var meget imponert over hennes absolutte gehør og toppkarakterer. Hun fikk fast ansettelse ved Musikkonservatoriet i Tromsø i stillingen som pianolærer. I tillegg underviste hun privatelever hjemme på flygelet sitt på Solset. Hun har akkompagnert et utall av orkestre, sangkor og solister i Nord-Norge og var viden kjent for sine fantastiske evner ved pianoet. Det å være ute i naturen var noe hun og Gunnar hadde som felles lidenskap. Sammen sørget de for at ungeflokken fikk et sunt og nært forhold til naturen og alt den bringer med. Solveig tryllet frem deilig nyrørt syltetøy på hjembakt grovbrød like raskt som hun serverte ferskfisk med selvproduserte poteter og grønnsaker. Solveig og Gunnar hadde mange felles venner som i voksen alder tilbragte mye tid sammen på reiser rundt om i verden. Hjemmet deres var åpent og mang en hyggelig sammenkomst og store merkedager ble feiret hos dem på Solset.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 3 Nov 1972

Jasper giftet seg med Ivara Eline Kjelsberg 15 Jul 1920, Alta Kirke, Finnmark, Norway. Ivara (datter av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 14 Sep 1894 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 2 Des 1894 , Alta, Finnmark, Norway; døde 21 Nov 1982, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 25 Nov 1982, Tromsø gravlund, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ivara Eline Kjeldsberg - f. 14.09.1894 – d. 21.11.1982 Ivara vokste opp sammen med sine foreldre og søsken i Eiby i Alta. Det er tydelig at av alle sine søsken var det hennes yngre søster Julie som sto henne nærmest. Det finnes mange bilder fra barndomstiden der hun og Julie er fotografert sammen. Som ung jente oppholdt Ivara seg en lengere periode hos sin eldre søster Marie (som egentlig var døpt Ingrid Marie, men som brukte bare sitt navn nummer to). Hun bodde på gården Osvold på Stange nær Mjøsa sammen med sin mann Ole Refsahl. De fikk etter hvert 6 barn, så Ivara var nok til god hjelp for familien. Mens Ivara oppholdt seg på Osvold fikk hun gå på Grundnes husmorskole i Elverum. Det finnes et bilde fra denne skolen der hun er fotografert sammen med de andre elevene. Senere kom Ivara til Tromsø, og der arbeidet hun en tid som hushjelp i et stort herskapshus. Hun har senere fortalt at det var så mye å gjøre i det store huset at hun ble helt overarbeidet og at hun stadig var nervøs for ikke å klare alt arbeidet. Sannsynligvis traff hun sin Jasper i Tromsø, og de ble et par. De holdt stort bryllup i Eiby i juli 1920. Selvsagt var Jaspers mor og far, Jermine og Steffen, tilstede i bryllupet, men gjestelisten besto nok for det meste av Ivaras venner og familie. Kontrasten mellom Jaspers og Ivaras familie var stor. Mens Ivara hadde 8 søsken, var Jasper enebarn. Etter bryllupet flyttet de unge til Tromsø. Jermine og Steffen bodde i Halsteinvik i Øksfjord hvor Steffen drev med fiskeoppkjøp og drev en liten landhandel. Selv om de hadde hus og hjem i Øksfjord, så eide Jermine flere hus og et ganske stort tomteområde i Tromsø. De unge flyttet inn i et av husene hennes, sannsynligvis Vannsletta (senere Kirkegårdsveien 2). Deres første barn, Solveig Jermine ble født i 1921, og deretter kom de tre neste med ca. 2 års mellomrom. Det ble strevsomt for Ivara med fire barn under 6 år, men heldigvis var det veldig vanlig å ha hushjelp i den tiden. Jasper startet sin egen agenturforretning i 1923, og i 1930 hadde han og Ivara bygd sitt eget hus, antagelig plassert på en av Jermines tomter (nå Paul Figenschous vei 14). Dette huset ble hele familiens bolig i alle år, og huset er fremdeles i familiens eie. Så kom krigen i 1940, og den endte jo med brenning av alle hus i Finnmark. Jermine og Steffen var da for gamle til å bygge opp den nedbrente eiendommen sin, så resten av livet ble de boende hos Ivara og Jasper. De to gamle var nokså skrøpelige og kunne ikke etterlates alene hjemme, og det betydde at Ivara og Jasper ble nokså bundet i mange år. Steffen døde i 1952 og Jermine i 1953. Da var Tvara og Jasper henholdsvis 59 og 60 år, så da var det på tide at de fikk tenke litt på seg selv og kanskje reise litt og oppleve noe hyggelig sammen. Jasper kjøpte seg en liten bil som de brukte flittig til å besøke venner og familie. De kjørte flere ganger til Alta. De fikk seg også en minnerik tur til Italia i 1958.