Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende

Nålevende + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Kjelsberg Nielsen - f. 18.12.1919 – d. 24.11.2001 Ole vokste opp på Bossekop gård, eller "Nielsengården", som en av ni søsken. Han begynte tidlig å arbeide med det han skulle sysle med mesteparten av livet, nemlig handel, og her fulgte han i fotsporene til sin far og farfar. Familien hadde drevet Bossekop handelsted siden 1863. Det ble også tid til skolegang for Ole, og i andre halvdel av 1930-årene tok han middelskolen i Tromsø og senere også handelsskolen. Det var her han traff sin tilkommende, Ellen Johanne (f. Nilssen), fra Gisløy i Vesterålen, som var hans livsledsagerske i over 60 år. I Tromsø ble Ole interessert i turning, og da han vendte tilbake til Bossekop fikk han med seg andre ungdommer og det ble en ny giv for Alta Turnforening som var i drift til 1939. Fra middelskolen hadde han med seg gode språkkunnskaper, og under krigen gjorde det livet lettere at han var god i tysk — i ei bygd der det var stasjonert mange tusen tyske soldater. På handelsstedet stod en stor oljetank, og tyskerne gjorde Ole personlig ansvarlig for at denne tanken ikke ble utsatt for sabotasje. Hvis det skjedde ville han bli skutt. Det gikk bra, og det endte med at tyskerne selv sprengte tanken da de mot slutten av krigen anvendte den brente jords taktikk. Det nye huset som Ole hadde bygd på "Kjæreminde" og som stod ferdig i 1941, ble straks rekvirert av okkupasjonsmakten og til sist brent da tyskerne forlot landsdelen. Under evakueringa dro Ole og Ellen og de to barna, Jan Ludvig (f. 1942) og Anne-Kari (f.1944) til Vesterålen, men Ole var en av de første som kom tilbake til Bossekop i 1945 for å starte gjenoppbygginga. Mye av ansvaret for handelen falt på ham i etterkrigsårene. Det var mangel på det meste og i tillegg til assortert landhandel med melke-, medisin- og bensinutsalg hadde Diedrik Nielsen a/s jernvarer, bygningsartikler og manufakturavdeling. Disse siste ble ganske snart avviklet, og på 1950-tallet fremstod Ole som en moderniseringstilhenger i varehandelen. Han skjønte at tida for det gammeldagse landhandleriet med alle dets funksjoner var over. 1 1956 flyttet han butikken fra gamle Bossekop til det som i dag regnes som Bossekop sentrum og startet selvbetjening. I tillegg drev han den nye Esso-stasjonen i Bossekopkrysset. Fra 1945 til 1950 bodde familien i et midlertidig gjenreisningshus på "Rambakk", før den flyttet inn i sitt nye og rommelige hus på "Kjæreminde". Der kom det i tillegg til Jan og Anne-Kari etter hvert flere barn, Ivar (f. 1948), Jens Petter (f. 1949) og Paul Tore (f. 1957). Ole var en ivrig jeger og fisker og tok ofte familien med på fjellet, enten det var for å fiske eller plukke bær. På Esso-stasjonen hadde Ole sin arbeidsdag (som ofte var veldig lang) i godt og vel 30 år. Han kjente alle og alle kjente ham. Han var en hjelpsom mann med en moderne serviceinnstilliag, som liksom var en naturlig del av hans personlighet. Han var preget av den oppdragelsen han hadde fått, der det ble lagt vekt på imøtekommenhet, høflighet og visse uskrevne regler for hvordan man bør opptre. Dette falt godt sammen med hans lynne og fikk ham til å fremstå som en harmonisk person. Ole trudde på tesen om at arbeidet adler mannen, og han fant stor tilfredsstillelse i å sette sine barn og senere barnebarn i arbeid på butikken og på Esso. Han ble pensjonert i 1988, og tilbrakte de siste årene på Furuly Sykehjem, før han døde i 2001.

Ole + Ellen Johanne Nilssen. Ellen ble født 19 Mar 1919; ble døpt 17 Aug 1919 , Øksnes, Nordland, Norway; døde 2 Sep 2016, Furely Alders- og Sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 14 Sep 2016, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Paula Elisabeth Kjelsberg 3 Des 1905, Annieville, British Columbia, Canada. Paula (datter av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 24 Jan 1880 , Kåfjord, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 29 Feb 1880 , Kåfjord, Alta, Finnmark, Norway; døde 13 Feb 1968, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 19 Feb 1968, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Paula Elisabeth Kjelsberg - f. 24.01.1880 – d. 13.02.1968 Paula Elisabeth vokste opp i Eiby sammen med familien. Faren var mye borte på arbeid, så barna måtte arbeide hjemme når de hadde fri fra skolen. Paula fikk gå på Amtskolen som den gang var i Vadsø. Etterpå arbeidet hun på et bakeri i Hammerfest. Da hun ble eldre arbeidet hun som sydame, så hun hadde nok gått i lære. Hun kom til Nielsengården som sydame, og slik møtte hun Johan Ludvig som ble hennes mann. Imidlertid var det ikke så enkelt når man kom fra forskjellige kår. Vi vet ikke akkurat hvorfor, men Johan Ludvig dro i 1900 til Alaska for å grave gull. Paula, hans forlovede, ble igjen i Alta, men dro fem år senere til Vancouver dit hennes to brødre Ole og Hans var utvandret tidligere. Paula og Johan Ludvig giftet seg i Canada og fikk sine to første barn der. Diedrik August i 1907 og Albert to år senere. Da Johans mor døde, ble de bedt om å komme tilbake til Alta og drive familiebedriften videre. Dette var nok ingen lett avgjørelse å ta, men ansvaret for familien veide tungt. Det er blitt fortalt at Paula, da de gikk fra båten opp til Nielsengården, skal ha sagt at dette var den tyngste dagen i hennes liv. Men det skulle vel komme tyngre dager senere. De kom tilbake, og fikk etterhvert sju barn til. Det ble mye ansvar og arbeid på Paula selvom de hadde mye hjelp til praktisk arbeid. Albert var tilbakestående (eller åndsvak som man sa den gangen) og det er blitt fortalt at det kom etter feberkramper som barn. Martha hadde medfødt hoftefeil, og hadde mange operasjoner, men de var ikke særlig vellykkede. I tillegg fikk Paula tvillinger, så hennes store barn måtte tidlig ta ansvar for de søsknene som var yngre. I et brev som Paula skrev til sin bror Ole i Canada i 1920 forteller hun om en tur de tok sørover. De reiste for å følge Albert til en spesialskole i Levanger. Han fant seg godt tilrette der, men vi vet ikke hvor mange år han gikk der. På samme turen besøkte de mange av slektningene der sør. For å komme seg avgårde på en tur som tok en måned, hadde de plassert Magda i Hammerfest hos Magda Trasti. Der var også Diedrik som gikk på Middelskolen. Martha var i Tromsø hos Ivara. Hun skulle inn på sykehus og bytte gips for fjerde gang. Elisabeth og Ole, som var baby, var hjemme i Alta. Etter denne turen fikk de tvillingene i 1921 og Helmer i 1924. Paula ordnet ofte opp for sine søsken og sin mor. De var alltid velkomne i hennes hjem i Hvitgården i Bossekop. Paula og hennes søsken hadde et nært forhold, det var alltid stas når noen av slektningene kom på besøk og der var alltid sengeplass og god mat. Hun var også veldig god til å sette folk i arbeid, alle måtte ta i et tak når de var der. Andre verdenskrig kom og livet ble vanskelig for folk i Norge. Tyskerne inntok Nielsengården, og rekvirerte endel av rommene til sitt bruk. Familien måtte innrette seg etter tyskerne som best de kunne. De hadde både butikk og bensinutsalg, og mennene i huset ble arrestert av forskjellige grunner. Da ryktene om tvangsevakuering kom i 1944, dro mange til familien i Eiby fordi de følte seg tryggere der. Imidlertid vet vi jo at de alle ble sendt sørover med båt høsten 1944. Kan hende hadde både Paula og de andre en enda tyngre dag da skipet dro ut Altafjorden mens alle husene sto i brann. En stor del av familien ble evakuert til Stange hvor Marie bodde, og der hadde de det etter forholdene bra. Familien kom nordover igjen og tok fatt på gjenreisinga. Hus, kai og butikk måtte bygges opp igjen. Tyskerne hadde vært grundige, bare kirka sto igjen i Bossekop. Det ble brakkeliv de første årene, og sikkert nok tyngre å være husmor. Helmer og Martha, som var ugifte, bodde sammen med Paula og Johan. Der bodde også "Besta" og Julie fra Eiby. Etterhvert ble Hvitgården bygget opp igjen, og livet ble mere normalt. I 1953 døde Johan 76 år gammel. Paula levde i 15 år som enke. Martha bodde sammen med henne hele tida. Håndarbeid var en av Paulas store interesser, og hun lagde mange vakre ting. På sine gamle dager hadde hun alltid liggende to sett med babysokker og votter, ett rosa og ett lyseblått. Da var hun klar når noen fikk barn. Paula var ei myndig dame. Hun var samfunnsengasjert og hadde ofte en hjelpende hånd til de som ikke hadde det så bra i bygda. Hun var aktivt med i foreningslivet i Alta. Det var både Helselaget, Kirkeforeninga og Misjonsforeninga hun støttet. Hun var også flittig kirkegjenger. Barna ble voksne og stiftet egne familier. De fleste av dem ble boende i Alta, og hun hadde etterhvert glede av en stor flokk med barnebarn.
• Magasin / Avisoppslag: 25 Jan 1955
• Minneord / Nekrolog: 23 Feb 1968