Christian Rønning

Tore + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Ågot Sofie Nielsen 1941. Ågot (datter av Johan Ludvig Nielsen og Paula Elisabeth Kjelsberg) ble født 11 Okt 1921 , Bossekop, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 11 Des 1921 , Alta, Finnmark, Norway; døde 24 Sep 2017, Hammerfest, Finnmark, Norway; ble begravet 3 Okt 2017, Hammerfest kirke, Hammerfest, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ågot Sofie Nielsen (Wæraas) - f. 11.10.1991 Ågot Sofie og tvillingsøstera Ingrid Marie ble født i Hammerfest i 1921. De var nest yngst i søskenflokken på ni. Ågot giftet seg i 1941 med Carl Arnfinn Wæraas. De fikk tre barn. Deres første barn, Arne, ble født i Hammerfest i 1941. Ågot fødte dattera Turid etter krigen i Trondheim i 1947. Yngstegutten, Tore, ble født i 1955, da var familien tilbake i Hammerfest. Ågot og Carl Arnfinn åpnet kjøttbutikk på Fuglenes. Ågot stod bak disken mens Carl Arnfinn jobbet som pølsemaker og daglig leder. De drev butikk i første etasje og bodde i en leilighet i det samme bygget. Ågot ble enke i 1993. Nå bor hun i et leilighetskompleks hvor hun har mange omgangsvenner. Hennes middager og hjemmebakte brød har mange fått smake. Hun har god helse men synet har blitt dårlig, noe som vanskeliggjør håndarbeid som hun tidligere brukte mye tid på. Derfor finner hun nå stor glede i å kunne glede andre med hjemmelaget mat. Ågot er engasjert i Røde Kors. Hun har vært pasientvenn siden 50-tallet. Fortsatt er hun aktiv medlem og deltar på møter og tilstelninger i regi av Røde Kors. Hver uke besøker de blant annet sykehjemmene og eldrepensjonatene i Hammerfest. Det har blitt mange hjemmeproduserte produkter gjennom årene som har blitt solgt på julemesser til inntekt for Røde Kors. Tidligere var hun på fødeavdelingen hver julaften og leverte ut hjemmestrikka votter og sokker til nyfødte. Ågot er en omsorgperson med et stort hjerte for sine medmennesker. Hun er opptatt av å holde kontakt med venner og slektninger rundt omkring i Norge. Hun er også flink å ta vare på de som ikke har så stort nettverk med et besøk eller en telefonsamtale. I lun har evne til å kunne snakke med alle typer mennesker, mye takket være hennes gode hukommelse. I en alder av 93 år er Ågot glad for hver dag hun kan stå opp og gjøre en god gjerning.

Johan giftet seg med Paula Elisabeth Kjelsberg 3 Des 1905, Annieville, British Columbia, Canada. Paula (datter av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 24 Jan 1880 , Kåfjord, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 29 Feb 1880 , Kåfjord, Alta, Finnmark, Norway; døde 13 Feb 1968, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 19 Feb 1968, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Paula Elisabeth Kjelsberg - f. 24.01.1880 – d. 13.02.1968 Paula Elisabeth vokste opp i Eiby sammen med familien. Faren var mye borte på arbeid, så barna måtte arbeide hjemme når de hadde fri fra skolen. Paula fikk gå på Amtskolen som den gang var i Vadsø. Etterpå arbeidet hun på et bakeri i Hammerfest. Da hun ble eldre arbeidet hun som sydame, så hun hadde nok gått i lære. Hun kom til Nielsengården som sydame, og slik møtte hun Johan Ludvig som ble hennes mann. Imidlertid var det ikke så enkelt når man kom fra forskjellige kår. Vi vet ikke akkurat hvorfor, men Johan Ludvig dro i 1900 til Alaska for å grave gull. Paula, hans forlovede, ble igjen i Alta, men dro fem år senere til Vancouver dit hennes to brødre Ole og Hans var utvandret tidligere. Paula og Johan Ludvig giftet seg i Canada og fikk sine to første barn der. Diedrik August i 1907 og Albert to år senere. Da Johans mor døde, ble de bedt om å komme tilbake til Alta og drive familiebedriften videre. Dette var nok ingen lett avgjørelse å ta, men ansvaret for familien veide tungt. Det er blitt fortalt at Paula, da de gikk fra båten opp til Nielsengården, skal ha sagt at dette var den tyngste dagen i hennes liv. Men det skulle vel komme tyngre dager senere. De kom tilbake, og fikk etterhvert sju barn til. Det ble mye ansvar og arbeid på Paula selvom de hadde mye hjelp til praktisk arbeid. Albert var tilbakestående (eller åndsvak som man sa den gangen) og det er blitt fortalt at det kom etter feberkramper som barn. Martha hadde medfødt hoftefeil, og hadde mange operasjoner, men de var ikke særlig vellykkede. I tillegg fikk Paula tvillinger, så hennes store barn måtte tidlig ta ansvar for de søsknene som var yngre. I et brev som Paula skrev til sin bror Ole i Canada i 1920 forteller hun om en tur de tok sørover. De reiste for å følge Albert til en spesialskole i Levanger. Han fant seg godt tilrette der, men vi vet ikke hvor mange år han gikk der. På samme turen besøkte de mange av slektningene der sør. For å komme seg avgårde på en tur som tok en måned, hadde de plassert Magda i Hammerfest hos Magda Trasti. Der var også Diedrik som gikk på Middelskolen. Martha var i Tromsø hos Ivara. Hun skulle inn på sykehus og bytte gips for fjerde gang. Elisabeth og Ole, som var baby, var hjemme i Alta. Etter denne turen fikk de tvillingene i 1921 og Helmer i 1924. Paula ordnet ofte opp for sine søsken og sin mor. De var alltid velkomne i hennes hjem i Hvitgården i Bossekop. Paula og hennes søsken hadde et nært forhold, det var alltid stas når noen av slektningene kom på besøk og der var alltid sengeplass og god mat. Hun var også veldig god til å sette folk i arbeid, alle måtte ta i et tak når de var der. Andre verdenskrig kom og livet ble vanskelig for folk i Norge. Tyskerne inntok Nielsengården, og rekvirerte endel av rommene til sitt bruk. Familien måtte innrette seg etter tyskerne som best de kunne. De hadde både butikk og bensinutsalg, og mennene i huset ble arrestert av forskjellige grunner. Da ryktene om tvangsevakuering kom i 1944, dro mange til familien i Eiby fordi de følte seg tryggere der. Imidlertid vet vi jo at de alle ble sendt sørover med båt høsten 1944. Kan hende hadde både Paula og de andre en enda tyngre dag da skipet dro ut Altafjorden mens alle husene sto i brann. En stor del av familien ble evakuert til Stange hvor Marie bodde, og der hadde de det etter forholdene bra. Familien kom nordover igjen og tok fatt på gjenreisinga. Hus, kai og butikk måtte bygges opp igjen. Tyskerne hadde vært grundige, bare kirka sto igjen i Bossekop. Det ble brakkeliv de første årene, og sikkert nok tyngre å være husmor. Helmer og Martha, som var ugifte, bodde sammen med Paula og Johan. Der bodde også "Besta" og Julie fra Eiby. Etterhvert ble Hvitgården bygget opp igjen, og livet ble mere normalt. I 1953 døde Johan 76 år gammel. Paula levde i 15 år som enke. Martha bodde sammen med henne hele tida. Håndarbeid var en av Paulas store interesser, og hun lagde mange vakre ting. På sine gamle dager hadde hun alltid liggende to sett med babysokker og votter, ett rosa og ett lyseblått. Da var hun klar når noen fikk barn. Paula var ei myndig dame. Hun var samfunnsengasjert og hadde ofte en hjelpende hånd til de som ikke hadde det så bra i bygda. Hun var aktivt med i foreningslivet i Alta. Det var både Helselaget, Kirkeforeninga og Misjonsforeninga hun støttet. Hun var også flittig kirkegjenger. Barna ble voksne og stiftet egne familier. De fleste av dem ble boende i Alta, og hun hadde etterhvert glede av en stor flokk med barnebarn.
• Magasin / Avisoppslag: 25 Jan 1955
• Minneord / Nekrolog: 23 Feb 1968