Søren Rasmussen Lerstang

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Lerstang. Ragnhild ble født ca. 1630; døde ca. 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anders Sørensen Lerstang ble født 1666 , Lerstang, Eidanger, Telemark, Norway; døde 1718, Lerstang, Eidanger, Telemark, Norway; ble begravet 1 Apr 1718, Eidanger kirkegård, Eidanger, Telemark, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han stod i 1625 som eier av 1 hud i Lerstang i Eidanger, og 1/2 hud i Stokke i Bamble i 1725. Han var omkring 1650 bruker av Lerstang sammen med broren Sto. Han eide Eidangergårdene Bjønnes og Ramberg, som han drev. Videre eide han en hud i Tveten, der broren Sto også eide en part. Foruten gården drev han med skipping. I Tollregnskapene finner en at han i 1631-32 betalte toll av en skute på 14 lester, og omkring 1650 eide han en skute sammen med broren Sto. Den eldste av brødrene var Stoe. Han arvet faren del på 3 huder i Lerstang. Han står oppført med 3 huder i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvedt, 1 hud 10 skinn i Bjønnes, 2 huder i Asdal, 3 huder i Lerstang og 1 hud i Tveten i 1630. Rasmus hadde vært bruker på Lerstang sammen med faren da han døde. Det kom nå til en krangel mellom disse brødrene. Rasmus ville ikke flytte og Stoe ba befalingsmann, Eilert Urne, om hjelp til å få hans bror Rasmus til og flyttet til gods Rasmus selv eide. Schilbred viser til et brev av 24. august 1632 der Urne ber partene møtes på Lerstang. Urne må ha fått dem til å komme til en ordning og enighet for nå stod de begge som brukere av Lerstang en del år. Gode venner ble nok brødrene ikke for i 1651 kom det til et dramatisk oppgjør mellom dem. Et dokument datert 13. november 1651 tar for seg dette kraftige oppgjøret mellom Rasmus og Stoe som nå utspant seg. I grove trekk kom det til slagsmål mellom brødrene ombord i ei skute nedenfor Lerstang. Stoe sin sønn Amund ble en del av dette slagsmålet og det samme ble Rasmus sin sønn Anders. De endte i vannet der Rasmus fikk reddet Stoe og hans sønn Amund men hans egen sønn Anders ble funnet død. En tragisk ende på en familiekrangel. I et etterskrift opplyser Rasmus at brorsønnen Amund også tidligere hadde fart ille fram mot barna hans. Han hadde således en gang stukket sønnen Isach med kniv og skamfert ham ille. I Rosstjenesteskatten samme året står Rasmus med følgende jordgods: Ramberg 1 hud. Foldvik 3 huder, Tveten ½ hud, Bjønnes 3 ½ hud og Tveten ½ hud. Stoe Lerstang står med jordgodset: Tveten 3 huder og Lerstang 3 huder. I Femdalerskatten av 1650 stod fortsatt både Stoe og Rasmus som brukere på Lerstang. Der nevnes også plassen ”Løfføen” under Lerstang. Skattemanntallet av 1655 nevnes Stoe og enken etter Rasmus (nevnt som Åse Sørensdatter i 1664) som brukere på gården. Enken nevnes som eier og bruker av 1 hud i Ramberg og som eier av 4 huder i Bjønnes. Hennes sønn Isach brukte Bjønnes.

Rasmus + Aase Sørensdatter. Aase ble født ca. 1600; døde etter 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Gjord Lerstang leverte trelast til kongen i 1785-86. Han var representanten fra Eidanger og Slemdal til hyldningen av Kristian IV i Oslo i 1591. Av seglet på dokumentet ser vi at han hadde initialene G.T. (Det kan tenkes at G.T. står for Gjord Torgierssøn, og at Torgier Lerstang var hans far. De nevnes på Lerstang omtrent på samme tiden, men det vites ikke sikkert om de var far og sønn). Han stod i 1611 oppført som eier av 3 huder i Lerstang, 1 hud i Ramberg og 3 1/2 hud i Tveten, alle i Eidanger. Han hadde og eierparter (1 hud) i gården Dobbe og 1 hud i Stumnes i Sannidal, i (1 hud) i Grava i Bø. I 1619-20 eide han 1 ½ hud i Lerstang, 2 huder i Tveten og 1 hud i Bjønnes. Videre hadde han 1 ½ hud i Stokke i Bamble og 1 hud i Stumnes i Sannidal.