Hulleborg Søfrensdatter Godtzen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Nils Kristenson Sandborg, f. 1641, d. 5. juni 1708; han var etter det Kielland trur son til borgarmeister i Stavanger Kristen Nilsson. Var lagmann i Stavanger og var eigar av mykje jordegods. Han var g. m. Hulleborg Sørensdtr. Godsen (9. d), f. 20. okt. 1645, d. 16. mars 1698. Born: a. Søren (13). b. Kristen, f. 1677, borgar i Stavanger 1707, forliste det han åtte og reiste bort frå landet; g. m. Anna Lauritsdtr., f. 1685, d. 1750. c. Hulleborg, f. 1684, d. 1747, gift 1) med sokneprest i Sokndal Søren Jørgenson Bruun, f. 1666, 2) 4. nov. 1734 med Ole Henrikson Sylvius i Egersund f. 1686, d. 26. jan. 1747, son til sokneprest Henrik Olson Sylvius og Anna Theophilsdtr. Schanche.

Hulleborg giftet seg med Niels Christensen Sandborg 18 Okt 1674, Stavanger, Rogaland, Norway. Niels ble født ca. 1635; døde 5 Jun 1708; ble begravet 13 Jun 1708, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Søren Pederson Godsen (er og skriven Godtzen) var leiglending på 5 mk. i Hana 1631 og eigar av Hana frå 1638, noko seinare brukte han garden sjølv og budde der visst og. Han var fødd i ein by i Jylland 8. sept. 1599, kom til Stavanger som fullmektig hjå lensherren, var seinare fut i Jæren og Dalane, rådmann og borgarmeister i Stavanger. Kjøpmann og skipsreiar, hadde mykje jordegods. Død 26. jan. 1665. Gift 10. jan. 1630 med Elisabet Trane, f. 1613, d. 16. okt. 1684, dtr. til den danskfødde futen Christen Christenson Trane og Magdalena Nilsdtr. til Seme-ling, av Losna-ætta. Enkja vart buande på Hana etter at mannen var død. Eit målarstykke av borgarmeister Søren Godsen med kone og born heng i Stavanger Domkyrkje. Dei hadde 18 born, mellom dei var: a. Anne, g. m. presten Kjeld Hansson (Høyland 4). b. Karen, g. m. presten Theophilus Schanche (Høyland 3. d). c. Anna, g. m. presten Søren Tornson Schive (sjå Høyland 6). d. Hulleborg, g. m. Nils Kristensen Sandborg (11). e. Godske (12). Sjå elles Axel Kielland: Familien Kielland, side 224

Søfren giftet seg med Elisabeth Christensdatter Trane 10 Jan 1630, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Elisabeth (datter av Christen Christensen Trane, den yngre og Anne Jensdatter Køge) ble født 1613 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 16 Okt 1684, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Christen giftet seg med Anne Jensdatter Køge 29 Jul 1607, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Anne ble født , Køge, Sjælland, Denmark; døde etter 1645, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Christen + Karen Povelsdatter. Karen ble født ca. 1557; døde ca. 1616, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.