Søren Pedersen Saxe

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway; Peder Pedersen Saxe, født 1708, død 1755, son til tollar i Stavanger Peder Saxe og kona Mektele Sofie Hansdatter Smith og farbror til presten på Avaldsnes Jens Saxe. Gift 1. gang i 1743 med Asseline Kornelisdatter Megeland, født 1713, død 1753. Gift 2. gang i 1754 med Ingeborg Elisabet Pedersdatter Wendel, født 1724, død 1768, dotter til Peder Wendel og Elisabet Godtzen i Stavanger. Barn i 1. ekteskap : 1) Gerhard Gelmuyden, født ca. 1751. Vi finn Ingeborg Elisabet Wendel her på prestegarden som enke i 1758, hos brorson til mannen. Peder hadde tent sorenskrivaren i Karmsund, U.F. Leth, og drev også noko handel.
• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift. Ægtede 2. gang i Stavanger Domkirke 20de August 1743 Peder Saxe, født i Stavanger 1708, døpt i Domkirken 13. April samme År, var Kontrollør i Stavanger. (Søn af Kontroller i Stavanger Peder Pedersen Saxe og Hustru Mectele Sophie Hansdatter Smith, der havde 5 Børn, og Sønnesøn af Tolder Peder Pedersen Saxe og Hustru Maren Godsen, der er omtalt i foranstående Note for Familien von Ely.) Syv Børn i andet Ægteskab 1) Mechtele Sophia Saxe, fød i Stavanger 1744, døpt i Domkirken 29. Marts samme År. 2) Peder Saxe, født i Stavanger 1745, døpt i Domkirken 17. September samme År, død i spæd Alder. 3) Peder Saxe, født i Stavanger 1746, døpt i Domkirken 30. Oktober samme År. 4) Søren Saxe, født i Stavanger 1747, døpt i Domkirken 3. Desember samme År. 5) Susanne Sophia Saxe, født i Stavanger 1749, døpt i Domkirken 1. Juni samme År, død 3. September 1835. Ægtede 4. November 1768 i Stavanger Domkirke Niels Wamberg, født 12. November 1738, død 1800, var konst. Byfoged i Stavanger, blev 7. September 1770 virkelig Byfoged i Kragerø, og senere Sorenskriver i Telemarken. (S. af Skovfoged Wamberg.) De hadde 14 Børn. 6) Gerhard Geelmuyden Saxe, født i Stavanger 1750, døpt i Domkirken 11. Desember samme År. 7) Christopher Badenhaupt Saxe, født i Stavanger 1752, døpt i Domkirken 23. April samme År.
• Slektsbok: Peder blev født i Stavanger 1708 (døpt 13. april), og da han skulde utdannes, blev han sendt til latinskolen i Kristiania, hvor forresten også en fetter av ham (sønn av sognepresten i Håland) var kommet inn. Gutten blev student og immatrikulert ved universitetet i København i 1729, men noen embedseksamen tok han antagelig ikke, for vi finner ham senere i Stavanger som «skriverkarl» hos sorenskriveren. Den 20. august 1743 blev han gift med Asseline Corneliusdatter Megeland (født i Stavanger 1713). Det oplyses i domkirkens regnskaper at han betalte 2 riksdaler og 3 ort for vielse i huset og for vokslysene den dag han gikk i kirken. Asseline Megeland var da enke efter kjøpmann Ivar Westly; i sitt første ekteskap hadde hun hatt 6 barn og i sitt annet fikk hun 7, så huset blev da fullt. Hun døde i 1753 i barselseng; det heter at hun døde av glede over sin manns hjemkomst fra en reise. Skriverkarlen Peder Saxe giftet sig igjen i 1754 med Ingeborg Elisabeth Wendel. Peder Saxe eide hus med have og sjøbod i Stavanger. Men han døde allerede i 1755 (begravd 15. november) — bare 47 år gammel. Denne skriverkarlen og hans hustru hadde som sagt syv barn: 1) Den eldste var en datter Mectele Sophia som var født i Stavanger i 1744 og døde i 1814 (70 år gammel); hun blev i 1783 gift med Jens Berg. 2-3) De to følgende barn døde som små; begge het Peder og de blev født henholdsvis i 1745 og 1746. 4) Det fjerde barn het Søren, han blev født i 1747, men vi kjenner ikke noe til hans skjebne. 5) Det femte barn, Susanne Sophia blev født 1749; hun blev 19 år gammel gift i Stavanger med kst. byfogd Niels Wamberg, senere byfogd i Kragerø og sorenskriver i Telemark (1738-1800), og hun døde i Engvåg ved Farsund i 1835 i den höie alder av 86 år. 6) Det sjette barn, Gerhard Geelmuyden født i 1750, og 7) det syvende og siste barn, Christopher Badenhaupt født i 1752 vet vi ikke noe nærmere om.
• Borgerskap: 6 Feb 1744, Stavanger, Rogaland, Norway; Peder Saxe, - søn af toldkontrollør Peder Pedersen Saxe, begravet den 8. okt. 1740, og Mectele Sophia Hansdatter Smith, født i 1680, begravet den 11. mars 1751 - ; døbt 13. april 1708, var i tjeneste hos sorenskriver i Karmsund U. F. Leth og var vicesorenskriver; borger den 6. februar 1744 «borgerlig handel og negotie»; begravet dem 13. nov. 1755. Gift første gang den 20. aug. 1743 Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21. juli 1713, begravet 20. august 1753, (gift 1. gang med Iver Giøde Westlye). Gift andre gang i Augvaldsnæs 27. aug. 1754 Ingeborg Elisabeth Wendel, datter af borger Peder Morgensen Wendel og Elisabeth Henrichdatter Godtzen, døbt 9. jan. 1724, begravet i Augvaldsnæs 6. mars 1768.

Peder giftet seg med Aseline Corneliusdatter Megeland 20 Aug 1743, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Aseline (datter av Cornelius Halvorsen Megeland og Alhed Jacobsdatter Sadolin) ble født 21 Jul 1713 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 26 Jul 1713 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 1753, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 20 Aug 1753, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift. Ægtede 1. gang i Stavanger Ivar Gjøde Westly, død i Stavanger før 1743 Seks Børn i første Ekteskap: 1) Helene Rebekka Westly, født i Stavanger 1734, døpt i Domkirken 11. Juli samme År. 2) Cornelia Westly, født i Stavanger 1736, døpt i Domkirken 14. Marts samme År. 3) Alheed Sadolin Westly, født i Stavanger 1737, døpt i Domkirken 12. Mai samme År, død 1809. Ægtede Jørgen Prahl, født i Stavanger 6. August 1738 (ikke 1739), døpt i Stavanger Domkirke 7. August 1738, død i Bergen 9. September 1788, begravet 17. September 1738. s. 31. — se Gravmonumentet på Aarstad gamle Kirkegaard i Bergen. (Son af Niels Brostrup Prahl). De hadde 4 Børn. 4) Mette Lem Westly, født i Stavanger 1738, døpt i Domkirken 10. Oktober samme År, død 27. Februar 1771. Ægtede 25. Februar 1768 i Stavanger Domkirke Bendix Diurhuus, født i Fredrikshald 3. Oktober 1734, konfirmert af sin Fader i Bø Kirke i Hå Præstegjeld 1. Oktober 1752, død 1791. De hadde 5 Børn. 5) Knud Westly, født i Stavanger 1739, døpt i Domkirken 1. November samme År. 6) Ivar Gjøde Westly, født i Stavanger 1741, døpt i Domkirken 6. Januar samme År. Ægtede 2. gang i Stavanger Domkirke 20de August 1743 Peder Saxe, født i Stavanger 1708, døpt i Domkirken 13. April samme År, var Kontrollør i Stavanger. (Søn af Kontroller i Stavanger Peder Pedersen Saxe og Hustru Mectele Sophie Hansdatter Smith, der havde 5 Børn, og Sønnesøn af Tolder Peder Pedersen Saxe og Hustru Maren Godsen, der er omtalt i foranstående Note for Familien von Ely.) Syv Børn i andet Ægteskab 1) Mechtele Sophia Saxe, fød i Stavanger 1744, døpt i Domkirken 29. Marts samme År. 2) Peder Saxe, født i Stavanger 1745, døpt i Domkirken 17. September samme År, død i spæd Alder. 3) Peder Saxe, født i Stavanger 1746, døpt i Domkirken 30. Oktober samme År. 4) Søren Saxe, født i Stavanger 1747, døpt i Domkirken 3. Desember samme År. 5) Susanne Sophia Saxe, født i Stavanger 1749, døpt i Domkirken 1. Juni samme År, død 3. September 1835. Ægtede 4. November 1768 i Stavanger Domkirke Niels Wamberg, født 12. November 1738, død 1800, var konst. Byfoged i Stavanger, blev 7. September 1770 virkelig Byfoged i Kragerø, og senere Sorenskriver i Telemarken. (S. af Skovfoged Wamberg.) De hadde 14 Børn. 6) Gerhard Geelmuyden Saxe, født i Stavanger 1750, døpt i Domkirken 11. Desember samme År. 7) Christopher Badenhaupt Saxe, født i Stavanger 1752, døpt i Domkirken 23. April samme År.
• Slektsbok: Peder blev født i Stavanger 1708 (døpt 13. april), og da han skulde utdannes, blev han sendt til latinskolen i Kristiania, hvor forresten også en fetter av ham (sønn av sognepresten i Håland) var kommet inn. Gutten blev student og immatrikulert ved universitetet i København i 1729, men noen embedseksamen tok han antagelig ikke, for vi finner ham senere i Stavanger som «skriverkarl» hos sorenskriveren. Den 20. august 1743 blev han gift med Asseline Corneliusdatter Megeland (født i Stavanger 1713). Det oplyses i domkirkens regnskaper at han betalte 2 riksdaler og 3 ort for vielse i huset og for vokslysene den dag han gikk i kirken. Asseline Megeland var da enke efter kjøpmann Ivar Westly; i sitt første ekteskap hadde hun hatt 6 barn og i sitt annet fikk hun 7, så huset blev da fullt. Hun døde i 1753 i barselseng; det heter at hun døde av glede over sin manns hjemkomst fra en reise. Skriverkarlen Peder Saxe giftet sig igjen i 1754 med Ingeborg Elisabeth Wendel. Peder Saxe eide hus med have og sjøbod i Stavanger. Men han døde allerede i 1755 (begravd 15. november) — bare 47 år gammel. Denne skriverkarlen og hans hustru hadde som sagt syv barn: 1) Den eldste var en datter Mectele Sophia som var født i Stavanger i 1744 og døde i 1814 (70 år gammel); hun blev i 1783 gift med Jens Berg. 2-3) De to følgende barn døde som små; begge het Peder og de blev født henholdsvis i 1745 og 1746. 4) Det fjerde barn het Søren, han blev født i 1747, men vi kjenner ikke noe til hans skjebne. 5) Det femte barn, Susanne Sophia blev født 1749; hun blev 19 år gammel gift i Stavanger med kst. byfogd Niels Wamberg, senere byfogd i Kragerø og sorenskriver i Telemark (1738-1800), og hun døde i Engvåg ved Farsund i 1835 i den höie alder av 86 år. 6) Det sjette barn, Gerhard Geelmuyden født i 1750, og 7) det syvende og siste barn, Christopher Badenhaupt født i 1752 vet vi ikke noe nærmere om.
• Borgerskap: 10 Jan 1732, Stavanger, Rogaland, Norway; Iver Giøde Knudsen Westlye, søn af borger Knud Knudsen Westlye og Rebecca Syssenvindia, borger den 10. januar 1732, «søfart, kjøbmandskab og anden borgerlig næring»; skifte 31. jul. 1742. Gift den 3. april 1731 med Asseline Corneliusdatter Megeland, datter af borger Cornelis Halvorsen og Alhed Sadolin, født 21. jul. 1713, begravet 20. aug. 1753, (hun var gift andre gang den 20. aug. 1743 med Peder Pedersen Saxe).
• Borgerskap: 6 Feb 1744, Stavanger, Rogaland, Norway; Peder Saxe, - søn af toldkontrollør Peder Pedersen Saxe, begravet den 8. okt. 1740, og Mectele Sophia Hansdatter Smith, født i 1680, begravet den 11. mars 1751 - ; døbt 13. april 1708, var i tjeneste hos sorenskriver i Karmsund U. F. Leth og var vicesorenskriver; borger den 6. februar 1744 «borgerlig handel og negotie»; begravet dem 13. nov. 1755. Gift første gang den 20. aug. 1743 Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21. juli 1713, begravet 20. august 1753, (gift 1. gang med Iver Giøde Westlye). Gift andre gang i Augvaldsnæs 27. aug. 1754 Ingeborg Elisabeth Wendel, datter af borger Peder Morgensen Wendel og Elisabeth Henrichdatter Godtzen, døbt 9. jan. 1724, begravet i Augvaldsnæs 6. mars 1768.

Notater:

Gift:
Ingen tilgjengelige kirkebøker for vielse i Stavanger Domkirke for 1742 og 1743

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Den annen av tolderens sønner het Peder, og han var født antagelig omkring 1660. Peder blev tolder i Stavanger som sin far, og vi kan kalle ham tolder nr. 2. Han fikk barn og barnebarn, men dermed døde visstnok denne gren av slekten ut. Peder Saxe blev i 1689 visetolder i Stavanger med underliggende små tollsteder, i 1698 blev han tollbetjent og i 1710 tollkontrollør. Han blev — antagelig omkring 1700 — gift med Mectele Sophia Smith (født 1680, død 1751), datter av byfoged i Bergen Hans Henningsen Smith. Denne Peder Saxe var likesom sin far en holden mann. Da «kop- og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 blev byens borgere inndelt i fem klasser; i den første stod amtmannen, i den annen stod lektoren ved latinskolen, og i den tredje stod «de beste og fornemste bemidlede borgere» i et antall av 13. Her fantes Peder Saxe; han fikk en skatt av 6 riksdaler og 3 ort. — I 1700 eide han bl. a. gården Udlandhaug som var tilfalt ham ved arv og som var «postgård». Stavanger hadde i begynnelsen av 1700-tallet antagelig noe over 2000 innbyggere, og bebyggelsen strakte sig nå også langs vestsiden av Vågen hvor de mer velstilte hadde sine hus i Nedre Strandgate. I 1716 blev byen herjet av en ny stor brand, og omkring 100 hus ved Østervåg blev lagt i aske. Ikke lenge efter kom det nye brandvedtekter som forbød å ha torvtak på husene, det blev forbudt å bære ild fra hus til hus undtagen «i lukkede potter», og hvis noen gikk på gaten «med antendt tobakspibe, tobak at smøge», blev han straffet med en bot på 2 riksdaler. Mens denne Peder Saxe satt i sitt embede hadde byen kongebesøk ikke mindre enn to ganger. Først i 1704 da Frederik IV gjorde sin store Norges-reise fra Kristiania rundt kysten til Trondheim. Han kom da med sitt følge — omkring 50 personer — over Jæren til Stavanger og fortsatte med båter nordover til Karmøy, hvor han hilste på den lærde historiker Tormod Torfæus. — Det annet kongebesøk fant sted i 1733; da kom Christian VI og dronning Sofie Magdalena nordfra med et veldig følge på 176 mennesker. Det var festlig mottagelse ved Torvbryggen, og blandt dem som møtte op var ganske sikkert tollkontrollør Peder Saxe. De kongelige spiste til aftens på Kongsgård hos amtmannen, og folk fikk nådigst lov til å stå og se på de kongelige spise. Av bytingsprotokollene fremgår det at Peder Saxe i 1705 hadde et mellemværende med amtmannen. Saxe hadde sittet ombord i madam Seehusens kreiert og uttalt om amtmannen at han var en skjelm. For dette blev han stevnet, men han blev frikjent, da han ikke uttrykkelig hadde nevnt amtmannens navn. Noen uker senere stevnet Peder Saxe «endel fornemme godt folk, fruentimmer og andre» for at disse skulde vidne om noe som amtmannen hadde sagt i et bryllup. Ifølge et vidne skulde han ha uttalt at han ikke vilde drikke med Peder Saxe hverken av kanne eller glass. Det kan ikke sees hvordan denne høiviktige sak endte. — Peder Saxe døde i 1740 (gravlagt i domkirken den 8. oktober), og han må da ha vært omkring 80 år gammel. Han hadde hadde fem barn. De to eldste — Hans, født 1702 og Peder, født 1704 — døde som små.

Peder + Mectele Sophia Hansdatter Smith. Mectele (datter av Hans Henningsen Smith og Susanne Sophie Petersdatter Frisch) ble født 1680; ble begravet 11 Mar 1751, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Cornelius Halvorsen Megeland, død 1748, begravet 12. Juli samme År. Ægtede i Stavanger Domkirke den 16. Februar 1713 Alheed Jacobsdatter Sadolin, død i Stavanger 1741, begravet 17de November samme År. (Se Stamtavlen for Familien Campbell Pag. 3 og derunder hørende Note for Familien Sadolin Pag. 4.) De hadde 6 Børn: 1) Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift: Ægtede 1. gang i Stavanger Ivar Gjøde Westly, død i Stavanger før 1743. Syv Børn i første Ekteskap Ægtede 2. gang i Stavanger Domkirke 20de August 1743 Peder Saxe, født i Stavanger 1708, døpt i Domkirken 13. April samme År, var Kontrollør i Stavanger. (Søn af Kontroller i Stavanger Peder Pedersen Saxe og Hustru Mectele Sophie Hansdatter Smith, der havde 5 Børn, og Sønnesøn af Tolder Peder Pedersen Saxe og Hustru Maren Godsen, der er omtalt i foranstående Note for Familien von Ely.) 6 Børn i første, 7 i andet Ægteskab = 13 Børn 2) Halvor Corneliussøn Megeland, født i Stavanger 1714, døpt 26. Søndag efter Trinitatis samme År, druknede i Kjøbenhavn. Ægtede 22. Marts 1740 i Stavanger Domkirke Anne Kras, født i Stavanger 1719, døpt i Domkirken 16. August samme År. (Datter af Tvillingen Peder Kras, født i Stavanger 1693, døpt i Domkirken 21. Mai samme År, og Hustru Anne Margarethe Jacobsdatter Smith; — Sønnedatter af Bager i Stavanger Isaak Isaakson Kras og Hustru Pernille Hermansdatter.) De hadde 3 Børn. 3) Jacob Sadolin Corneliussøn Megeland, født i Stavanger 1715, døpt i Domkirken 6. November samme År, død ung. 4) Gjertrud Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1716, døpt i Domkirken 19de Søndag efter Trinitatis samme År, død 6. Januar 1796. Var 2 Gange gift: Ægtede 1. gang Anders Nielssøn Øgelbye i Stavanger (Broder af Laurs Laursson Hillemanns Hustru Malene Nielsdatter Øgelbye i Stavanger). De hadde 1 Barn Ægtede 2. gang den 8. Desember 1750 i Stavanger Domkirke Knud Andreas Angell, født i Stavanger 24. September 1714, døpt i Domkirken 28. samme Måned, død 21. Juni 1764. De hadde 6 Børn. 5) Jacob Sadolin (Corneliussen Megeland), som aldrig brugte sit Fadersnavn eller Stamnavn, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken 11. Marts samme År. Han var Kjøbmand i Stavanger, og eiede Skib som han selv førte. Ægtede 26. Oktober 1741 i Stavanger Domkirke Laurentia Lund, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken Fredag 8. April samme År, død i Barselseng i Stavanger i Juni 1753, begravet 6. Juli samme År. De hadde 7 Børn. 6) Kirsten Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1720, døpt i Domkirken 3. Januar samme År Ægtede 16. Januar 1742 i Stavanger Domkirke Jacob Middelthon, født 1713, død 1796, begravet 3. Marts samme År. (Sønn af Kjøbmand i Bergen David Middelthon, død 1720, begravet 27. Februar samme År, og Hustru Bodil Bager.) De hadde 8 Barn.
• Borgerskap: 25 Feb 1712, Stavanger, Rogaland, Norway; Cornelius Halvorsen Megeland, borgersøn af Stavanger, født 1681, borger den 25. februar 1712: «sø og seiling og en liden borgerlig næring»; blev ved kgl. bevillgning af 22. april 1729 fritaget for byens og borgerlige bestillinger; begravet 12. juli 1748. Gift den 16. februar 1713 med Alhed Sadolin, datter af klokker Jacob Michelsen Sadolin og Gjertrud Thomasdatter; begravet 17. november 1741.

Cornelius giftet seg med Alhed Jacobsdatter Sadolin 16 Feb 1713, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Alhed (datter av Jacob Michelsen Sadolin og Gjertrud Thomasdatter Hollender) ble begravet 17 Nov 1741, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Cornelius Halvorsen Megeland, død 1748, begravet 12. Juli samme År. Ægtede i Stavanger Domkirke den 16. Februar 1713 Alheed Jacobsdatter Sadolin, død i Stavanger 1741, begravet 17de November samme År. (Se Stamtavlen for Familien Campbell Pag. 3 og derunder hørende Note for Familien Sadolin Pag. 4.) De hadde 6 Børn: 1) Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift: Ægtede 1. gang i Stavanger Ivar Gjøde Westly, død i Stavanger før 1743. Syv Børn i første Ekteskap Ægtede 2. gang i Stavanger Domkirke 20de August 1743 Peder Saxe, født i Stavanger 1708, døpt i Domkirken 13. April samme År, var Kontrollør i Stavanger. (Søn af Kontroller i Stavanger Peder Pedersen Saxe og Hustru Mectele Sophie Hansdatter Smith, der havde 5 Børn, og Sønnesøn af Tolder Peder Pedersen Saxe og Hustru Maren Godsen, der er omtalt i foranstående Note for Familien von Ely.) 6 Børn i første, 7 i andet Ægteskab = 13 Børn 2) Halvor Corneliussøn Megeland, født i Stavanger 1714, døpt 26. Søndag efter Trinitatis samme År, druknede i Kjøbenhavn. Ægtede 22. Marts 1740 i Stavanger Domkirke Anne Kras, født i Stavanger 1719, døpt i Domkirken 16. August samme År. (Datter af Tvillingen Peder Kras, født i Stavanger 1693, døpt i Domkirken 21. Mai samme År, og Hustru Anne Margarethe Jacobsdatter Smith; — Sønnedatter af Bager i Stavanger Isaak Isaakson Kras og Hustru Pernille Hermansdatter.) De hadde 3 Børn. 3) Jacob Sadolin Corneliussøn Megeland, født i Stavanger 1715, døpt i Domkirken 6. November samme År, død ung. 4) Gjertrud Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1716, døpt i Domkirken 19de Søndag efter Trinitatis samme År, død 6. Januar 1796. Var 2 Gange gift: Ægtede 1. gang Anders Nielssøn Øgelbye i Stavanger (Broder af Laurs Laursson Hillemanns Hustru Malene Nielsdatter Øgelbye i Stavanger). De hadde 1 Barn Ægtede 2. gang den 8. Desember 1750 i Stavanger Domkirke Knud Andreas Angell, født i Stavanger 24. September 1714, døpt i Domkirken 28. samme Måned, død 21. Juni 1764. De hadde 6 Børn. 5) Jacob Sadolin (Corneliussen Megeland), som aldrig brugte sit Fadersnavn eller Stamnavn, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken 11. Marts samme År. Han var Kjøbmand i Stavanger, og eiede Skib som han selv førte. Ægtede 26. Oktober 1741 i Stavanger Domkirke Laurentia Lund, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken Fredag 8. April samme År, død i Barselseng i Stavanger i Juni 1753, begravet 6. Juli samme År. De hadde 7 Børn. 6) Kirsten Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1720, døpt i Domkirken 3. Januar samme År Ægtede 16. Januar 1742 i Stavanger Domkirke Jacob Middelthon, født 1713, død 1796, begravet 3. Marts samme År. (Sønn af Kjøbmand i Bergen David Middelthon, død 1720, begravet 27. Februar samme År, og Hustru Bodil Bager.) De hadde 8 Barn.

Notater:

Gift:
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW66-PFM
*Jeg klarer ikke tyde skriften i kirkeboken*

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peder Pederssøn Saxe var født 25. januar 1635. Han må ha kommet til Stavanger som ung gutt, for allerede 20 år gammel blev han gift med Maren Søfrensdatter Godtzen. [Anmerkning: I Ludvig Saxe sin bok fra 1940 blir det postulert at Peder Saxe kom fra Århus. Dette har vist seg å være feil. Han er sønn av Peder Saxesen (f. 1597 i Randers) og sønnesønn av Saxe Andersen fra Kolding, født en gang etter 1622. For videre lesning: Personalhistorisk Tidsskrift 2010:1, s. 43-73. En Saxeslægt i Danmark og Norge (av Kirstin Nørgaard-Pedersen)] Stavanger på 1600-Tallet La oss kaste et lite blikk på Stavanger slik som byen må ha sett ut midt i 1600-tallet. Domkirken, kongsgården og rådhuset lå tett sammen og dannet midtpunktet i byens liv. Til rådhus brukte man en liten kirkebygning fra middelalderen, og i denne var det bl. a. innrettet to arrestrum. Bebyggelsen strakte sig over odden som stikker nordover mellem Vågen og Østervåg, og på det høieste punktet blev nettop i denne tiden Valbergtårnet reist — et vakttårn av tømmer og med stormklokke til å varsle brand. Utenfor nordspissen av odden lå Koholmen (som senere er blitt landfast ved utfylling) og der var det anlagt en skanse med noen kanoner. Torvet var bare en liten åpen plass ved bunnen av Vågen, og på denne plassen fantes en brønn med tak over. Nede ved Vågen lå også tollboden, og ellers var det sjøhus og brygger her og der; på flere steder gikk det almenninger ned til de offentlige bryggene. Gatene var det ikke rart bevendt med, de var for det meste noen krokete smug, så smale at det mange steder ikke var mulig å kjøre med vogn, og de var fulle av dyp søle efter regnvær. I byvedtektene var det forbudt å «utslå nogen urenhet på gater og streder eller henlegge mødding på offentlige steder». Hvad husene angår, så var disse som regel små bordklædte tømmerhus med torvtak, og de lå enten tett i tett eller de var adskilt ved haver og fjøs — for det var jo mange av borgerne som holdt kuer og griser. Det er klart at brandfaren var stor, og sluknings-apparater kjentes ikke, og derfor blev da også byen hjemsøkt av den ene fryktelige ildebrand efter den annen. I 1633 gikk halve byen op i flammer, og halvhundre år senere, i 1684, raste en brand som la størsteparten av husene i aske. Assuranse var jo ukjent, og de brandlidte mistet derfor ofte alt det de eide. For å holde utkik efter brand var det alltid en vaktmann til stede i Valbergtårnet. Og hver natt gikk «4 myndige karle» som vektere i gatene; de skulde bl. a. rope ut hvad klokken var slagen. Og «natteravner og fulle kompaner som roper og skriker som uskikkelige bester» skulde de «antaste» og putte i hullet. Det som folk i Stavanger levde av i de dager var handel og håndverk, sjøfart og fiskeri. Det var en sterk opgangstid for Norge; handel og omsetning steg, og prisene steg også på grunn av den stadig økende tilgang av sølv fra Amerika. Det foregikk en økonomisk nydannelse i samfundet, og dette viste sig tydeligst ved at borgerstanden vokste frem i makt og innflytelse. En stor del av de borgere som slo sig ned i de norske byene på denne tiden var for øvrig ikke norske av fødsel. De kom fra andre land, særlig fra Danmark, men de blev hurtig nasjonalisert og følte sig hjemme i Norge. Disse folk førte som regel med sig både initiativ og kapital. Den første mann i Stavanger i midten av 1600-tallet var Søfren Pederssøn Godtzen, født i Jylland i 1599. Som ung mann kom han til Stavanger, hvor han blev fullmektig hos lensherren, og senere tolder og borgermester. Han drev handel og eide skiber, og en hel del eiendommer hadde han både i og utenfor byen, så han var stedets rikeste mann. Dessuten hadde han en rikdom av barn — hele 18 stykker. Søfren Godtzen var gift med Elisabeth Trane, datter av den rike handelsmann Christen Trane, som på morssiden nedstammet fra lagmann Nils Jonssøn i Stavanger, og fra Ivar Dal som levde i Sogn på 1400-tallet. Ekteskap og utnevnelse til tolder Inn i disse forholdene var det Peder Pederssøn Saxe kom, da han landet i Stavanger som ung gutt. Og han var heldig — bare 20 år gammel gikk han til alteret i domkirken med. Søfren Godtzens nest eldste datter, Maren. De to var jevnaldrende, idet hun var født den 9. november 1634. Og Maren blev Saxe-slektens stammor i Norge. Peder Saxe kunde antagelig takke sin svigerfar for at han allerede 25 år gammel blev tolder i Stavanger. I februar 1660 fikk han sin utnevnelse av Frederik III med samme lønn som sine forgjengere. Men lønnen var kanskje snau — det gikk iallfall ikke mer enn 5 måneder før han fikk pålegg. Det kom nemlig kongebrev om at han «herefter til sin lønns forbedring må årligen nyde og bekomme 100 riksdaler tillike med den hannem tilforn forunte lønn». I det samme år, 1660, gjennemførte Frederik III sitt statskupp og gjorde kongemakten arvelig og eneveldig. Dette kom ikke egentlig som noen overraskelse, for ut igjennom hele 1600-tallet hadde staten eller kongen lagt flere og flere områder av samfundslivet under sig. Dette var ikke utslag av noe kongelig despoti, men av en almindelig europeisk bevegelse som gikk ut på å styrke statens makt. Kongen grep efter hvert inn alle vegne med utallige påbud og forbud, det gikk ut forordninger og kongebrev om smått og stort, og kongen utnevnte selv alle offentlige tjenestemenn, både høie og lave. Lensstyret var ferdig i Norge, embedsstyret begynte, og dermed fikk også statens embedsmenn og funksjonærer større innflytelse og betydning enn før. Kongelig Majestets tolder i Stavanger blev neppe overanstrengt av sitt arbeid; det var ikke stor trafikk på havnen i de dager. Inntil 1650 bestod den norske handelsflåten vesentlig av småskuter som gikk i kystfart; utenrikshandelen blev for størstedelen besørget av hollenderne. Men midt i århundret blev konjunkturene slik at de norske handelsmenn og skippere tjente store penger, og de begynte da selv å bygge skib som tok konkurransen op. Norge blev igjen et sjøfarende land. Det som utførtes var særlig trelast, fiskevarer og skinn, og det innførtes korn, salt, tobakk og brennevin m. m. Man hadde toll både på utførsel og innførsel, og tollen var statens største og sikreste inntekt. Under Stavanger tollsted hørte også ladestedet Nedstrand i Ryfylke hvor det særlig blev utført trelast. Handelsflåten i Stavanger bestod i 1664 av tre skib i utenriksk fart og 28 jekter og bysser. Noen år senere fikk man et defensjonsskib med kanoner; det var en Spania-farer som bar navnet «Stadt Stavanger». Atten av byens fornemste borgere stod som redere, og blandt disse nevnes tolderen Peder Saxe. Men skibet forliste under en storm utenfor Portugal, og tapet var stort. Rikdom og borgerlig tillitshverv Handel og kjøpmannsskap var egentlig forbeholdt handelsmennene i byene og var forbudt for statens embedsmenn og funksjonærer, men dette forbudet blev aldri overholdt. Våren 1662 blev Peder Saxe innstevnet for rådstueretten «anlangende adskillig kjøpmannsskap» som han hadde drevet. Men det hjalp neppe stort. — Peder Saxe blev efter hvert en formuende mann, han eide mange hus i byen og hadde adskillige eiendommer på landet. Gårdene Øvre Risdal og Eltervåg blev senere skjenket til domkirken (av hans enke). — I anledning av den skånske krig blev det i 1676 pålagt en krigsskatt, og skattyderne over hele landet blev inndelt i 8 klasser; de som stod i klasse 3 måtte betale ½ riksdaler daglig i ett år — og her stod Peder Saxe udi Stavanger. En slik ekstraskatt på 182 daler på ett år var jo ganske kraftig og kunde bare betales av en velholden mann. Året efter betalte han bl. a. i familieskatt 16 riksdaler for 8 personer; skatter var det i det hele tatt svært mange av, både vanlige skatter og ekstraskatter som blev pålagt særlig i anledning av alle de krigene som førtes i dette århundre. Peder Saxe fikk også borgerlig tillitshverv, idet han i 1671 på byens vegne reiste til København sammen med to andre borgere for å få byens privilegier fornyet. En slik fornyelse var nødvendig ved hvert tronskifte. De nye privilegier blev underskrevet av Christian V på København slott den 21. november 1671 og kontrasignert av Griffenfeldt; dokumentet fins ennå i Stavanger. De tre menn kom tilbake i 1672 og hadde med sig et brev fra kongen til borgermester og råd i Stavanger med anbefaling av at de fikk godtgjørelse for reiseutgifter, fortæring og tidsspille. Beløpet satte de til 574 riksdaler. De fikk løfte om 430 daler som skulde utbetales av bykassen i løpet av to år. Men snart efter reiste borgermesteren til København og klaget over at dette var for meget, og kongen gav beskjed til stattholder Gyldenløve i Norge om at beløpet skulde nedsettes. Stattholderen befalte så at det skulde utbetales 200 daler. Men de tre menn fikk fremdeles ingenting, og i 1674 stevnet de borgermesteren og forlangte pengene utbetalt. I bytinget blev borgermesteren tilpliktet å ligne ut beløpet på byens borgere og betale de tre tålmodige menn innen en måned — hvis ikke skulde borgermesteren selv være ansvarlig for beløpet. Bybrannen i 1684 og dens følger I 1680-årene blev Stavanger rammet av det ene hårde slag efter det annet. Først bestemte kongen at det nyanlagte Kristiansand skulde være stiftsstad i stedet for Stavanger og at amtmann, biskop og katedralskole skulde flyttes dit. Og så kom den forferdelige branden høsten 1684, da 149 hus gikk op i flammer. Antagelig har også Peder Saxe ved den anledning mistet en del av sin formue. I disse årene gikk tallet på skattydere i byen ned fra henved 400 til litt over 200. Borgerne må ha følt at byens eksistens var truet, for i april 1685 holdt de møte på rådstuen med borgermester og Kgl. Majestets tolder Peder Saxe i spissen og vedtok at hvis kongen nådigst vilde la byens privilegier forbli som før, skulde «til dessen innløsning og bekostning» borgerne pålegges 500 riksdaler som straks skulde innkreves. [Anm: 4. november 1684 klokka 23:30 var tjenestegutten til soknepresten Jens Sørensen Godtzen uforsiktig med ild. Det oppsto en brann som raste til klokka 7 neste morgen. Han bodde på det som nå er adressen Skagen 10. Det brant omlag 150 hus inkludert sjøboder og pakkhus. En direkte følge av brannen var at biskopen og domkapitlet forlot byen, og etablerte seg i Kristiansand] Noen måneder efter kom kong Christian V selv på besøk til Stavanger. Han kom reisende nordfra med over hundre fornemme menn i sitt følge, og en sommerkveld i 1685 steg han i land på Torvbryggen, hvor det var reist en æresport og hvor borgervebningen stod opstilt. At Hans Majestets tolder Peder Saxe også var til stede, kan vi sikkert gå ut fra. Kongen begav sig til Kongsgård hvor han spiste til aftens, og neste morgen efter frokost fortsatte han sydover. Kongen og hans følge hadde nok god matlyst, for til disse to måltidene gikk det med 100 kyllinger, 12 lam, 10 griser, 4 kalver, 1 rensdyr, 600 egg osv. Det var et uheldig tidspunkt for Stavanger å få kongebesøk —like efter branden; det heter da også i en beretning at byen var «udi hel slett tilstand og ikke synderlig gjenopbygget». Synet av brandtomtene må ha fått kongen til å bestemme sig for å gjøre det helt av med den gamle by til fordel for Kristiansand; ikke lenge efter kom det nemlig befaling om at gjenopbyggingen skulde stanses. Og året efter kom det beskjed om at Stavangers kjøpstadsprivilegier «aller nådigst blev ganske ophevede» og at byen ikkun skulde være et ladested. Det varte forresten ikke så svært lenge før man fikk kjøpstadsrettighetene igjen, takket være byens egen livskraft. Peder dør I det samme år, 1686, døde Peder Saxe den 15. januar, 51 år gammel, og som den fremtredende og velhavende borger han var, blev han sikkert bisatt i domkirken. Det var almindelig i de dager at embedsmennene hadde optil et års lønn til gode, og Peder Saxes enke, Maren Saxe, født Godtzen, fikk straks efter dødsfallet utbetalt hans resterende lønn 260 riksdaler og dessuten for tollbodleie 20 daler og for skrivematerialer 8 daler. Om Maren Søfrensdatter Godtzen Maren Saxe var, som før nevnt, datter av borgermester Søfren Godtzen og hustru Elisabeth Trane. Godtzen hadde i domkirken en egen lukket kirkestol og et eget gravsted. Over dette hang en stor minnetavle av ekteparet og deres 18 barn; den nest eldste datteren forestiller da Maren Saxe. Minnetavlen, som er utført av den fremragende billedskjærer og kunstmaler Anders Smith fra Skottland, henger fremdeles i kirken, og den er et utmerket eksempel på den rike kirkekunst som blomstret op i Stavanger på 1600-tallet. Om Maren Saxe selv vet vi ellers ikke annet enn at hun en gang optrådte som vidne i en trolldomssak. Djevletroen var jo sterk både blandt leg og lerd på den tiden; det var ingen som tvilte på at det fantes trollmenn og hekser som hadde solgt sig til djevelen og på den måten hadde fått overnaturlige evner. Heksebålene begynte å flamme i Europa omkring år 1500, og i 200 år blev utallige mennesker anklaget for trolldom og dømt til å miste livet. Reformasjonen gjorde ingen forandring i dette, og både Frederik II og Christian IV utstedte strenge forordninger mot heksene. I løpet av 1600-tallet var det minst 10 kvinner som mistet livet for hekseri i Stavanger, muligens var det adskillig flere. I 1662 var Trog-Astri anklaget, og blant vidnene var Maren Saxe som kunde fortelle at Trog-Astri hadde øvd trolldom i Stavanger skole og derved forført mange av skolens elever «i deres umyndighet». Maren Saxe levde noen få år lenger enn sin mann; hun døde den 18. juni 1690 og blev gravlagt i domkirken. Og kort tid efter blev det i hennes hus holdt skifte over «den dydrike, nu salige matrone»s efterlatenskaper. Disse var forskjellige hus og tomter i byen, jordgods, skibspart i en Spaniafarer og en mengde ting av sølv, tinn, messing og kobber osv. til en samlet verdi av 5400 riksdaler. Efter at kreditorene var blitt betalt og barna hadde tatt sin farsarv, blev det tilbake 3 600 riksdaler, og av disse fikk hver av sønnene 800 daler og datteren halvparten så meget, 400 daler. I 1869 blev Stavanger domkirke restaurert, og en hel del kister som stod under kirkegulvet blev da bragt ut og begravd på kirkegården. På mange av dem var det festet metallplater med inskripsjon; disse platene er nå i Riksarkivet, men Saxe-navnet fins ikke på noen av dem. Tolderen hadde fem barn: sønnene Søfren, Peder, Jens og Frederik og en datter Johanne Marie.
• Tidsskrift: Peder Pedersen Saxe, født i Kolding efter 1622, død i Stavanger 1686. Gift før 1655 med Maren Sørensdatter Godsen, født 9. November 1634 i Stavanger, død sst. 18. juni 1690. Fem børn: 1) Søren Pedersen Saxe, født 1655. 2) Peder Pedersen Saxe. 3) Jens Pedersen Saxe, født 1666. 4) Frederik Pedersen Saxe, født 1669. 5) Johanna Maria Pedersdatter Saxe, født 1675. Peder Pedersen Saxe, kongelig majestæts tolder i Stavanger, blev grundlægger af den talrige Saxeslægt i Norge. Fordi Ludvig Saxe i sin slægtsundersøgelse ikke kunne finde nogen forbindelse til Danmark, har han i sin bog foreslået, at Peder Pedersen Saxe kunne være søn af Peder Pedersen Saxe i Århus, men de oplysninger, der nu er fundet i Kolding bys tingbog, har vist, at det ikke kan være tilfældet. 10. juli 1661 fik broderen Jens Pedersen Saxe, borger og indvåner i Kolding nemlig udstedt tingsvidne på, at Bertel Mikkelsen, borger og overformynder her sst. «på Peder Pedersen Saxe, kongelig majestæts tolder i Stavanger i Norge, hans vegne gav Jens Saxe, hans kære hustru Karen Mikkelsdatter og deres arvinger afkald for al den arv, Peder Pedersen Saxe efter hans salig far Peder Saxesen, fordum borger her sst., og mor salig Maren Jensdatter arveligt kunne tilfalde, og kendtes Bertel Mikkelsen på bemeldte Peder Pedersen Saxes vegne for ham og hans arvinger intet videre efter denne dag, hans fornævnte bror Jens Saxe hans hustru og deres arvinger for forskrevne arveparter har at fordre.» Peder Pedersen Saxe var blevet udnævnt til tolder den 1. februar 1660 med samme løn som sin forgænger og svigerfar Søren Pedersen Godsen (1599-1663), der var gift med Elisabeth Christensdatter Trane (1613-1684).
• Borgerskap: 22 Feb 1660, Stavanger, Rogaland, Norway; Peder Pedersen Saxe, f. 25. jan. 1635, tolder i Stavanger 22. februar 1660; kongelig benådning 13. sept. 1671 «at maatte drive handel og brug lige med andre borgere»; død 15. jan. 1686. gift med Maren Søfrensdatter Godtzeb, født 9. nov. 1634, død 18. jun. 1690.

Peder + Maren Søfrensdatter Godtzen. Maren (datter av Søfren Pedersen Godtzen og Elisabeth Christensdatter Trane) ble født 9 Nov 1634 , Hana, Høyland, Rogaland, Norway; døde 18 Jun 1690, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Maren Saxe var, som før nevnt, datter av borgermester Søfren Godtzen og hustru Elisabeth Trane. Godtzen hadde i domkirken en egen lukket kirkestol og et eget gravsted. Over dette hang en stor minnetavle av ekteparet og deres 18 barn; den nest eldste datteren forestiller da Maren Saxe. Minnetavlen, som er utført av den fremragende billedskjærer og kunstmaler Anders Smith fra Skottland, henger fremdeles i kirken, og den er et utmerket eksempel på den rike kirkekunst som blomstret op i Stavanger på 1600-tallet. Om Maren Saxe selv vet vi ellers ikke annet enn at hun en gang optrådte som vidne i en trolldomssak. Djevletroen var jo sterk både blandt leg og lerd på den tiden; det var ingen som tvilte på at det fantes trollmenn og hekser som hadde solgt sig til djevelen og på den måten hadde fått overnaturlige evner. Heksebålene begynte å flamme i Europa omkring år 1500, og i 200 år blev utallige mennesker anklaget for trolldom og dømt til å miste livet. Reformasjonen gjorde ingen forandring i dette, og både Frederik II og Christian IV utstedte strenge forordninger mot heksene. I løpet av 1600-tallet var det minst 10 kvinner som mistet livet for hekseri i Stavanger, muligens var det adskillig flere. I 1662 var Trog-Astri anklaget, og blant vidnene var Maren Saxe som kunde fortelle at Trog-Astri hadde øvd trolldom i Stavanger skole og derved forført mange av skolens elever «i deres umyndighet». Maren Saxe levde noen få år lenger enn sin mann; hun døde den 18. juni 1690 og blev gravlagt i domkirken. Og kort tid efter blev det i hennes hus holdt skifte over «den dydrike, nu salige matrone»s efterlatenskaper. Disse var forskjellige hus og tomter i byen, jordgods, skibspart i en Spaniafarer og en mengde ting av sølv, tinn, messing og kobber osv. til en samlet verdi av 5400 riksdaler. Efter at kreditorene var blitt betalt og barna hadde tatt sin farsarv, blev det tilbake 3 600 riksdaler, og av disse fikk hver av sønnene 800 daler og datteren halvparten så meget, 400 daler. I 1869 blev Stavanger domkirke restaurert, og en hel del kister som stod under kirkegulvet blev da bragt ut og begravd på kirkegården. På mange av dem var det festet metallplater med inskripsjon; disse platene er nå i Riksarkivet, men Saxe-navnet fins ikke på noen av dem. Peder og Maren hadde fem barn: sønnene Søfren, Peder, Jens og Frederik og en datter Johanne Marie.

Hans + Susanne Sophie Petersdatter Frisch. Susanne ble født ca. 1660; døde 1720, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Kanskje datter til Peter Christophersen Frisch ??

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Halvor Corneliussen Megeland, f. i Megeland, Moster, Finnås (nå Sveio), d. 1716 i Stavanger, gravlagt 16.10.1716 i Domkirken, Stavanger, yrke Borgerskap 3.7.1691, Stavanger. Det var en Haldor Korneliussen Åse som var bruker på Megeland i 1675 - 1683. Han stevnet i 1675 Indre (sic.) og Niels på Våge for at de skal ha ødelagt hans kvernhus på Megeland. De ble dømt til å bygge kvernhuset opp igjen, og gi Haldor Korneliussen 3 rd i kost og tæring. Han var selv stevnet i 1675 for å tatt en del ved fra Rasmus Danielsen. Også stevnet i 1676 for å ha hugget i Bård og Knud Flatnes' skog uten lov. Dette må være vår Halvor Corneliussen som senere tok borgerskap i Stavanger. Eide i Stavanger "et lidet fartøi." "Halwor Corneliussen, for en 8te Aars tid siden tagit Borgerschab nærer sig af fischerj som mestedeelen andre Borgere her i Byen, hans familie er hand og hans qvinde med 4re Umyndige Børn" - manntall 1701 - Stavanger. Han giftet seg med Asseline Bessesdtr. Kilde: http://www.wisted.net/ og Cornelius Middelthon, Allert Middelthon og Finn Middelthon, Stamtavle - familien Middelthon - Stavanger-grenen 1772-1972 (Aktietrykkeriet, Stavanger 1972)
• Slektsbok: Halvor Corneliussön Megeland i Stavanger, død der 16.10.1716 og Hustru Aseline Bentsdatter, død i Stavanger 1740, begravet 29. april samme året. De havde 9 Børn: 1) Margarethe Megeland var Daabsvidne i Stavanger Domk. 26de Juli 1713. 2) Rakel Megeland var Daabsvidne i Stavanger Domkirke den tredje August 1712 3) Thomas Megeland. Ægtede i Stavanger Domkirke Gurie Pedersdatter. De havde 2 Børn. 4) Cornelius Halvorsen Megeland, død 1748, begravet 12. Juli samme År. Ægtede i Stavanger Domkirke den 16. Februar 1713 Alheed Jacobsdatter Sadolin, død i Stavanger 1741, begravet 17de November samme År. De hadde 6 Børn. 5) Halvor Halvorsøn Megeland, født i Stavanger 1690, døpt i Domkirken 21. Mai samme År, død ung. 6) Ragnele Halvorsdatter Megeland, født i Stavanger 1692, døpt. i Domkirken 13. Januar samme År, død 1764, begravet 4. April samme År. Ægtede Ole Rasmussøn Megeland. 7) Karen Halvorsdatter Megeland, født i Stavanger 1695, døpt i Domkirken 15. Marts samme År 8) Halvor Halvorsøn Megeland, født i Stavanger 1696, døpt i Domkirken 5te Søndag efter Påske samme År. 9) Inger Halvorsdatter Megeland, født i Stavanger 1699, døpt i Domkirken 27. Desember samme År. Ægtede Peder Weiberg i Stavanger. (Sønn af Thorkild Weiberg i Stavanger og Hustru Agnethe…..). De hadde tre Børn.

Halvor + Aseline Bentsdatter. Aseline døde 1740, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 2 Mai 1740, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Halvor Corneliussön Megeland i Stavanger, død der 16.10.1716 og Hustru Aseline Bentsdatter, død i Stavanger 1740, begravet 29. april samme året. De havde 9 Børn: 1) Margarethe Megeland var Daabsvidne i Stavanger Domk. 26de Juli 1713. 2) Rakel Megeland var Daabsvidne i Stavanger Domkirke den tredje August 1712 3) Thomas Megeland. Ægtede i Stavanger Domkirke Gurie Pedersdatter. De havde 2 Børn. 4) Cornelius Halvorsen Megeland, død 1748, begravet 12. Juli samme År. Ægtede i Stavanger Domkirke den 16. Februar 1713 Alheed Jacobsdatter Sadolin, død i Stavanger 1741, begravet 17de November samme År. De hadde 6 Børn. 5) Halvor Halvorsøn Megeland, født i Stavanger 1690, døpt i Domkirken 21. Mai samme År, død ung. 6) Ragnele Halvorsdatter Megeland, født i Stavanger 1692, døpt. i Domkirken 13. Januar samme År, død 1764, begravet 4. April samme År. Ægtede Ole Rasmussøn Megeland. 7) Karen Halvorsdatter Megeland, født i Stavanger 1695, døpt i Domkirken 15. Marts samme År 8) Halvor Halvorsøn Megeland, født i Stavanger 1696, døpt i Domkirken 5te Søndag efter Påske samme År. 9) Inger Halvorsdatter Megeland, født i Stavanger 1699, døpt i Domkirken 27. Desember samme År. Ægtede Peder Weiberg i Stavanger. (Sønn af Thorkild Weiberg i Stavanger og Hustru Agnethe…..). De hadde tre Børn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jakob Michelsen Sadolin f.ca. 1647 grl. 6.12.1716 i Stavanger Klokker og hører ved latinerskolen i Stavanger 1670 - 1716 g.ca.1669.m. Gjertrud Tomasdtr f.ca. 1652 grl. 14.2.1726 datter til Tomas Tomassen Hollender og kona Alchie Jans i Stavanger Dattersønn til Lagmann i Stavanger 1654 - 1659 Niels Ebbesen (segl fra 1656) f.ca. 1590 d. 1662 og kona Kirsten grl. 4.12.1668 i Stavanger, og nevø til fogd over Jæren (1666-1668) Peder Pedersen Giøvad (segl fra 1670) grl. 20.7.1670 i Stavanger g.1667.m. Elisabeth Nielsdtr. Det finnes en tøyhusskriver, dvs. bokholder på rustkammeret i København i 1645-1650 som heter Niels Ebbesen. Det kan være ham, selv om spranget fra tøyhusskriver til lagmann er stort. I forsøket på å finne Niels Ebbesen før han kom til Norge, har jeg funnet følgende innskrevet ved København universitet : 1644 - ex Colding - Ebberus Nicolaj (fra Kolding) 1663 - ex Schola Ripensi Nicolaus Ebbonis Viburgensis (fra Viborg) (dette blir vel sent for lagmannen å gå på skole) Jakobs foreldre døde antakelig tidlig, og han ble vel med til Stavanger sammen med morfaren, og gikk i latinerskolen der. Han ble immatrikulert ved universitetet i København fra Stavanger skole den 18.7.1667, Iacobus Michaëlis Sadalinus", dvs. han var født ca. 1647. Kilde: http://www.wisted.net/ og http://www.wisted.net/Ole.pdf
• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Jacob Michelsen Sadolin, Klokker ved Stavanger Domkirke, var formodentlig theol. Stud. eller Cand., som Klokkerne i Byerne den Tid altid pleiede at være, og er sannsynlig født i Danmark, fra hvilket Land Norge i Regelen forsynedes med Embeds- og Ombudsmænd. Stamnavnet Sadolin findes endnu i Danmark (se blandt Andet J. C. L. Lengnicks Genealogi af 1858 over Familien Støcken i Kjøbenhavn). Ser man hen til at Jacob Michelsøn Sadolin har kallet en af sine Sønner Jørgen, ligger det ikke fjernt fra Tanken at anse det for mangt, at han kan nedstamme fra den bekjendte første evangeliske Biskop i Odense i Fyens Stift Jørgen Jensen Sadolin, født i Viborg 1499, død 19. December 1559 (se Nordisk Conversationslexikon). Jacob Michelsøn Sadolin var gift med Gjertrud Thomasdatter. Af disses Børn kjendes seks: 1) Michel Jacobsøn Sadolin, Organist ved Stavanger Domkirke, død i Stavanger 1701 eller 1702. Ægtede Christine Sørensdatter Friborg, Enken efter hans Formand i Embedet (Bestillingen) Laurs Laurssøn Lund. De hadde 4 Børn. 2) Jørgen Jacobsen Sadolin levede 14. Oktober 1701, thi da var han Dåbsvidne i Stavanger Domkirke. 3) Maren Jacobsdatter Sadolin var Dåbsvidne i Stavanger Domkirke 17. Februar 1702. Ægtede Sven Mortensen Blix og hadde 8 Børn 4) Alheed Jacobsdatter Sadolin, omtalt ovenfor. Ægtede 16de Februar 1713 i Stavanger Domkirke Cornelius Halvorsøn Megeland. Mere om disse, se Stamtavlen for Familien Megeland 5) Christian Jacobsøn Sadolin, født i Stavanger 1689, døpt i Domkirken 25. September samme År. 6) Kirsten Jacobsdatter Sadolin, født i Stavanger 1692, døpt i Domkirken 30. Mai samme År.

Jacob giftet seg med Gjertrud Thomasdatter Hollender ca. 1669. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Jacob Michelsen Sadolin, Klokker ved Stavanger Domkirke, var formodentlig theol. Stud. eller Cand., som Klokkerne i Byerne den Tid altid pleiede at være, og er sannsynlig født i Danmark, fra hvilket Land Norge i Regelen forsynedes med Embeds- og Ombudsmænd. Stamnavnet Sadolin findes endnu i Danmark (se blandt Andet J. C. L. Lengnicks Genealogi af 1858 over Familien Støcken i Kjøbenhavn). Ser man hen til at Jacob Michelsøn Sadolin har kallet en af sine Sønner Jørgen, ligger det ikke fjernt fra Tanken at anse det for mangt, at han kan nedstamme fra den bekjendte første evangeliske Biskop i Odense i Fyens Stift Jørgen Jensen Sadolin, født i Viborg 1499, død 19. December 1559 (se Nordisk Conversationslexikon). Jacob Michelsøn Sadolin var gift med Gjertrud Thomasdatter. Af disses Børn kjendes seks: 1) Michel Jacobsøn Sadolin, Organist ved Stavanger Domkirke, død i Stavanger 1701 eller 1702. Ægtede Christine Sørensdatter Friborg, Enken efter hans Formand i Embedet (Bestillingen) Laurs Laurssøn Lund. De hadde 4 Børn. 2) Jørgen Jacobsen Sadolin levede 14. Oktober 1701, thi da var han Dåbsvidne i Stavanger Domkirke. 3) Maren Jacobsdatter Sadolin var Dåbsvidne i Stavanger Domkirke 17. Februar 1702. Ægtede Sven Mortensen Blix og hadde 8 Børn 4) Alheed Jacobsdatter Sadolin, omtalt ovenfor. Ægtede 16de Februar 1713 i Stavanger Domkirke Cornelius Halvorsøn Megeland. Mere om disse, se Stamtavlen for Familien Megeland 5) Christian Jacobsøn Sadolin, født i Stavanger 1689, døpt i Domkirken 25. September samme År. 6) Kirsten Jacobsdatter Sadolin, født i Stavanger 1692, døpt i Domkirken 30. Mai samme År.