Haakon Prahl

Notater:

Død:
Død ugift den 29. desember 1872 i Atlanterhavet under det bergenske Barkskib Bjørns Forlis, ved med 2 andre Sømænd at skzlles overbord inden det synkefærdige Fartøi - med hvilket han var Styrmand - forlodes af dets Fører Kapt. Bentzon og det øvrige Mandskap

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Georg Carl Christian Wedel Prahl (født 28. september 1798, død 29. mars 1883), var en norsk litograf og militær. Prahl var utdannet ved Krigsskolen og ble etter fullført utdanning utnevnt til sekondløytnant i det norske Jegerkorpset. Han hadde en rekke stillinger i den norske hær og gikk av som kompanisjef i 1878. I 1827 etablerte han et stentrykkeri i Bergen. Dette var det første trykkeriet i sitt slag i Bergen, og det andre i hele landet. Før dette ble nedlagt i 1864 hadde han publisert en rekke litografiske bilder og notetrykk, bl.a. ti nummer av et musikalsk periodikum ved navn Apollo, i 1840. Han var også utgiver av flere norgeskart, atlas og et praktverk om norske nasjonaldrakter. Han var også eier av et boktrykkeri i noen år. Georg Prahl grunnla Bergens første jernstøperi våren 1845. Prahl Støperi lå opprinnelig sentralt i byen, i Marken 1-3. For å utvide produksjonen ble virksomheten flyttet til Tørrisneset på Laksevåg. For å skaffe kapital solgte Prahl støperiet i Marken til Wingaard Jernstøperier i 1855. Det nye støperiet, Laxevaag Værk, ble samtidig etablert. Laxevaag Værk ble solgt i 1882. Firmanavnet og varebeholdningen ble kjøpt av kjøpmann Christoffer Faye Huun og ingeniør Niels Henrik Brun som anla et støperi på gården Stranden på Laksevåg under navnet Laxevaag Værk (Huunværkene). Utdypende Kilde: https://nkl.snl.no/Georg_Prahl
• Utfyllende Biografi: Biografi skrevet av Immanuel Ross (1896)
• Folketelling: 1865, Alvær, Alversund, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038244002586 Familiestilling: Husfader Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger, Selveier og Kapitain
• Folketelling: 1875, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052289002458 Familiestilling: Husfader Sivilstand: gift Yrke: Kaptejn og Kompagnchj.
• Minneord / Nekrolog: 4 Apr 1883

Georg giftet seg med Henriette Pauline Münster 20 Mai 1833, Vangskyrkja, Vossevangen, Voss, Hordaland, Norway. Henriette (datter av Paul Løvenørn Münster og Catrine Wilton) ble født 6 Mar 1809 , Belfast, Ireland, United Kingdom; ble døpt 12 Nov 1826 , Herøy, Møre og Romsdal, Norway; døde 28 Okt 1897, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; ble begravet 4 Nov 1897, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Alvær, Alversund, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038244002587
• Folketelling: 1875, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052289002459
• Folketelling: 1885, Kalvedalsveien 37, Bergen, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053295014339 Merke: Tilreisende
• Folketelling: 1891, Alversund, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052988001764 Familiestilling: Familiens overhode Sivilstand: enke Fødselsdato: 1810 Fødested: Belfast i Irland

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.
• Beskrivelse i Litteratur: Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen.
• Folketelling: 1801, Nærbø, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058351001135 Studiosus theologi opholdende sig nu her, men til foraaret agter at reyse til de

Iver giftet seg med Maria Cathrina Wamberg 9 Aug 1798, Landvik, Aust-Agder, Norway, og ble skilt 1808. Maria (datter av Niels Wamberg og Susanne Sophie Saxe) ble født 28 Jul 1773 , Kragerø, Telemark, Norway; ble døpt 4 Aug 1773 , Kragerø, Telemark, Norway; døde 22 Des 1850, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Des 1850, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.

Paul + Catrine Wilton. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bergen, Hordaland, Norway; Født i Stavanger 6. August 1738, hvor Faderen Niels Brostrup Prahl, der døde som Sognepræst til Soggendal, da var personel Kapellan. Moderen Dorthea Judite Bendixdatter Dyrhuus. Ved Faderens Død 1750 blev han opdraget hos sin Morbroder Mikael Dyrhuus, Sognepræst i Haabøl; kom 1758 i Kjøbenhavns Skole, hvorfra han dimitteredes ; blev 1. December 1762 theologisk Kandidat. Efter i nogle Aar at have været Huslærer, blev han 1768 personel Kapellan hos Christen Tobiesen, Sognepræst til Hjertdal; forlod 1770 denne Stilling paa Grund af Sygelighed og reiste til Kjøbenhavn, blev Hjælpepræst hos Mag. Laurits Pedersen Terpager, Sognepræst til Mern paa Sjælland, og efter dennes Død 1772 i lige Stilling hos Jens Jakobsen Hegelund, Sognepræst ved Frue Kirke i Kjøbenhavn. Blev 22. April 1773 residerende Kapellan til Haus i Nordhordland og 17. Juli 1782 Præst her, hvor han døde 9. Septbr. 1788. Gift med Alhed eller Alida Sadolin Westlye, født i Stavanger 1737, døbt 12. Mai, død 1809, Datter af Kjøbmand Iver Gjøde Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland. 4 Børn: 1) Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen. 2) Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855. 3) Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn. (Se S. 30). 4) Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.

Jørgen + Alheed Sadolin Westly. Alheed (datter av Iver Giøde Knudsen Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland) ble døpt 12 Mai 1737 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Bergen, Hordaland, Norway; Jørgen Prahl var Født i Stavanger 6. August 1738, hvor Faderen Niels Brostrup Prahl, der døde som Sognepræst til Soggendal, da var personel Kapellan. Moderen Dorthea Judite Bendixdatter Dyrhuus. Ved Faderens Død 1750 blev han opdraget hos sin Morbroder Mikael Dyrhuus, Sognepræst i Haabøl; kom 1758 i Kjøbenhavns Skole, hvorfra han dimitteredes ; blev 1. December 1762 theologisk Kandidat. Efter i nogle Aar at have været Huslærer, blev han 1768 personel Kapellan hos Christen Tobiesen, Sognepræst til Hjertdal; forlod 1770 denne Stilling paa Grund af Sygelighed og reiste til Kjøbenhavn, blev Hjælpepræst hos Mag. Laurits Pedersen Terpager, Sognepræst til Mern paa Sjælland, og efter dennes Død 1772 i lige Stilling hos Jens Jakobsen Hegelund, Sognepræst ved Frue Kirke i Kjøbenhavn. Blev 22. April 1773 residerende Kapellan til Haus i Nordhordland og 17. Juli 1782 Præst her, hvor han døde 9. Septbr. 1788. Gift med Alhed eller Alida Sadolin Westlye, født i Stavanger 1737, døbt 12. Mai, død 1809, Datter af Kjøbmand Iver Gjøde Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland. 4 Børn: 1) Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen. 2) Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855. 3) Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn. (Se S. 30). 4) Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.
• Folketelling: 1801, Bergen, Hordaland, Norway; Familiestilling: Huusmoder leyer Sivilstand: Enke af 1. ægteskab Yrke: Haand arbeide https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390012587

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Dansk-norsk embetsmann og hagebrukspioner. Foreldre: Skogfogd Niels Jespersen og Christence Catherine Ovesdatter Wamberg. Gift 4.11.1768 i Stavanger med Susanne Sophie Saxe (1749 (døpt 1.6.)–28.8.1835), datter av kontrollør Peder Pedersen Saxe (1708–55) og Asseline Corneliusdatter Megeland (1713–53). Som byfogd i Kragerø og senere sorenskriver i Øvre Telemark var Niels Wamberg en typisk representant for opplysningstidens embetsmenn. Han arbeidet for å øke befolkningens kunnskap om åkerbruk og hagestell, og han søkte å forenkle rettergangen ved å veilede allmuen og begrense samtidens tiltakende prokuratorvirksomhet. Wamberg vokste opp på Fyn og gikk på latinskolen og senere gymnasiet i Odense. Han ble student 1759 og tok dansk juridisk eksamen 1766. Sin embetskarriere begynte han som fullmektig hos amtmann Lachmann i Stavanger. Her fikk han bevilling som prokurator og drev en tid sakførervirksomhet i Stavanger by. 1769 ble han konstituert byfogd i Stavanger og året etter utnevnt til byfogd i Kragerø. Dette embetet skjøttet han frem til 1782, da han ble utnevnt til sorenskriver i Øvre Telemark vestfjellske sorenskriveri med sete i Kviteseid. Niels Wamberg er kjent for sin virksomhet som folkeopplyser, hagedyrker og potetpredikant. Ved siden av å skjøtte sitt embete så han det som en oppgave å bidra til et bedre skolevesen, og han var spesielt opptatt av å øke befolkningens interesse for hagebruk og potetdyrking. Blant annet holdt han såkalte “oppmuntringstaler” på tingsamlingene, og på sin egen gård Sundby i Ytre Flåbygd drev han forsøksdrift, der bøndene selv kunne se resultatene av produksjonen. 1781 gav han ut boken Kort Underviisning om en Kiøkken Haves Anlæg og Dyrkning. Senere kom to såkalte Opmuntrings-Brev til Almuen, med praktiske råd om dyrking av produkter som lin og poteter, hvordan produktene kunne anvendes og om tiltak som kunne settes i verk for å bedre avkastningen i landbruket. Disse “oppmuntringsbrevene” var i realiteten bøker på 50–60 sider. Skriftene ble delt ut gratis i regi av Det kgl. danske Landhuusholdningsselskab. Wambergs største prosjekt var å få i stand en planteskole på Sundby. For å finansiere virksomheten søkte han om et personlig lån fra den kongelige kredittkasse i København; søknaden ble anbefalt av amtmannen, men avslått. Wamberg greide likevel å etablere planteskolen ved hjelp av lån fra privatpersoner, men dette undergravde samtidig hans egen økonomi. Som embetsmann har Wamberg fått et blandet ettermæle. Han karakteriseres som “en utmerket dyktig dommer og embetsmann”, men også som “en saare ilter og hidsig Mand”. Begge karakteristikker kan ha noe for seg. Han søkte å rettlede allmuen til å avstå fra lange og ørkesløse prosesser, som ofte ble tilskyndet av prokuratorer, en yrkesgruppe som han (til tross for at han selv hadde tilhørt den) karakteriserte som “en slags Græshopper, der forhen uforhindret haver opædt den arme Almue”. Som et ledd i å veilede allmuen i juridiske formaliteter forfattet han standardformularer for stevninger og rettslige innlegg, og han oppfordret folk til å føre prosessene selv. Det er imidlertid tvilsomt om hans iherdighet førte til enklere saksgang og færre saker. Tvert om kan det se ut til at Wambergs noe fremfuse vesen og ønsket om å få sakene raskt gjennom rettsvesenet lett førte ham i konflikt med omgivelsene. For sin hissighet og til tider noe uvørne embetsførsel måtte han tåle gransking av offentlige kommisjoner, noe som resulterte i bøtelegging. I forbindelse med Lofthus-reisningen 1788 anklaget bøndene Wamberg for å ha krevd for høye sportler, men han gikk fri i den påfølgende granskingen. Bøker av Nils Wamberg: 1) Kort Anviisning til en Underdommers Forhold inden Retten (1775): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018110626049 2) Kort Underviisning om en Kiøkken-Haves Anlæg og Dyrkning for saavidt Almuen i Norge det til sin egen Fornødenhed kunde behøve (1781): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018121126011 3) Opmuntrings-Brev til Almuen i Øvre-Tellemarkens Sorenskriverie angaaende Landhuusholdningens bedre Indretning: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019041227003
• Kort Biografi: Kansellirådens frukthage i Flåbygd Sundbø gård nederst i elva ved Flåvann var på slutten av 1700-tallet et sentrum for fruktdyrking. Her i de sydvendte bakkene på den gamle gården bodde sorenskriver i det vestenfjeldske Telemark, kanselliråd Niels Wamberg (1738-1804). Titelen kanselliråd markerte bare en spesiell rang innenfor det dansk-norske embetsverket. Før han kom til Flåbygd, hadde Wamberg prøvet lykken flere steder. Han var født på fruktbare Fyn, sønn av skogfogd Niels Jespersen og hustru Christence Cathrine Ovesdtr. Wamberg - og morens etternavn ble også hans. Familien ser ikke ut til å ha vært velstående, idet morbroren bekostet Niels' utdannelse, slik at han fikk gå i gymnaset. Senere studerte han jus og begynte som fullmektig hos amtmannen i Stavanger. I 1769 fikk han bevilling som prokurator (advokat) med Stavanger som distrikt. Dette var noe begrenset. Prokuratoren hadde beskjedne inntekter, så små at han ikke klarte å leve av dem. Derfor valgte han å bli byfogd i Stavanger. Det vil si enevoldskongens representant i byen. I 1770 ble han byfogd Kragerø. Her ble han i elleve år. Da ble han utnevnt til sorenskriver i det vestenfjeldske Telemark med bolig og sete på Sundbø i Flåbygd. Wamberg ble mer kjent for sin interesse for og fremme av frukt- og grønnsakdyrking enn for sin embetsførsel. I Kragerø med sitt kystklima og vekstmuligheter har han nok drevet med sin spesielle hageinteresse. Sorenskri-verens nye hjem lå svdvendt ved elva, som både sommer og vinter var veien mot Grenland i gammel tid. Embetsdistriktet omfattet de øvre bygdene i fylket. Wamberg dyrket opp en 20 mål stor frukthage med eple-, pære-og plommetrær. Han anla også planteskole og er en av pionerene innenfor frukt- og grønnsakdyrking i Telemark. Allerede året etter at han var kommet til Flåbygd, utga han Norges første spesielle grønnsakbok. Den hadde den noe omstendige tittel «Undervisning for Almuen om en Kjøkkenhaves Anlægning og Dyrking i Norge». Her skriver han at plantene er de eldste og mest naturlige levnetsmidler for mennesker og argumenterer spesielt for bruk av grønnsaker. Wamberg er også oppmerksom på plantenes medisinske betydning og sier at en stor del av legemidlene er hentet fra planteriket - ikke fra kjøtt og flesk. Det bør brukes mer planter i kosten, noe som vil spare både kjøtt og korn - og unyttige «Medicamenter». Boka inneholder beskrivelser av 37 ulike grønnsakslag. Om bruken tar han et forbehold: Blomkål, rødkål og savoykål er ikke for almuen. På en gård bør kjøkkenhagen ikke være mindre enn 30x30 alen. «Husmenn får hjelpe seg med noe mindre.» På sine reiser i distriktet oppmuntret kanselliråden folk til å anlegge haver og dyrke frukt og grønnsaker. Det heter at han også byttet til seg husdyrgjødsel mot frø og podekvister. I årene 178588 utga han «Opmuntringsbrev til Almuen i Øst-Telemarken om bedre Landbrug.» Han var også en ivrig talsmann for poteten som var et bidrag til å holde sulten vekk fra fattigfolks hjem. Ellers interesserte han seg for skolevesenet. Hagen på Sundbø ble et sentrum for fruktdyrking i Øvre Telemark. Sorenskriveren var selv podemester og han ansatte også en dansk gartner som tok seg av haven. Til hageinteresserte folk oppover i bygdene sendte han frukttrær. Den rødmalte, gamle, fine embetsmannsboligen med valmede tak har etter at den ikke lenger er hovedbygning på Sundbø, blitt brukt av kunstnere. Hestemaleren Halvor Gunheim bodde der fast i en årrekke. Senere har andre malere brukt den om sommeren. I haven på Sundbø står ennå et par knudrete, gamle epletrær som skal stamme fra kansellirådens dager.
• Magasin / Avisoppslag: 19 Jul 1919

Niels giftet seg med Susanne Sophie Saxe 4 Nov 1768, Stavanger, Rogaland, Norway. Susanne (datter av Peder Pedersen Saxe og Aseline Corneliusdatter Megeland) ble døpt 1 Jun 1749 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 28 Aug 1835, Engvåg Ved Farsund, Vest-Agder, Norway ; ble begravet 7 Sep 1835, Kviteseid, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001050