Ingeborg Thomasdatter Benestad

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.
• Skifteopptegnelser: 1712, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
I bygdeboken omtalt som både Tomes og Tomas. I kirkebøkene som "Thomas", noe jeg velger å bruke ettersom sønnen "Søren" senere blir omtalt som Thomassen i både aviser og kirkebøker.
Han blir også omtalt med gårdsnavnet "Benestad"

Thomas + Ingeborg Ulfsdatter Haanes. Ingeborg (datter av Ulf Ommundsen og Barbro Eriksdatter Borgen) ble født , Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Torsten + Karen Tomesdatter Torsvig. Karen (datter av Tomes Toresen Torsvig og ? Ellingsdatter Strømme) ble født 1635; døde 5 Nov 1709, Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble begravet 15 Nov 1709, Oddernes, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ulf Ommundsen fikk 1/3 av Beinestad ved utskiftinga 1695. Han var sønn til Ommund Jensen Beinestad-Dolsvåg som i 1649 solgte 1 hud i garden. Ulf er vitne i Berhus-prosessen 1709 og er da 81 år, altså f ca. 1628. Han budde på øvre Hånes i 24 år, og kom der for 40 år siden, vitner han. Ikke lenge etter utskiftinga overdro han garden til svigersønnen, og blei boende der. Han hadde ingen sønner, men i alle fall ei datter.
• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ulf Ommundsen sto i 1676 som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.

Ulf + Barbro Eriksdatter Borgen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Barbro Eriksdatter Borgen var først gift med Jørgen Svendsen. De hadde 3 barn sammen før han døde i ung alder. Barbro gifta seg igjen med Ulf Ommundsen som i 1676 sto som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det rimelige er at garden har namn etter «rudkallen» Tore, og at han var far til Tomes Toresen. Denne var det som 1644 fikk utskilt Torsvig og Rodenes fra Ytre Strømme, som kona sin arvepart. Ho må ha vært datter til Elling Strømme. Vi ser at sønnen blei kalt Jens, et namn som også finst i alle barneflokkene på Strømme i den ættleden. De vitna 1711 at Tomes alt mens han levde lot dattera Kari (og mann) få Rodenes, mens sønnen fikk overta Torsvig.

Tomes + ? Ellingsdatter Strømme. ? (datter av Elling Strømme) ble født , Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det rimelige er at garden har namn etter «rudkallen» Tore, og at han var far til Tomes Toresen. Denne var det som 1644 fikk utskilt Torsvig og Rodenes fra Ytre Strømme, som kona sin arvepart. Ho må ha vært datter til Elling Strømme. Vi ser at sønnen blei kalt Jens, et namn som også finst i alle barneflokkene på Strømme i den ættleden. De vitna 1711 at Tomes alt mens han levde lot dattera Kari (og mann) få Rodenes, mens sønnen fikk overta Torsvig.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway