Lorentz Nikolai Brun

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Kjøper av Ålberg i 1773 var løytnant Lornts Nicolai Brun, sønn av Johan Christofer Brun på Frøset, men f. på Støre i Skogn i 1745. Da Brun kjøpte her var han forlovet med datter til major Wentzel Aussig på Stor-Bjørka, Sandvollan. Men den vordende svigerfar ville ikke tillate noe giftemål før Brun greide å stille en økonomisk garanti han kunne godta. Og slik gikk det til at det var først i 1779 de fikk gifte seg, etter over 6 års forlovelse. Men da hadde Brun forlengst solgt Ålberg og kjøpt Hustad, der hans forlovede var odelsberettig. Lornts Brun og Anne Margrete, f. Aussig, hadde bare en datter, den stormannsgale Pauline, f. 1781 på Hustad, se om henne under Frøset. Lornts Brun hadde betalt 1 700 rdl. for Ålberg, men selger den for 1600 i 1777, så det var nok ikke her han styrket sin økonomi tilstrekkelig til at majoren på Stor-Bjørka omsider godtok ham som måg. Det var Bård Jonsen Brækka som kjøpte Ålberg av Brun.
• Beskrivelse i Litteratur: Lorentz Nicolai Johanson Brun, f. ikr. 1745 på Støre i Skogn, var u-offiser ved N.fjellske dragonregiment i 4 år til 3. mars 1762 då han vart fenrik ved same regim, ved Stjørdals komp. med 80 rdlr. i årsløn. Overfl. til Størens komp. frå 8. aug. 1762. Sek.ltn. ved skilauparkorpset, Meråker komp. 1 januar 1766. Då dette komp. vart nedlagt i 1767, fekk han vartpg. Med 60 rdlr. årleg løn. Frå 1. mai 1769 pr.ltn. ved Holtålske skilauparkomp., kapt ltn. ved Ytterøy komp. 20. august 1783 med kapteins kar. Kapt. og sjef for Fosnes komp. 5. novbr. 1784, men fekk Inderøy komp. 28. januar 1785. Død 8. mai 1786 på Hustad, Sandvollan. Den 6. mars 1773 fekk han kgl. løyve til å gå inn i ekteskap med frk. Anna Margretha Aussig, f. 1. august 1748 på Sandvollan, d. på Hustad 16. desember 1799. Ho var eineerving til dei rike Aussigfolka som budde i Bjørkon. Aussig åtte også gardane Skjelvågen (kj. 1730), Hjellan søre (kj. 1740), og Hustad (kj. 1765), og ymse eigedomar på Snåsa. Aussigfolka erva den rike gullsmeden Aussig (?) i Tr.heim, og var truleg dei rikaste folka på Inderøyn i den tida. Det syner greitt skifte etter «Majorinde Gidsken Aussig, byrja 6 februar 1786. Brutto bumedelen var på 8726 rdlr. 2 ort. Netto medel 6160 rdlr. 20 ski. Av dette fall halvparten på dottera, enkja Anne Margrete Aussig Brun. Gidsken Aussig var dotter til presten Pristrop på Inderøy’n. I 1773 «indskyder Lorentz Nicolai v. Brun 300 rdlr. i enkekassen for sin tilkommende hustru frk. Anne Margrethe Aussig. Datert Frøset i Sparbu 29. august 1773. Mor til Anne Margrete Aussig døydde 1738, 74 år gl. Major Aussig døydde i septbr. 1773, 55 år gl. Lorentz Nicolai Johanson Brun kjøpte mange gardar, så han var eigar av stort jordegods, liksom mange andre offiserar i den tid’n. Han kjøpte Ner Hustad i 1777 og Øvrfe Hustad s. å. Av panteboka for Stjør- og Verdal ser vi at han åtte grd. Støre i Skogn før han kom til Sparbu. Det står i Stjør og Verdal pantebok B1 fol. 1736: «Lorentz Nic. Brun, sek.ltn. ved Nfj. skilauparkomp. selger til lensmann Nils Ottersen Hove sin odelsgard Støre i Skogn, sk. m. b. og 1 2 sp. samt aparte b. over 2 sp. for 2400 rd. Adkomsten til gd.: 1) Skjøte fra Kristian VI, dat. 15. juli 1732. 2) min farmors, fru Ane Maria, oberstltn. Bruns skjøte 19. febr. 1744. 3) min sal. Fars major B.s skjøte 19. novbr. 1759. 4) Canc r. og reg. gn. Arents skjøte til ltnt. Schultz 2. juni 1766. 5) Lnt. Schultz skjøte til mig av 28. april d. a. -— — Min curators underskr. Arrit Hornemann», Då han kom åt Sparbuen, kjøpte han grd. Ålberg 1773. I panteboka pk. 3, fol. 9 står det: «Peder Christophersen Sieldvold selger til ltn. Lorentz Nic. Brun sin eiende og hidtil påboende grd. Aalberg. Skylder med bøxel og landskyld 3 sp. 1 øre 12 mkl. i Spb. tinglaug for 1700 rdlr. Aalberg, 20. juli 1773». (Tinglyst 18. og 19. febr. 1773). Han hadde Aalberg til 1777, da han flytta til Hustad. Etter at L. N. Brun kom til Sparbu, vart han kjend med Ane Margrethe, dotter til major Wentzel Aussig i Bjørkon, og den 13. februar 1773 søkte han (til militærsjefen?) om «tillåtelse til å indtre i ekteskab med frk. Anna Margrethe Aussig». Denne søknaden vart innvilga 6. mars 1773. Men det gjekk fleire år enda før dei vart gifte. Truleg hev L. N. Brun mått stille noko økonomisk trygd før han fekk gifte seg med Anna Margrethe. Det kan vi skjøne av fylgjande skriv til «Enkekassen»: «Lorntz Nicolai v. Brun pr.løytn. i 1ste Tr.h. nasjonal infanteriregimente, indskyder 300 rdlr. for sin tilkommende hustru, Anne Margrethe Aussig». Brevet er dagsett Frøset i Sparbu, 29. aug. 1773. Først i 1779, den 29. septbr. vart dei gifte, altså minst 6 år etter trulovinga. I 1777 selde L. N. Brun Ålberg og flytta til Hustad. Etter at L. N. Brun hadde vorte trulova, vart han interessera i — og fullrådd på — å kjøpe att Hustadgardane som kjærasten hans hadde odelsrett til. I 1776 kjøper han Hustad Øystre. I panteboka pk. 3, fol. 103 står: «Daniel v. Pristroph, prm.ltn., selger til ltn. Lorentz Nicolai v. Brun sin odels- og eiendomsgaard Østre Hustad med underliggende øe (øy) til duun og veideri, skylder tils. 2 sp. 2 øre med bøxel og landskyld for 980 rdlr. Skielvaagen, 2. oktbr. 1776». For å få penger til dette kjøpet låner han 400 rdlr. av canselliraad Erik Must i Trondheim mot 1. pr.pant i grd. Ø. Hustad. Avlyst hausten 1795 med 206 rdlr. 42 ski. Avlyst resten 5. april 1799 med 193 rdlr. 54 ski. I 1777 kjøper han Vester-Hustad av tilkomande vermor si. I panteboka pk. 3, fol. 144 b, les vi: Gidsken Pristrop, enke etter sal. major Wentzel Aussig er blitt enig med ltn. Lorntz Nic. Brun om å avstå til ham for 920 rd. gd. Vestre Hustad i Inderøy pr.gj., som ved et makeskifte og skjøtebrev av 11. mars 1765 fra dav. cane.-assessor, nu justitsråd Henrich Hornemann til Beins kloster, er blitt hendes og sal. manns eiendom. Skjøtes herved v. H. m. b. og 1. 3 Spand til ltn. Brun. Stor Bjerkan på Inderøy, 4. mars 1777. Fol. 144 vedgår G. sl. Aussigs å ha kontrahert med ltn. L. N. Brun om sin gd. V. H. for 900 rd., og til den ende må ltn. B. straks anta til bruk indtil den accord sum er betalt, da hun skal gi skjøte. Stor Bjerkan 24. april 1775. L. N. Brun flytta då frå Sparbu til Hustad, og for å få pengar til kjøpet av Hustad, selde han grd. Ålberg 1777. Han vart ikkje bonde på Hustad så lenge, berre 9 a 10 år. Han døydde på Hustad den 8. mai 1786. I 1787 — året etter at mannen var avliden — hadde enkja fylgjande lysing i «Tr.hjems Adresseavis»: «De som enda maatte have utilsendte gjeldsfordringer paa min sal. mand hr. kaptein Lorentz N. v. Brun, vil behage herved at henvende sig til mig undertegnede, som sidder i uskiftet boe, da enhvers lavskikket krav efter død mand skal vorde rigtig betalt saasnart jeg sættes istand dertil ved mad. fru majorinde Aussigs arv». Hustad, Inderøen, 12. mai 1787. Denne lysinga syner at det ikkje var nokon større medel etter Lorentz Nic. Brun, men enkja venta seg ein større arv etter mora, fru Aussig. Denne fru Aussig døydde i 1786, og skiftet etter henne byrja 1786. Enkja Anne Margrethe sat i uskift bu og dreiv gardane nokre år. Men det vart for stridt for henne i lengda, og ho måtte selje Øyster Hustad. Om dette les vi i panteboka 4 c, fol. 734 b.: «Onsdag 6. novbr. 1793 blev iflg. kapt. Fr. v. Bruns skrift rekvis —— på enkefru Anna Margrethe sal. kapt. Lorentz Nicolai Bruns vegne -— -— på grd. Vester Hustad i Inderøen holdt off. auktion over hendes grd. Østre Hustad, mtr. nr. 808 av skyld 2 sp. 2 øre med b. og landskyld. Tilslaget fik Rasmus Mortensen By for 1437 rdlr. Kjøberen gir enkefruen pant i grd. for 700 rdlr. Dagsett 6. februar 1794. Avlyst 14. mars 1796. Den 16. desbr. 1799 døydde «kapteininde Ane Margrethe sal. Bruns, 51 år og 16 dage gammel —af vattersott» —på Hustad. Skifteretten i dødsbuet lyste ut auksjon i Tr.hjems Adresseavis den 11- juli 1800 over «boets besætning, løsøre etc.» Lausøyra vart seld på auksjonen, men er ikkje innførd i skifteprotokollen, avdi skifteforretninga vart avlyst. Skiftet etter henne byrja 13. januar 1800. Siden continert. (>: halde fram) ved auksjon og skiftesamling. Boets eneste arving, jomfru Paulina Brun har før det kunne bringes til ende, indgaaet ekteskap (før 20. aug. 1802) med Nils Hustad (Rostad). Løsøre solgt ved auksjon». Før skiftet var ferdig-ført og slutta, vart fylgjande odelslysing frå Nils Rostad lagt fram for skifteretten: «Da jeg som er kommet i ekteskab med jomfru Paulina Brun, akter at indløse hendes odelsgaard Østre Hustad i Iuderøen fra eieren og opsidderen Rasmus Mortensen for den sum han ved auksjons skjøte 6. febr. 1794 fik den, — men da penger hindrer, lyses hans kones løsningsrett. Næss ved Strømmen, 6. oktbr. 1802. Nils Jonsen Rostad».
• Yrke: Kaptein

Notater:

Gravlagt:
Capit: Lorens Nicolai Brun, 41 Aar 3 Maaned: 5 Dager

Lorentz giftet seg med Anne Margrete Aussig 29 Sep 1779, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Wentzel Aussig og Gidsken Sophia Pedersdatter Pristroph) ble født 1 Aug 1748 , Sandvollan, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 9 Aug 1748 , Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; døde Des 1799, Hustad, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 16 Des 1799, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Pauline Brun ble født 15 Apr 1781 , Hustad, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 27 Mai 1781 , Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; døde 1 Mai 1841, Hustad, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 9 Mai 1841, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Premiermajor
• Bygdebok: Mellom 1710 og 1752, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christopher Brun fikk kjøpt gården Støre så billig på grunn av husenes og gårdens forfallne tilstand. Og for å betale ut sin mor lånte J. Chr. som ennu var løitnant, 160 rd. av Jørgen Coldevin den 26. september mot pant i Støre og innfridde morens lån. Denne "løitnant Brun" er det som i 1749 står på listen over kirketiende med 8 skp. bygg og 16 skp. havre; det var 1/3 av tienden. Major Johan Christopher Brun ble gift med Paulina Schauer.
• Bygdebok: Mellom 1752 og 1765, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Frøset hadde skiftet eier allerede i 1728, da Johan Christofer Brun kjøpte den på auksjon over kongegods. Brun var jo ennå bare 18 år, så i realiteten var det vel faren, major Lornts Olsen Brun på Støre i Skogn som kjøpte den i sønnens navn. Eller formelt, J. Chr. Brun var kjøper med faren som formynder. Lorents Brun var g.m. Anne Marie, f. Reisner, og sønnen Johan Christofer var født på Støre i 1710. Også han slo inn på den militære løpebane, og hadde avansert til kaptein før han i 1744 ble g.m. datter til løytnant Fredrik Schauer og frue Anna Benedikte, f. Muus, Snåsa, Pauline, f. 1722. Pauline og J. Chr. Brun bosatte seg visstnok ikke på Frøset før i 1752. Bruns mor, Anne Marie, flytta hit sammen med dem, men hun hadde da blitt enke. Hun døde her i 1759. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. I likhet med så mange av sine yrkeskolleger så ble også J. Chr. Brun etter hvert en stor jorddrott. Allerede før han kom til Frøset hadde han overtatt farsgården Støre, og hadde vel trolig bodd der fra han ble gift. I 1754 kjøper han Hegstad på Sandvollan, samme år også Aurstad-Aunet i Henning, i 1755 begge Hofstadgårdene, og i 1760 Lånkan. På vintertinget i 1758 klager Brun over at mange av dragonkvarterene i Sparbu ikke holder "Dragounerne med den nødvendige Mundur", og tinget pålegger kvarterholderne å rette på dette. Men det later til at det ikke var bare dragonenes mundur han holdt et øye med. I 1760 har han stevnet en av tjenestejentene sine, Marie Botolfsdtr., «for 4re Gange Lejermaal med Dragoun Ole Pedersen», hvordan han nå visste det. Kirkeboka forteller nemlig at det i bare ett av tilfellene hadde resultert i barn. Ole og Marit giftet seg for øvrig samme år, og bosatte seg i Gjevika. I 1761 er Brun igjen ute, denne gang må dragon Johan Olsen Strugstad stå til rette for et leiermål som skal ha foregått på dragonkvarteret Hamrem, med ei av tausene der, Karen Pederdtr. Jo, han passet nok på sine underordnede, men det er lite å finne om hvordan han forholdt seg til sine egne sønners eskapader. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. (Anmerkning. Kilden oppgir navnet til Johan Christopher Brun som "Catharina", dette er feil og jeg har endret det i teksten til "Anne Marie". For kilde, se hennes skifte fra 28 Apr 1759)

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke begravelsen i Kirkeboken. Det ser ut til å mangle sider fra akkurat denne perioden

Johan giftet seg med Paulina Schauer 1744. Paulina (datter av Friderich Leonard Schauer og Benedicte Anna Muus) ble født 1719 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Jun 1804, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jun 1804, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Gift med Johan Christofer Brun i 1744. Først bosatt på gården Støre i Skogn; flyttet til Frøset i 1752. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. Paulines ekteskap med Boysen var naturlig nok barnløst, og heller ingen av hennes barn fra 1. ekteskap kom til å overta gården i første omgang. I 1804 overdrar hun gården til sin ennå bare 15 år gamle sønnesønn, Johan Christofer Fredriksen Brun, f. 1789 på Ålberg, for 3 500 rdl. Det er umulig å finne noen plausibel forklaring på hva «Generalmajorinden» egentlig mente med denne overdragelsen, det blir bare gjetninger. Begge hennes eldste sønner var riktignok døde, Lorents i 1786, Fredrik i 1795. Men de to yngste levde jo, og ikke annet enn en kan se så bodde de her også. Salget ser imidlertid ut til å ha skjedd i full forståelse med dem. Begge var riktignok i etablerte, sikre offiserstillinger, men likevel. I skjøtet til sønnesønnen er nevnt at handelen bl.a. omfatter «alle Huuse og samtlige Kakkelovne, Bryggekjedel og indemured Jerngryde, det til Qvarteret hørende Chambree (militært feltutstyr) samt Dragounhesten og Gaardens Andeel i Mæhre Kirkes kjøb. Dog forbeholder jeg mig at bruge og beboe Gaarden saalænge jeg finder forgodt». Så det later til at hun ikke hadde i sinne helt å gi seg, «gamla». Hun var jo nå 82 år! Men hun må nesten ha handlet i overmot, eller «rast i fægden» som de gamle sa. Bare 1 måned etter at hun underskrev skjøtet lukket hun sine øyne for godt. Mennesket spår, men Gud rår. Boet etter henne viser bl.a. sølvsaker for 130 rdl., 15 store linduker og en mengde servietter av lin, i alt løsøre for 1 155 rdl., inkl. Gårdens besetning. Og også selve gården er tatt med for 3 500 rdl., da skjøtet ikke var tinglest enda. Det ble imidlertid gjort kort tid senere. Men hva hjalp all denne formuen, gjelden var nesten like stor, så det ble bare 198 rdl. igjen til deling.
• Folketelling: 1801, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058460001085 Familiestilling: Huusmoder Sivilstand: Enke efter 2det egteskab Yrke: Enkefrue generalmajorinde og gaardbeboer Merknader: "fød schaur"

Notater:

Gravlagt:
Oppgitt som "Paulina Boysen", etter hennes andre ekteskap

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården.
• Hendelse: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Skifte etter faren https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Lorentz + Anna Marie Christophersdatter Resen. Anna (datter av Christopher Povelsen Resen og Øllegaard Steensdatter Lindved) ble født ca. 1682 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway ; døde 18 Mar 1759, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården. Den 13. august 1739 lånte hun 80 rd. av major Jørgen Coldevin mot pant i Støre, 2 spann. Og den 19. februar 1744 solte hun de 2 spann av Støre med bøkselrett over 4 spann til sønnen Johan Christopher for 220 rd. Enkefru Anna Maria Brun blev dårligere om senn og måtte ha hjælp. Så utsendte hun den 5.februar 1759 en erklæring, at hennes datter Maren Helena skulde ha 50 rd. for den hjælp og tjeneste hun hadde gjort sin mor i 5 år i hennes svakhet og alderdom. Og til sikkerhet gav hun datteren panterett i sitt løsøre, nemlig: et slagur med engel, et gult sirses omhæng til en seng bestående av 4 "støcher", trende kapper med frønser om, et "sengetechen" av samme tøi, en boester, tyende hovedputer, en gammel cartuns overdyne fyllt med dun, en sølvkanne og 6 sølvskeer. Straks efter døde enken. Hennes gravfæstelse er ikke innført i kirkeboken, men der blev holdt skifte efter henne den 28. april 1759. Alle hennes eiendele blev solt ved auksjon for 185 rd. 2 ort 12 sk., men gjelden utgjorde 419 rd. 2 ort 16 sk. Datterens panterett nævnes ikke.
• Skifteopptegnelser: 28 Apr 1759, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway

Notater:

Død:
Hennes gravfeste er ikke ført i Kirkeboken

Friderich + Benedicte Anna Muus. Benedicte (datter av Niels Pedersen Muus og Maria Johansdatter Dünkirchen) ble født 1682 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 1764; ble begravet 17 Sep 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Hendelse: 23 Feb 1680, Skien, Telemark, Norway; Skifte etter broren "Jens". Han beskrives som Major https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000497843
• Hendelse: 1688, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Kjøper gården Lysgård
• Skifteopptegnelser: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Ole"

Oluf giftet seg med Maren Petersdatter Lund ca. 1665. Maren ble født ca. 1645; døde 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 13 Mar 1719, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RY76

Christopher + Øllegaard Steensdatter Lindved. Øllegaard ble født ca. 1650; døde ca. 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han var født i december 1642 på Wang på Hedemarken, hvor hans far Peder Muus var sorenskriver. Faren døde, mens Nils var ganske ung. Moren giftet sig påny med en bondegut, og da stedfaren vilde benytte Nils til gårdsarbeide, forlod han hjemmet og reiste til Roskilde i Danmark, hvor han på grund af fattigdom måtte ligge ude på kirkegården de 3 første nætter. Men han blev kjendt med en søsterdatter af forstanderinden ved Roskilde kloster, Maria Dünkirken, og hun likte ham og hjalp ham ind på latinskolen sammesteds. Nu var det skik og brug, at landskirkerne kunde ta sig klokkere (degne) af latinskolens elever, for at disse kunde få lidt udkomme at drive studierne for og øve sig i undervisning. Engang ugentlig skulde nemlig klokkeren undervise ungdommen og barna i katekismen. Nils blev da en tid klokker ved Glim kirke og blev siden student 1674. Omtrent 1676 fik han magistergraden og var i 2 år kapellan ved Bremerholms menighed i Kjøbenhavn. I den skånske krig, som førtes fra 1675 til 1679 mellem kong Karl den 11. i Sverige og kong Kristian 5. i Danmark, blev han antaget til skibsprest på flåden. Han var prest på kong Kristians eget skib, og under en forfærdelig storm holdt Nils en brændende bøn, som greb kongen og bragte ham kongens særlige gunst. Til erindring om denne begivenhed er der opbevaret et forgyldt anker på kongens kunstkammer i Kjøbenhavn. Nils Muus var også tilstede på admiral Nils Juls skib i det store slag på Kjøgebugt 1677. Senere var han feltprest baade ved Wismar og ved Lund og Karlskrona. I 1680 belønnet kongen ham med et kapellani ved Trondhjems domkirke. Sagnet fortæller, at da Muus holdt ovennævnte bøn, stilnet veiret. Kongen lovet at opfylde en begjæring af ham, siden veiret lystret ham. Muus svarte, at han var kjed af sjølivets urolige tilværelse og ønsket sig et roligt prestekald. Kongen svarte: „Da må det bli i Norge", og så kom Muus til Trondhjem. Samme år giftet han sig med nævnte Maria Dünkirken fra Roskilde. Der blev stor uenighed mellem kapellan Muus og domprovst Borkmann. Kapellanen anklaget Borkmann for hans forhold ved uddelingen af nadveren. Biskop Peder Krog opkasted sig som selvbestaltet dommer i sagen, tog kapellanens parti og dømte Borkmann. Men det viste sig snart, at Muus urettelig havde anklaget provsten og nok ikke havde rent mel i posen selv. Ved høiesterets dom blev biskopen dømt, og Muus mistet sit embede. Borkmann frikjendtes. Sagnet siger, at han blev uenig med biskopen og i hidsighed lugget denne i skjægget. Så maatte han fra sit embede. Efter afsættelsen slog han sig ned ved Jonsvandet i Trondhjems nærhed og ryddet op en plads, som fik navnet Muusro. Men nogle af de kongelige, som kjendte ham, kom tilfældigvis til Trondhjem og fik høre om sagen. De gik i forbøn for ham. Han blev da benådet med Snåsen sognekald 1695. Snåsningerne kaldte ham og kalder ham aldrig andet end mester Nils. Denne benævnelse vil bli brugt herefter. Han var ivrig jordarbeider. Gårdene Parnas var dengang udmark under Gran, som tilhørte kirken. Mester Nils syntes stedet lå vakkert til som selve Apollons hjem. Han ryddet og dyrket stedet og kaldte det Parnasso efter digtergudens hjem. Dette var Østre Parnas. Og der bodde han også meget. Så er det også han, som har ryddet Hylsætren i Imsdalen og brugt den som avlsgård. Imellem kunde det hænde han sammenkaldte konfirmanderne did, og de sad på stubberne, mens han arbeidet og underviste. — I hans sidste år blev konfirmationen påbudt. Som ventende var tog arbeidet tankerne mere fangen end sjælesorgen, og dette rygtedes snart til biskopen. Denne kom derfor sent en lørdagskveld til prestegården for at se, hvordan sagerne stod. Og rigtig. Mester Nils var på arbeide i Hyllen. Men om natten sendte hans hustru bud til ham. Budbringeren havde også presteklæderne med. Dagen efter kom biskopen til kirken, men da ingen prest var at se, begyndte han gudstjenesten. I det samme der skulde messes, trådte mester Nils pludselig frem for alteret og begyndte, uden at lade som han så bispen. Derpå gik han på prækestolen og holdt en meget god tale. Under prækenen indflettet han ordene: „Der skal en god kat til at fange en gammel Muus". — En dag bød han biskopen en pris snus af sin sølvsnusdåse. Biskopen ser på dåsen og roser den, og mester Nils, som vidste, at bispen var svært begjærlig efter sølv, siger, at han gjerne skulde ha foræret bispen dåsen, hvis der ikke havde ståt sådan indskrift på indsiden af låget. Bispen så efter. Der stod: „Du skal ikke begjære din næstes snushus, siger Nils Muus". På mester Nils' tid var Karl 12. konge i Sverige, og den store nordiske krig førtes 1700-1720. Som vi senere skal høre, gjorde svenskerne oftere indfald i Snåsen. Mester Nils satte sig af og til til modværge. Han var også af svenskerne mistænkt for spiontjeneste, ligesom de vidste, at han i sine unge år havde høstet gode erfaringer fra krigen. Derfor blev han i 1718 tagen til fange og ført til Stockholm, 76 år gammel. På reisen led han mangen gang ondt. En soldat slog til gamlingen. Med lynende øine og med tordenrøst vendte han sig til soldaten og sa: „Slår du mig?" Soldaten slap i forfærdelse geværet. Efter et års ophold i Sverige blev han frigivet, fik 100 riksdaler (--- 100 kroner) i reisepenge og drog til Snåsen igjen og tog fat på sit embede. 1733 lod han sig forestille for Kristian 6te, som under en reise opholdt sig i Trondhjem. Kongen likte oldingen og gav ham for resten af hans embedstid kongetienden på Snåsen. Mester Nils døde 23de februar 1737 i sit 95de år, efter at ha været prest i 65 år. Hans kiste står i Muusernes gravkapel ved kirkens østre ende. Kapellet bygget han selv 1703. Hans hustru var født 1650, døde på Snåsen 28de december 1707. Deres børn er: 1. og 2. Tvillingerne Peter, som blev farens eftermand mand paa Snaasen, og Benedicta Anna, gift med løitnant Schauer. 3. Maren Marja. 4. En søn, som døde ung.

Niels giftet seg med Maria Johansdatter Dünkirchen 15 Apr 1679, Roskilde Domkirke, Denmark. Maria ble født 1650 , Roskilde, Demark; døde 28 Nov 1707, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]