Johan Christopher Fredriksen Brun

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. Paulines ekteskap med Boysen var naturlig nok barnløst, og heller ingen av hennes barn fra 1. ekteskap kom til å overta gården i første omgang. I 1804 overdrar hun gården til sin ennå bare 15 år gamle sønnesønn, Johan Christofer Fredriksen Brun, f. 1789 på Ålberg, for 3 500 rdl. Det er umulig å finne noen plausibel forklaring på hva «Generalmajorinden» egentlig mente med denne overdragelsen, det blir bare gjetninger. Begge hennes eldste sønner var riktignok døde, Lorents i 1786, Fredrik i 1795. Men de to yngste levde jo, og ikke annet enn en kan se så bodde de her også. Salget ser imidlertid ut til å ha skjedd i full forståelse med dem. Begge var riktignok i etablerte, sikre offiserstillinger, men likevel. I skjøtet til sønnesønnen er nevnt at handelen bl.a. omfatter «alle Huuse og samtlige Kakkelovne, Bryggekjedel og indemured Jerngryde, det til Qvarteret hørende Chambree (militært feltutstyr) samt Dragounhesten og Gaardens Andeel i Mæhre Kirkes kjøb. Dog forbeholder jeg mig at bruge og beboe Gaarden saalænge jeg finder forgodt». Så det later til at hun ikke hadde i sinne helt å gi seg, «gamla». Hun var jo nå 82 år! Men hun må nesten ha handlet i overmot, eller «rast i fægden» som de gamle sa. Bare 1 måned etter at hun underskrev skjøtet lukket hun sine øyne for godt. Mennesket spår, men Gud rår. Boet etter henne viser bl.a. sølvsaker for 130 rdl., 15 store linduker og en mengde servietter av lin, i alt løsøre for 1 155 rdl., inkl. Gårdens besetning. Og også selve gården er tatt med for 3 500 rdl., da skjøtet ikke var tinglest enda. Det ble imidlertid gjort kort tid senere. Men hva hjalp all denne formuen, gjelden var nesten like stor, så det ble bare 198 rdl. igjen til deling. En har ikke noe holdepunkt for at Johan Fredriksen Brun flytta hit, han var da også alt for ung som bruker. Det er derfor trolig at onkelen, Johan Mangelsen Brun kom til å forestå gårdsdrifta de første år. Det var altså ingen av Pauline Bruns gjenlevende sønner som protesterte mot dette tilsynelatende senile påfunn å selge gården til sønnesønnen. Det gjorde imidlertid datter av hennes eldste sønn, Pauline Lorntsdatter, gift med Nils Jonsen Hustad, men hennes odelsstevning førte ikke fram. ..... Johan Fredriksen Brun blir eier av gården til i 1810, da han selger den til farbroren, Johan Mangelsen Brun for 4 000 rdl.
• Folketelling: 1801, Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058460001350

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Bård Jonsen Brækka selger i 1791 gården til premierlytn. Fredrik Leonard Schauer Brun for 1 900 rdl., og kjøper vestre Hafstad. Fredrik Brun var bror av førnevnte Lornts, og f. på Støre i 1750. Han var g.m. datter til sogneprest Welding på Inderøy, Karen, f. 1760 på Sjælland. Barn: 1) Johan Christofer, f. 1789. Se Frøset og Lian. 2) Fredrik Welding, f. 1790. Han slo inn på den militære løpebane og ble premierløytnant i 1814. Men i 1816 får han etter søknad avskjed «for at gaa i fremmed tjeneste», hva som nå lå i det. Men i 1829 er han iallfall tilbake i Sparbu igjen, da han gifter seg med Jonetta Holtaunet. Hun var f. utenfor ekteskap i 1808 av foreldre Lars Jonsen Grande og Henrika Larsdtr. Lorvikplas. Jonetta hadde vokst opp hos Fredriks mor Karen, som kom til Holtaunet som enke, og senere hadde hun vært «Pige» der, hos enkefru Hammer. Jonetta og Fredrik Brun kom imidlertid ikke høyere på den sosiale rangstigen enn til å bli husmannsfolk på plassen Lia u/Sakshaug. Vel, riktig vanlig husmann var nok ikke Brun, han var jo både lese- og skrivekyndig. Han var såleis huslærer for barna til handelsmann Muus på Straumen, og var også mye nytta til å skrive forskjellige dokumenter for folk og fikk forresten det noe så tvetydige navn av «Vinkelskriver» der ute. 3. Lornts Nicolai, f. 1797. Som nevnt bl.a. under Tønne var han forlovet med Ane Kristendtr. Tønne og de hadde et barn sammen. Men de ble ikke gift, Lornts ble i stedet g.m. datter til sorenskriver Hammer, Petra Elise, og ble husmann under Holan, se der. Enkefru Hammer i Holtaunet var Petra Elises mor. Fredrik Schauer Brun døde i 1797, han hadde da avansert til kaptein. Etter forlangende av enka blir gården solgt på auksjon våren 1798 og kjøper er løytnant Hans Kaurin, sønn av sognepresten. Kjøpesummen er på hele 3 021 rdl.

Fredrik giftet seg med Karen Welding 15 Jul 1786, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. Karen ble født 30 Sep 1760; døde 3 Nov 1827, Modum, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Bård Jonsen Brækka selger i 1791 gården til premierlytn. Fredrik Leonard Schauer Brun for 1 900 rdl., og kjøper vestre Hafstad. Fredrik Brun var bror av førnevnte Lornts, og f. på Støre i 1750. Han var g.m. datter til sogneprest Welding på Inderøy, Karen, f. 1760 på Sjælland. Barn: 1) Johan Christofer, f. 1789. Se Frøset og Lian. 2) Fredrik Welding, f. 1790. Han slo inn på den militære løpebane og ble premierløytnant i 1814. Men i 1816 får han etter søknad avskjed «for at gaa i fremmed tjeneste», hva som nå lå i det. Men i 1829 er han iallfall tilbake i Sparbu igjen, da han gifter seg med Jonetta Holtaunet. Hun var f. utenfor ekteskap i 1808 av foreldre Lars Jonsen Grande og Henrika Larsdtr. Lorvikplas. Jonetta hadde vokst opp hos Fredriks mor Karen, som kom til Holtaunet som enke, og senere hadde hun vært «Pige» der, hos enkefru Hammer. Jonetta og Fredrik Brun kom imidlertid ikke høyere på den sosiale rangstigen enn til å bli husmannsfolk på plassen Lia u/Sakshaug. Vel, riktig vanlig husmann var nok ikke Brun, han var jo både lese- og skrivekyndig. Han var såleis huslærer for barna til handelsmann Muus på Straumen, og var også mye nytta til å skrive forskjellige dokumenter for folk og fikk forresten det noe så tvetydige navn av «Vinkelskriver» der ute. 3. Lornts Nicolai, f. 1797. Som nevnt bl.a. under Tønne var han forlovet med Ane Kristendtr. Tønne og de hadde et barn sammen. Men de ble ikke gift, Lornts ble i stedet g.m. datter til sorenskriver Hammer, Petra Elise, og ble husmann under Holan, se der. Enkefru Hammer i Holtaunet var Petra Elises mor. Fredrik Schauer Brun døde i 1797, han hadde da avansert til kaptein. Etter forlangende av enka blir gården solgt på auksjon våren 1798 og kjøper er løytnant Hans Kaurin, sønn av sognepresten. Kjøpesummen er på hele 3 021 rdl.
• Folketelling: 1801, Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058460001349 Sivilstand: Enke efter 1ste egteskab Yrke: Enkefrue capitaininde, lever af pension og en liden plads med jord Merknader: "fød welding"

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Premiermajor
• Bygdebok: Mellom 1710 og 1752, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christopher Brun fikk kjøpt gården Støre så billig på grunn av husenes og gårdens forfallne tilstand. Og for å betale ut sin mor lånte J. Chr. som ennu var løitnant, 160 rd. av Jørgen Coldevin den 26. september mot pant i Støre og innfridde morens lån. Denne "løitnant Brun" er det som i 1749 står på listen over kirketiende med 8 skp. bygg og 16 skp. havre; det var 1/3 av tienden. Major Johan Christopher Brun ble gift med Paulina Schauer.
• Bygdebok: Mellom 1752 og 1765, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Frøset hadde skiftet eier allerede i 1728, da Johan Christofer Brun kjøpte den på auksjon over kongegods. Brun var jo ennå bare 18 år, så i realiteten var det vel faren, major Lornts Olsen Brun på Støre i Skogn som kjøpte den i sønnens navn. Eller formelt, J. Chr. Brun var kjøper med faren som formynder. Lorents Brun var g.m. Anne Marie, f. Reisner, og sønnen Johan Christofer var født på Støre i 1710. Også han slo inn på den militære løpebane, og hadde avansert til kaptein før han i 1744 ble g.m. datter til løytnant Fredrik Schauer og frue Anna Benedikte, f. Muus, Snåsa, Pauline, f. 1722. Pauline og J. Chr. Brun bosatte seg visstnok ikke på Frøset før i 1752. Bruns mor, Anne Marie, flytta hit sammen med dem, men hun hadde da blitt enke. Hun døde her i 1759. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. I likhet med så mange av sine yrkeskolleger så ble også J. Chr. Brun etter hvert en stor jorddrott. Allerede før han kom til Frøset hadde han overtatt farsgården Støre, og hadde vel trolig bodd der fra han ble gift. I 1754 kjøper han Hegstad på Sandvollan, samme år også Aurstad-Aunet i Henning, i 1755 begge Hofstadgårdene, og i 1760 Lånkan. På vintertinget i 1758 klager Brun over at mange av dragonkvarterene i Sparbu ikke holder "Dragounerne med den nødvendige Mundur", og tinget pålegger kvarterholderne å rette på dette. Men det later til at det ikke var bare dragonenes mundur han holdt et øye med. I 1760 har han stevnet en av tjenestejentene sine, Marie Botolfsdtr., «for 4re Gange Lejermaal med Dragoun Ole Pedersen», hvordan han nå visste det. Kirkeboka forteller nemlig at det i bare ett av tilfellene hadde resultert i barn. Ole og Marit giftet seg for øvrig samme år, og bosatte seg i Gjevika. I 1761 er Brun igjen ute, denne gang må dragon Johan Olsen Strugstad stå til rette for et leiermål som skal ha foregått på dragonkvarteret Hamrem, med ei av tausene der, Karen Pederdtr. Jo, han passet nok på sine underordnede, men det er lite å finne om hvordan han forholdt seg til sine egne sønners eskapader. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. (Anmerkning. Kilden oppgir navnet til Johan Christopher Brun som "Catharina", dette er feil og jeg har endret det i teksten til "Anne Marie". For kilde, se hennes skifte fra 28 Apr 1759)

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke begravelsen i Kirkeboken. Det ser ut til å mangle sider fra akkurat denne perioden

Johan giftet seg med Paulina Schauer 1744. Paulina (datter av Friderich Leonard Schauer og Benedicte Anna Muus) ble født 1719 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Jun 1804, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jun 1804, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Gift med Johan Christofer Brun i 1744. Først bosatt på gården Støre i Skogn; flyttet til Frøset i 1752. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. Paulines ekteskap med Boysen var naturlig nok barnløst, og heller ingen av hennes barn fra 1. ekteskap kom til å overta gården i første omgang. I 1804 overdrar hun gården til sin ennå bare 15 år gamle sønnesønn, Johan Christofer Fredriksen Brun, f. 1789 på Ålberg, for 3 500 rdl. Det er umulig å finne noen plausibel forklaring på hva «Generalmajorinden» egentlig mente med denne overdragelsen, det blir bare gjetninger. Begge hennes eldste sønner var riktignok døde, Lorents i 1786, Fredrik i 1795. Men de to yngste levde jo, og ikke annet enn en kan se så bodde de her også. Salget ser imidlertid ut til å ha skjedd i full forståelse med dem. Begge var riktignok i etablerte, sikre offiserstillinger, men likevel. I skjøtet til sønnesønnen er nevnt at handelen bl.a. omfatter «alle Huuse og samtlige Kakkelovne, Bryggekjedel og indemured Jerngryde, det til Qvarteret hørende Chambree (militært feltutstyr) samt Dragounhesten og Gaardens Andeel i Mæhre Kirkes kjøb. Dog forbeholder jeg mig at bruge og beboe Gaarden saalænge jeg finder forgodt». Så det later til at hun ikke hadde i sinne helt å gi seg, «gamla». Hun var jo nå 82 år! Men hun må nesten ha handlet i overmot, eller «rast i fægden» som de gamle sa. Bare 1 måned etter at hun underskrev skjøtet lukket hun sine øyne for godt. Mennesket spår, men Gud rår. Boet etter henne viser bl.a. sølvsaker for 130 rdl., 15 store linduker og en mengde servietter av lin, i alt løsøre for 1 155 rdl., inkl. Gårdens besetning. Og også selve gården er tatt med for 3 500 rdl., da skjøtet ikke var tinglest enda. Det ble imidlertid gjort kort tid senere. Men hva hjalp all denne formuen, gjelden var nesten like stor, så det ble bare 198 rdl. igjen til deling.
• Folketelling: 1801, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058460001085 Familiestilling: Huusmoder Sivilstand: Enke efter 2det egteskab Yrke: Enkefrue generalmajorinde og gaardbeboer Merknader: "fød schaur"

Notater:

Gravlagt:
Oppgitt som "Paulina Boysen", etter hennes andre ekteskap

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården.
• Hendelse: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Skifte etter faren https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Lorentz + Anna Marie Christophersdatter Resen. Anna (datter av Christopher Povelsen Resen og Øllegaard Steensdatter Lindved) ble født ca. 1682 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway ; døde 18 Mar 1759, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården. Den 13. august 1739 lånte hun 80 rd. av major Jørgen Coldevin mot pant i Støre, 2 spann. Og den 19. februar 1744 solte hun de 2 spann av Støre med bøkselrett over 4 spann til sønnen Johan Christopher for 220 rd. Enkefru Anna Maria Brun blev dårligere om senn og måtte ha hjælp. Så utsendte hun den 5.februar 1759 en erklæring, at hennes datter Maren Helena skulde ha 50 rd. for den hjælp og tjeneste hun hadde gjort sin mor i 5 år i hennes svakhet og alderdom. Og til sikkerhet gav hun datteren panterett i sitt løsøre, nemlig: et slagur med engel, et gult sirses omhæng til en seng bestående av 4 "støcher", trende kapper med frønser om, et "sengetechen" av samme tøi, en boester, tyende hovedputer, en gammel cartuns overdyne fyllt med dun, en sølvkanne og 6 sølvskeer. Straks efter døde enken. Hennes gravfæstelse er ikke innført i kirkeboken, men der blev holdt skifte efter henne den 28. april 1759. Alle hennes eiendele blev solt ved auksjon for 185 rd. 2 ort 12 sk., men gjelden utgjorde 419 rd. 2 ort 16 sk. Datterens panterett nævnes ikke.
• Skifteopptegnelser: 28 Apr 1759, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway

Notater:

Død:
Hennes gravfeste er ikke ført i Kirkeboken

Friderich + Benedicte Anna Muus. Benedicte (datter av Niels Pedersen Muus og Maria Johansdatter Dünkirchen) ble født 1682 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 1764; ble begravet 17 Sep 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]