Gertrud de Créqui dit la Roche

Notater:

Om slekten til Ahasverus de Crequi dit la Roche (innvandret 1657, død 1678) og hans slekt i Norge:
-- Olaf Jæger: Oberstløitnant Ahasverus de Crequi dit la Roche's vaaben og herkomst, Norsk slektshistorisk tidsskrift [NST] IV (Oslo 1934), s. 32-35,
-- Ola Aurenes: En de Crequi dit la Roche paa Jæren, NST IV (1934), s. 245,
-- Olaf Jæger: En illegitim de Crequi dit la Roche på Jæderen, NST V (1935), s. 62,
-- Carsten A. Berg: Omkring Ahasverus de Crequi, NST xxxvi (1998), s. 282-297,
-- Tore H Vigerust: Ahasverus de Crequy dit la Rochie, NST xxxvii (2000), s. 284-285,
-- Carsten Berg Høgenhoff: Ahasverus de Créqui dit la Roche, NST xxxix (2003), s. 22-92.

Ahasverus giftet seg med Mette Volquartsdatter Riisbrich ca. 1669. Mette (datter av Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Nielsdatter Lem) ble født ca. 1645; døde 11 Jan 1709, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Volquart + Karen Johanne Nielsdatter Lem. Karen (datter av Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter til Fritsø) ble født ca. 1616 , Sandefjord, Vestfold, Norway; døde ca. 1663, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods?
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn Lem d. ca. 1638, til Huseby fra Yttersø i Hedrum. Han var sønn av byskriver i Bergen, Peder Lem, og nevnes som fogd i Brunla len 1615-1617. Var også tolder. Eier og bruker av Huseby ca. 1620-1638. Nils Pederssøn samler en mengde jordegods efterhvert. I Tjølling eide han 1623: Huseby 15 bpd. smør, Gjerstad S m/Lamøya 9 bpd. smør, Klåstad Ned. 7 bpd. smør, Ekle 1 bpd., Refsholt 4 huder og Gloppe 13 1/2 skinn. Huseby og Gjerstad hadde han fått som pantegods av Hartvig Huitfeldt. Dessuten eide han Bakkemyr (3 bpd.) og Virgenes (2 huder) i Hedrum, Råstad i Sandar (4 bpd.), Gravdal (5 bpd.) og Våk (1 hud) i Andebu, Hårneboe i Nednes (21 skinn), Halså ved Mandal (4 bpd. og 2 t. laks). 1626 heter det i jordeboken at «Nils Pedersson er i Nordlandene og ingen vil svare på hans vegne hva han eier av odels-kjøpe- eller pantegods». Notatet er undertegnet av 3 lagrettemenn. Denne reisen til «Nordlandene» har vel hatt forbindelse med hans overtagelse av de 111 gårder, gårdparter og herligheter der, som han står oppført med i Brunla lensregnskap for 1626. De utgjorde, sammen med godset sør i landet, en skyldverdi på 450 rdl., og Nils Pedersson opplyser i jordeboken at dette jordegods «er meg av velbårne Gunde Lange, Klaus Brockenhuus og andre godtfolk innstillet, hvilket jeg ennu i hånd og hevd følger». Nils Pedersson øket sin godsmengde ytterligere, og i 1632 eide han rundt om i landet gårder, gårdparter, fiskeretter, grunnleier og andre herligheter som innbragte ham i landskyld 540 bpd. smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 t. korn, 7 t. laks, 10 stk. spekelaks, 2 slaktedyr, 2 sauer, 5 bukkeskinn og ca. 13 rdl. i penger. Omregnet i mynt utgjorde denne landskylden ca. 766 rdl. årlig. Nils Pedersson beholdt ikke eiendommene lenge. At han også var en streng jordherre vitnes av klager på ham fra leilendinger på Vestlandet. En rekke prosesser ble ført mot ham, men han vant de fleste. Han betraktet Huseby i Tjølling som sin hovedgård «som Jeg Sielf paa Boer» — skriver han. Gift med Mette Pedersdatter, som satt som enke på Huseby 1642. Da ble hun bøtelagt med 13 1/2 rdl. fordi hun to ganger unnlot å møte til stevning. Barn: 1) Ivar Nilsson Lem død 1664, forvalter ved Utstein Kloster, gift med Anna Hansdatter 2) Peder Nilsson Lem født 1617 d. 1663. Sogneprest i Fana. Gift med Abel Ludvigsdatter Munthe. Deres datter, Karen Pedersdatter Lem, ble gift meg oberstløytnant Chr. Holberg, og ble mor til Ludvig Holberg. 3) Kristoffer Nilsson lem.
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn hadde bodd på Yttersø som fogd for Fritsøeierne fra ca. 1615 til omkr. 1620. Hans far, Peder Lem, var byskriver i Bergen i 1597. Nils Pederssøn var gift med Mette Pedersdatter, og en av deres tre sønner, Peder Nilssøn Lem, senere sogneprest i Fana, var far til Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem. Da Peder Iverssøn Jernskjegg døde i 1616, og Klaus Brockenhuus ville selge Fritsø-eiendommene, sørget Nils Pederssøn for å sikre seg en rekke gårder og gårdparter både i Larvikdistriktet og ellers i landet. Han må ha hatt både Jernskjeggenes og Gunde Langes tillit, og var sikkert en dyktig forretningsmann. Vi kjenner ingen dokumenter som viser hvorledes Nils Pederssøn fikk hånd om disse gårdene. Personalhistorikere har gjettet på at hans hustru Mette Pedersdatter var et uekte barn efter Peder Iverssøn Jernskjegg, og det kan ha vært årsak til at han fikk muligheten til å slå seg opp som godseier.

Niels + Mette Pedersdatter til Fritsø. Mette (datter av Peder Iversen til Fritsø) ble født ca. 1585 , Fritsø, Larvik, Vestfold, Norway; døde 1647, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods?
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn Lem d. ca. 1638, til Huseby fra Yttersø i Hedrum. Han var sønn av byskriver i Bergen, Peder Lem, og nevnes som fogd i Brunla len 1615-1617. Var også tolder. Eier og bruker av Huseby ca. 1620-1638. Nils Pederssøn samler en mengde jordegods efterhvert. I Tjølling eide han 1623: Huseby 15 bpd. smør, Gjerstad S m/Lamøya 9 bpd. smør, Klåstad Ned. 7 bpd. smør, Ekle 1 bpd., Refsholt 4 huder og Gloppe 13 1/2 skinn. Huseby og Gjerstad hadde han fått som pantegods av Hartvig Huitfeldt. Dessuten eide han Bakkemyr (3 bpd.) og Virgenes (2 huder) i Hedrum, Råstad i Sandar (4 bpd.), Gravdal (5 bpd.) og Våk (1 hud) i Andebu, Hårneboe i Nednes (21 skinn), Halså ved Mandal (4 bpd. og 2 t. laks). 1626 heter det i jordeboken at «Nils Pedersson er i Nordlandene og ingen vil svare på hans vegne hva han eier av odels-kjøpe- eller pantegods». Notatet er undertegnet av 3 lagrettemenn. Denne reisen til «Nordlandene» har vel hatt forbindelse med hans overtagelse av de 111 gårder, gårdparter og herligheter der, som han står oppført med i Brunla lensregnskap for 1626. De utgjorde, sammen med godset sør i landet, en skyldverdi på 450 rdl., og Nils Pedersson opplyser i jordeboken at dette jordegods «er meg av velbårne Gunde Lange, Klaus Brockenhuus og andre godtfolk innstillet, hvilket jeg ennu i hånd og hevd følger». Nils Pedersson øket sin godsmengde ytterligere, og i 1632 eide han rundt om i landet gårder, gårdparter, fiskeretter, grunnleier og andre herligheter som innbragte ham i landskyld 540 bpd. smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 t. korn, 7 t. laks, 10 stk. spekelaks, 2 slaktedyr, 2 sauer, 5 bukkeskinn og ca. 13 rdl. i penger. Omregnet i mynt utgjorde denne landskylden ca. 766 rdl. årlig. Nils Pedersson beholdt ikke eiendommene lenge. At han også var en streng jordherre vitnes av klager på ham fra leilendinger på Vestlandet. En rekke prosesser ble ført mot ham, men han vant de fleste. Han betraktet Huseby i Tjølling som sin hovedgård «som Jeg Sielf paa Boer» — skriver han. Gift med Mette Pedersdatter, som satt som enke på Huseby 1642. Da ble hun bøtelagt med 13 1/2 rdl. fordi hun to ganger unnlot å møte til stevning. Barn: 1) Ivar Nilsson Lem død 1664, forvalter ved Utstein Kloster, gift med Anna Hansdatter 2) Peder Nilsson Lem født 1617 d. 1663. Sogneprest i Fana. Gift med Abel Ludvigsdatter Munthe. Deres datter, Karen Pedersdatter Lem, ble gift meg oberstløytnant Chr. Holberg, og ble mor til Ludvig Holberg. 3) Kristoffer Nilsson lem.
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn hadde bodd på Yttersø som fogd for Fritsøeierne fra ca. 1615 til omkr. 1620. Hans far, Peder Lem, var byskriver i Bergen i 1597. Nils Pederssøn var gift med Mette Pedersdatter, og en av deres tre sønner, Peder Nilssøn Lem, senere sogneprest i Fana, var far til Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem. Da Peder Iverssøn Jernskjegg døde i 1616, og Klaus Brockenhuus ville selge Fritsø-eiendommene, sørget Nils Pederssøn for å sikre seg en rekke gårder og gårdparter både i Larvikdistriktet og ellers i landet. Han må ha hatt både Jernskjeggenes og Gunde Langes tillit, og var sikkert en dyktig forretningsmann. Vi kjenner ingen dokumenter som viser hvorledes Nils Pederssøn fikk hånd om disse gårdene. Personalhistorikere har gjettet på at hans hustru Mette Pedersdatter var et uekte barn efter Peder Iverssøn Jernskjegg, og det kan ha vært årsak til at han fikk muligheten til å slå seg opp som godseier.

Notater:

Fødsel:
Forbindelsen til Peder Iversen til Fritsø er visstnok ikke helt sikker. Det står blandt annet skrevet at hun kan være et uekte barn av ham. Inntil mer informasjon kommer på banen, jobber jeg ikke videre med denne slektsgrenen.