Peder Pedersen Lem

Peder giftet seg med Catharina de Créqui dit la Roche ca 1683. Catharina (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Judith Sweers) ble døpt 1 Jan 1654 , 's-Gravenzande, Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods? Lagmannsås er det einaste gardsnamnet på Frønningen me finn i lista for 1647, og garden har ei landskyld på 1 laup og 1 hud. I 1651 kjøper Peder Nilsson Lem, son til Nils Pedersen Lem og Mette, to mælar i Frønningen hjå Oluf Einarson Følid, Vik. Skøyta er skrive på skinn og finst enno på Frønningen. Peder Nilson, kalla «magister», var lektor i teologi ved Bergen katedralskule og prest i Fana. Han var gift med Abel Munthe, dotter til biskopen i Bergen, Ludvig Munthe. Dei var besteforeldre til Ludvig Holberg.

Peder giftet seg med Abel Ludvigsdatter Munthe 1646. Abel ble født 25 Feb 1628 , Borrby, Malmehus, Sweden; døde 1676, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods?
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn Lem d. ca. 1638, til Huseby fra Yttersø i Hedrum. Han var sønn av byskriver i Bergen, Peder Lem, og nevnes som fogd i Brunla len 1615-1617. Var også tolder. Eier og bruker av Huseby ca. 1620-1638. Nils Pederssøn samler en mengde jordegods efterhvert. I Tjølling eide han 1623: Huseby 15 bpd. smør, Gjerstad S m/Lamøya 9 bpd. smør, Klåstad Ned. 7 bpd. smør, Ekle 1 bpd., Refsholt 4 huder og Gloppe 13 1/2 skinn. Huseby og Gjerstad hadde han fått som pantegods av Hartvig Huitfeldt. Dessuten eide han Bakkemyr (3 bpd.) og Virgenes (2 huder) i Hedrum, Råstad i Sandar (4 bpd.), Gravdal (5 bpd.) og Våk (1 hud) i Andebu, Hårneboe i Nednes (21 skinn), Halså ved Mandal (4 bpd. og 2 t. laks). 1626 heter det i jordeboken at «Nils Pedersson er i Nordlandene og ingen vil svare på hans vegne hva han eier av odels-kjøpe- eller pantegods». Notatet er undertegnet av 3 lagrettemenn. Denne reisen til «Nordlandene» har vel hatt forbindelse med hans overtagelse av de 111 gårder, gårdparter og herligheter der, som han står oppført med i Brunla lensregnskap for 1626. De utgjorde, sammen med godset sør i landet, en skyldverdi på 450 rdl., og Nils Pedersson opplyser i jordeboken at dette jordegods «er meg av velbårne Gunde Lange, Klaus Brockenhuus og andre godtfolk innstillet, hvilket jeg ennu i hånd og hevd følger». Nils Pedersson øket sin godsmengde ytterligere, og i 1632 eide han rundt om i landet gårder, gårdparter, fiskeretter, grunnleier og andre herligheter som innbragte ham i landskyld 540 bpd. smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 t. korn, 7 t. laks, 10 stk. spekelaks, 2 slaktedyr, 2 sauer, 5 bukkeskinn og ca. 13 rdl. i penger. Omregnet i mynt utgjorde denne landskylden ca. 766 rdl. årlig. Nils Pedersson beholdt ikke eiendommene lenge. At han også var en streng jordherre vitnes av klager på ham fra leilendinger på Vestlandet. En rekke prosesser ble ført mot ham, men han vant de fleste. Han betraktet Huseby i Tjølling som sin hovedgård «som Jeg Sielf paa Boer» — skriver han. Gift med Mette Pedersdatter, som satt som enke på Huseby 1642. Da ble hun bøtelagt med 13 1/2 rdl. fordi hun to ganger unnlot å møte til stevning. Barn: 1) Ivar Nilsson Lem død 1664, forvalter ved Utstein Kloster, gift med Anna Hansdatter 2) Peder Nilsson Lem født 1617 d. 1663. Sogneprest i Fana. Gift med Abel Ludvigsdatter Munthe. Deres datter, Karen Pedersdatter Lem, ble gift meg oberstløytnant Chr. Holberg, og ble mor til Ludvig Holberg. 3) Kristoffer Nilsson lem.
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn hadde bodd på Yttersø som fogd for Fritsøeierne fra ca. 1615 til omkr. 1620. Hans far, Peder Lem, var byskriver i Bergen i 1597. Nils Pederssøn var gift med Mette Pedersdatter, og en av deres tre sønner, Peder Nilssøn Lem, senere sogneprest i Fana, var far til Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem. Da Peder Iverssøn Jernskjegg døde i 1616, og Klaus Brockenhuus ville selge Fritsø-eiendommene, sørget Nils Pederssøn for å sikre seg en rekke gårder og gårdparter både i Larvikdistriktet og ellers i landet. Han må ha hatt både Jernskjeggenes og Gunde Langes tillit, og var sikkert en dyktig forretningsmann. Vi kjenner ingen dokumenter som viser hvorledes Nils Pederssøn fikk hånd om disse gårdene. Personalhistorikere har gjettet på at hans hustru Mette Pedersdatter var et uekte barn efter Peder Iverssøn Jernskjegg, og det kan ha vært årsak til at han fikk muligheten til å slå seg opp som godseier.

Niels + Mette Pedersdatter til Fritsø. Mette (datter av Peder Iversen til Fritsø) ble født ca. 1585 , Fritsø, Larvik, Vestfold, Norway; døde 1647, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods?
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn Lem d. ca. 1638, til Huseby fra Yttersø i Hedrum. Han var sønn av byskriver i Bergen, Peder Lem, og nevnes som fogd i Brunla len 1615-1617. Var også tolder. Eier og bruker av Huseby ca. 1620-1638. Nils Pederssøn samler en mengde jordegods efterhvert. I Tjølling eide han 1623: Huseby 15 bpd. smør, Gjerstad S m/Lamøya 9 bpd. smør, Klåstad Ned. 7 bpd. smør, Ekle 1 bpd., Refsholt 4 huder og Gloppe 13 1/2 skinn. Huseby og Gjerstad hadde han fått som pantegods av Hartvig Huitfeldt. Dessuten eide han Bakkemyr (3 bpd.) og Virgenes (2 huder) i Hedrum, Råstad i Sandar (4 bpd.), Gravdal (5 bpd.) og Våk (1 hud) i Andebu, Hårneboe i Nednes (21 skinn), Halså ved Mandal (4 bpd. og 2 t. laks). 1626 heter det i jordeboken at «Nils Pedersson er i Nordlandene og ingen vil svare på hans vegne hva han eier av odels-kjøpe- eller pantegods». Notatet er undertegnet av 3 lagrettemenn. Denne reisen til «Nordlandene» har vel hatt forbindelse med hans overtagelse av de 111 gårder, gårdparter og herligheter der, som han står oppført med i Brunla lensregnskap for 1626. De utgjorde, sammen med godset sør i landet, en skyldverdi på 450 rdl., og Nils Pedersson opplyser i jordeboken at dette jordegods «er meg av velbårne Gunde Lange, Klaus Brockenhuus og andre godtfolk innstillet, hvilket jeg ennu i hånd og hevd følger». Nils Pedersson øket sin godsmengde ytterligere, og i 1632 eide han rundt om i landet gårder, gårdparter, fiskeretter, grunnleier og andre herligheter som innbragte ham i landskyld 540 bpd. smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 t. korn, 7 t. laks, 10 stk. spekelaks, 2 slaktedyr, 2 sauer, 5 bukkeskinn og ca. 13 rdl. i penger. Omregnet i mynt utgjorde denne landskylden ca. 766 rdl. årlig. Nils Pedersson beholdt ikke eiendommene lenge. At han også var en streng jordherre vitnes av klager på ham fra leilendinger på Vestlandet. En rekke prosesser ble ført mot ham, men han vant de fleste. Han betraktet Huseby i Tjølling som sin hovedgård «som Jeg Sielf paa Boer» — skriver han. Gift med Mette Pedersdatter, som satt som enke på Huseby 1642. Da ble hun bøtelagt med 13 1/2 rdl. fordi hun to ganger unnlot å møte til stevning. Barn: 1) Ivar Nilsson Lem død 1664, forvalter ved Utstein Kloster, gift med Anna Hansdatter 2) Peder Nilsson Lem født 1617 d. 1663. Sogneprest i Fana. Gift med Abel Ludvigsdatter Munthe. Deres datter, Karen Pedersdatter Lem, ble gift meg oberstløytnant Chr. Holberg, og ble mor til Ludvig Holberg. 3) Kristoffer Nilsson lem.
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn hadde bodd på Yttersø som fogd for Fritsøeierne fra ca. 1615 til omkr. 1620. Hans far, Peder Lem, var byskriver i Bergen i 1597. Nils Pederssøn var gift med Mette Pedersdatter, og en av deres tre sønner, Peder Nilssøn Lem, senere sogneprest i Fana, var far til Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem. Da Peder Iverssøn Jernskjegg døde i 1616, og Klaus Brockenhuus ville selge Fritsø-eiendommene, sørget Nils Pederssøn for å sikre seg en rekke gårder og gårdparter både i Larvikdistriktet og ellers i landet. Han må ha hatt både Jernskjeggenes og Gunde Langes tillit, og var sikkert en dyktig forretningsmann. Vi kjenner ingen dokumenter som viser hvorledes Nils Pederssøn fikk hånd om disse gårdene. Personalhistorikere har gjettet på at hans hustru Mette Pedersdatter var et uekte barn efter Peder Iverssøn Jernskjegg, og det kan ha vært årsak til at han fikk muligheten til å slå seg opp som godseier.

Notater:

Fødsel:
Forbindelsen til Peder Iversen til Fritsø er visstnok ikke helt sikker. Det står blandt annet skrevet at hun kan være et uekte barn av ham. Inntil mer informasjon kommer på banen, jobber jeg ikke videre med denne slektsgrenen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peder Iversøn til Fritsø (1551–1616) var lensherre i Brunla og Numedalens len. Bakgrunn og familie Peder Iversøn var født på Fresje ved Farris i nåværende Larvik kommune i 1551 «Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag». Foreldre Hans fedrene slekt er blitt kalt både Jernskjegg (uriktig) og Baden (offisielt). Jernskjegg er de blitt kalt på grunn av likheten mellom våpnene til Baden og Jernskjegg. Han ble aldri kalt verken Jernskjegg eller Baden i samtiden. Foreldrene var Iver Jenssøn til Fritsø og Karine Olavsdatter Galle. Flere opplysninger om anene hans finnes i artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk. Utdanning Peder gikk først på skole i Oslo, studerte så i Rostock og gikk deretter i tjeneste i marinen hos slektningen, admiral og lensherre over Brunla len, Hans Lauridsen til Oddenstrup. Ekteskap Peder ble gift med Margrethe Joakimsdatter Breide til Nørgaard (oppreist kronet løve). Hun ble undervist av huslærer til hun var 7 år og kom så i klosterskole – slik det var vanlig. Mora døde da hun var ca. 10 år og hun kom da til en slektning på Akershus, som var gift med stattholder Poul Huitfeldt. Det var han som holdt bryllup da hun ble gift med Peder Iversøn i Halmstad i 1579. Far til Margrethe Breide var Joachim Breide til Vorgård. Han var bror av Karen Breide, gift med Gunde Lange d.e. Foreldre til Joachim og Karen var Hans Breide og Tale Emmiksen. Det er en minnestein over Joakim i sakristiet i Hammelev kirke. Mor til Margrete Breide var Emerence Emmiksen. Anene hennes kan studeres nærmere i artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk. Datteren Emmerentze Datter til Peder til Fritsø, Emerense eller Emmerenze, var født 1587 og døde 1639. Hun var først gift med Hans von Mehlen, seinere med Klaus Eilertsen Brockenhus. Emmerentze og ektemaken Klaus Eilertsen Brockenhus hadde godset Fresje en kort periode fra 1617 til 1623. Brockenhus var landdommer på Fyn. Han hadde kausjonert for slekt og venner (over 100.000 rdl), og måtte ut med kontanter da kongen sa opp lånene. Den 15. desember 1623 solgte Brockenhus derfor Fresje til Gunde Lange. Sønnen Iver Peders eneste sønn, Iver (d.y.), studerte i flere land (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland). Han kom så hjem, men etter ett år på Fritsø, dro han ut igjen, men ble syk og døde i 1615 i Rostock, bare 22 år gammel. Han var da forlovet med Margreta Urne. For utfyllende biografi: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ivers%C3%B8n_til_Frits%C3%B8
• Notat: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I52118&tree=2&generations=
• Notat: Tanum kirkes heraldikk: http://www.wikiwand.com/no/Tanum_kirkes_heraldikk

Notater:

Gravlagt:
Utdrag fra likprekenen:

"Han var Hjemme til sit 7de Aar opfødt og oplært i Gudsfrygt og sin Børnelærdom, da sendte Forældrene han til Oslo Skole at informeres i boglige Kunster, Skrivning, Læsning og anden Gudlighed, Tøigtighed og gode Sæder; og der var han i 3 Aar, derpaa sendte de ham til Rostok for at lære det Tyske Sprog og bevandre sig udi Tyske Steder og øve sig adskillige ridderlige Øvelser. Der ophold han sig ligeledes i 3 Aar; For at han ydermere kunde prøve og forsage Verden forskrev hans Fader ham til sin Broderson, Hans Laurizsøn til Odenstrop j Sjæland, som den Tid var K. F2 Skibsamiral, og i hans Tjeneste var Peder Jfverssøn i 3 Aars Tid. Derpaa blev han sat til Chfer Valkendorp til Glorup, og paa 3 Aars Tid i hans Tjeneste lod sig bruge udi den anden Svenske Fejde, som en Ærlig Adelsmand, vel anstod.

Nu var han paa sit 19de Aar, og da kaldte hans Fader, som befandt sig svagelig, formedelst sin Alderdom, ham Hjem, og da han havde været Hjemme ½ Aars Tid, døde Faderen [dette bliver omtr. 1570 eller 1569]. Efter Faderens død holdt han med sin Søster, Jfru Ulfvilde Jfversdatter, Hus paa Fridsø paa 10 Aars Tid.

A. 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning, og imedlertid beflittet sig paa at holde hver ved Norges Lov og Ret, den Fattige saavelsom den Rige, og altid lagt sig efter at ville have alle og hver, den F. saavelsom den R. til Vens, saa meget muligt."

Likprekenen over Peder ble holdt av Peders egen "hoffprediger", Hans Jersin. Det er hans gravplate vi finner i kirkegolvet i Hedrum kirke – Johannes Jacobssøn Jersenius død 1637.