Anne Marie Brun

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Anna Marie Brun ble 1738 gift med Wincentz Henrich Sommerschield (1706-1763). Hun var født 1718, død på Hove 17. oktober 1785, og begravet ved Hegre kirke 28. oktober 1785. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Brun som bodde på gården Støre i Skogn, død 25.05.1732 og h. Anna Marie Resen, d. 18.03.1759, dtr. av sokneprest til Nærø, Christopher Povelsen Resen og hustru fillegård Stensdtr. Hun fikk den 08.02 1763 kngl. approbasjon på å sitte i uskiftet bo og fikk som enke 40 Rdl. årlig i pensjon av den norske krigshospitalskasse samt 60 Rdl. årlig av den alminnelige enkekasse. I et andragende, stedsatt og datert Trondhjem 28.02.1767 andrar hun nemlig om tillegg til pensjonen. Hun var da enke med 9 barn og «i fattig og ussel Tilstand». 4 døtre og 1 sønn var uforsørget, mens fire sønner var engasjert i militærvesenet, sier hun, 1 som offiser og 3 som underoffiserer. Hun kan ikke påberope seg sin manns lange tjeneste, da han døde i sine beste år, menn alle hennes forfedre hadde i over 100 år tjent i «anselige» militære stillinger. Den 30.09.1769 søker hun fra Hove i Stjørdalen om et tillegg til pensjonen for seg og 4 umyndige og uforsørgede pikebarn. Siden mannens død hadde hun oppdradd 3 sønner som nu var beskjeftiget i kongens tjeneste. Mannens økonomiske forhold hadde ikke tillatt større innskudd enn til 60 Rdl. årlig i pensjon hvorav hun og de 4 døtre umulig kunne eksistere, sier hun. Hun anfører videre at både hennes og hennes manns forfedre i «uminnelige» tider har stått i krigstjeneste. Soknepresten attesterer at «Pensjonen neppe forslår til at svare Renter og Skatter af den ringe og mest nedrevne Bondegård Hove.» I 1771 søker hun igjen om å nyte 40--50 Rdl. av den pensjon som generalløytnant Frølich hadde hatt, da denne nu var død. Hun sier videre at hennes mann hadde stått i militærtjenesten i ca. 40 år og døde 14 dager efter at han var blitt utnevnt til ob.ltn. Hun bodde nu i Domkirkesognet i Trondhjem og fikk attest fra domprosten om at hun satt i stor fattigdom og førte «et Christsømmeligt Livis Forhold». Endelig blev hun bønnhørt. Allerede i 1770 var hun blitt innstillet til et årlig tillegg av 20 Rdl., men da kassens formue siden var vokset betydelig, fikk hun i 1772 et årlig tillegg av 40 Rdl. Skifte efter henne blev holdt 12.12.1785 i Stjørdalen på gården Hove. Det viste et overskudd på 1 Rdl. og 3 ort, 21 skill. Som efterlevende barn og arvinger nevnes : 1. «velbaarne hr. kaptein Henrich von Sommerschield, myndig, 2. veledle og velbyrdige hr. leutn. Lorntz Brun v. Sommerschield, myndig. 3. veledle og velbyrdige hr. leutn. Johan Christopher v. Sommerschield. 4. veledle og velbyrdige hr. Hans Jacob v. Sommerschield, myndig. 5. frøken Anna Henricha Sommerschield, 33 år gml. 6. Sara Catharina Sommerschield, gift med bonden Peder Solum i Overhalden og 7. frøken Sara Cherstina Sommerschield 24 år. 2 sønner og 4 døtre var således døde før 12/12 1785. Ved nedrivingen av Ekne kirke i Skogn i 1892 fantes der under kirkegulvet endel gamle likkister. Den ene av disse var av ek og var trukket med sort klede. Den hadde en navneplate av metall med navn, stilling samt fødsels- og dødsdata. Der sto: «Oberstleutnant Wincentz Heinrich Sommerschield, Chef for Skiløberne, født i 1706 død 1763». Den sto for seg selv i et tømret gravkammer like under alteret. Kisten blev åpnet under nærvær av kaptein Henrik Lorentz Sommerschield som var sønesønnssønn av oberstløytnanten. Kisten og likklærne var godt bevart. For øvrig var det bare skjelettet tilbake. Han må ha vært en høy, stor mann. Kisten fikk plass på Ekne gamle kirkegård like ved hvor den opprinnelig sto. En minnesten blev den gang oppsatt på graven og står der fremdeles. De hadde 13 barn, 6 sønner og 7 døtre. Av sønnene har bare ob.ltn. Henrich Lorentz Sommerschield og kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield agnatiske efterkommere i nutiden. De er således stamfedre for hver sin gren av den nulevende slekt Sommerschield: 1. Oberstløytnant Henrich Lorentz Sommerschield er stamfar til den mindre gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra, StjØrdalen og spredte seg derfra til Molde, Namsos, Værdalen og Trondhjem. Konsul Johan Sommerschield som selv tilhørte denne gren utga 1879 som et foreløpig resultat av sitt arbeid en «Stamtavle over den Gren av Familien Sommerschield der nedstammer fra Størdalen og dens Descendenter». Disponent Johan Sommerschield, hans sønn Theodor og sønnesønn Johan er nu de eneste agnatiske, mannlige efterkommere av denne gren. 2. Kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield er stamfar til den større gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra Rakkestad og den her i landet siste bærer av navnet Sommerschield av agnatisk descendens tilhørende denne familiegren, Hans Sommerschield døde 05.09.1947. De nu i utlandet — Amerika, England, Finland — hjemmehørende som bærer navnet tilhører alle denne gren av slekten.
• Skifteopptegnelser: 12 Des 1785, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Wincentz Henrich Sommerschield. Wincentz ble født 30 Jun 1706 , Nedre Kios, Oddernes, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Jan 1763, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Henrich Lorentz Sommerschield ble født 16 Mar 1740 , Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; døde 13 Okt 1807, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway.
2. Elisabeth Maria Sommerschield ble født 16 Mar 1740 , Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 25 Aug 1773, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
3. Lorentz Brun Sommerschield ble født 3 Sep 1742 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 9 Sep 1742 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 3 Jan 1791, Fredrikshald, Østfold, Norway.
4. Friderich Hartvig Sommerschield ble født 20 Jan 1744 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 26 Jan 1744 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde før 12.12.1785.
5. Johan Christopher Hein Sommerschield ble født 16 Apr 1745 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 20 Apr 1745 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 25 Mar 1817, Christianeborg, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway.
6. Dorthea Kirstine Sommerschield ble født 26 Sep 1746 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 7 Okt 1746 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 28 Nov 1746, Stod, Nord-Trøndelag, Norway.
7. Hans Jacob Arnold Sommerschield ble født 16 Okt 1748 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 4 Feb 1802, Lille-Schiør, Eidsberg, Østfold, Norway; ble begravet 18 Feb 1802, Eidsberg kirke, Østfold, Norway.
8. Sara Cathrina Sommerschield ble født 15 Mai 1750 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 10 Jun 1750, Stod, Nord-Trøndelag, Norway.
9. Anna Henricha Sommerschield ble født 21 Jan 1751 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 29 Jan 1751 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 1829, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway.
10. Peter Brun Sommerschield ble født 24 Des 1753 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 7 Okt 1756, Stod, Nord-Trøndelag, Norway.
11. Sara Cathrina Sommerschield ble født ca. 1757 , Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; døde 20 Jul 1818, Føynum, Grong, Nord-Trøndelag, Norway.
12. Anna Marie Sommerschield ble døpt 23 Des 1759 , Ekne kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway ; døde før 28.02.1767.
13. Sara Christiane Sommerschield ble født ca. 1760; ble begravet 15 Des 1794, Hegre Kirke, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården.
• Hendelse: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Skifte etter faren https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Lorentz + Anna Marie Christophersdatter Resen. Anna (datter av Christopher Povelsen Resen og Øllegaard Steensdatter Lindved) ble født ca. 1682 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway ; døde 18 Mar 1759, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården. Den 13. august 1739 lånte hun 80 rd. av major Jørgen Coldevin mot pant i Støre, 2 spann. Og den 19. februar 1744 solte hun de 2 spann av Støre med bøkselrett over 4 spann til sønnen Johan Christopher for 220 rd. Enkefru Anna Maria Brun blev dårligere om senn og måtte ha hjælp. Så utsendte hun den 5.februar 1759 en erklæring, at hennes datter Maren Helena skulde ha 50 rd. for den hjælp og tjeneste hun hadde gjort sin mor i 5 år i hennes svakhet og alderdom. Og til sikkerhet gav hun datteren panterett i sitt løsøre, nemlig: et slagur med engel, et gult sirses omhæng til en seng bestående av 4 "støcher", trende kapper med frønser om, et "sengetechen" av samme tøi, en boester, tyende hovedputer, en gammel cartuns overdyne fyllt med dun, en sølvkanne og 6 sølvskeer. Straks efter døde enken. Hennes gravfæstelse er ikke innført i kirkeboken, men der blev holdt skifte efter henne den 28. april 1759. Alle hennes eiendele blev solt ved auksjon for 185 rd. 2 ort 12 sk., men gjelden utgjorde 419 rd. 2 ort 16 sk. Datterens panterett nævnes ikke.
• Skifteopptegnelser: 28 Apr 1759, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway

Notater:

Død:
Hennes gravfeste er ikke ført i Kirkeboken

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Hendelse: 23 Feb 1680, Skien, Telemark, Norway; Skifte etter broren "Jens". Han beskrives som Major https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000497843
• Hendelse: 1688, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Kjøper gården Lysgård
• Skifteopptegnelser: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Ole"

Oluf giftet seg med Maren Petersdatter Lund ca. 1665. Maren ble født ca. 1645; døde 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 13 Mar 1719, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RY76

Christopher + Øllegaard Steensdatter Lindved. Øllegaard ble født ca. 1650; døde ca. 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Kven som var far til Peter Brun, veit me heller ikkje noko visst om. - Det har vore nemndt ein generalintendant i Stralsund. Han skulle heite Nicolai Brun. Men historikarane seier at det har ikkje vore nokon general i Stralsund med dett namnet. - Andre held fram at det var ein fransk adelsmann, som høyrde til hugenottane, og difor måtte røme frå Frankrike for skuld trua. Men historikarane meiner at dette også er galt. Attåt dette gjekk det ei segn om at Peter Brun skulle vere kongeson, ein som kongen hadde med ei frille. Mormor mi - Mari Ljosland - fortalde om ei av konene - som var gift inn i Brunslekta på Ljosland - at det hende at ho kom i trætte med ein eller annan på Brun-sida. Når då bylgjene gjekk høgt og temperaturen var komen på kokepunktet - ropte ho: "Peter Brun - Peter Brun - Brun - Brun - Brun! " - Då rekna ho med at dei hadde ikkje noko dei skulla ha sagt. Dei "visste" kva som var åt med Peter Brun. Han var ein lausunge. At den lausungen var kongeleg, hjelpte ikkje. Det var ei skam.
• Ansettelse: 1 Mai 1646, Bohus festning, Kungälv, Sverige; Kaptein ved Bohus nasjonale Infanterieregiment
• Ansettelse: 1 Mar 1658, Akershus festning, Christiania, Norway; Major og vollmester ved Akershus festning.
• Hendelse: 1 Des 1668, Kongsgård, Oddernes, Vest-Agder, Norway; Kong Christian V solgte 1. desember 1668 Oddernes Kongsgård til oberstløytnant Peter Brun - kommandant på Fredriksholm. Gardens skyld var nå 16 huder. Inventaret fulgte med i handelen og Brun fikk også inntektene av husmenn og strandsittere. Prisen var 150 riksdaler og det var Uldrik Fredrik Gyldenløve som formidlet salget. Grunnen til salget var nok at Kongen trengte penger etter alle krigene som var ført. Brun hadde kanskje lånt Kongen penger og så fått garden som vederlag. Ellers hadde vi omkring 1660 fått amtmenn og stiftamtmenn i steden for lensherrer. Disse nye embetsmennene tok naturlig nok opphold i Kristiansand og Stavanger, hvis de oppholdt seg i landet. Så var det ikke så farlig om Kongen lot Kongsgården gå. Peter Brun solgte ved skjøte 8. august 1674 til fogden Jacob Poulsen Riis.
• Ansettelse: 3 Jan 1674; Oberstløytnant ved Vesterlen infanterieregiment
• Ansettelse: 2 Sep 1675, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Kommandant over Kristiansands befestninger

Notater:

Ansettelse:
Kven var så Peter Brun? 1/5 1646 møter me han som kaptein ved Bahus nasjonal inf. reg. Ved freden i Roskilde 1658 måtte Danmark-Noreg gi frå seg Bohus län, Halland og Blekinge til Sverige, og med det sjølsagt også festningen Bahus.
Brun kunne ha fått halde fram som offiser ved festningen, men ville ikkje gå i svensk teneste.

Ansettelse:
1/3 1658 blei han tilsett som major og vollmeister på Agershus festning. Frå 3/1 1671 fekk han 500 rd. i pensjon attåt løna.

Ansettelse:
"Da han på gr. av alder og skrøpelighet ikke lenger kunne følge regimentet, gjorde stathalderen ham til kommandant over Kristiansands befestninger fra 2/9 1675. " - Han levde ennå i ca fire år, og døydde 2. august 1679. Kva tid han er fødd, er uvisst. Det er gissa på 1605, men det kan likesåvel vere 1600.

Peter giftet seg med Inger Dorthea Lauritzdatter Gram ca. 1635. Inger (datter av Lauritz Madsen Gram og Birgitte Jensdatter) ble født ca. 1615; døde før 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Poul Resen (Reisner), Født 1610, død før 1690, som Sogneprest til Overhalden. Hvem hans Fader var, vides ikke, men hans Farfader var visselig Poul Hansen (f. 15. døde 1600, Sogneprest til Resen i Ribe St.), der var Stamfader til Slægten «Resen»; hans Farbroder var vel Hans Poulsen Resen, f. 1561, død 1638 som Biskop i Sjælland. Af hans mange Sønner vare 5 Præster, alle ansatte i Norge, men fuldstændig Kundskab om deres Alder haves ikke, saa man kun til¬nærmelsesvis kan angive den nedenfor fulgte Orden; maa¬ske hans økonomiske Stilling ikke tillod ham, da Familien blev saa talrig, at give de yngste Sønner den academiske Uddannelse, som blev de ældste tildel. Ved Skiftet 1712 (Side 15), hvor der opgives 7 Sønner og 2 Døttre, synes man ikke at have kjendt alle hans Børn eller hans Efterslægt, thi der anføres: »videre eller flere Arvinger vidste man ikke af; ellers skal nogle af anførte Marens, sal. Hr. Povel Resens, Sønner eller deres Arvinger være i England, endel i Danmark og Nordland.» 11 Børn kjendes. - Stamtavle over slægten Bernhoft (Emilie Bernhoft, 1885) - Side 245-246

Povel + Maren Christophersdatter von Aphelen. Maren (datter av Christopher Hansen von Aphelen og Margareta Hansdatter Bernhoft) ble født ca. 1615 , Overhalla, Nord-Trøndelag, Norway; døde ca. 1690, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Maren von Aphelen boede 1664 paa Foss i Overhalden og havde da hjemme Sønnen Nils (15 år gammel); eiede 1687 noget Jordegods sammest. og betalte i Proviantskat, Kjolepenge m. m. 6 Rdl. Ifølge Mandtallet den 7.januar 1688 boede hun da hos sin Søn Peder Resen i Overhaldens Præstegård og siges «gammel, svag og fattig». - Stamtavle over slægten Bernhoft (Emilie Bernhoft, 1885) - Side 245