Johan Støren Sommerschield

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Støren Sommerschield blev født på Moxnes i Stjørdalen 7. april 1789, døpt 7. mai s. å. i Værnes kirke, konfirmert s. s. 2. oktober 1803, døde i Molde 15. juli 1867 som oberst. Militær karriere: Kadett 1. januar 1804, fenrik i Marineregimentet 1. januar 1808, sec.ltn. i Trondhj. inf.reg. 15. januar 1808, pr.ltn. 5. mars 1808. Kaptein 30. mars 1813, komp.sjef for Stjørdalens kipp. 18. desem¬ber 1813. Blev i Norge efter adskillelsen fra Danmark 1814. I 1815 kapt. ved «2. Nordenfjeldske Skiløberbataljon» hvor han tidligere ved hatal-jonens opprettelse i 1810 var blitt pr.ltn. Sjef for Stjørdalske ski-løperkomp. av Tr.hj. nat. jægerkorps 1823. Til sist sjef for Romsdalske korps og oberst 26. mars 1840. Avskjed 26. august 1854. Gjorde tjeneste under Kj Øbenhavns bombardement av englenderne 1807. Obersten bodde først på farens gård Moxnes (Eldgammelt navn. I lengst svunnen tid skrevet Moqxuidonese, hvis betyd¬ning er uklar. Muligens nes ved elven Moxa antyder Rygh.) i Stjørdalen inntil 1825 da han blev sjef for Romsdalske korps og flyttet til Molde. Gift med Dorthea Christine Harming, født 9. november 1791, død i Molde 23. april 1879. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Marcus Hanning, f. 1. mars 1739, d. 30. juni 1817 og Martha Sophie Seiersted, f. 12. februar 1762, d. i Molde 1851. Descendenter av familien Hanning har adgang til «Understøttelses-anstalten for trengende Efterslekt af Medlemmerne af den opphævede civile og adskillige Stænders Enkekasse» i København i hvilken anstalt prest i Trondhjem Peder Hanning f. 10. desember 1687, d. i Kristiansand 17. februar 1748 gjorde pensjonsinnskudd for sine to hustruer. Denne prest. Hanning var Dorthea Christine Hannings farfar. Han er den Peder Hanning som var skipsprest ombord i «Søe-Ridderen» under kpt. Vosbein og av denne oppgis å ha tilrådet ham å ikke følge Tordenskiolds ordre til ham i affæren ved Gøteborg i mai 1717. Vossbein unn¬lot også å efterkomme ordren og ødela derved efter Tordenskiolds oppfatning det hele foretagende. Oberst Sommerschield var i mange år formann i klubbselskapet Harmonien i Molde, opprettet 1792, en av landets eldste klubber og med rike tradisjoner. Den eksisterer fremdeles. De hadde 5 barn, 2 døtre og 3 sønner.

Johan giftet seg med Dorthea Kirstine Hanning 4 Apr 1811, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Dorthea ble født 9 Nov 1791 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 9 Des 1791 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 23 Apr 1879, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
3 sønner, 2 døtre

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrich Lorentz Sommerschield blev født på Støre i Skogn 16. mars 1740, konfirmert i Alstadhaug kirke i juli 1756, sammen med tvillingsøsteren Elisabeth Marie. Døde på sin gård Moxnes i Stjørdalen 13. oktober 1807 som ob.ltn. Oppkalt efter begge besteforeldrene. Navnekombinasjonen Henrich Lorentz har siden fulgt denne slektsgren, men er nu utgått. Militær karriere: Underoff. 13 år gammel fra 1753, fenrik ved skiløperne nordenfjells 7. november 1759, sec.ltn. 11. november 1761. Pr.ltn. i 3. Tr.hjemske inf.reg. 1. mai 1769. Pr.ltn. ved Merakerske skiløperkomp. 1773. Kpt. 5. september 1781, kmp.sjef 17. mars 1786, major og kommandør for de 3 skiløperkomp. sønnenfjells 8. april 1791. I 1794 gjentagne ganger permittert til sin gård nordenfjells. «Habil og bequem Skiløber, Passabel Conduite, applicerer sig med Lyst paa Tjenesten og har god Oppførsel» uttaler sjefen for 3. Trondhjemske inf.reg. oberst Andreas Grøn om ham den 3/3 1764. Avskjed med 300 Rdl. i pensjon og ob.ltn. karakter 15/4 1801. Var blant de 14 000 norske militære som i 1758-62 var kommandert til Holsten. Gift 1. februar 1782 med Karen Margrethe Støren født 7. november 1754, død på Moxnes 11. desember 1823, dtr. av prost og sogneprest til Stjørdalen Johan Støren f. i Støren 21. januar 1715, d. i Stjørdalen 19. april 1792 og Maren Sabine Wessel, f. i Bjørnør 14. desember 1725, d. 14. juli 1809. Maren Sabine var datter av den for sitt iallfall i ungdomsårene kjente martialske gemytt presten Christopher Wessel f. i Trondhjem 28. desember 1674 og dennes 2. hustru Karen Bie — gift 1723 — dtr. av kjøpmann Niels Bie i Trondhjem. Hun var således en brordatter av sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold, som forærte henne en «lukteflaske» som siden har gått i arv i slekten Støren og de inn-giftede slekter Jenssen og Bødtker. Hun døde på Moxnes hos sin svigersønn. Ob.løytnanten bodde først på Hove, siden på gården Moxnes i Stjørdalen. En pensjonert underoffiser, den 61 år gamle Johannes Ving var her lærer for de 4 sønner hvorav kun en, Johan Støren Sommerschield har agnatiske efterkommere i nutiden.

Henrich giftet seg med Karen Margrethe Støren 1 Feb 1787, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Karen (datter av Johan Johansen Støren og Maren Sabine Wessel) ble født 14 Nov 1754 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Des 1823, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway; ble begravet 27 Des 1823, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Wincentz Henrich Sommerschield blev født formentlig på gården Nedre Kios i Oddernes ved Kristiansand 30. juni 1706 og var således ved farens død bare 12 år. Han døde i Skogn 24. januar 1763 som oberstløytnant. (Han er oppkalt etter farens daværende sjef, Wincentz Henrich Sesterfleth, oberst ved Westerlehns Inf. Reg. Fra 22.02.1701 til 23.09.1711) Han blev stamfar til den nu-levende slekt Sommerschield. Hans militære karriere var følgende: Fenrik i 1. — nordre — Trondhjems nat. inf. reg. 24.08.1731. Sjef for regimentet var dengang hans morbror, generalmajor Hans Jacob Brun. Pr.ltn. sammesteds 23.07.1734 til 30.09.1740, karakt. kpt. og inspektør for skiløperne i regimentet 12.10.1736 virkelig kaptein og komp.sjef 30.09.1740. Kpt. for skiløperne nordenfjelds 14.03 1751, major 02.02.1752. Sjef for de 3 nordenfjeldske skiløperkompanier fra 1755 til sin død. Oberst-ltn. 8 desember 1762. Fremkom 19.12.1758 på Russgaarden i Skogn sammen med kpt. Henrik Andreas Tønder (eier av Russgarden) efter befaling med forslag til forbedring av det gjeldende — Emahuse av 1733 — skiløpereksersisreglement. Han bodde fra 1751 først på gården Indbryn i Stod prestegjeld, senere i Skogn på gården Nedre Falstad, som han den 01.10.1738 hadde kjøpt av sin tremenning rådmann Hans Horneman i Trondhjem. Den er siden nedbrent. Derefter blev Falstad skolehjem og senere Falstad interneringsleir oppført på gårdens grund. — Nedre Falstad blev innkjøpt til skolehjem for vanartede gutter. I 1926 blev det bygget ferdig et murbygg i tilslutning til skolehjemmet. Dette murbygget blev tatt av tyskerne til «Lager Falstad». Siden tok de alt. Efter frigjøringen i 1945 blev det anvendt som arbeidsleir, «Innherreds Tvangsarbeidsleir». Leiren blev nedlagt 1. februar 1949 og skolehjemmet med gården, murbygget og det hele skal ombygges og innredes til «Hjem for åndsveike i skolepliktig alder». Kaptein Sommerschield ga 360 Rdl. for gården Nedre Falstad, beholdt den i 7 år, men bodde i denne tid på Indbryn i Stod. Den 15.03.1745 solgte han den igjen for 400 Rdl. Den 14.04.1751 erverver han den igjen ved «mageskifte» med Falstads daværende eier, kpt. Wentzel pussig som overtok Sommerschields gård Indbryn i Stod. Sommerschield flyttet da til Falstad hvor han bodde til sin død. Den 9/3 1764 solgte enken gården til ltn. Lorentz Marcus Hanning for 1000 Rdl. Tross at gårdens jordvei ved skadeflom var redusert fra 223 «mæling» til 177 «mæling», var den allikevel steget til ca. den 3-dobbelte verdi i penger siden 1738. Enken flyttet derefter til gården Hove --- 1 Spand — i Stjørdal som hennes mann ved skjøte av 18.09.1762 hadde kjøpt av Bakke kloster for 831 Rdl. Den pantsatte hun i 1769 sammen med besetningen for 900 Rdl. Den 22.11.1771 blev gården herjet av ildebrann. Sønnen Henrich Lorentz var da eier. Bygninger som blev stående igjen uberørt av ilden var: 1 stabbur, 1 fæhus, 1 stald og laave samt 1 tørkehus. I 1777 blev gården gjenoppbygd. Det blev da oppført en statelig hovedbygning med høyt tårn på taket. Gift 1738 med Anna Marie Brun født 1718, død på Hove 17. oktober 1785, og begravet ved Hegre kirke 28. oktober 1785. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Brun som bodde på gården Støre i Skogn, død 25.05.1732 og h. Anna Marie Resen, d. 18.03.1759, dtr. av sokneprest til Nærø, Christopher Povelsen Resen og hustru fillegård Stensdtr. Hun fikk den 08.02 1763 kngl. approbasjon på å sitte i uskiftet bo og fikk som enke 40 Rdl. årlig i pensjon av den norske krigshospitalskasse samt 60 Rdl. årlig av den alminnelige enkekasse. I et andragende, stedsatt og datert Trondhjem 28.02.1767 andrar hun nemlig om tillegg til pensjonen. Hun var da enke med 9 barn og «i fattig og ussel Tilstand». 4 døtre og 1 sønn var uforsørget, mens fire sønner var engasjert i militærvesenet, sier hun, 1 som offiser og 3 som underoffiserer. Hun kan ikke påberope seg sin manns lange tjeneste, da han døde i sine beste år, menn alle hennes forfedre hadde i over 100 år tjent i «anselige» militære stillinger. Den 30.09.1769 søker hun fra Hove i Stjørdalen om et tillegg til pensjonen for seg og 4 umyndige og uforsørgede pikebarn. Siden mannens død hadde hun oppdradd 3 sønner som nu var beskjeftiget i kongens tjeneste. Mannens økonomiske forhold hadde ikke tillatt større innskudd enn til 60 Rdl. årlig i pensjon hvorav hun og de 4 døtre umulig kunne eksistere, sier hun. Hun anfører videre at både hennes og hennes manns forfedre i «uminnelige» tider har stått i krigstjeneste. Soknepresten attesterer at «Pensjonen neppe forslår til at svare Renter og Skatter af den ringe og mest nedrevne Bondegård Hove.» I 1771 søker hun igjen om å nyte 40--50 Rdl. av den pensjon som generalløytnant Frølich hadde hatt, da denne nu var død. Hun sier videre at hennes mann hadde stått i militærtjenesten i ca. 40 år og døde 14 dager efter at han var blitt utnevnt til ob.ltn. Hun bodde nu i Domkirkesognet i Trondhjem og fikk attest fra domprosten om at hun satt i stor fattigdom og førte «et Christsømmeligt Livis Forhold». Endelig blev hun bønnhørt. Allerede i 1770 var hun blitt innstillet til et årlig tillegg av 20 Rdl., men da kassens formue siden var vokset betydelig, fikk hun i 1772 et årlig tillegg av 40 Rdl. Skifte efter henne blev holdt 12.12.1785 i Stjørdalen på gården Hove. Det viste et overskudd på 1 Rdl. og 3 ort, 21 skill. Som efterlevende barn og arvinger nevnes : 1. «velbaarne hr. kaptein Henrich von Sommerschield, myndig, 2. veledle og velbyrdige hr. leutn. Lorntz Brun v. Sommerschield, myndig. 3. veledle og velbyrdige hr. leutn. Johan Christopher v. Sommerschield. 4. veledle og velbyrdige hr. Hans Jacob v. Sommerschield, myndig. 5. frøken Anna Henricha Sommerschield, 33 år gml. 6. Sara Catharina Sommerschield, gift med bonden Peder Solum i Overhalden og 7. frøken Sara Cherstina Sommerschield 24 år. 2 sønner og 4 døtre var således døde før 12/12 1785. Ved nedrivingen av Ekne kirke i Skogn i 1892 fantes der under kirkegulvet endel gamle likkister. Den ene av disse var av ek og var trukket med sort klede. Den hadde en navneplate av metall med navn, stilling samt fødsels- og dødsdata. Der sto: «Oberstleutnant Wincentz Heinrich Sommerschield, Chef for Skiløberne, født i 1706 død 1763». Den sto for seg selv i et tømret gravkammer like under alteret. Kisten blev åpnet under nærvær av kaptein Henrik Lorentz Sommerschield som var sønesønnssønn av oberstløytnanten. Kisten og likklærne var godt bevart. For øvrig var det bare skjelettet tilbake. Han må ha vært en høy, stor mann. Kisten fikk plass på Ekne gamle kirkegård like ved hvor den opprinnelig sto. En minnesten blev den gang oppsatt på graven og står der fremdeles. De hadde 13 barn, 6 sønner og 7 døtre. Av sønnene har bare ob.ltn. Henrich Lorentz Sommerschield og kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield agnatiske efterkommere i nutiden. De er således stamfedre for hver sin gren av den nulevende slekt Sommerschield: 1. Oberstløytnant Henrich Lorentz Sommerschield er stamfar til den mindre gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra, StjØrdalen og spredte seg derfra til Molde, Namsos, Værdalen og Trondhjem. Konsul Johan Sommerschield som selv tilhørte denne gren utga 1879 som et foreløpig resultat av sitt arbeid en «Stamtavle over den Gren av Familien Sommerschield der nedstammer fra Størdalen og dens Descendenter». Disponent Johan Sommerschield, hans sønn Theodor og sønnesønn Johan er nu de eneste agnatiske, mannlige efterkommere av denne gren. 2. Kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield er stamfar til den større gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra Rakkestad og den her i landet siste bærer av navnet Sommerschield av agnatisk descendens tilhørende denne familiegren, Hans Sommerschield døde 05.09.1947. De nu i utlandet — Amerika, England, Finland — hjemmehørende som bærer navnet tilhører alle denne gren av slekten.

Wincentz + Anne Marie Brun. Anne (datter av Lorentz Brun og Anna Marie Christophersdatter Resen) ble født 1718; døde 17 Okt 1785, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Okt 1785, Hegre Kirke, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Anna Marie Brun ble 1738 gift med Wincentz Henrich Sommerschield (1706-1763). Hun var født 1718, død på Hove 17. oktober 1785, og begravet ved Hegre kirke 28. oktober 1785. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Brun som bodde på gården Støre i Skogn, død 25.05.1732 og h. Anna Marie Resen, d. 18.03.1759, dtr. av sokneprest til Nærø, Christopher Povelsen Resen og hustru fillegård Stensdtr. Hun fikk den 08.02 1763 kngl. approbasjon på å sitte i uskiftet bo og fikk som enke 40 Rdl. årlig i pensjon av den norske krigshospitalskasse samt 60 Rdl. årlig av den alminnelige enkekasse. I et andragende, stedsatt og datert Trondhjem 28.02.1767 andrar hun nemlig om tillegg til pensjonen. Hun var da enke med 9 barn og «i fattig og ussel Tilstand». 4 døtre og 1 sønn var uforsørget, mens fire sønner var engasjert i militærvesenet, sier hun, 1 som offiser og 3 som underoffiserer. Hun kan ikke påberope seg sin manns lange tjeneste, da han døde i sine beste år, menn alle hennes forfedre hadde i over 100 år tjent i «anselige» militære stillinger. Den 30.09.1769 søker hun fra Hove i Stjørdalen om et tillegg til pensjonen for seg og 4 umyndige og uforsørgede pikebarn. Siden mannens død hadde hun oppdradd 3 sønner som nu var beskjeftiget i kongens tjeneste. Mannens økonomiske forhold hadde ikke tillatt større innskudd enn til 60 Rdl. årlig i pensjon hvorav hun og de 4 døtre umulig kunne eksistere, sier hun. Hun anfører videre at både hennes og hennes manns forfedre i «uminnelige» tider har stått i krigstjeneste. Soknepresten attesterer at «Pensjonen neppe forslår til at svare Renter og Skatter af den ringe og mest nedrevne Bondegård Hove.» I 1771 søker hun igjen om å nyte 40--50 Rdl. av den pensjon som generalløytnant Frølich hadde hatt, da denne nu var død. Hun sier videre at hennes mann hadde stått i militærtjenesten i ca. 40 år og døde 14 dager efter at han var blitt utnevnt til ob.ltn. Hun bodde nu i Domkirkesognet i Trondhjem og fikk attest fra domprosten om at hun satt i stor fattigdom og førte «et Christsømmeligt Livis Forhold». Endelig blev hun bønnhørt. Allerede i 1770 var hun blitt innstillet til et årlig tillegg av 20 Rdl., men da kassens formue siden var vokset betydelig, fikk hun i 1772 et årlig tillegg av 40 Rdl. Skifte efter henne blev holdt 12.12.1785 i Stjørdalen på gården Hove. Det viste et overskudd på 1 Rdl. og 3 ort, 21 skill. Som efterlevende barn og arvinger nevnes : 1. «velbaarne hr. kaptein Henrich von Sommerschield, myndig, 2. veledle og velbyrdige hr. leutn. Lorntz Brun v. Sommerschield, myndig. 3. veledle og velbyrdige hr. leutn. Johan Christopher v. Sommerschield. 4. veledle og velbyrdige hr. Hans Jacob v. Sommerschield, myndig. 5. frøken Anna Henricha Sommerschield, 33 år gml. 6. Sara Catharina Sommerschield, gift med bonden Peder Solum i Overhalden og 7. frøken Sara Cherstina Sommerschield 24 år. 2 sønner og 4 døtre var således døde før 12/12 1785. Ved nedrivingen av Ekne kirke i Skogn i 1892 fantes der under kirkegulvet endel gamle likkister. Den ene av disse var av ek og var trukket med sort klede. Den hadde en navneplate av metall med navn, stilling samt fødsels- og dødsdata. Der sto: «Oberstleutnant Wincentz Heinrich Sommerschield, Chef for Skiløberne, født i 1706 død 1763». Den sto for seg selv i et tømret gravkammer like under alteret. Kisten blev åpnet under nærvær av kaptein Henrik Lorentz Sommerschield som var sønesønnssønn av oberstløytnanten. Kisten og likklærne var godt bevart. For øvrig var det bare skjelettet tilbake. Han må ha vært en høy, stor mann. Kisten fikk plass på Ekne gamle kirkegård like ved hvor den opprinnelig sto. En minnesten blev den gang oppsatt på graven og står der fremdeles. De hadde 13 barn, 6 sønner og 7 døtre. Av sønnene har bare ob.ltn. Henrich Lorentz Sommerschield og kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield agnatiske efterkommere i nutiden. De er således stamfedre for hver sin gren av den nulevende slekt Sommerschield: 1. Oberstløytnant Henrich Lorentz Sommerschield er stamfar til den mindre gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra, StjØrdalen og spredte seg derfra til Molde, Namsos, Værdalen og Trondhjem. Konsul Johan Sommerschield som selv tilhørte denne gren utga 1879 som et foreløpig resultat av sitt arbeid en «Stamtavle over den Gren av Familien Sommerschield der nedstammer fra Størdalen og dens Descendenter». Disponent Johan Sommerschield, hans sønn Theodor og sønnesønn Johan er nu de eneste agnatiske, mannlige efterkommere av denne gren. 2. Kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield er stamfar til den større gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra Rakkestad og den her i landet siste bærer av navnet Sommerschield av agnatisk descendens tilhørende denne familiegren, Hans Sommerschield døde 05.09.1947. De nu i utlandet — Amerika, England, Finland — hjemmehørende som bærer navnet tilhører alle denne gren av slekten.
• Skifteopptegnelser: 12 Des 1785, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården.
• Hendelse: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Skifte etter faren https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Lorentz + Anna Marie Christophersdatter Resen. Anna (datter av Christopher Povelsen Resen og Øllegaard Steensdatter Lindved) ble født ca. 1682 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway ; døde 18 Mar 1759, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården. Den 13. august 1739 lånte hun 80 rd. av major Jørgen Coldevin mot pant i Støre, 2 spann. Og den 19. februar 1744 solte hun de 2 spann av Støre med bøkselrett over 4 spann til sønnen Johan Christopher for 220 rd. Enkefru Anna Maria Brun blev dårligere om senn og måtte ha hjælp. Så utsendte hun den 5.februar 1759 en erklæring, at hennes datter Maren Helena skulde ha 50 rd. for den hjælp og tjeneste hun hadde gjort sin mor i 5 år i hennes svakhet og alderdom. Og til sikkerhet gav hun datteren panterett i sitt løsøre, nemlig: et slagur med engel, et gult sirses omhæng til en seng bestående av 4 "støcher", trende kapper med frønser om, et "sengetechen" av samme tøi, en boester, tyende hovedputer, en gammel cartuns overdyne fyllt med dun, en sølvkanne og 6 sølvskeer. Straks efter døde enken. Hennes gravfæstelse er ikke innført i kirkeboken, men der blev holdt skifte efter henne den 28. april 1759. Alle hennes eiendele blev solt ved auksjon for 185 rd. 2 ort 12 sk., men gjelden utgjorde 419 rd. 2 ort 16 sk. Datterens panterett nævnes ikke.
• Skifteopptegnelser: 28 Apr 1759, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway

Notater:

Død:
Hennes gravfeste er ikke ført i Kirkeboken

Notater:

Gravlagt:
Fest: Johan = St. Hans = 24.juni 1718

Johan giftet seg med Margrethe Olsdatter Steenbroen 14 Okt 1703, Sokndal sogn, Sør-Trøndelag, Norway. Margrethe (datter av Ole Steenbroen og Ane Steenbroen) ble født 1670 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde etter 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Wessel (født 28. desember 1674 i Trondheim, død 30. mai 1754) var prest. Han begynte på skole i Trondheim allerede i 1684 og fortsatte studiene ved København universitet i 1694 hvorfra han gikk ut 1696. Han ble i 1707 sogneprest til Ingøen (Maasøen) i Vest-Finnmark. Første gang gift i 1714 med Helene Fredrikke Bredal som var sønnedatter av biskop Erik Bredal i Trondheim. Hun døde samme år i barselseng, men fødte sønnen Anders Bredal Wessel. Den 13 juni 1718 blir han kalt til prest i Bjørnør. Han giftet seg for andre gang i 1723 med Karen Bie som var datter av kjøpmann Niels Bie i Trondheim. I dette ekteskapet fikk han sønnen Johan Christopher Wessel f. 1724, en datter Helene Fredrikke som døde som barn og datteren Marie Sabine som ble gift med hans ettermann i embetet Johan Sten. I 1746 søkte han om å få en adjunkt og etterfølger i sitt embete. Han levde så rolig i 8 år uten å ha særlig med embetet og gjøre. Dette grunnet alderdoms svakhet. Han døde 30. mai 1754 og ble 79 år gammel. Han hadde da sittet i sitt embete i 47 år. Et bilde av han finnes og hang i Roan kirke.
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Adresseavis denn 1. februar 1914

Christopher giftet seg med Karen Nielsdatter Bie 1723. Karen (datter av Niels Nielsen Bie og Sebina Grabow) ble født ca. 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Okt 1760, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Dom: 18 a Tr => 18. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 5. oktober 1760
"Blev af Hr Hagerup udi Provstens forfald holdt Liig-Prædiken over Sogne Præstens Sviger-Moder Sl. [salig] Karen Bie Hr Wæssels Enke 73 1/2 aar gl.»