Elen Rebekka Westlye

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ellen Rebekka Wesllye, døbt 1.9.1715 i Stavanger, hvor begravet 19.9.1753 og hvor gift 24.9.1743 med Ole Olsen Krag

Elen giftet seg med Ole Olsen Kragh 24 Sep 1743, Stavanger, Rogaland, Norway. Ole ble født 1720 , Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Vestly, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Vestly mellom 1675-1697: Knut Knutson, Grødem (1.3.3) i Randaberg, født ca. 1669, gravlagt 3.1.1749 i Stavanger. Han var degn i åra 1695-96. 24.3.1698 tok han borgarskap som skipper og handelsmann i Stavanger. Gift ca. 1695 med Ellen Rebekka Lauritsdatter, Lye (Prestar 12.4), født ca. 1672, gravlagt 12.12.1736 i Stavanger. Born: 1. Lars, født ca. 1696, gravlagt 15.7.1740, bosatt i Stavanger, borgerskap 1.7.1723 «kjøbmandskab og søfart», gift 24.7.1730 med Sophia Amalia Prahl, født 4.4.1704, død 16.1.1765, foreldre Mette Jensdatter Godtzen og prost, sogneprest til Falnæs mag. Jørgen Nilsen Prahl. Sophia Amalia gift 2) 12.9. 1741 med Anders Lauritsen Smith. 2. Ivar Ljøde, skifte 31.7.1742, bosatt i Stavanger, borgarskap 10.1.1732 «søfart, kjøbmandskab og anden borgerlig næring», gift 3.4.1731 med Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21.7.1713, gravlagt 20.8.1753, foreldre Alhed Sadolin og borger Cornelis Halvorsen. Asseline gift 2) 20.8.1743 med Peder Pedersen Saxe.
• Bygdebok: Grødem, Randaberg, Rogaland, Norway; Knut, Vestly, br. 1, hl. 41b, Time, f. ca. 1670, sidan 1698 skipper i Stavanger
• Beskrivelse i Litteratur: Stavanger, Rogaland, Norway; Wilhelm Lassen - Personalhistoriske og genealogiske Samlinger - Bind 46 - Westly
• Borgerskap: 24 Mar 1698, Stavanger, Rogaland, Norway; Knud Knudsen Westlye, søn af Knud Westlye, klokker i Thime sogn; født i 1669, borger 24. mars 1698; skipper og drev handel; begravet den 3. jan. 1749*. gift ca. 1695 med Ellen Rebecca Lauritzdatter, datter af sognepræst til Lye, Lauritz Berentsen Syssenvindius og Ellen Thomasdatter Wegner; født ca. 1672, begravet 12. decber 1736. *Knud Knudsen Westlye var ikke søn af klokker Knud Westlye, men han havde selv været klokker i Time i nogle aar før han flyttede til Stavanger.

Knud + Ellen Rebekka Lauritzdatter Syssenvindia. Ellen (datter av Lauritz Berntsen Syssenvindius og Mette Iversdatter Lem) ble født ca. 1672; ble begravet 12 Des 1736. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Vestly, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Vestly mellom 1675-1697: Knut Knutson, Grødem (1.3.3) i Randaberg, født ca. 1669, gravlagt 3.1.1749 i Stavanger. Han var degn i åra 1695-96. 24.3.1698 tok han borgarskap som skipper og handelsmann i Stavanger. Gift ca. 1695 med Ellen Rebekka Lauritsdatter, Lye (Prestar 12.4), født ca. 1672, gravlagt 12.12.1736 i Stavanger. Born: 1. Lars, født ca. 1696, gravlagt 15.7.1740, bosatt i Stavanger, borgerskap 1.7.1723 «kjøbmandskab og søfart», gift 24.7.1730 med Sophia Amalia Prahl, født 4.4.1704, død 16.1.1765, foreldre Mette Jensdatter Godtzen og prost, sogneprest til Falnæs mag. Jørgen Nilsen Prahl. Sophia Amalia gift 2) 12.9. 1741 med Anders Lauritsen Smith. 2. Ivar Ljøde, skifte 31.7.1742, bosatt i Stavanger, borgarskap 10.1.1732 «søfart, kjøbmandskab og anden borgerlig næring», gift 3.4.1731 med Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21.7.1713, gravlagt 20.8.1753, foreldre Alhed Sadolin og borger Cornelis Halvorsen. Asseline gift 2) 20.8.1743 med Peder Pedersen Saxe.
• Beskrivelse i Litteratur: Stavanger, Rogaland, Norway; Wilhelm Lassen - Personalhistoriske og genealogiske Samlinger - Bind 46 - Westly
• Slektsbok: Ellen Rebekka Lauritzdatter Sysenvindia, født omkring 1672 på Lye, var i 1695 gift med Knut Knutsen Westlye, født omkring 1669 på Vestly i Time sogn og begravet 3.1.1749, 80 år gammel, i Stavanger, hvor han tog borgerskab 24.3.1698 som skibsfører og handelsmand og hvor han i mange år var kæmner og fattig forstander. Hans far var klokker i Time og bragte den prestebolet beneficerte gård Vestly.

Notater:

Gravlagt:
Kirkebøkene tilgjengelig på digitalarkivet inneholder ikke slutten av 1736 for stavanger domkirke

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Grødem, Randaberg, Rogaland, Norway; Kva tid Tore døydde, veit me ikkje. Men siste gongen han vert nemnd her på garden var i 1649. Og i 1655 finn me for fyrste gongen sonen Knut Toresson nemnd som bonde på bruk 1. Han var då omlag 35 år gammal. Fyrste gongen vart han gift med Anna Nilsdotter frå Todnem. Ho døydde alt fyrst på 1660-talet, og han gifta seg oppatt med Ingeborg Sjursdotter frå Håland. Knut var ikkje ganske fri konfliktar med styresmaktene. I 1658 hadde han nekta å gjera pliktarbeid på Kongsgård og måtte bøta for det. «Unge-Knut» Sunde og Ellen I 1666 fekk Knut ny granne. Det året kom Knut Olsson frå Nore Sunde i Madla og gifta seg med stedotter til Jens; Ellen Persdotter. Saman kom dei to Knut'ane til å sitja på Grødem så å seia ut hundreåret. For å skilja dei, vart Knut Olsson for det meste kalla «Unge Knut». Husmann i Grødeistraen kring 1660 Omtrent på denne tida fekk også den fyrste husmannen lov til å slå seg ned i Grødeistraen. Det var Morten Andersson som fyrste gongen vert nemnd på plassen i 1664, 54 år gammal. Av opplysningar på 1700-talet, veit me at begge bøndene på garden hadde like rettar i plassen. Sikre opplysningar om kvifor Morten fekk slå seg ned i Grødeistraen, har ikkje overlevd til vår tid. Men me veit at bøndene på Grødem på 1660-talet hadde åkrar som var 1/3 større enn vanleg for bøndene elles i bygda. Sidan åkrane måtte spadast på den tida, kravdest det stor innsats av arbeidskraft. Husmannen Morten og Barbra Rett nok hadde dei to Knutane ikkje mindre enn tri drengar i 1666 (og sikkert også tenestejenter), men det kom likevel godt med at ein i tillegg fekk arbeidskraft frå husmannen og kona hans. Åkeren på Grødem kan i 1668 ha vore i underkant av 20 dekar, og i så fall trong ein 7 - 8 mann for å få han spadd på eit par veker. Morten kan og ha hatt til oppgåve å passa på rettane Grødem hadde ved sjøen. Her nede hadde dei to bøndene naust, båtar og fiskereiskap. Me veit at framandfolk kunne ta i land her. Som det elles heitte i matrikkelen frå 1668 om Grødem: «Liger i en Alfar Wej for dend Reysende, huor aff haffues stor besuering.» Skiftet med Harestad var heller ikkje langt borte, og alt i alt kan ein ha sett det som ei rimeleg løysing å få husmann her. Ein ytterlegare føremon har det sikkert vore at Morten gifta seg med Barbra Nilsdotter og at dei fekk born i lag. Det sikra endå meir arbeidskraft for bøndene på Grødem. For borna kunne alt frå 5 — 6 års alderen nyttast som gjætarar for buskapen. Bøndene på Grødem hadde mykje buskap i høve til andre bønder; 24 vaksne kyr og tri hestar tilsaman. På kvar av dei vert det 15 kyrlag medan det i gjennomsnitt for bygda elles berre var godt 10 kyrlag på kvar bonde. God Korn Jord Om Grødem heitte det elles i 1668: «God Korn Jord, hielpelig Eng og Udmark, Thorff og Lyng Ildning.» At åkeren på Grødem var fruktbar, vert stadfesta i matrikkelen frå 1723. Då får me vita at dei på Grødem hausta 7 ½ kilo korn for kvart kilo dei sådde. Det gjer at garden var mellom dei aller beste i bygda der gjennomsnittet var ei avling på 6 ½ kilo av kvart kilo korn ein sådde. Eit problem med åkeren var likevel at det var så mykje stein i han. «Jorden er megit thung Wunden» som det heitte i matrikkelen. «Gamle Knut» lensmann I det heile var Grødem ein god gard, så det er ikkje til å undrast over at det var velhavande bønder som budde på han. Såleis var «Gamle Knut» i stand til å låna Jens Svalesson på Todnem 108 dalarar då han kjøpte seg til sjølveigar. Det var forresten pengar han fekk vanskar med å få attende. Knut Toresson var såleis av god ætt, budde på ein god gard og var ein velhavande mann. Alt dette var føresetnader for at han sommaren 1668 kunne veljast til lensmann for Goa skipreide etter Tørres Grannes. Dette vervet hadde han like til i 1702 då han let det gå over til sonen Nils på Vestre Goa. Og like lenge sto tingstova for Goa skipreide på Grødem. Produkta av gardsdrifta vart nytta på mange måtar. Mykje nytta dei sjølve. Ein del vart seld eller bytta bort til bygdefolk frå Ryfylke eller andre nærliggjande distrikt, og noko selde dei direkte til byfolk i Stavanger. Særleg var det korn dei selde i by'n. Såleis selde dei i 1681 255 kg havre og bygg der, etter det tollbøkene vil ha det til. Men også talg, mjølk og sau fôr dei med. Fiske Dei to Knut'ane dreiv og fiske saman. Unge Knut veit me hadde to gode fiskebåtar, begge med segl, tri garn og forskjellige andre fiskereiskapar. I oktober/november 1691 høyrer me dei var i Stavanger med 6 hl makrell. Nabostrid - med Austre Goa Me høyrer aldri dei to Knut'ane rauk i tottane på kvarandre. Men det hende dei fekk klammeri med andre. Ved eitt høve i 1675 banka såleis Unge Knut opp Ola Austre Goa. Kanskje var det problema med utmarka som låg attom. Det som låg under sjauen, var truleg den gamle Øydegarden Dusavik. Han var verdfull for oppsitjarane på Grødem, og dei fekk jamvel slege fast i matrikkelen 1668 at Øydegarden «ej kand bøxles fra Hoffutgaarden». Men der det låg øydegardar på grensa mot andre gardar, vart det titt usemje om skiftelinene. Slik var det her 6g. På slutten av 1600-talet var det stadige gnissingar mellom grannegardane Rygg, Grødem, Finnastad, Austre Goa og N. Tasta om beiterettane i utmarka i dette området. Nabostrid - med Rygg Særleg var dei på Rygg ei plage for Grødem. I 1685 vart det tingstrid mellom gardane avdi buskapen frå Rygg hadde trødd ned den gamle skiftegarden mellom dei. Bøndene på Rygg forsvara seg med at det hadde vore gammal sedvane at buskapen frå dei to gardane hadde beita «kløv mod kløv» i utmarka. Men Rygg fekk ikkje medhald på tinget i dette. Også buskapen frå Austre Goa trengde inn på «Duså», men måtte trekkjast attende etter dom på tinget. Nabostrid - om Dusavigå Verre var det for Grødem då eigaren av Dusavik, Peder Saxe ville setja ned husmannen Einar Kristensson Dalbo på Øydegarden sist i 1679. Grødembøndene jagar husmannen i Dusavigå Einar hadde alt reist huset og køyrd til flyttegods, då gamle og unge Knut 21. januar 1680 kom ned til Dusavik med drengane sine. Ein del bygdefolk som kom frå by'n den kvelden, høyrde larm då dei fôr framom. Dei gjekk difor ned til Dusavik for å sjå kva som var tids. Der fann dei at husa som nyss var reiste, låg nedkasta på bakken, både veggar og tak. Eit kløv med flyttegods som var kome til seinare, var kasta på sjøen. Dette vart sjølvsagt stemnt for bygdetinget. Og med så mange vitne nytta det ikkje for dei to bøndene på Grødem å nekta for kva dei hadde gjort. Men dei hevda at Dusavik vart bygsla dei saman med Grødem. Dei to var mektige menn, og saka deira må ha hatt framgang. Freistnaden på å setja ned ein husmann på Grødem sin del av Dusavik vart gitt opp, og det skulle gå 150 år før det på ny dukka opp husmenn her. «Gamle Knut» og hr. Henrik Rosenkilde På sine gamle dagar kom Knut Toresson i tottane på presten i Randaberg, hr. Henrik Rosenkilde. Hr. Henrik dreiv kring 1700 halve Todnem, og det var mest ikkje til å unngå at denne stridbare mannen måtte koma i konflikt med sokneborna. Dei såg på lensmannen som ein talsmann for seg, og med han i spissen laga dei eit klageskrift i 14 punkt som dei sende biskopen i Kristiansand. Hr. Henrik tok då fatt i Gamle Knut og førde sak mot han over tri ting. Men Knut var nå 78 år og orka ikkje så mykje sjau. Eit par veker før jul 1701 sa han at han ikkje visste anna enn det som var ærleg og sømeleg om hr. Henrik og tilbaud semje. Retten oppmoda presten om å gå med på semja avdi Knut var ein gammal mann «og snart gaar paa Graffens Rand». Dette godtok Rosenkilde, og saka var avslutta frå begge sider. Knut Olsson var den fyrste av «Knutane» som døydde. Det ser ut til at han strauk med i den svære dysenteriepidemien i 1695. Same året vart det halde skifte etter han. Her får me stadfesta det inntrykket som har festa seg av bøndene på Grødem. Heile formua til Unge Knut var på 93 dalarar, noko i overkant av gjennomsnittet i bygda. Den gamle årstova var det ()g slutt med på garden. I stova til Unge Knut sto ein kostbar bileggjaromn. Elles hadde han ei veke før jul eit solid kornlager på 1,4 tonn havre. Av buskap let han etter seg 12 kyr og to hestar. Det vil seia det same som matrikkelen frå 1668 fortel om. I tillegg hadde han 11 sauer og ein gris. Ellen, kona hans, døydde fire år seinare etter eit barnlaust ekteskap. Gamle Knut døydde kring 1706, og av dei seks borna hans me kjenner, tok sonen Sjur over heimebruket. I Grødeistraen var og husmannen der, Morten, død kring 1700. Men enka, Barbra, budde der framleis med to av borna. -------------------- Knut Toresson (ca. 1655 - 1706), d. br. hl. 2,1, d. ca. 1706, Gift 1. gang med Anna Nilsdotter f. Todnem, br. 1, hl. 2,5. d.ca. 1662/1668. Gift 2. gang med Ingeborg Sjursdotter, f. Håland, br. 1, hl. 1,1 Seks Barn: 1. Tore, f. ca. 1656, Tunge, br. 1, hl. 3 2. Nils, f. ca. 1661, V. Goa, br. 1, hl. 6 3. Knut, Vestly, br. 1, hl. 41b, Time, f. ca. 1670, sidan 1698 skipper i Stavanger 4. Sjur, f. ca. 1677, d. br. hl. 4 5. Karen, Stavanger 6. Berta, Obrestad, hl. 13, Hå I, Nærbø

Knut + Ingeborg Sjursdatter Håland. Ingeborg (datter av Sjur Olsen Håland og Stevor Persdatter) ble født , Håland, Randaberg, Rogaland, Norway; døde, Grødem, Randaberg, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Håland, Randaberg, Rogaland, Norway
• Bygdebok: Grødem, Randaberg, Rogaland, Norway; Knut Toresson (ca. 1655 - 1706), d. br. hl. 2,1, d. ca. 1706, Gift 1. gang med Anna Nilsdotter f. Todnem, br. 1, hl. 2,5. d.ca. 1662/1668. Gift 2. gang med Ingeborg Sjursdotter, f. Håland, br. 1, hl. 1,1 Barn; 1. Tore, f. ca. 1656, Tunge, br. 1, hl. 3 2. Nils, f. ca. 1661, V. Goa, br. 1, hl. 6 3. Knut, Vestly, br. 1, hl. 41b, Time, f. ca. 1670, sidan 1698 skipper i Stavanger 4. Sjur, f. ca. 1677, d. br. hl. 4 5. Karen, Stavanger 6. Berta, Obrestad, hl. 13, Hå I, Nærbø

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lye, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Lye i perioden 1654-1674: Laurits Berntson (Laurentius Bernhardi Sysinvindius), død 3.4.1774, skifte 26.6. til 21.9. samme år, foreldre Adriane Jensdatter Trane [1607-1677] og rådmann Bernt Berntson [1598-] i Stavanger. Laurits var student frå skulen i Stavanger 22.7.1647. Gift 1. gang ca. 1654 med enka Elen Tomasdatter Wegner, sjå ovanfor. Arkivar Finne Grønn fortel (i Familien Sundt) at ho vart gravlagt ved Time kyrkja 21.2.1666. Gift 2. gang med Rebekka Markusdatter Humble, gravlagt 20.12.1667, foreldre Ingeborg Andersdatter og biskop Markus Kristianson Humble. Gift 3. gang med Mette Ivarsdatter Lem, Stangaland (1.4.a) i Stangaland (Karmøy), født 7.2.1652, seinare gift med Gjøde Gjødeson, sjå nedanfor. Barn i 1. ekteskap: 1. Adriane, født 10. aug. 1654, var (1682) gift med løytnant Ove Dal. 2. Kirsten, født jonsokdagen 1656, gravlagt 29.5.1732 (mest 80 år), gift 1. gang med Johannes Hermson i Eigersund; gift 2. gang 8.12.1695 med Peder Anderson Sundt; gift 3. gang med sr. Hans Einarsson, Egersund. 3. Karen, truleg ugift, skreiv 18.8.1704 frå Kristiansand til stathaldaren og bad om å få den arven som var fallen på henne etter faren. Formyndarane henner var prestane Botte Friis på Lye og Jørgen Friis i Suldal. Barn i 3. ekteskap: 4. Elen Rebekka, født ca. 1672, Vestly (1.8). 5. Laurentia, født ca. 1674, gravlagt 1.2.1698, gift med borger i Stavanger Anders Rasmusson, Dale (6c) i Riska, født ca. 1650, gravlagt 5.3. 1700. Tenarar i 1665 var Ingebret Jonson, 30 år, og Ola Gunderson, 26 år. Nils Svenson, 21 år, var gjetar.
• Slektsbok: Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, som side 18 anført født 1627 i Stavanger, blev student ved Kjøbenhavns universitet 22.7.1647 og tjenestgjorde derefter som huskapellan hos sogneprest til Lye på Jæderen mag. Elias Jacobsen Agricola, efter hvis død i 1653 hr. Lauritz etterfulgte ham i sogneprestembedet. I den tunge tid i 1650-årene under Frederik III's ufred med Sverige betalte hr. Lauritz i forhold til sine embedsindkomster ganske betragtelige skatter; først en almindelig årlig presteskat på 12 riksdaler, hvad der svarer til værdien af 3 à 4 kjør, og dernæst forskjellige extraskatter, således i 1657 «maanedsskat» med 12 riksdaler og halvparten af de faste indtægter med 26 riksdaler samt 4 riksdaler i kvægskat ; i 1658 en rosstjenesteskat på nær 27 riksdaler, i 1659 halvparten af de faste indtægter med 20 riksdaler, men han slap det år rosstjenesteskatten, fordi det havde brændt for ham på prestegården. I 1660 måtte han imidlertid atter ud med den, 16 riksdaler, og halve indtægten, 20 riksdaler, fremdeles ved siden af de 12 riksdaler i presteskat. Disse byrder havde han upåtvilelig ikke kunnet bære, medmindre han havde eiet private midler. I det efter hans død optagne skifte med efterfølgende proces, hvoraf en extrakt er meddelt nedenfor, siges ganske vist, at han var en fattig mand, da han i 1669 indgik sit tredie og sidste ægteskab, men det vides at hans far var en velstandsborger, og det er sikkert nok at både hans første og anden hustru bragte ham midler, om end neppe af nogen betydelig størrelse. Medens mange af de samtidige prester i amtet jamrede sig over skatterne, og flere slap fra dem «for fattigdom», foreligger ingen sådanne klager fra hr. Lauritz, hvorimod han sees altid at have gjort ret og rigtighed for sig og betalt sine skatter til fastsat tid. At han har stået sig godt, er der ingen tvil om: i 1661 eiede han 2 ½ spand korns skyld i gården Skjørestad og 1 vett i Vigrestad, og året efter opføres han tillige med 5 vetter korn i Holen; dertil drev han laxefiske i Figgjo. Det bedste bevis på hans velstand er imidlertid, at han tiltrods for de store byrder kunde låne kapitelsfogden Hans Knutsen Bang kontante 50 riksdaler, hvad der vil svare til omtrent 1200 kroner i nuværende værdi (1916). Dette foregik forinden hr. Lauritz i 1669 indgik sit sidste ægteskab med den velstående fogeddatter Mette Lem, i det Hans Bangs gjeldsbrev sees datert 21.1.1667 [Jæderens tingbog 1682]. Hr. Lauritz's formand i Lye, mag. Elias Agricola, var en lærd og meget dygtig geistlig, der nød høi anseelse; det har derfor neppe været let at følge efter i embedet. Men om hr. Lauritz nævnes intet uden godt; han tilhørte også ved sine ægteskabelige forbindelser kjærnen af stiftets geistlighed og havde visselig været en dygtig kirkens tjener og ungdommens lærer, da han efter 21 års embedsførsel afgik ved døden på Lye prestegård den 3.4.1674, begravet den 15.4 ved Time. Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius var gift tre gange, deraf de to med bispedøtre: - Gift første gang 1654 på Lye med Ellen Wegner, som da var enke efter sogneprest til Lye mag. Elias Jacobsen Agricola. Hun var født 17.11 1624 i Kjøbenhavn og blev begr. 21/2 1666 ved Time kirke; datter af biskop i Stavanger stift mag. Thomas Cortsen Wegner og første hustru Cecilie Yacobsdtr. Brender. I et felt på altertavlen i Time kirke er i tre linier malet i ophøiede bogstaver: M. E. I. A. E. T. D. W. | H. L. B. S. | 1666. De betyder: Magister Elias Jacobsen Agricola | Ellen Thomas Datter Wegner | Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius. Altertavlen er da formentlig skjænket til kirken af hr. Lauritz i 1666 til minde om hans i dette aar afdøde hustru og hendes tyende geistlige ægtefæller. I dette ægteskab havde hr. Lauritz tre døtre. - Gift andre gang 28.11.1666 i Stavanger med Rebekka Humle, som døde på Lye allerede 1667 uden at efterlade born, begravet 20.12.1667; skifte holdtes 12.6.1668. Hendes forældre var biskop i Stavanger stift mag. Marcus Christensen Humble og første hustru Ingeborg Andersdatter Beske. - Gift tredje gang omkring 1669 på Stangeland i Avaldsnes med Mette Lem, født 7.2.1652 og død 2.11.1707 i Stavanger; datter af kapitelsfoged og forvalter over Utstein kloster Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter. I dette ægteskab havde hr. Lauritz to døtre. Da hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius er kognatisk stamfar til hele den Sundt'ske slegt, skal i det følgende meddeles en kort oversigt over hans trende hustruers familier. -------------------- Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius efterlod, som foran meddelt, tre børn af første ægteskab med Ellen Wegner og to børn af tredje ægteskab med Mette Lem: Tre barn med Ellen Wegner: 1) Adriane Lauritsdatter Sysenvindia, født 10.8.1654 på Lye, blev gift med Ove Dal, født 1660 på Vestereide i Fjelberg og død 1695 i Christianssand; søn af toldvisitør i Nerstrands distrikt Oluf Jensen Aarhus fra Jylland og Karen Ovesdatter Dal. 2) Kirsten Lauritsdatter Sysenvindia, født 24.6.1656 på Lye og begravet 29.5.1732 i Egersund. Gift 1. gang i 1691 med skibsfører Johannes Hermansen i Egersund. Gift 2. gang den 8.12.1695 med skibsfører Peder Andersen Sundt i Egersund. Stamforældre til slegten Sundt. Gift 3. gang den 4.12.1701 med skibsfører Hans Enersen i Egersund. 3. Karen Lauritzdatter Sysenvindia, født 1659 paa Lye, var i Christianssand i 1704, da hun i skrivelse af 18.8 dette året til statholderen bad om bistand til at få sin farsarv udbetalt af værgerne hr. Botte Friis til Lye og hr. Jørgen Friis til Suldal. Hun var dengang ugift og kan således neppe have efterladt børn. To barn med Mette Lem: 1) Ellen Rebekka Lauritzdatter Sysenvindia, født omkring 1672 på Lye, var i 1695 gift med Knut Knutsen Westlye, født omkring 1669 på Vestly i Time sogn og begravet 3.1.1749, 80 år gammel, i Stavanger, hvor han tog borgerskab 24.3.1698 som skibsfører og handelsmand og hvor han i mange år var kæmner og fattig forstander. Hans far var klokker i Time og bragte den prestebolet beneficerte gård Vestly. 2) Laurentia Lauritzdatter Sysenvindia, født 1674 på Lye [som posthum datter opkaldt efter faderen] og begravet den 1.2.1698 i Stavanger. Gift 26.5.1696 i Stavanger, i sin stiffar stiftsskriver Lauritz Friis' «stue», med Anders Rasmussen Dahle, født 1650 på Dale i Hetland og begravet den 5.3.1700 i Stavanger, hvor han var en velstående kjøbmand og eiede 1 ½ pd. korn i Dale; skifte holdtes 22.3.1700, kun et halvt år efter at boet var opgjort 24.7.1699 efter hans ældre bror Lars Rasmussen Dahle, der blev begravet den 19.5.1699, 51 år gammel.

Notater:

Navn:
S.H. Finne-Grønn skriver i "Den vestlandske slegt Sund" fra 1916:
Den første gang, dette merkelige navn forekommer, er i aaret 1647, da nævnte Lauritz indføres i Kjøbenhavns universitetsrratrikel som student, og senere gjentages det i 1665, da broderen Bernt immatrikuleres. Da disse brødres forældre ikke har navne, hvorfra det kunde overføres, maa det antagelig være et latinisert stedsnavn. og det eneste som cia kan tænkes er gaarden Sysvin, nu Sysen, i Ulvik. Herfra skulde da familien Berntsen i tilfælde skrive sig.

Lauritz giftet seg med Mette Iversdatter Lem ca. 1669, Avaldsnes, Rogaland, Norway. Mette (datter av Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter) ble født 7 Feb 1652 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Nov 1707, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lye, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Lye i perioden 1654-1674: Laurits Berntson (Laurentius Bernhardi Sysinvindius), død 3.4.1774, skifte 26.6. til 21.9. samme år, foreldre Adriane Jensdatter Trane [1607-1677] og rådmann Bernt Berntson [1598-] i Stavanger. Laurits var student frå skulen i Stavanger 22.7.1647. Gift 1. gang ca. 1654 med enka Elen Tomasdatter Wegner, sjå ovanfor. Arkivar Finne Grønn fortel (i Familien Sundt) at ho vart gravlagt ved Time kyrkja 21.2.1666. Gift 2. gang med Rebekka Markusdatter Humble, gravlagt 20.12.1667, foreldre Ingeborg Andersdatter og biskop Markus Kristianson Humble. Gift 3. gang med Mette Ivarsdatter Lem, Stangaland (1.4.a) i Stangaland (Karmøy), født 7.2.1652, seinare gift med Gjøde Gjødeson, sjå nedanfor. Barn i 1. ekteskap: 1. Adriane, født 10. aug. 1654, var (1682) gift med løytnant Ove Dal. 2. Kirsten, født jonsokdagen 1656, gravlagt 29.5.1732 (mest 80 år), gift 1. gang med Johannes Hermson i Eigersund; gift 2. gang 8.12.1695 med Peder Anderson Sundt; gift 3. gang med sr. Hans Einarsson, Egersund. 3. Karen, truleg ugift, skreiv 18.8.1704 frå Kristiansand til stathaldaren og bad om å få den arven som var fallen på henne etter faren. Formyndarane henner var prestane Botte Friis på Lye og Jørgen Friis i Suldal. Barn i 3. ekteskap: 4. Elen Rebekka, født ca. 1672, Vestly (1.8). 5. Laurentia, født ca. 1674, gravlagt 1.2.1698, gift med borger i Stavanger Anders Rasmusson, Dale (6c) i Riska, født ca. 1650, gravlagt 5.3. 1700. Tenarar i 1665 var Ingebret Jonson, 30 år, og Ola Gunderson, 26 år. Nils Svenson, 21 år, var gjetar.
• Slektsbok: Mette Iversdatter Lem, født 7.2.1652 på Stangeland og begravet den 11.11.1707 i Stavanger. - Gift første gang ca. 1669 i Avaldsnes med hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, sogneprest til Lye. - Gift andre gang i desember 1674 med hr. Gjøde Gjødesen Glambeeh, student 1670, sogneprest til Lye fra 1674 til sin død 1684. Tilhørte en bergensk familie. - Gift tredje gang ca. 1686 med Lauritz Lauritzsen Friis, født 8.2.1652, stiftsskriver og postmester i Stavanger, hvor begravet den 3.12.1709 (Han ble gift påny 8.5.1708 sammesteds med Anna Cathrine Jensdatter Godtsen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Grødem, Randaberg, Rogaland, Norway; I 1604 vart altså Grødem delt i to bruk på kvart 21 spann, 18 spann i sjølve Grødemog 3 spann i Dusavik. Tore Knutsson fekk det som sidan vart bruk 1 og broren Per Knutsson det som vart bruk 8. Dei var begge vørde menn som betalte alle skattar og avgifter som dei skulle, stundom kvar for seg og stundom i lag. Me høyrer heller ikkje at dei nokon gong var i konflikt med andre bygdefolk, med lova eller med styresmaktene. Derimot var dei stundom domsmenn eller vitne på bygdetinget. Per var elles kyrkjeverje for Randaberg kyrkje nokre år før 1620, medan Tore syner oss den gode ætta si ved at sonen Knut sist i hundreåret kunne verta lensmann. Det kan og sjå ut til at dei dreiv garden tolleg bra. Dei to betalte alltid kongetienda i hop, og medan dei fyrste året berre betalte 46 kg korn, betalte dei i 1634 58 kg, i 1640 69 kg og i 1645 78 kg korn. Det vil seia at dei i 1645 kvar for seg betalte like mykje som faren hadde betalt for heile Grødem i 1604. Og sidan tienda vart rekna i høve til avlinga, må me tru at ho, saman med åkerarealet, må ha vorte dobla på desse 40 åra. I høve til andre bønder i bygda, hadde dei to bøndene på Grødem ei tiend 10% større enn gjennomsnittet i bygda. Det vil ganske sikkert seia at også avlinga var tilsvarande større. Såleis ser me at garden då fødde to bønder sikkert like godt som han fødde ein 40 år tidlegare. Eit anna teikn på velstanden på Grødem, er talet på tenestefolk. Medan det elles i soknet berre var eit tyend for kvar annan bonde i 1645, hadde kvar brukar på Grødem både dreng og tenestejente. Både Per og Tore sat ganske lenge på garden. Per døydde fyrst, kring 1638. Me kjenner til sju av borna han hadde med kona, Ragnhild Sjursdotter. Ho gifta seg opp att med 30-åringen Jens Eivindsson frå Trones i Høyland. Etter det me veit, var han ein mann som gjorde rett for seg på alle måtar. Han døydde barnlaus i 1666. Kva tid Tore døydde, veit me ikkje. Men siste gongen han vert nemnd her på garden var i 1649. Og i 1655 finn me for fyrste gongen sonen Knut Toresson nemnd som bonde på bruk 1. -------------------- Tore Knutsson (1604 - 1649/55), d. br. hl. 1,1. Ett kjent barn: Knut, f. ca. 1620, d. br. hl. 3

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Håland, Randaberg, Rogaland, Norway; Bruk 1: Sonen Sjur får halve garden Ola var einaste bonde på Håland til i 1625. Året etter let han sonen, Sjur, ta over bygsla på halve garden. Slik vart bruk 1 til. Som medlem av ei av dei meir framståande ættene i bygda, vart også Sjur så å seia fast domsmann på bygdetinget. Han gifta seg med Stevor Persdotter og fekk to døtrer med henne. Den eine gifta seg med lensmann Knut Toresson på Grødem medan den andre tok over bruket etter faren saman med mannen sin. Som Ola var Sjur ein velståande mann. Særleg hadde han mykje sølv: 8 sølv-skeier, eit sølvstaup og eit sølvbelte som til saman var verd 30 dalarar. Av koppar åtte han for godt 12 dalarar og sengeklede for sju dalarar. Sjur vert jordherre I tillegg hadde han ikkje lite reie pengar som han lånte ut. Mellom anna lånte han Per Gjermundsson Jåttå 40 dalarar mot pant i 27 spann kornskyld i Store Undem i Time. Per makta ikkje betala tilbake lånet, og i 1622 fekk Sjur kjøpebrev på jordegodset. Likevel vart det ikkje tinglyst før i 1642. I 1665 freista slekta til Per Jåttå å ta tilbake jordegodset på odelen. På vegner av arvingane etter Per stemnde stavanger-borgaren Laurits Jonsen Sjur for retten for å få han til å levera tilbake dei 27 spanna i Store Undem. Men Sjur kunne prova ved hjelp av kjøpebrevet frå 1622 at han hadde vore eigar av jordegodset i 43 år, 13 år meir enn lova kravde for at han skulle ta over odelsretten. Med det vart krava til Laurits og dei han representerte avviste. Etter at Sjur døydde i 1668, fekk enka etter han, Stevor, leigeinntektene av Store Undem å leva av i alderdommen etter at resten av buet var skifta mellom dei to døtrene. Sjur og drapsklaga Sjur var og i hardt ver i 1651. Han hadde kome i krangel med Anton Monsson frå Heigre i Høyland. Under krangelen tok sinnet han, og han gav Anton ein nokså hard dult. Det gjekk ikkje betre enn at Anton ei tid etter vart alvorleg sjuk. Han vart klar over at det gjekk mot slutten, og på dødsleiet svor han på at Sjur var den eigentlege banemannen. 12 veker etter dulten døydde han. Enka og Mons, sonen, visste Sjur hadde mykje å rutta med og gjekk til sak mot han. Det var ei stygg sak å få mot seg. Vart Sjur dømd for å ha gitt Anton dødsstøyten, ville han mista livet. Etter som saka skrei fram, vart det klart at det ikkje ville gå så ille. Trass i alt hadde det gått tri månader frå Anton fekk «skuven» til han døydde. I løpet av den tida hadde han mellom anna hatt krefter nok til å gjelda fem hestar. Sjur freista på si side å så tvil om Anton kunne reknast som ein ærleg mann. Mellom anna viste han til at Anton i 1627 vart dømd for å ha spreidd løgner om naboen sin, Henrik Heigre. Han skulle ha vore opphavsmannen til rykte om at Henrik var ein tjuv og ein mann som gjekk fram på uærleg vis. Enden vart at Sjur fekk behalda halsen. Men han måtte ut med 16 dalarar i halv mannslott etter Anton til arvingane hans. Dessutan fekk enka 8 dalarar i «sengerov». Gunnlaug forlovet med Nils Toresson I 1658 kom døtrene til Sjur i gifteferdig alder. Det året vart den eine av dei, helst Gunlaug, trulova med Nils Toresson. I samband med trulovinga sytte Sjur for at dei fekk leiga eit bruk på 24 spann kornskyld, truleg hans eige. Før dei fekk halde bryllaup, døydde Nils. Arvingane hans kravde då, og fekk, dei åtte dalarane han hadde gjeve i festargåve. Gunnlaug og Per Toresson I staden gifta Gunlaug seg med Per Toresson og tok i 1662 over foreldrebruket i lag med han. Sjølv om dei fekk bygselbrev på parten, heldt Sjur fram med å reknast som husbonde. Han dreiv jorda ved hjelp av kona, dottera, svigersonen og to tenestefolk, ein dreng og ei jente. Drengen Jon Tasta Drengen var elles Jon Eriksson frå Tasta. Han hadde teke på seg å vera skysskaffar ved sida av tenesta. Hausten 1665 fekk han ordre om å stilla med sju hestar frå Goa skipreide for å frakta dei konglege skattane. Av einkvan grunn hadde Jon late vera å gå omkring til bøndene for å be dei stilla hestar. Som straff for forsøminga måtte han bøta med 1 3/4 dalarar. Sidan han ikkje åtte meir enn det han sto og gjekk i, vart det til at Sjur betalte bota for sidan å trekkja Jon i løna Jon og Ingeborg Tenestejenta heitte Ingeborg og var frå Viste. Ho og Jon hadde eit godt auga til kvarandre. Det gjekk ikkje betre enn at Ingeborg vart med barn. Sidan dei ikkje hadde jord å gå til, var det uråd for dei å gifta seg. Dessutan var dei firmenningar og for nært i slekt til å vera kjærastepar. Tilhøvet kom sjølvsagt fut og lensmann for øyro, og det vart sak av det. Dommen fall i april 1668. Eigentleg skulle dei ha betalt ei svær bot. Men sidan ingen av dei hadde noko å betala med, vart dei sende til fiskeria i Nord-Noreg, han i tri, ho i to år. Dei flytta aldri meir til Randaberg. I 1698 budde Ingeborg i Bergen. Sjur dør Same året som dei to vart dømde, døydde Sjur. Med det kunne Gunlaug og Per ta over som husbondfolk. Buet vart skifta, og Stevor fekk halda fram med å bu hjå dei. -------------------- Sjur Olsson (1626 - 1662), Håland, br. 10, hl. 1,1, d. 1668. Gift med Stevor Persdotter To barn: 1) Ingeborg, Grødem. hr. 1. hl. 3 2) Gunlaug, d. br. hl. 2

Sjur + Stevor Persdatter. Stevor døde, Håland, Randaberg, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Håland, Randaberg, Rogaland, Norway; Sjur Olsson (1626 - 1662), Håland, br. 10, hl. 1,1, d. 1668. Gift med Stevor Persdotter To barn: 1) Ingeborg, Grødem. hr. 1. hl. 3 2) Gunlaug, d. br. hl. 2

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Adriane Jensdatter, som ovenfor anført mag. Jens Jørgensens ældste datter, blev begavet den 20.6.1677 i Stavanger, hvor hun blev gift ca. 1624 med Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, hvor han fik borgerskab 17.1.1624, kæmner 1629, ildstedsinspektør 1635; rådmand fra 6.11.1634 til 1670; begravet 22.5.1674. Under 6.8.1668 fik han borgerskabets skudsmål: «at han som en ærlig mand sig udi sin bestilling haver skikket, saa ingen i ringeste maade sig over ham kan have at besvære, mens han idelig og stedse raadstuen haver opvartet og retten betjent, takkendes hannem godt for tro og flittig tjeneste i alle maader». Hans forældre var den velstående handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fung. borgermester 1619, 1620 og 1630, og første hustru Johanne Lauritzdatter. Bernt og Adriane havde otte børn, hvoraf sønnerne Lauritz og Bernt førte tilnavnet Sysenvindius (*), også skrevet Syssenvindius: 1) Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok. 2) Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, føft 1627, se s. 19. 3) Anne Berntsdatter, levede i 1691. 4) Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland. 5) Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else. 6) Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre. 7) Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift. 8) Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.
• Borgerskap: 16 Jan 1624, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, den yngre, søn af rådmand Bernt Berntsen, borgen den 17. jan 1624, drev handel; rådmand 6. nov. 1634; begravet 22. mai 1674. Gift (før 31. jan. 1637) med Adriana Jensdatter Trane, begravet 17. jun. 1677, datter af Mag. Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane.

Bernt giftet seg med Adriane Jensdatter Trane ca. 1624, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Adriane (datter av Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane) ble født 1607; ble begravet 20 Jun 1677, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Adriane Jensdatter, som ovenfor anført mag. Jens Jørgensens ældste datter, blev begavet den 20.6.1677 i Stavanger, hvor hun blev gift ca. 1624 med Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, hvor han fik borgerskab 17.1.1624, kæmner 1629, ildstedsinspektør 1635; rådmand fra 6.11.1634 til 1670; begravet 22.5.1674. Under 6.8.1668 fik han borgerskabets skudsmål: «at han som en ærlig mand sig udi sin bestilling haver skikket, saa ingen i ringeste maade sig over ham kan have at besvære, mens han idelig og stedse raadstuen haver opvartet og retten betjent, takkendes hannem godt for tro og flittig tjeneste i alle maader». Hans forældre var den velstående handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fung. borgermester 1619, 1620 og 1630, og første hustru Johanne Lauritzdatter. Bernt og Adriane havde otte børn, hvoraf sønnerne Lauritz og Bernt førte tilnavnet Sysenvindius (*), også skrevet Syssenvindius: 1) Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok. 2) Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, føft 1627, se s. 19. 3) Anne Berntsdatter, levede i 1691. 4) Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland. 5) Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else. 6) Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre. 7) Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift. 8) Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.
• Borgerskap: 17 Jan 1624, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, den yngre, søn af rådmand Bernt Berntsen, borgen den 17. jan 1624, drev handel; rådmand 6. nov. 1634; begravet 22. mai 1674. Gift (før 31. jan. 1637) med Adriana Jensdatter Trane, begravet 17. jun. 1677, datter af Mag. Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Stangeland, Karmøy, Rogaland, Norway; Bruker av Stangeland mellom 1652-1665: Ivar Nilssen Lem, død 1658, son til fogd i Brunla Nils Pedersen Lem og kona Mette Pedersdatter. Ca. 1650 gift med Anna Hansdatter, født 1620, død 1695, dotter til Hans Jenssen i Feda og kona Susanne Danielsdatter, enka etter kapellan i Stavanger Laurits Jonassen. Ho vart seinare gift opp att med neste brukar her på Stangaland. Barn: 1) Mette, født 1652, gift 1. gang med sokneprest i Lye Laurits Berntsen Sysenvindius, gift 2. gang med sokneprest til Lye Gjøde Gjødesen Glambech. Ivar Nilssen Lem var fogd over Utstein kloster sitt gods og må ha kome hit til Stangaland ikring 1650 eller like etter, for dottera skal vera født her på garden. På tinget 17.11.1655 let han tinglesa eit makeskiftebrev med kongen slik at han fekk utgitt 1 ½ pund korn i Stangaland «i akkord dobbelt så mye gods Ivar igjen har lagt ut». Makeskiftebrevet er datert Kjøbenhavn 11.6.1655. Berre tre år seinare døydde han, og Anna sat som enke nokre år til ho i 1665 gifta seg opp att med Tormod Torfæus.
• Slektsbok: Anna Hansdatter, født 1620 og død 16.12.1695 i Avaldsnes. Eldste barn til Hans (Gabrielsen?) og Sophie Danielsdatter. Gift andre gang ca. 1650 med Iver Nielsen Lem, død 1660 på Stangeland i Avaldsnes, foged på Utstein kloster og forvalter over Apostelgodset; en rig mand. Søn af foged i Brunla Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter Ett kjent barn: 1) Mette Iversdatter Lem, født 7.2.1652 på Stangeland og begravet den 11.11.1707 i Stavanger. - Gift første gang ca. 1669 i Avaldsnes med hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, sogneprest til Lye. - Gift andre gang i desember 1674 med hr. Gjøde Gjødesen Glambeeh, student 1670, sogneprest til Lye fra 1674 til sin død 1684. Tilhørte en bergensk familie. - Gift tredje gang ca. 1686 med Lauritz Lauritzsen Friis, født 8.2.1652, stiftsskriver og postmester i Stavanger, hvor begravet den 3.12.1709 (Han ble gift påny 8.5.1708 sammesteds med Anna Cathrine Jensdatter Godtsen.

Iver giftet seg med Anne Hansdatter ca. 1650. Anne (datter av Hans Jensen og Susanne Danielsdatter) ble født 1622; døde 16 Des 1695, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Stangeland, Karmøy, Rogaland, Norway; Bruker av Stangeland mellom 1652-1665: Ivar Nilssen Lem, død 1658, son til fogd i Brunla Nils Pedersen Lem og kona Mette Pedersdatter. Ca. 1650 gift med Anna Hansdatter, født 1620, død 1695, dotter til Hans Jenssen i Feda og kona Susanne Danielsdatter, enka etter kapellan i Stavanger Laurits Jonassen. Ho vart seinare gift opp att med neste brukar her på Stangaland. Barn: 1) Mette, født 1652, gift 1. gang med sokneprest i Lye Laurits Berntsen Sysenvindius, gift 2. gang med sokneprest til Lye Gjøde Gjødesen Glambech. Ivar Nilssen Lem var fogd over Utstein kloster sitt gods og må ha kome hit til Stangaland ikring 1650 eller like etter, for dottera skal vera født her på garden. På tinget 17.11.1655 let han tinglesa eit makeskiftebrev med kongen slik at han fekk utgitt 1 ½ pund korn i Stangaland «i akkord dobbelt så mye gods Ivar igjen har lagt ut». Makeskiftebrevet er datert Kjøbenhavn 11.6.1655. Berre tre år seinare døydde han, og Anna sat som enke nokre år til ho i 1665 gifta seg opp att med Tormod Torfæus. Bruker av Stangeland mellom 1665-1720: Tormod Torvesen (Tormod Torfæus), født 1636, død 1719, son til Torve Erlandsson og Tordis Bergsveinsdatter på Engøy i Gulbringe syssel på Island. Gift 1. gang i 1665 med Anna Hansdatter, født 1620, død 1695, dotter til Hans Jenssen i Feda og kona Susanne Danielsdatter og enka etter førre brukar. Gift 2. gang i 1709 med Anna Hansdatter, født ca. 1660, dotter til Hans Petersen Gammel og Maren Klausdatter i Stavanger. Begge ekteskapa var barnlause.
• Slektsbok: Anna Hansdatter, født 1620 og død 16.12.1695 i Avaldsnes. Eldste barn til Hans (Gabrielsen?) og Sophie Danielsdatter. Gift første gang med mag. Lauritz Jonassen, student 1630, mag. 21.5.1639, lektor theologisk og kapellan i Stavanger fra 16[35] til sin død omking 1650. Havde flere børn i 1641. Søn af sogneprest til Stavanger Domkirke mag. Jonas Jensen og Margrete Svendsdatter. To kjente barn: 1) Peder Lauritsen, levede 1682 i Stavanger. 2) Lauritz Lauritzen, født 1650 i Stavanger, deltog til orlogs under den hollandske admiral Sweers ved Solisbay og ved Sicilien Gift andre gang ca. 1650 med Iver Nielsen Lem, død 1660 på Stangeland i Avaldsnes, foged på Utstein kloster og forvalter over Apostelgodset; en rig mand. Søn af foged i Brunla Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter Ett kjent barn: 1) Mette Iversdatter Lem, født 7.2.1652 på Stangeland og begravet den 11.11.1707 i Stavanger. - Gift første gang ca. 1669 i Avaldsnes med hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, sogneprest til Lye. - Gift andre gang i desember 1674 med hr. Gjøde Gjødesen Glambeeh, student 1670, sogneprest til Lye fra 1674 til sin død 1684. Tilhørte en bergensk familie. - Gift tredje gang ca. 1686 med Lauritz Lauritzsen Friis, født 8.2.1652, stiftsskriver og postmester i Stavanger, hvor begravet den 3.12.1709 (Han ble gift påny 8.5.1708 sammesteds med Anna Cathrine Jensdatter Godtsen. Gift tredje gang 9.7.1665 i Kopervik med historiografen Tormod Torfæus, født 27.5.1636 på Engøy i Gulbringe syssel på Island og død 31.1.1719 på Stangeland; søn af sysselmand i Arnesyssel Torve Erlandssøn og Tordis Bergsveinsdatter. Torfæus blev gift påny 1709 med Anne Hansdatter Gammel, født omkring 1660 i Stavanger, datter af rådmand Hans Petersen Gammel og hans andre hustru Maren Clausdatter.