| Navn |
Margrethe Rasmusdatter Stoud |
| Kallenavn |
Margrethe i Hanken |
| Fødsel |
ca. 1619 |
Bergen, Hordaland, Norway  |
| Kjønn |
Kvinne |
| Beskrivelse i Litteratur |
Henning Hansen (Smith) rådmann i Bergen, fut og eier av Giskegodset.
Gift med Margrethe Rasmusdatter Stud
HHSS- MRDS på Stavangerkisten
Margrethe ble gift 2. gang med Kristofer Pedersen Hjermann, sogneprest til Borgund.
Bl. barna:
1. Christen Smith rådmann, senere byfoged i Bergen, g. m. Anne Ruus
2. Margrethe Smith gift med lagmann Hans de Fine
3. Else Smith gift med amtmann og forvalter over Halsnøy kloster Johan Clausen Frimann
4. Anna Smith gift med rådmann Iver Christensen.
5. Henningea, ugift
6. Hans Henningsen Smith, byfoged i Bergen, gift med Susanne Sophie (Pedersdtr. ?) Frich.
-----------
Stud-slekten
Margrethe Rasmusdatter Stud var datter av borgermester i Bergen Rasmus Lauritsen (Stud). Hun ble først gift med Henning Hansen, og så med den rike Borgundpresten Kristoffer Pedersen Hjermann. Hun eide gården Hånkane nær Ålesund og kalles etter denne «Margrethe i Hanken». Hennes portrett i Bergens Billedgalleri er av Henrik Grevenor i hans verk «Norsk malerkunst under renessanse og barokk» (s. 160) blitt karakterisert som «et av de ypperste portretter som vi har her i landet fra dette århundre».
I 1600- og 1700-årene ble det drevet stor handelsvirksomhet i Hanken. Hennes far var en danske som kom til Norge og ble fut i Ryfylke, senere byfut i Bergen, borger, rådmann og til slutt borgermester. Edvardsen nevner hans håndskrevne «vita», antageligvis gravtalen over ham, som en av sine kilder til Bergens historie.
Rasmus Stud brukte neppe familienavnet Stud og hadde ikke stuten i sitt segl, bare sammenslyngede bokstaver R - L med omskrevet: RASMVS STVD.
Til støtte for den videre forskning på dette felt presenteres endelig noen primære initialer på jernbeslåtte barokkister som stilistisk er nær beslektet med de tre Bergenskistene vi her har behandlet. Av Stavanger Museums 3 kister med initialer i beslagene er som nevnt SM 2218 med AD 1691 en replikk av Finnøy-kisten. Den er senere rosemalt og har på forsiden: Guri Torgersdatter Anigsdahl 1848 og under lokket: ADSE.
SM 1950 er en replikk til Ognakisten. Midtbeslagets initialer er IHS - KED -1676 og under senere overmaling skimtes hjelmprydete våpenskjold med samme kontur som skjoldene på Stavangerkisten. Under disse malt ANNO 1676. Overmalingen har innskriften : Svend Evendsen Riskedahl. Karen Klends Datter Riskedahl. Anno 1760.
SM 1872 har på låskassen gravert ANNO - LMS - MGDG - 1680. Den er innkommet fra Sandeid i Ryfylke, og overmalingen har innskriften : Anna Anbjørns D. Bjerkenes 1848. Sammen med disse tre må nevnes SM 2218 der initialene ANO AB 1713 er plasert i lokkets beslag. Fra Stavanger Domkirke skriver seg SM 3110 med pånaglet årstall 1675 og en replikk til denne er Norsk Folkemuseums kiste nr. 140-97, som har pånaglet HJSW 1674. Nært beslektede beslag har SM 2440 med nyere innskrift i lokket: LBSS 1852. Kistens alder 1694.
Disse 3 sistnevnte kistene skriver seg sannsynligvis fra Stavanger eller Bergen. Fra Trondheim eller Bergen skriver seg muligens Folkemuseets lille kiste nr. 2204-21, innkommet fra Sund ved Hemnesberget i Helgeland. Den har pånaglete initialer PRS - DKD og tidfestes til ca. 1700. Til gruppen slutter seg en kiste i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen som har pånaglet årstallet 1691 og i lokkets midtbeslag et sirkelfelt med HD.
Noen systematisk registrering av slike kister i våre museer er ikke foretatt. Beslåtte barokkister er meget etterspurte antikviteter, og et stort antall må sikkert finnes i privat eie. Det vil være en nærliggende oppgave for våre tre kunstindustri-museer å sette i gang en registrering. Denne lille undersøkelsen viser hvorledes et samarbeide på dette felt mellom ættegranskeren og kulturhistorikeren kan gi resultater av betydning for dem begge. |
 |
Årbok (Stavanger museum). 1956 Vol. 66 - Side 54-55
|
 |
Årbok (Stavanger museum). 1956 Vol. 66 - Side 56-57
|
| Beskrivelse i Litteratur |
I boken «Kvinneportretter i Norsk Malerkunst» av Henning Gran og Reidar Revold, (Aschehoug 1945), kommer jeg tilfeldigvis over et portrett som teksten forteller viser Margrete Stoud, eller Margrete i Hanken. Og med en viss forbauselse slår jeg fast at det etter årstallene å dømme, virkelig kan være et bilde av den vidgjetne Margrete i Hanken.
Det er Bergen Billedgalleri som har dette bildet i sin varetekt. Men det er antagelig ikke så mange som har vært klar over at det eksisterer, selvorr det selvfølgelig er mange som har hørt litt av hvert om Margrete.
Presten i Borgund kirke, fortelles det, sto fram i kordøra og spurte om fruen i Hanken var kommet til sin stol. Før kunne han ikke begynne å preke. — Alle de sagn som ennå verserer om henne, vitner om en mektig og original kvinne. Ved nærmere ettersyn viser seg riktignok det meste av det som blir fortalt om henne, å være dikt. Men likevel — en interessant og eiendommelig kvinne må hun ha vært.
Knut Knutsen Hanken 92 år i 1920, fortalte til journalist P. Stensager at Margrete bodde på neset, «en gammel søytel» her i Hanken rodde henne ofte over fjorden til Tusvik i Sykkylven. Så fortelles et sagn — et vandresagn som er kjent over hele landet — om en ring som ble kastet i havet og funnet igjen i en fisk. Margrete hadde sagt at hvis ringen kom igjen, skulle hun bli fattig. Hun ble det også, og endte sine dager på en enkestiftelse i Bergen. — Så vidt Knut Hanken.
Jørgen Gjerding forteller også mange sagn om henne i en artikkel i Nationen i 1929. Der er både det om gullringen og mange andre. Der er også ett om en frier fra utlandet som ville hun skulle kvitte seg med Hanken og følge ham på ferden ut i verden. I dagevis lastet de innboet til Margrete om bord i det store skipet til mannen. Og da det var gjort, sa han at han måtte ligge om bord for å verge godset så intet ble stjålet, og så skulle hun komme om bord dagen etter. Neste morgen var selvfølgelig skipet borte, og Margrete satt igjen som fattig enke, og som fattig enke døde hun også i Hanken i 1695.
Så å si alt dette synes å være folkedikting. Det man egentlig sikkert vet om Margrete er følgende:
Hun var datter til borgermester i Bergen, Rasmus Lauritsen Stoud, danske født i 1578, død 1650, og hustru Anne Søfrensdatter. Margrete var gift første gang med rådmann Henning Hansen Smit, stor godseier og bofast på Hankeneset, som hennes far hadde hatt til handelssted med fullmektig på. Rasmus Lauritsen Stoud, Margretes far eide nemlig hele Hanken. Hennes mann — Henning Smit — var også forvalter av Giskegodset og Rosenkrantzgodset på Sunnmøre.
I 1663 ble hun enke og bodde på Hanken til hun i 1680 giftet seg igjen med den mektige prost og magister Christopher Hierman i Borgund, hvis første kone, Birte Svendsdatter døde 28. desember 1679.
Etter magister Christophers død i 1690 bodde hun først i Spjelkavik, men flyttet siden til Bergen. Der døde hun i 1695, og hennes lik ble begravet i det murede gravsted i domkirken i Bergen.
I 1716 lot Jacob de Wida, Johan Barth ved notarius publicus i Bergen, tilspørre de «veledle og høyfornemme matroner» madam Else salig Hofmann, (datter av Peder Hansen Smit og brordatter av rådmann Henning Hansen og Hans Hansen, adlet Lilienskiold), og madame Gjertrud salig Badenhaupt angående det murede gravsted som er «udi det syndre hjørne udi Domkirken under dend stol, som Provsten Mag. Ole Strøm efter seneste ildebrand har ladet bygge». de Wida får da bekreftet at det gravsted eide borgermester Rasmus Lauritsen Stoud, og at der er følgende innsatte: Rasmus Stoud og hustru, deres sønn Knud Stoud med hustru Johanne Pedersdatter og datter Anna Stoud gift med Jacob de Wida. Likeledes borgermesterens datter, Margrete Stoud og hennes mann, rådmann Henning Hansen Smit med barna Hans og Peder Smit.
Det må være etter hun var blitt enke for første gang at hun har latt seg portrettere. Den ukjente kunstneren har satt henne mot en tung og sort bakgrunn, hun selv er i sort, men med et fint forkle over magen og med en veldig krage, hvorfra hodet stikker opp som en fremmed klode fra drakten. Huden er lett melet, uten minste spor av sol, ser det ut til. Haken myndig — Gud bedre! — med en fint tegnet liten muskel under kinnet. Munnen er tynn og smal, med underleppen litt framskutt. øynene er glassklare og helt uten uttrykk. Tøyet er utsøkt, med gull overalt. Hun har et flettet gullarmbånd på høyre håndledd og et annet rundt det venstre. Fire ringer har hun til sammen, og venstre hånds fingre ser ut til å leke med familiens kostbare ur.
Hadde man tenkt seg Margrete i Hanken slik? [1] |
 |
Om folk og fartøy i Ålesund - samt Årsmelding 1976 (Harald Grytten) - Side 22
|
 |
Om folk og fartøy i Ålesund - samt Årsmelding 1976 (Harald Grytten) - Side 24
|
 |
Om folk og fartøy i Ålesund - samt Årsmelding 1976 (Harald Grytten) - Side 25
|
| Død |
1695 |
Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norway |
 Søsken |
2 brødre |
| |
| Person ID |
I10275 |
Servan Homme |
| Sist endret |
20 Jul 2020 |
Slektstavle til 
1619 - 1695 (~ 76 år)
Har 4 aner og 726 etterkommere i Familietreet.
Rasmus Lauritsen (Larisen) Stud 
Christen Smith
