Den første oppsitter man kjenner på Øksendal var Rolleiv Øksendal, eller Rådlei, som han vel helst ble kalt. Han bodde antagelig her på bruket.
Rolleiv Stålesen Øksendal, n. 1559-1575.
Kone ukjent.
Barn:
1) Ståle Rolleivson Lindland i Lund, n. fra 1594. Se bygdebok for Lund, s. 244.
2) Tollak Rolleivson, død før 1605. Bopel ukjent, men det kan ha vært Lindland eller Skår i Lund.
3) Eivind Rolleivson Øksendal, n. 15911626, se bnr. 16, «Haugen».
4) Evert Rolleivson Øksendal, n. 1605-1639, se senere.
5) Marit Rolleivsdatter, gift med Ole Åtland i Gyland (Flekkefjord). Se om deres ef-terkommere på brukene «Brekkå», bnr. 21 og «på Flådå», bnr. 19.
Rolleiv Stålesen Øksendal nevnes første gang i 1559 da han var med på en markegang mellom Birkeland og prestegården i Bakke (Flekkefjord). Videre er han nevnt som kunngjøringsmann i årene 1572 og 1575. I brevet av 1572 fremgår det at hans far het Ståle.
I bygdeboken for Lund, s. 244, er det antatt at Rolleivs far het Tollak, men dette er som man vil forstå galt. Rolleiv blir i den boken kalt Rolf hvilket også er galt. I de nevnte brev blir han kalt Rollef, Rolluf eller Rollog, men i skiftebrevet efter ham datert 6. oktober 1605 kalles han Rodleff hvilket er meget nær opp til den lokale uttale Rådlei.
Dette skiftebrevet ble funnet i lensmannsarkivet på Skår i Lund, og det forteller at den 6. oktober 1605 var Rolleivs barn samlet på Øksendal for å skifte jordegodset efter faren. Sønnen Tollak var da død, men hans 2 sønner Ansten og Brynild Tollakssønner var begge myndige og over 25 år på det tidspunkt.
Det fremgår av skiftet at Rolleiv Øksendal hadde eid hele Øksendal med en skyld av 5 huder den gangen, videre de to gårdene Lindland og Skår i Lund som begge var på 2 huder hver. Til sammen blir dette 9 huder jordegods.
Efter alt å dømme var dette skiftet kommet i stand på grunn av uenighet mellom arvingene. Antagelig var det sønnen Tollaks barn som nu var blitt voksne og hadde forlangt skiftet. Den eldste sønnen Ståle og likeledes broren Eivind hadde tydeligvis begge sittet med halve Øksendal hittil. I hvert fall er Eivind nevnt som bruker her i 1591, og Ståle er nevnt på Øksendal i årene 1594-1602.
Man ble nå forlikt om følgende: Ståle, som var eldste «thog thill mitt Hoffuidbølle enn gaard heder Linnlandt», av skyld 2 huder. I tillegg til dette fikk han «itt Støcke Ege och Fureskoug, som liger udj for.ne Øxendallsz Skoug. Och begønder y Helle-Skoug. Och y Kleffuefieldt nor epter Opsenn och mitt offuer Fioringsthiøndt nor epter Rindenn benndt adt Thonstad Egnen».
Tollak Rolleivsons sønner Ansten og Brynild fikk gården Skår i Lund, men også de fikk et stykke eike- og furuskog på Øksendal som «begønder fra Wanditt (Sirdalsvatnet, PS) op eftter Huge-Elffuen (Haug-åna, PS) saa høytt op som Foszen rinnder udfor Fiel-ditt och ud eftter Rindenn thill Skibely March møder». Ståle og Tollakssønnene fikk i tillegg også hver sin halvdel av en sag som lå i Øksendalsåna.
Av Tollakssønnene var Brynild eldst. Han ble gift med Udbjørg Stenusdatter Austad fra Lyngdal, og han bodde på Vatland i Kvås. Flere av hans barn kom tilbake til Lund. Ansten Tollaksen bodde på Skår i Lund, og han var gift med datter til Atlak Tronvik i samme bygd.
De andre brødrene, Eivind og Evert samt deres søster Marit (i brevet kalt både Merete og Marette) overtok resten som var 5 huder i Øksendal. På den tid var ikke gårdene Haughom, Jødestøl og Listøl utskilt. Det fremgår ikke av skiftet hvor meget hver av dem fikk, men i jordeboken av 1617 finner man at Eivind og Evert eide 2 huder hver, mens Ole Åtland i Gyland, Marits mann, eide den 5. huden.
De to ovennevnte skogteigene lå begge ved Sirdalsvatnet. Den ene lå mellom Øksendal og Tonstad, og den andre mellom Haughom og Skibeli. Denne skogen ble først innløst av folk
i Haughom og på Øksendal på 1800-tallet.
Som man senere vil forstå blir det ætlinger av Rolleiv som siden satt på alle brukene på Øksendal, og det helt like frem til våre dager. Antagelig kan alle på Øksendal i dag regne sin ætlegg tilbake til Rolleiv. Hvis det derfor er noe i sagnene om Hyrmennene og «Hyr-manns-ætta», og det må vi tro det er, så betyr det at nesten alle på Øksendal og i Haughom, og flere til, alle tilhører «Hyrmanns-ætta». Men hvem «Hyrmennene» var og når de levde vet man ikke. |
Slektstavle til 
- Før 1605
Has ingen aner men 252 etterkommere i Familietreet.
[1] 
