| Navn |
Thomas Natvig |
| Fødsel |
7 Sep 1803 |
Kristiansand, Vest-Agder, Norway  [1] |
| Dåp |
15 Sep 1803 |
Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway [1] |
| Kjønn |
Mann |
| Beskrivelse av familie |
Losoldermann Thomas Natvig
Ble født i Kristiansand 5. september 1803 og døde i Stavanger 25. august 1890. 4. juni 1826 ble han gift med Johanne Christine Steen, f. på Christianshaab på Grønland 27. august 1804, død i Stavanger 15. oktober 1867.
Thomas Natvig var bare vel 1 år da hans far, Søren Thomasen Natvig reiste fra Kristiansand og havnet i engelsk prison. Thomas ble opptatt som pleiesønn i hjemmet hos kjøpmann og bankadministrator Jonas Kraft og hustru Anne Cathrine Willock i Kristiansand. I deres gode hjem vokste han opp sammen med den 5 år yngre Johan Andreas Kraft, som senere ble lege. Også etter at faren kom hjem fra prisonen ble han boende hos dem. Vennskapet med pleieforeldrene og pleiebroren varte hele livet.
Etter konfirmasjonen gikk Thomas Natvig tilsjøs. Som ung sjøgutt kom han til Stavanger og fikk senere skip å føre derfra. Da han avtjente sin verneplikt i marinen ville hans overordnede - som var oppmerksom på hans anlegg og evner - ha ham til å bli marineoffiser. Selv ønsket han imidlertid å fortsette i handelsflåten. Hen ble skipefører da han var 21 år. Han førte bl.a. Stavanger-skonnerten Janus, som gikk i korn-, hør- og hampfrakt på Østersjøhavnene. For det kjente handelshus Jacob Kielland & Søn førte han Jonas, Grundloven og Ledaal
Barken Ledaal ble bygget på rederiets verft i Sandviken. Da den gikk på vannet i 1838 var den - med sine 235 registertonn - det største skip som til den tid var bygget i Stavanger. Ved stabelavløpningen skal rederen ha sagt at et så stort skip neppe ville bli bygget flere ganger i Stavanger. Stabelavløpningen satte formelig byen på ende. Brannvakten var blitt mobilisert. Man var redd for at "det kolossale skib" skulle utvikle slik varme at det kunne ta fyr i beddingen når det løp av. Skolene fikk fri for at barna skulle få overvære stabelavløpningen. Stavangeravisene bragte begeistrede referater fra denne.
Thomas Natvig ble Lerdaal’s første fører. I en artikkel i Stavanger Aftenblad heter det: "Dette skip kom til å skrive historie i norsk sjøfart, idet det er det første norske skip som har vært i Rio de Janeiro og på Java." Det var også det første skip som førte det norske flagg (unionsflagget) i disse farvann. Fra 1838 var dette flagg tillatt brukt også utenfor de hjemlige farvann, men da på egen risiko. Full diplomatisk beskyttelse nøt den gangen bare det svenske handelsflagg.
Det var ingen ufarlige reiser Ledaal bega seg ut på - til Sör-Amerikanske og Ost-Indiske farvann. Karter og fyr var det smått bevent med. Av hensyn til sjørøvere var Ledaal utstyrt med 3 små kanoner. Særlig det ostindiske farvann var på den tid beryktet for sine sjørøvere. Dobbelt risikabelt var det å seile under et flagg som ikke engang nøt godt av den internasjonale gjensidige rederiforsikting mot sjørøveri.
Såvidt vites foreligger det ingen beretninger om Ledaal’s Rio-tur. Men om turen til Ost-India har kaptein Natvig fortalt at den både var interessant og spennende. Da skipet var kommet opp under Sumatras kyst, men så langt ute at landet ikke kunnes sees, ble man en dag oppmerksom på at en mengde kanoer kom utover, med kurs for skipet. Kapteinen ble straks mistenksom og - som den forsiktige mann han var - posterte han hele besetningen, 18 mann i alt, langs skipets skansekledning, etter først å ha foretatt visse andre sikkerhetsforanstaltninger. Selv spaserte han rolig opp og ned på hyttetaket bevepnet med en svær dobbeltløpet pistol og med sabel. Skipet lå i vindstille og ble snart innhentet av kanoene. Sjørøverne lot seg imidlertid skremme av skipets "sterke armering", rodde noen ganger rundt skipet og returnerte så til kysten, uten forsøk på entring. Ombord på Ledaal pustet man lettet ut og fikk seg også en god latter. De "våpen" mannskapet var utstyrt med var tre-geværer, som tømmermannen i all hast hadde laget til. Ledaals dristige tur blir berømmet i den nevnte avisartikkel. Den var "en begivenhet av rang, som kastet glans ikke bare over skip, besetning, eier og Stavanger by, men over hele landet som sjøfartsnasjon."
Thomas Natvigs sjøkarter - drafts - beror på Sjøfartsmuseet i Oslo. Sakkyndige karakteriserer dem som usedvanlig interessante og verdifulle.
I innledningskapitlet til "Skipper Worse" forteller Alexander L. Kielland om "Familiens Haab"s hjemkomst etter en vellykket reise og om den betydning skipets heldige frakter fikk for rederiet. Handelshuset "Garman & Worse" og "C. F. Garman" er en omskriving for handelshuset "Kielland & Søn" og "Familiens Haab" antagelig for Lerdaal. Men selv om Kielland hadde Thomas Natvig i tankene da han la de berømte ord i Skipper worse’s munn: "Vi kommer sent, herr Kunsel, men vi kommer godt", er Natvig ingen egentlig "modell" for Skipper Worse. Enkelte karaktertrekk kan nok minne om kaptein Natvig, men Kiellands romanskipper og han var på flere punkter meget ulike hverandre. (Flere av Skipper Worses karaktertrekk minner mer om en av rederiets tidligere skipsførere, Alexander L. Kiellands slektning kaptein Hans Arentz, Thomas Natvigs forgjenger i embetet som losoldermann og havnefogd i Stavanger).
Etter hjemkomsten fra Ost-India gikk Thomas Natvig fra borde for godt. Han opprettet en navigasjonsskole i Stavanger og ledet denne til han i 1852 ble ansatt som tollbetjent i byen. To år etter overtok han den kombinerte stilling som havnefogd og losoldermann samme sted, noe senere også stillingen som innrulleringsbetjent. Han innehadde stillingene helt til sin død. Etter hans død ble stillingene delt.
Thomas Natvig var en av stifterne av Stavanger Sømandsforening i 1850. Han ble foreningens første formann og gjenvalgt helt til han i 1867 frabad seg gjenvalg på grunn av sin høye alder. Han var også en av stifterne av og formann i Stavanger Sømandsforenings Assuranseforening, Stavanger Pensionsindretning og Foreningen for trængende Søgutter. Sammen med sine venner foged Søren Daniel Schiøtz og kjøpmann Svend E. Svendsen var han med på å stifte Stavanger Søndagsskole.
Han kom tidlig med i det kommunale og offentlige liv. I 33 år var han medlem av Stavanger bystyre. 1848 ble han valgt som varamann til Stortinget og fra 1851 representerte han Høyre på Tinget i 3 perioder. På samme tid representerte den senere rektor ved Kongsgård skole, J. V. Chr. Steen, Venstre og Lars Oftedal Det moderate Venstre.
Det var næringspolitikken som preget lovgivnings- og administrasjonsapparatet på denne tid. Under Fr. Stangs ledelse av Indredepartementet (1845-56) fikk Norge et moderne kommunikasjonsvesen: faste dampskipsruter langs kysten med statsstøtte, nye makadamiserte hovedveier, anlagt etter en stor landsplan, store fyrtårn, telegraflinjer m. m. I 1854 ble den første jernbane i Norge åpnet, hovedbanen mellom Christiania og Eidsvold. Den var anlagt som privatbane, vesentlig med engelsk kapital. De følgende baner (Kongsvingerbanen til Sverige og Østerdalsbanen til Trondhjem) ble derimot anlagt som rene statsbaner. Industrien var i vekst, helt til den store krise i 1857. Men først og fremst betydde denne tid en sterk blomstring for skipsfarten. Den ble begunstiget først ved opphevelsen av den engelske navigasjonsakt i 1849, deretter under Krimkrigen 1853-56.
Som stortingsrepresentant gikk Thomas Natvig. energisk inn for å få opprettet fyr langs kysten. Han fikk også utrettet meget til fordel for kysttrafikken.
Som havnefogt fikk Natvig bl.a. gjennomført utbygningen av Skansekaien i Stavanger. Som belønning for dette ble en liten øy i indre havn - Plentingen - omdøpt til Natvigsminne. Mange år etter hans død hedret Stavanger kommune hans minne ved å oppkalle en gate i den nye vestlige del av byen etter ham: Losoldermann Natvigs vei.
Thomas Natvig ble en gang spurt hvorfor ikke han, som hadde vært så meget benyttet både kommunalt og offentlig, hadde fått noen orden. Han svarte at han hadde hatt flere anledninger til å få ordener, men at han ikke f brydde seg om slike.
Harald Natvig karakteriserer sin morfar på folgende måte:
"Han var ingen høy mann, under middelshøyde og mindre enn sine mannlige etterkommere. Han var meget vel proporsjonert, spenstig, og beholdt både sin legemlige og sin åndelige spenstighet helt til sin død, nær 87 år gammel, så han like til det siste fullt ut fylte alle sine stillinger. Han var en vakker mann med rikelig kritthvitt hår oppstrøket over en høy panne og i naturlig bølgefall. Særlig karakteristisk var hans vakre øyne med et åpent og på samme tid sterkt og varmt, godmodig blikk, og så en velformet, bestemt munn. Han var en meget klok, initiativrik og handlekraftig mann som avtvang alles respekt, og beretteren tror aldri å ha truffet en mindre selvopptatt, mer hjertelig og mer avbalansert mann, egenskaper som også gjorde ham særdeles avholdt. Han var en meget familiekjær mann og ville gjerne se alle sine omkring seg. Dette oppnådde han også, idet alle hans barn med familier ble boende i Stavanger, unntatt hans yngste datter, Hanna. Men selv da hun 26.1.1865 giftet seg med farens tremenning, skipsfører Jacob Andreas Natvig fra Kristiansand, ble hun boende i sitt foreldrehjem med sine to stedøtre, Mathilde og Gunhild. Hennes mann lå jevnlig på langfart. Først høsten 1872 flyttet Hanna Natvig med barneflokken til sitt nye hjem i Kristiansand."
Thomas Natvig eide først hus på Sølvberget og bodde der til hans datter Hanna hadde fått sitt første barn. Ca. 1865 kjøpte han et meget bedre hus på hjørnet av Hetlandsgaten og Bergelandsgaten. Det var et vakkert to-etasjes trehus med to små forhager til Hetlandsgaten, store steintrapper med sidebenker og en pen hage til Bergelandsgaten. Her hadde han både kontorer og leilighet i 1. etasje Datteren Hanna og hennes barn flyttet inn i 2. etasje. Da hun flyttet til Kristiansand overtok Thomas Natvigs yngste sønn, Jacob Severin Natvig, leiligheten. Etter farens død overtok han hele huset og etablerte en kolonial- og vinhandel i 1. etasje. I huset nedenfor hadde Jacob Dreyer sitt den gang forholdsvis beskjedne trykkeri. Dreyer kjøpte senere Natvigs hus og tomt og lot huset rive. Nå ligger Dreyers mektige trykkeri og lithografiske anstalt på denne hjørnetomt med nabotomter.
15.10.1867 døde Thomas Natvigs hustru, Johanne Christine. Hun karakteriseres som "en godhjertet, beskjeden og meget avholdt hustru og mor og som en dyktig husmor.
Om hennes dødsleie forteller Ane Bergesen i brev av 16. oktober 1867 til Hanna og Jacob Andreas Natvig i Kristiansand:
"Mor døde i troen på sin Frelser og i Jesu navn. Kl. 2 tirsdag eftermiddag drog hun sitt siste sukk. Far satt oppe hos henne den siste natten. Kl. 2 kom han opp efter meg. Jeg gikk da hen og la meg inn til mor og sa: "Mor, hvor trett du er. Du vil nok snart gå hjem til Herren". "Ja, barn, det vil jeg", svarte hun. Jeg spurte: "Er du ikke glad med det?" "Å jo, det er jeg", svarte hun, "men det er jo ikke sikkert at det blir så snart". Men så var Gud nådig og hørte hennes bønn. Ti hun ropte idelig på Herren Jesus.
Far og Rikka satt og holdt henne, en i hver hånd. Så sa far: "Vi skal be Fader Vår, alle sammen". Gurine og Bergitte og jeg satt der inne. Søren var inne i den andre stuen. Da far var kommet midt i Fader Vår, bøyet mor sitt hode, som om hun ville sove. Jeg ble så glad for lyden gikk bort i halsen. Vi trodde at hun var falt i søvn, men det var i døden hun bøyet sitt hode. Vi gikk alle hen til sengen og gråt. Men vi måtte alle utrope: Gud skje lov. Gud skje lov. Gud skje lov."
Den 20. oktober fortsetter Ane brevet og forteller at låkket nå er skrudd på kisten:
"Far leste Fader Vår og sa henne takk for alt det hun hadde vært for oss alle. Søren, Jens, Thomas og Mikael la henne i kisten og moster svøpte henne".
Etter Johanne Christine Natvigs død overtok hennes eldste datter, Ane Severine, ansvaret for husholdningen i Bergelandsgaten, senere - etter tur - Rikka Peersens datter, Hanna, Jacob Andreas Natvigs datter i første ekteskap, Gunhild (Lootz), Søren Natvigs datter Martha (Helliesen) og Rikkas datter Thoma (Knudsen).
Forholdet mellom Thomas Natvig og hans barn, svigerbarn og barnebarn var meget godt. Han fulgte dem alle med aldri sviktende kjærlighet og med levende interesse. Han var ikke blind for deres feil og så ikke gjennom fingre med fusk og dumheter, men selv de mindreårige visste at når bestefar kritiserte, så var det fordi han var glad i dem og ville dem vel. Han var den glade giver. Alle guttene i 3. generasjon fikk et vakkert sølvur til konfirmasjonen, pikene en gullnål. Også til jul sendte han gaver til barn og barnebarn. Oppdaget han at guttene begynte å få dun på haken, var det han som utstyrte dem med barbersaker. - Det var ikke bare familien som nøt godt av hans gavmildhet. Han var alltid rede til å hjelpe, og gang på gang kausjonerte han for andre. Flere ganger tapte han penger på dette. Det var ikke meget han etterlot seg ved sin død: huset med innbo og løsøre og etpar tusen kroner til hvert av barna.
Sommeren 1890 kom Hanna Natvig og de fleste av hennes barn på besøk til Stavanger. Det var blitt noe av en ferietradisjon, og Harald Natvig mintes med takknemlighet roturer rundt havnen med havnebetjenter og guttene ved årene og bestefar til rors. - Særlig de siste årene tok avskjeden svært på bestefaren. "Det ble megen rørelse og mange tårer." Ved Thomas Natvigs dødsleie var mange av hans nærmeste samlet og mottok nattverden sammen med ham.
Etter hans død ga både Stavangeravisene og aviser utover landet sterke uttrykk for respekt og takknemlighet for hans samfunnsgagnlige virke gjennom mange år og for høyaktelse for en rikt utstyrt og edel personlighet. [2] |
 |
Natvigslekten fra Høvåg i Aust-Agder (Jacob Steen Natvig, 1964)
|
| Borgerskap |
28 Nov 1828 |
Stavanger, Rogaland, Norway [3] |
Thomas Natvig, søn af skipper Søren Thomassen Natvig og Anna Molderup; født i Kristiansand 5. september 1803, var skipper 28. november 1828; var skibsfører til 1843; blev siden navigationslærer, undertoldbetjent 1852, lodsoldermand og havnefoged 1853, 1855 tillige indrulleringsbetjent; stortingsmand 1851, 1857, 1858, 1859-1860; død 25. august 1890.
Gift 4. januar 1828 med Johanne Christine Steen, datter af kjøbmand i Flekkefjord Johan Christian Steen og Johanne...; født 27. august 1804, konfirmert i Flekkefjord 1818, død 15. oktober 1867. |
 |
Stavanger Borgerbok 1436-1850 (Axel Kielland, 1935) - Side 280
|
| Folketelling |
1865 |
Stavanger, Rogaland, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196008479 |
| Magasin / Avisoppslag |
 |
Hvem kjenner til losoldermann Natvig - Artikkel av lagdommer Helge Refsum i Rogalands Avis den 28. april 1961
Hvem kjenner til losoldermann Natvig?
Lagdommer Helge Refsum er interessert i opplysninger om den kjente stavangermannen
Fra lagdommer Helge Refsum har Rogalads Avis mottatt denne artikkelen om den kjente stavangermann losoldermann Thomas Natvig :
Losoldermann og stortingsmann THOMAS NATVIG
Thomas Natvig var født i Kristiansand den 5. september 1803 og døde i Stavanger 25. august 1890.
Han er for sine gode, gjerningers skyld, sin karakter og sitt framsyn en av de virkelig store menn fra Stavanger, for å bruke den tidens språk. Han var den første kaptein som førte norske skip til Rio de Janeiro og til Java.
Han var den praktiske og selvlærte sjømann som hadde vågemot. Men han ga opp sjøen nokså, tidlig fordi private forhold, og særlig viktige oppgaver på landjorden, som han mente han kunne fylle, fanget ham. For han var — som statsråd Motzfelt skal ha sagt — alltid idealist, aldri beregner. Profitør ville man vel sagt i våre dager.
Han opprettet navigasjonsskole i Stavanger og styrte denne til han i 1852 ble tollbetjent. Dette embete kombinerte han med stillingen som havnefogd, losoldermann og innrulleringsbetjent. Da han døde i 1890, ble hans stillinger fordelt på tre.
Han er en av stifterne av Stavanger Sjømannsforening, og han er en av stifterne av Stavanger Sjømannsforenings Assuranseforening, som han var formann i, og av Stavanger Pensjonsinnretning og Foreningen for trengende sjøgutter og Stavanger Søndagsskole. Han var en dypt religiøs natur, som så det vesentlige i kristendommen i å tjene Vårherre ved å hjelpe sine trengende medmennesker uten tanke på egen fordel. Kristendom skulle vises i gjerning og omtanke for andre.
I 33 år var Natvig medlem av Stavanger bystyre. I 1848 ble han valgt som varamann til Stortinget, og fra 1851 var han stortingsmann for Stavanger i 3 perioder. Hans innsats på Stortinget betydde mye både nasjonalt og lokalt. I den meget givende Stortingspublikasjon Dokument nr. 12 1958 «Talerregister for Stortings-, Odelstings- og Lagtingstidende» for stortingsterminene 1857 til 1869, vil en få syn for sagn om at Natvig forsømte hverken nasjonens eller byens interesser. Dessuten hadde han i sjøfartssaker takket være sin ut dannelse og sine yrker en innsikt og et utsyn som få andre.
Men alt som er nevnt, kan man lese seg til i dokumenter. Jeg vil derfor av omsyn til min interesse for det lokale materiale og den muntlige tradisjon her bare nevne noen få mer stedlige oppgaver han realiserte.
For fyrvesenet gjorde losoldermann Natvig et stort og banebrytende arbeid. Som havnefogd i Stavanger fikk han gjennomført nybygningen av Skansekaien Stavanger m. m.
Hans innsats for navigasjonsundervisningen i Norge er et arbeid som satte varige spor etter seg i skipsfartslandet Norge. Det har undret meg at ingen filolog fra Stavanger har valgt å skrive om Thomas Natvig som hovedfagsoppgave til embetseksamen. For Natvigs allsidige arbeid til beste for Norge og Stavanger, er en gjerning som har saklig tyngde i vår historie og fortjener å minnes.
Likevel kan det være forståelig når uvørne statsråd Motzfeldt sa at man ikke kunne være enig i alt hva den hederlige losoldermann mente om sjøfartsspørsmål. Men Natvig krevde heller aldri å være ufeilbar som politiker, og i sjøfartsspørsmål var han helst framsynt.
Alexander Kielland har i sine bøker tatt trekk fra losoldermann Natvig for å minne om hvilken edel, framsynt og handledyktig personlighet Natvig var i ett og alt. Så er det blitt sagt i Stavanger-tradisjonen. Natvig var stillfarende og beskjeden i all sin ferd. Han hadde en utpreget rettferdighetssans og en sterk sosial ansvarskjensle, men han brydde seg hverken om reklame, makt eller ytre verdighetstegn.
Mellom eldre sjøfolk og marinebefal var hans minne ennå levende da jeg under forrige verdenskrig tjenestegjorde i marinen. Og nå kommer jeg til hovedsaken i dette oppsettet. Kan noen - etter at Anders Bærheim er borte - gi muntlige opplysninger om losoldermann Natvig.
Mellom offiserer og befal i marinen ble han husket som den hjelpsomme og stålsatte personlighet som hadde en særegen evne til å komme i kontakt med mennesker og til å gi gode råd og til å gjøre gode gjerninger.
Dessuten var Natvig en mann som visste så mye og aldri brukte det til egen profitt og fordel. Han nyttet heller ikke noen gang sin innflytelse til å hjelpe slekt og nærmeste ved politiske midler. Han bar med seg over alt karakterens adelsmerke.
Da jeg i sin tid har lovet et maritimt tidsskrift en artikkel om losoldermann Natvig, er jeg svært interessert i de opplysninger og minner om ham som måtte finnes i muntlig tradisjon i Rogaland og Stavanger.
Stavanger, 21. april 1961.
Helge Refsum,
Tinghuset, Bergen. |
| Død |
25 Aug 1890 |
Stavanger, Rogaland, Norway [4] |
 |
Thomas Natvig (1803-1890) - Dødsannonse i Morgenbladet den 2. september 1890
Vor kjære Fader, Lodsoldermand Thomas Natvig, døde i Guds Fred igaar Ettermiddag, 87 Aar gammel.
Stavanger den 26de August 1890.
Den Afdødes Born. |
| Begravelse |
30 Aug 1890 |
St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway [4] |
 Søsken |
2 søstre |
| | 1. Karen Dorothea Natvig, f. 1800 d. 27 Aug 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 1 år) | | + | 2. Thomas Natvig, f. 7 Sep 1803, Kristiansand, Vest-Agder, Norway d. 25 Aug 1890, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 86 år)
▻ Johanne Christine Steen, g. 4 Jan 1828 | | | 3. Karen Margrethe Natvig, f. 23 Mai 1804, Kristiansand, Vest-Agder, Norway |
|
| Person ID |
I10688 |
Servan Homme |
| Sist endret |
14 Nov 2019 |
| Familie |
Johanne Christine Steen, f. 27 Aug 1804, Christianshåb, Grønland, Danmark d. 15 Okt 1867, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 63 år) |
| Ekteskap |
4 Jan 1828 |
Stavanger, Rogaland, Norway [6] |
| Alder ved ekteskap |
Han : 24 år og 4 måneder - Hun : 23 år og 5 måneder. |
| Barn |
| | 1.  Søren Natvig, f. 28 Nov 1828, Stavanger, Rogaland, Norway d. 22 Mar 1830, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 1 år) |
| | 2. Johan Christian Steen Natvig, f. 12 Sep 1830, Stavanger, Rogaland, Norway d. ca. 1851, Died at sea (Alder 20 år) |
 | 3.  Anne Severine Natvig, f. 4 Apr 1833, Stavanger, Rogaland, Norway d. 23 Mai 1880 (Alder 47 år) |
| 4. Søren Natvig, f. 14 Jun 1835, Stavanger, Rogaland, Norway d. 17 Apr 1902, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 66 år) |
| 5. Johanne Henrikke Natvig, f. 12 Jan 1837, Stavanger, Rogaland, Norway d. 25 Jan 1883, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 46 år) |
| 6. Thomas Natvig, f. 17 Okt 1838, Stavanger, Rogaland, Norway d. 27 Des 1906, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 68 år) |
| + | 7. Johanne Christine Natvig, f. 27 Mar 1844, Stavanger, Rogaland, Norway d. 5 Sep 1931, Oslo, Norway (Alder 87 år) |
| + | 8. Jacob Severin Natvig, f. 2 Apr 1846, Stavanger, Rogaland, Norway d. 26 Jan 1929, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 82 år) |
|
| Famile ID |
F3452 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Sist endret |
14 Nov 2019 |
Slektstavle til 
Søren Thomassen Natvig, f. 23 Okt 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway 
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt