Slektstavle til
familien Servan Homme
Søren Thomassen Natvig
1777 - 1826 (48 år)
Har 48 aner og 149 etterkommere i Familietreet.
-
Navn Søren Thomassen Natvig Fødsel 23 Okt 1777 Kristiansand, Vest-Agder, Norway 
[1] Dåp 1 Nov 1777 Kristiansand, Vest-Agder, Norway [1] Kjønn Mann Beskrivelse av familie Søren Thomassen Natvig ble født i Kristiansand 23.10.1777. Han fikk sitt skipperborgerskap allerede i 1798, var en meget vel anskrevet sjømann og førte flere av Niels Moes beste skip: "La Beatha" ( som forliste ved den hollandske kyst), "Elisabeth Christine" og "Den Fruktbare".
13.12.1799 giftet han seg med Anne Henrichsdatter Mulderup f. i Kristiansand 8.7.1779, d.s.st. 1815. Hun var datter av kjøpmann og trelasthandler Henrich Thomassen Muldrup, f. i Kristiansand 1734, d.s.st. 4.12.1791, og Dorthea Nielsdatter Lund, f. i Kristiansand 1740, d.s.st. 3.9.1786. Søren Natvig og hans hustru bosatte seg i familiegården i Elvegaten Der bodde også Sørens mor. Søren var også odelsberettiget arving til Natviggården i Høvåg. Imidlertid ble gården solgt i 1801. Kvinnene fant det vel besværlig å sitte med gården når mennene var borte: Søren til sjøs og broren Simon som student i Kjøbenhavn. Det kan også tenkes at familien fant det fornuftig å plassere sin eiendom i skipsfarten med dens høykonjunktur under Napoleonskrigene. Salget innbragte 1199 Spesidaler. I huset i Elvegaten ble Annes og Sørens 3 barn født
1. Karen Dorothea, f.. 1800, d- 1801
2. Thomas, f. 5.9.1803
3. Karen Margrethe, f- 23.5.1804
Det er på det rene at Søren Natvig førte Niels Moes nybygde bark "Den Fruktbare" til England i slutten av 1804. Så forsvinner hans navn en årrekke fra hjemlige skipsetterretninger og tollklareringer. I og for seg sier dette bare at han ikke seilte i hjemlige farvann, men sønnen Thoma kunne senere fortelle at faren hadde kjøpt seg en brigg som han både eiet, førte og disponerte. Meget taler for at han kjøpte skipet i England allerede i 1804-05. På den tid var det godt om prisetatte skip til rimelig kjøp og Søren var sikkert klar over hvor meget mer en skipsfører kunne tjene under en høykonjunktur når han selv eiet skipet. Forbilder hadde han i massevis. Hans egen onkel Jacob Sørensen Natvig lukrerte av skipsfarten under den amerikanske frihetskrig, drev senere et intenst skipsbyggeri i 1782-87, for så å forlate dette i hele 20 år for å fore eget skip før og under Napoleonskrigene. Men når det meste av det familien eiet var plassert i Søren Natvigs skip, ble det jo hasard, og en dag ble han med mannskap, skip og last tatt av engelskmennene, og Søren ble sittende i engelsk prison i en årrekke. En kan gå ut fra at han på den tid har seilt med kontrabande for Frankrike eller dets allierte. Når dette skjedde vet man ikke sikkert. Alt tyder imidlertid på at det må være skjedd en god stund før Norge kom med i krig mot England etter bombardementet på Kjøbenhavns red i 1807. Allerede 11.9.1805 forlangte moren offentlig auksjon over en del effekter som tilhørte henne. Det ser ut til at hun på samme tid fikk plass på den av Daniel Isachsen i 1795 opprettede stiftelse "Ungdommens undervisning og alderdommens hvile". Etter statuttene erholdt hun "fritt husvær og varme samt 35 Skilling uken". En må anta at Sørens tap av skip og frihet har ført til økonomisk ruin for familien hjemme. Dette bekreftes også av at Sørens hustru på samme tid måtte oppta lån av offentlige midler på det eneste familien hadde tilbake, nemlig gården med verftet i Elvegaten. Det synes ikke å ha vært noen beheftelse på gården ved Thomas Natvigs død i 1799. Men nå - 5. januar 1808 blir det tillyst offentlig tvangsauksjon på gården, og det for tredje gang, på grunn av forfalne og ikke betalte renter. En må anta at miseren må ha utviklet seg gjennom et lengre tidsrom enn de få måneder siden Kjøbenhavns bombardement. Huset i Elvegaten med tilbehør ble solgt ved den nevnte auksjon. Hvor meget det ble igjen - etter at pantegjelden var dekket - vet en ikke. - Sørens hustru flyttet fra familiegården og bodde ved sin død den 8.6.1815 i "Fru Salig Giørs Huus". Skiftet etter henne ble holdt 22.6.1815.
Nettopp på den tid synes Søren Natvig å være kommet hjem fra prisonen. Han møtte ved ovennevnte skifte, som en både legemlig og sjelelig nedbrudt mann. En skal ikke undres over at den tidligere staute langfartsskipper var blitt nedbrudt av oppholdet i prisonen. Alt i alt satt der ca. 70.000 krigsfanger fra ca. 1.500 kaprede skip i de gamle avmastrede linjeskipene som utgjorde den engelske prison, derav ca. 15.000 nordmenn. Opptil 700 mann var anbragt i et eneste rom på banjerdekket. Mangelsykdommer,
akutte og kroniske epidemier avkreftet fangene. Dårlig bekledning og slette ernærings- og hygieniske forhold gjorde sitt. Værst var imidlertid det ørkesløse liv uten tilstrekkelig mosjon, uten arbeid, uten landlov og med strenge straffer (bl.a. tredemølle) for de minste forseelser. En helt opphørt eller minimal kommunikasjon med hjemmene bidro også til å stemme fangene ned. Det ble lite som kunne stimulere deres livsvilje og livsevne. Mange norske sjøfolk døde i prisonen og mange kom hjem som nedbrudte mennesker. (Nærmere opplysninger om sjøfolkenes forhold under Napoleonskrigene og om prisonen i Johan Nicolay Tønnesens doktoravhandling: "Kaper fart og skipsfart fra 1807 til 1814" og i den danske professor Carl Roos bok: "Prisonen" (bygget på dagboksopptegnelser av en tidligere prisonfange).
Skiftet etter Anne Natvig ga brutto bare 204 Riksdaler. Etter at gjeld og omkostninger var betalt tilfalt det Søren Natvig 57 Riksdaler, sønnen Thomas 38 Riksdaler og datteren Karen 19 Riksdaler.
Først i 1817 var Søren kommet så vidt til krefter at han kunne gjenoppta livet på sjøen. Fra nevnte år og utover finnes hans navn ofte i skipsetterretninger og tollklareringer. Men det er ikke lenger den glans over hans sjømannsliv som i yngre dager, da han førte byens største skip på langfart. Det var nå bare ganske små fartøyer han førte i frakt mellom Norge og Danmark. Fra 1826 forsvinner hans navn helt i tollklareringsrullene. Da det heller ikke finnes noen dødsannonse eller etterretning om hans begravelse, må en vel gå ut fra at han er kommet bort på sjøen. Slik endte altså denne tragedie, skjebnebestemt av krig og krigsforhold, som tragedien har rammet så mange norske sjømenn og deres familier i krigstider. [2]
Natvigslekten fra Høvåg i Aust-Agder (Jacob Steen Natvig, 1964) Folketelling 1801 Kristiansand, Vest-Agder, Norway https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001176 Død ca. 1826 
Søsken2 brødre Person ID I10690 Servan Homme Sist endret 15 Mar 2019
Far 
Thomas Sørensen Natvig, dp. 13 Jan 1740, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway d. 15. juli 1799, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder ~ 59 år) Mor Karen Simonsdatter Buch, f. 12 Jan 1750, Kristiansand, Vest-Agder, Norway d. 5 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 67 år) Ekteskap 29 Okt 1776 Kristiansand, Vest-Agder, Norway [3] Alder ved ekteskap Han : 36 år og 9 måneder - Hun : 26 år og 9 måneder. Famile ID F3454 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Anne Mulderup, f. 8 Sep 1779, Kristiansand, Vest-Agder, Norway d. 8 Jun 1815, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 35 år) Ekteskap 13 Des 1799 Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway [4] Alder ved ekteskap Han : 22 år og 2 måneder - Hun : 20 år og 3 måneder. Barn 1. 
Karen Dorothea Natvig, f. 1800 d. 27 Aug 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 1 år)+ 2. Thomas Natvig, f. 7 Sep 1803, Kristiansand, Vest-Agder, Norway d. 25 Aug 1890, Stavanger, Rogaland, Norway (Alder 86 år)3. Karen Margrethe Natvig, f. 23 Mai 1804, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Famile ID F3453 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 15 Nov 2019
-
Hendelseskart 
Fødsel - 23 Okt 1777 - Kristiansand, Vest-Agder, Norway 
Dåp - 1 Nov 1777 - Kristiansand, Vest-Agder, Norway Folketelling - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001176 - 1801 - Kristiansand, Vest-Agder, Norway Barn - Thomas Natvig - 7 Sep 1803 - Kristiansand, Vest-Agder, Norway Barn - Karen Margrethe Natvig - 23 Mai 1804 - Kristiansand, Vest-Agder, Norway = Link til Google Earth Tegnforklaring 
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt
-
Kilder - [S3492] Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1755-1778 (1001P), s. 544-545, Fødte og døpte (1777), http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607310664.jpg.
- [S4700] Jacob Steen Natvig, 1964, Natvigslekten fra Høvåg i Aust-Agder, Side 7-9.
- [S4170] Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1776-1818 (1001P), s. 5-6, Viede (1776), http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607330005.jpg.
- [S3491] Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1776-1818 (1001P), s. 163-164, Viede (1800), http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607330084.jpg.
- [S3492] Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1755-1778 (1001P), s. 544-545, Fødte og døpte (1777), http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607310664.jpg.