Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Harald Natvig

Harald Natvig

Mann 1872 - 1947  (75 år)    Har 115 aner men ingen etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Harald Natvig 
    Fødsel 10 Jun 1872  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Beskrivelse i Litteratur Harald, dr. med. og tidligere overlege ved Oslo kommunale kvinneklinikk. Han har vært universitetsstipendiat og formann i Oslo kirurgiske forening og styremedlem i Nordisk kirurgforening. Han arvet sin fars interesse for skyting og jakt og hadde æren av å ha innført i Norge alt det vi kaller sportsskyting. Han har ledet sitt hjorteskytterlag til seire ved de olympiske lekene i Antwerpen og Paris og hadde fra disse skytingene 5 olympiske medaljer, hvorav 3 av gull. Han hadde også en rekke dekorasjoner for sin deltakelse med den norske ambulansen i 1. Balkankrig 1912-13 og den finske frihetskrigen 1918.  [1
    Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider 7 - Markensgaten, Henrik Wergelands gate, Kongsgården (K. Leewy 1980) - Side 124-125
    Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider 7 - Markensgaten, Henrik Wergelands gate, Kongsgården (K. Leewy 1980) - Side 124-125
    Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider 7 - Markensgaten, Henrik Wergelands gate, Kongsgården (K. Leewy 1980) - Side 126-127
    Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider 7 - Markensgaten, Henrik Wergelands gate, Kongsgården (K. Leewy 1980) - Side 126-127
    Selvbiografiske opplysninger 1915  [2
    Harald Natvig (1872-1947) - Studentene fra 1890 - biografiske opplysninger samlet til 25-års jubilæet 1915
    Harald Natvig (1872-1947) - Studentene fra 1890 - biografiske opplysninger samlet til 25-års jubilæet 1915
    Harald Natvig.
    Født i Stavanger 10 juni 1872 av forældre skibsfører Jacob Andreas N. (født i Kristianssand 1823, død i Rio Janeiro 1891) og Johanne Christine N. (født i Stavanger 1844). Under opveksten bosat i Kristianssand, tok artium paa latinlinjen ved Kr.sands Katedralskole. Andeneksamen 1891. Medicinsk embedseksamen sommeren: 1898. Tok 1906 den medicinske doktorgrad paa avhandlingen: »Bakteriologische Verhältnisse in weiblichen Genitalsekreten«. Sommeren 1897 vikarierte jeg for kommunelægen i Lyngør og vinteren 1900 for grubelægen i Bossmo. 2 ganger var jeg knyttet til Vikten distriktslægeembede, første gang april til decbr. 1899, herav 5 mdr. som konstituert embedet, anden gang juli 1901 til auga 1902, da jeg bestyrte det under ledighet. Ellers har jeg fortsat min medicinske utdannelse med vel 11 aars arbeide ved hospitaler, herav 9½ aar ved gynækologiske kliniker hjemme og i utlandet.. I ¾ aar, 1898-99, var jeg saaledes, som amanuensis hos bylægen i Kristianssund, assistent ved sykehuset sammesteds; 6 mdr. (1896 og 1900) kandidat ved Rikshospitalets kirurg. avd. A, 4 mdr. (1900) ved sammes med. avd. B og 6 mdr. (1901) ved Kra. Fødselsstiftelse, hvor jeg senere, septbr. 1902 til novbr. 1903, fortsatte mine studier som volontørassistent. Fra 1 jan. 1904 til 31 decbr. 1907 var jeg ansat som underlæge og andenlærer ved Fødselstiftelsen og Jormorskolen i Bergen, de 2 første aar permittert for studier - ved en række utenlandske gynækologiske kliniker: Fra oktbr. 1908 til oktbr. 1911 var jeg reservelæge ved Kra. Fødselsstiftelse og i tilslutning hertil assistentlæge ved i sammes poliklinik for kvindesykdonime til juli 1912, da jeg bad mig entlediget. Offentlige stipendier for studier utenlands og hjemme har jeg hat i aarene 1903, 1904 og 1906, og 1910 til 1913 var jeg universitetsstipendiat med forpligtelse til undervisning i fødselsvidenskap og kvindesykdomme. I sistnævnte fag har, jeg drevet privat lægepraksis i Bergen 1906-1908 og i Kra. siden den tid, begge steder med væsentlig kirurgisk praksis.

    Var naturligvis i sin tid Medlem av Studentersamfundet, likesaa av Studentenes sangforening. I Medicinerforeningen var jeg redaktør og viceformand, og i siste studenteraar 1897-98 formand i Medicinernes skiklub. Er medlem av Kra. kirurgiske forening siden 1908 samt av Biologisk forening siden 1909.

    Er ivrig turist, jæger og skytter med særlig interesse for vort frivillige skyttervæsen. Kjender saagodtsom hver krok i vort eget land og har ogsaa bereist de fleste europæiske land. I første Balkankrig deltok jeg i 3 maaneder 1912-13 som læge paa serbisk side med station i Belgrad og Durazzo og erholdt decbr. 1912 kommandørkorset: av den serbiske St.Sava-orden.

    Min litterære produktion er følgende:
    I Tidsskrift f. d. b. lægeforening:
    - 1900: Kandidatforholdene ved Rigshospitalet og Kristiania Fødselsstiftelse; 1901.: Kandidatforholdene ved Rigshospitalet;
    - 1902 og 1903: De hygieniske forhold ved Viktens fiskevær og fiskerilovgivningen i Namdalen;
    - 1906: Bakteriologiske forhold i de kvindelige genitalia; Fotvendingens historie;
    - 1913: James Marion Sims, et shundredaays minde.
    I Norsk magazin f. lægevidenskaben
    - 1910: Kogsaltfeber,
    - 1912: Barselfeber; Appendicit med komplikationer;
    - 1913: Apperidicit i forhold .til gynækologiske lidelser.
    I Forhandl. i d. med. Selskab
    - 1909: Fra en tvillingfødsel; Tubargraviditet; Om kogsaltfeber;
    - 1910: Føtus papyraceus m. m.; Intussusception m. m.; Tuberkuløse sactosalpinger; Tubargraviditet; Atresia ani; Tumores som fødselshindring;
    - 1912: Familiedisposition for cystenyrer.;
    - 1913: Soldatens bandage m. m. Litt fra Balkankrigen;
    - 1914: For tidlig løsning av normalt sittende placenta; Puerperal autoinfektion; Puerperal infektion.
    I Forhandl. i Kra..kir. foren.
    - 1910: Et tilfælde av uretero-cervikal fistel;
    - 1911: Uterus retrofixatus;
    - 1912: Chorioepetheliom m. m.; Implantationscyste; Habituel abort paa grundlag av appendicit; Befrugtningsforholdene i et tilfælde av habituel abort.
    I Medicinsk Revue
    - 1907: Urinretention i visse gynækologiske tilfælde.
    I Archiv für Gynäkologie
    - 1905: Bakteriologische Verhältnisse in weiblichen Genitalsekreten (ogsaa offentliggjort i Arbeiten aus d. geburtshilf.-gynäkol. Univers.-klinik in Helsingfors 1905).
    I Zentralblatt f. Gynäkologie.
    - 1905: Puerperale Selbstinfektion;
    - 1906: Zweite und letzte Antwort an F. Ahlfeld.
    I Zeitschrift f. Geburtshilfe u. Gynäkologie
    - 1906:. Die Kenntnisse des menschlichen Uterus bei den. Hippokratikern.
    Aarsberetninger fra Kristiania Fødselsstiftelse 1908, 1909 og 1910.
    I dagspressen: Forskjellige oplevelser, reiseskildringer, krigskorrespondanse, indlæg for skyttersak og polemik.
    Selvbiografiske opplysninger 1940  [3
    Harald Natvig (1872-1947) - Studentene fra 1890 - biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940
    Harald Natvig (1872-1947) - Studentene fra 1890 - biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940
    Natvig, Harald.
    Min mor døde i Oslo 1931.

    Har fortsatt min lægepraksis i Oslo, vesentlig operativ gynekologi. Vel kjent med finske forhold fra opphold i Finnland 1903-05 og med erfaringer fra første Balkankrig 1912-13 drog jeg som sjef for Norges Røde Kors ambulanse til den finske frihetskrig 1918. Norske kvinner sendte samtidig en ambulanse, ledet av militærlæger. Meg tildeltes overkommandoen over begge ambulanser så lenge vi var sammen. Etter et samarbeid noen uker i etapper, ble min ambulanse beordret til fronten, hvor vi som feltlasarett fulgte Mannerheims generaloffensiv over Jämsä, Tammerfors, Lempäälä. Det ble et veldig slit, til sine tider en anspennelse til det ytterste. Under en stadig strøm, vesentlig av hardt sårede, var jeg den meste tid eneste læge ved lasarettet. Min eneste hjelp var i lang tid bare 6 søstre, en norsk alt-mulig-mann, en finsk intendant, og mine kusker som på sleder hentet sårede fra ildlinjen og besørget dem bakover. Vi måtte selv skaffe mat og fôr til hestene, lage og fordele maten, holde nattevakt, sørge for de døde m. m. m. Søstre måtte flere ganger avståes til flyvende ambulanser. En tid var vi helt isolerte, uten telefonforbindelse, uten militærbeskyttelse, midt i et land i borgerkrig. Vi 3 mannfolk hadde pistoler og geværer, rekvirert til forsvar av ambulansen — øvede skyttere som vi alle var — da de røde ikke respekterte Røde Kors og drepte flere finske læger. Kosten var mer enn knapp, språkvanskeligheter store. Det hendte, at jeg 3 dager og 2 netter i trekk ikke sov 1 minutt, bena hovnet opp sterkt, kunde ikke få støvler på, satt på en kasse og opererte, måtte selv ta nattevakt, når de andre var utpompet. Fikk stadig løfte om mer assistanse, militær vakt etc., men den kom aldri. Senere oppsattes et meget komfortabelt, rommelig feltlasarett med all fornøden hjelp på et av Finnlands rikeste gods, Vexiö, Kangasala. Arbeidspresset belyses av følgende tall: Største dagbelegg på lasarettet 213 sårede, største antall evakuerte på 1 dag 190. Der var mange strålende opplevelser av seig utholdenhet, mot, offervilje, tålmodighet, takknemlighet. — Tok en masse fotografier under krigen og offentliggjorde disse i et album «Fra den finske frihetskrig 1918» til inntekt for krigsinvalider og falnes etterlatte. Mine films ble overlevert Finnland, og de fleste av mine fotografier illustrerer nå den finske offisielle beskrivelse av krigen: «Finnlands frihetskrig 1918», foruten mange mindre finske historiske arbeider om krigen.

    Erholdt Finske Frihetskorsets 2. kl., Den finske krigserindrings-medalje, Tammerforsinedaljen og Norges Røde Kors' hederstegn. — Etter hjemkomsten fikk jeg atskillig å gjøre med russiske emigranter. Bl. a. stiftedes «Russiske Røde Kors i Norge», senere omdøpt «Sanitær hjelp i fremmede land». Var med i styret fra starten, til slutt formann. Det var straks innsamlet ca. kr. 50 000. Største parten
    anvendtes straks til innkjøp av bakteriologisk utstyr og annet materiell til bekjempelse av epidemier, bestemt for hvite deler av Russland. De hvite generaler ble imidlertid slått før materiellet kom av gårde. Det ble til slutt sendt til China ved utbruddet av den japansk-kinesiske krig. Av et beløp på bankbok ble renter gjennom årene sendt russiske vitenskapsmenn i nød. Kapitalen, vel kr. 22 000, oversendtes Finnlands Røde Kors under vinterkrigen 1939.

    I 1930 ble jeg overlæge for den nystartede Oslo komm. kvinneklinikk. Hadde i mange år påpekt det absolutte behov for en kommunal operativ gynekologisk avdeling i Oslo, og da jeg skulde få innrette klinikken etter eget skjønn om behovet, slo jeg til. Her hadde jeg en del særdeles interessante arbeidsår i utmerket samarbeid med interesserte yngre kolleger og særdeles dyktig kvinnelig betjening. Da jeg 1938 falt for aldersgrensen, foranlediget assistentlægene malt et bilde av meg, den kvinnelige betjening overrakte en vakker sølvgjenstand, og jeg mottar fremdeles hyppige beviser på min gamle betjenings hengivenhet.

    1931-33 var jeg formann i Oslo kirurgiske forening, 1930-34 styremedlem i Nordisk kirurgisk forening, 1935 representerte jeg Det norske medisinske selskap ved Finska läkaresellskapets 100-årsjubileum og i 1938 representerte jeg Norge ved 20-årsjubileet for frihetskrigen i Helsingfors.

    Har i pressen slått til lyd for forskjellige saker. Nevnes kan, at noen alarmerende artikler angående de umulige bilforhold i Oslo under og etter verdenskrigen straks resulterte i anskaffelse av særlige lægebiler, og mitt forslag om en bilsentral vakte stor interesse. Merkelig nok fant Oslo telefonanlegg en slik ordning umulig for Oslo. Selvfølgelig var den ikke umulig. Vi fikk bilsentralen.

    Satt som styremedlem av Samfunnsvernet like fra starten. Våren 1927 tok jeg initiativet til hurtigst mulig gjennom et landsmøte å få samlet alle de spredte lokale verneavdelinger under felles lover, administrasjon, kommando, samlet de fornødne penger til møtet, og lovene ble til en natt på mitt kontor. Det gjaldt å være ute før den ventede nye politilov. Landsmøtet holdtes 27. mai 1927 og Samfunnsvernet som landsorganisasjon var et faktum 14 dager før politiloven av 10. juni s. å. Dets karakter gis i lovens 1ste paragraf: «Samfunnsvernet, som er en frivillig sammenslutning av lojale samfunnsborgere, har til hensikt å bevare den bestående samfunnsordning mot samfunnsnedbrytende krefter. Det stiller seg til det borgerlige samfunns tjeneste og trer eventuelt i virksomhet i overensstemmelse med dettes lovlige myndigheter». — Merk: «til det borgerlige samfunns» — ikke til de borgerlige partiers tjeneste!

    Det er klart, at Samfunnsvernet, som forholdene lå an, siktet fortrinsvis mot et arbeiderparti, som selv erklærte seg som revolusjonært. Det er likeså klart, at Samfunnsvernet var bevæpnet, når det revolusjonære arbeiderparti syslet med væpnede røde organisasjoner, stormtropper m. m. Samfunnsvernet hadde hittil arbeidet fordekt, men trådte nå åpent fram. Man skulde ha ventet, at alle lojale borgerpartier og myndighetene på det kraftigste hadde støttet vårt vern, så meget mer som politiet var svakt, og militærmaktens anvendelse av Arbeiderpartiet stempledes som provokatorisk. Men nei. Venstreregjeringen og myndighetene motarbeidet oss etter evne. Sammenlikn hermed de tilsvarende finske skyddskårers veldige popularitet og de store statsbevilgninger hertil. Hverken juristeri eller annen motstand formådde dog foreløpig å knekke vår organisasjon. Da Arbeiderpartiet så overtok regjeringen, ble Samfunnsvernet opphevet ved et maktspråk. Det kunde man forstå, regjeringen var jo selv utgått fra det revolusjonære parti, men Venstre og myndighetene ellers? Nei ! Ved Samfunnsvernets opphevelse sparkedes beina under den kraftigst dokumenterte vilje til indre ro og orden, til forsvar og til offer, og dette spark støttedes dessverre av statsmyndigheter og borgerlige politikere.

    Mot den vettløse abortmentalitet og aborttrafikk, som i en årrekke har herjet vårt folk, den mest kulturnedbrytende foreteelse i vårt land på hundrer av år, har jeg så vel i skrift som i praksis tatt det skarpeste parti. Den av Venstre-regjeringen i juni 1934 oppnevnte Straffelov-komité fremla mai 1935 sin «Innstilling angående forandring i straffelovens § 245 og angående utferdigelse av lov om avbrytelse av svangerskap». Samme års slutt anmodet Sosial- og Justisdepartementene de tre overlæger for våre tre kvinneklinikker, senere også endel kirurgiske overlæger, om å uttale seg om innstillingen. Jeg fremla da en særdeles skarp kritikk mars 1936 i min avhandling «Fosterdrap», som også inneholdt utkast til hovedpunkter til nye lover kontra komitéens syn. Den sendtes samtlige læger og også til regjering og storting, da kongelig proposisjon i komiteens ånd allerede var under arbeid. Tre mdr. senere fragikk Russland hele sin lovgivning fra 1920, som utvilsomt i særlig grad hadde medvirket til elendigheten i vårt land, og Russland gikk nå, klok av skade, til ny lovgivning, betydelig strengere enn vår gjeldende lov. Danmark og Sverige hadde liknende komitéer i arbeide som den norske, og de der fremlagte innstillinger avvek ikke synderlig fra den norske komité. Den danske justisminister Steincke strøk imidlertid hele innstillingen — «det miskmask» som han kalte den, og utarbeidet selv den danske lov, vedtatt 8. mai 1937. Etter en forandring i 1939 ble gjeldende danske lov meget lik mine forslag fra «Fosterdrap», og jeg har Steinckes meddelelse om, at min avhandling «Fosterdrap» hadde vært ham til stor nytte under utarbeidelsen av den danske lov. Den svenske komités innstilling ble etter hvert sterkt korrigert, så også den nye svenske lov av juni 1938 i prinsippet stemmer med mine utkast til hovedparagrafer. Hos oss drev saken videre, og 28. feb. 1939 innleverte jeg derfor til Odelstinget mine fullt utarbeidede lovforslag med kommentarer. Forslagene ble samme dag vedtatt til fremsettelse i Odelstinget av en rekke medlemmer av samme, fra alle borgerlige partier. 17. april s. å. gav dette anledning til interpellasjon i Stortinget, besvart av justisministeren. Da gikk jeg igjen løs med 4 artikler i Oslopressen i tiden 29. april til 26.-27. mai 1939. Departementene har meddelt, at mine aksjoner helt har stoppet tiltenkte proposisjoner i Straffelov-komiteens ånd. Jeg har hovedsakelig gått løs på myndighetene og på den overveldende mengde ulovlige aborter utført av læger på sykehus og privat, og mine aksjoner har naturligvis skaffet meg en rekke utsøkte fiender. Mine lovforslag hviler til bedre tider, men jeg er ikke i tvil om, at det vesentlige deri med tiden vil bli lov i Norge.

    Under de olympiske leker i Stockholm 1912 så jeg på fri-idretten, hvor våre norske gutter, med en unntagelse, fikk herlig juling. Det måtte mangle noe vesentlig: Iherdighet, disiplin, kontroll, ledelse. For å forsøke en innsats selv, innførte jeg straks de såkalte sportsskytninger i Norge: På løpende hjort og på leirduer, med pistol og miniatyrgevær, alt etter olympiske regler. Etter iherdig, rasjonell trening deltok jeg så med fem andre hjorteskyttere og som lagets kaptein ved de olympiske leker i Antwerpen 1920. Vi seiret i alle fire konkurranser: 10 gullmedaljer for lagene, begge gullmedaljer og begge bronsemedaljer i de to individuelle konkurranser. Vi kunde spille på stikka med olympiske gullmedaljer! Og liknende seier hadde fire av oss i Paris 1924.

    Innehar norgesrekorden for hjorteskytning, enkeltskudd, satt 1933, 61 år gammel; poenget, 45, er 1 poeng bedre enn verdensrekorden, 2 poeng bedre enn olympisk rekord. Er æresmedlem av Oslo Sportsskyttere.

    Jakten har jeg drevet, i det senere mest storviltjakt, bl. a. på isbjørn og moskusokser på Grønland. Har et særdeles godt gynekologisk bibliotek, og atskillig annen litteratur, mest av kunsthistorie, reiselitteratur. En god malerisamling, særlig av våre egne malere fra 80-årene, noen impresjonister og en del gamle flamlendere.
    Og så driver jeg med blomster. Kom og se om våren, når det kryr av blåveis og løkblomster i min hage, eller om sommeren, når det dufter av prektige roser.

    Har reist meget, besøkt alle européiske land, unntagen et par Balkanland. Mange interessante lange flodreiser. Over Ishavet besøkt alle småsteder på Murmankysten. Hvitehavet, alle norske fangststasjoner på Østgrønland, Jan Mayn, en del øyer i Middelhavet, Syrien, Palestina, Ægypt, Algier og en lang rundreise Marokko. Siden 1920 fløyet meget, lengste turer Oslo—Marseilles, Sevilla—Oslo.

    Av min vitenskapelige produksjon siden 1915 kan nevnes:
    - 1917: Efterbyrden og dens behandling.
    - 1922: Interpositio vesico-vaginalis ved prolaps — Egen teknikk.
    - 1926: Menorrhagier og metrorrhagier hos unge virgines.
    - 1928: Den første behandling ved forfrysning.
    - 1929: Hengebuk operert.
    - 1931: Incontinentia urinæ hos kvinner og Om steriliteten hos kvinner, dens årsaker og behandling.
    I 1936 kom mine Fosterdraps-innlegg. 1940: Forebyggelse og behandling ved forfrysning.

    Av praktiske resultater tør her nevnes omkring 250 vellykte operasjoner for sterilitet og infertilitet hos kvinner. Det vil si, at omkring 250 barnløse ektepar etter operasjonen har fått barn. Da de etter hvert har fått gjennomsnittlig omkring 2 barn hver, blir det mange nye skudd på den norske nasjons nå så morskne stamtre — vel ikke så aller verst et arbeid for en mann, som selv ingen barn har, da jeg fremdeles er ugift.

    Fasitten av livserfaringen? Ja, de er jo mange, f. eks.: Ingen rides hardere av hordeinstinktet enn de intellektuelle, når førerbjellen klinger kraftig og frasen flott. Den opplyste, usnobbete masse har den sunneste sans.

    Livet er nok vanskelig, men for de fleste mennesker er de største vansker de, som ikke eksisterer.
    Som livsprinsipp kunde man sette: Semper ad pugnandum paratus. Kampen gir sår, og de kan svi stygt, men heles dog snart, og arrene blir til slutt til dekorasjon.
    Død 2 Aug 1947  Hjerkinn Søndre, Folldal, Oppland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Harald Natvig (1872-1947) - Dødsannonse i Aftenposten den 6. august 1947
    Harald Natvig (1872-1947) - Dødsannonse i Aftenposten den 6. august 1947
    Vår kjære
    overlege, dr. med,
    Harald Natvig

    døde plutselig på Hjerkinn i dag.
    Oslo, 1. august 1947.
    Rachel Natvig. Johanne Natvig.
    Henrik Natvig. Aagot Honne.
    Betty Jentoft,

    bestyrerinne.
    Bisettes i Det gamle krematorium onsdag 6. august kl. 14.40.
    Minneord / Nekrolog 4 Aug 1947 
    Harald Natvig (1872-1947) - Nekrolog i Fædrelandsvennen den 4. august 1947
    Harald Natvig (1872-1947) - Nekrolog i Fædrelandsvennen den 4. august 1947
    Dr. med. Harald Natvig død
    OSLO, 4. aug. (NTB)
    Tidligere overlæge, dr. med. Harald Natvig, døde plutselig lørdag morgen. Han ble funnet oppe på vidda ved Hjerkin, hvor han sannsynligvis har blitt rammet av hjerteslag.

    Natvig var født i Kristiansand i 1872 og tok i 1898 sin medisinske embetseksamen. Fra 1902 studerte han kvinnesykdommer og fødselshjelp og foretok mange studiereiser i innland og utland. Han skrev også flere avhandlinger. Som læge var Natvig vel ansett av pasienter og kolleger for sin dyktighet og rolige og besindige opptreden.
    I 1912 deltok han i Balkankrigen og i 1918 i den finske frihetskrig som sjef for Norges Røre Kors ambulanse.

    Dr. Harald Natvig var av gammel Kristiansandsfamilie, sønn av den kjente skipskaptein Jacob Natvig. Hele sin barndom og ungdom inntil studietiden levde han her i byen. Etter å ha utdannet seg som gynekolog, fikk han ansettelse ved Rikshospitalet i Oslo og har siden hatt sitt hjemsted der.

    Ved siden av sin lægegjerning var det friluftsliv og jakt som hadde hans hovedinteresse. På dette felt har han også utført meget organisasjonsmessig arbeid, bl. a. arbeidet han sterkt for innførelsen av lerdueskytingen i Norge.

    Personlig var Harald Natvig en bestemt og myndig mann som hadde sine meninger og sine meningers mot fullt ut. Men samtidig var han sine venners venn og en kamerat av de sjeldne, og aldri gikk han og bar på gammelt nag.

    Selv om skjebnen bare førte ham til sin barndoms by på, korte besøk, bevarte han alltid Kristiansand i kjært minne og opprettholdt livlig forbindelse med sine venner her nede. Hans innsats og personlighet vil lenge bli husket med stolthet og vemod her nede.
    Minneord / Nekrolog 15 Aug 1947 
    Harald Natvig (1872-1947) - Minneord i Norges Kvinder den 15. august 1947
    Harald Natvig (1872-1947) - Minneord i Norges Kvinder den 15. august 1947
    En takk til overlege Harald Natvig
    Der strømmet inn blomster til hans båre. Utallige er de enkelte kvinner som han har frelst fra død og sygdommer, og brakt deres barn til verden.

    Mange blomsterkranser fra foreninger viser hans omfattende arbeid og interesse og hans vitenskapelige stilling innen lægestanden.

    Men Norges kvinner skylder ham en særlig varm takk og hyldest for hans store arbeid for å bevare Norges nye liv for fedrelandet.

    Harald Natvig tok kampen opp ved siden av dr. Louise Isachsen mot de radikale abortforslag. Han reiste seg med et uforferdet sannhetsmot og en læges våkne pliktfølelse til å verne livets helligdom. — Det var ingen populær eller lettvint sak i øyeblikket å reise seg mot makthaverne. Det har han fått merke. Men med sin store menneskekunnskap og sin store sakkyndighet forsto han hva følgene ville bli av den voksende uansvarlighet, og gav sin alvorlige advarsel i sitt skrift «Fosterdrap» og i det grundig gjennomtenkte forslag som venter på Stortinget.

    Det var en manns gjerning. Han vil engang få hele folkets takk. Bladet «Norges Kvinder» gikk levende inn for denne kamp mot den moralske utglidning, og sendte ut kirkemøtets opprop til det norske folk — og det fikk en tilslutning i en folkereisning av 250 000 underskrifter — til vern om moderskapet og de nye liv.

    Når vi i dag gir vår takk ved Natvigs båre, da kan vi tale på vegne av denne folkereisning som er like flammende i dag og er et uttrykk for folkets samvittighet.

    Lægestanden har kalt stillingen i dag med de mange følger etter fosterdrap og sykdommer : lægestandens sentralproblem.
    La oss håpe at lægestanden selv nå ved Natvigs båre reiser seg til handling i hans ånd.
    Ella Anker
    Søsken 2 brødre og 1 søster 
    Halvsøsken 2 halvsøstre (familie til Jacob Andreas Natvig og Rachel Ottilie Rolfsdatter
    Person ID I12006  Servan Homme
    Sist endret 20 Aug 2021 

    Far Aner Jacob Andreas Natvig,   f. 12 Sep 1823, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 10 Mar 1891, Rio de Janeiro, Brazil Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 67 år) 
    Mor Aner Johanne Christine Natvig,   f. 27 Mar 1844, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 5 Sep 1931, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 87 år) 
    Ekteskap 23 Jan 1865  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [4
    Alder ved ekteskap Han : 41 år og 4 måneder - Hun : 20 år og 10 måneder. 
    Famile ID F3451  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 10 Jun 1872 - Stavanger, Rogaland, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Address       : Cemetery       : Farm       : Town       : Parish       : City       : Ikke satt

  • Bilder
    Harald Natvig (1872-1947)
    Harald Natvig (1872-1947)

  • Kilder 
    1. [S4112] K. Leewy 1980, Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider 7 - Markensgaten, Henrik Wergelands gate, Kongsgården, (Christianssands sparebank, Historiefondet), Side 125-126.

    2. [S6222] Studentene fra 1890 - biografiske opplysninger samlet til 25-års jubilæet 1915, 176-178.

    3. [S6223] Studentene fra 1890 - biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940, Side 109-113.

    4. [S3485] Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, St. Petri sokn 1861-1869 (1103M2), s. 36, Viede (1865), http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050923020293.jpg.