Peder Asbjørnsen Hestad. Født ca. 1665. Skifte 4.10.1706. Gårdbruker.
Gift 1. gang med Gunhild Andersdatter, død 13.6.1697. Sk. 21.6.1697. Hennes foreldre er ukjent. I en tingsak 26.6.1725 kommer det frem at Gunhild Andersdatter ifølge skrivelse fra ektemannen Peder Asbjørnsen døde på barselseng 13.6.1697 etter å ha født sønnen Lars.
Gift 2. gang med enka etter Sivert Rasmussen Ystebø i Åna-Sira: Ingeborg Olsdatter Urstad, født 1651, begravet 7.6.1729, 78 år gammel. Datter av Ole Nilsen nedre Urstad. Se under gnr. 21, bnr. 1.
Barn i 1. ekteskap:
1. Anders, død mellom 1697 og 1706.
2. Karen, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Gift ca. 1717 med Cornelius Bentsen Rasvåg. Bosatt i Langenes under nedre Veisdal. Se under gnr. 25, bnr. 44.
3. Lars, født juni 1697, begr. 12.10.1758, 61 år gammel. Sk. 9.3.1759. Gift m. Gjertrud Olsdtr. Fidja. Se nedenfor
Peder Asbjørnsen Hestad nevnes som lagrettemann ved skiftet etter Torje Torkelsen Veisdal i 1695.
Sammen med Peder Svendsen Bukstad ble Peder Asbjørnsen innstevnet til tinget 27.3.1699 av tollbetjenten Samuel Evertsen Storch. Saken gjaldt ifølge Storchs stevnemål «det Engelske malt de her omkring hafuer Solt, samt og Machrel til dend østerlandsche skipper». De innstevnte møtte og nektet for forseelsen. De mente «at de slet aldehles er uskyldig i denne Sag i alle maader». Tollbetjenten førte en del vitner i saken og bad om at vitneprovene ble innført i et tingsvitne «til andragelse og nærmere besvarelse fra det kongelige RenteCammer Collegium underdanigst at Indhendte». Utfallet av saken kjennes ikke.
Ved skiftet etter Gunhild Andersdtr. i 1697 nevnes det at barna var «meget smaa og umyndige». Ved skiftet nevnes blant annet følgende løsøre: ei sølvskei, et tinnfat og en gammel lysestake. Av klær nevnes fire skjørt, to snøreliv og tre trøyer. Av sengeklær nevnes to kvitler, et sengeklede og et strielaken. Av fiskeredskap nevnes en båt, garn og annet fiskeredskap taksert til 10 rd. Av husdyr nevnes fem kyr og seks sauer. Boet eide også 4 engelsk pantegods i Hestad verdsatt til 31 rd 2 ort. Brutto formue var 91 rd 2 ½ ort, netto 82 rd 1 ort 20 sk.
Peder Hestad ble oppnevnt som lagrettemann i Feda tinglag i året 1701. Han avla lagretteeden på tinget 8.10.1700. Peder fikk bygselbrev på 3 geitskinn (tilsvarende 9 engelsk) jordegods i Hestad av stiftskriver Thorups fullmektig, Jon Larsen, dat. 13.11.1702, tl. 5.3.1703.
Ved skiftet etter Peder Asbjørnsen i 1706 var det et rikt bo som ble delt. Både Peder og enka Ingeborg hadde vært gift tidligere, og det var således arvemidler fra flere ekteskap som skulle deles. Brutto formue var 472 rd 3 ort 12 sk, netto 346 rd 2 ort 14 sk. Av løsøre nevnes to sølvstaup, en kakkelovn til 5 rd, et smedsted, en hammer, ei tang, et spikerbord, en sag, ei skarøks, en høvel, to børser, 400 murstein, ei utekvern med tilbehør til 8 rd, ei utekvern til 3 rd, ei innekvern til 16 sk og en slipestein. Av bøker nevnes Povel Andersen Middelbyes huspostill, ei bok kalt «Siællens klenodie» (ei bok av den tyske teologen Johann Gerhard, beregnet til kristelig oppbyggelse) og ei gammel salmebok. Avdødes gangklær var en grå «kioll med Caschet» (kaskjett — lue med skygge), en lysere «kioll» (kjortel), ei brun trøye av kirsey (grovt, løst, kypervevet ullstoff), ei rød trøye, ei blå trøye, ei rød «sargis» trøye (sars = lett kamgarnstoff av kypert med glans i, eventuelt av silke) med tre dusin sølvknapper i, et par grå bukser, et par brune bukser, et par «ranild» bukser, et par hvite vadmelsbukser. Klærne arvet avdødes barn mot at enka selv fikk beholde sine egne klær. Av senge- og linklær nevnes en rye, to hodeputer, et par strielaken, et par linlaken, et par sengeklær, et linlaken, ei underdyne, ei pute og ei gammel pute. Av trelast nevnes 4 1/2 tylft tømmer, en tylft rafter og fire stokker. Av fiskeredskap nevnes en båt med seil og redskap til 4 rd 2 ort, 22 makrellgarn, to snører med blystein, ei kastenot, tre sildegarn, tre fiskenøter, en part i ei mortenot og ei «krogeline» (bakkeline) med tilbehør. Av husdyr nevnes ni kyr, tre kalver, to «ungnød», seksten sauer, seks geiter, en «bøchling» (antakelig geitebukk) og en unghest. Sten/boet eide 9 engelsk jordegods i Hestad. 2 1/4 engelsk av dette brukte fortsatt avdødes gamle mor, Signe Gulluvsdatter.
Avdødes søstre hadde arvet hver sin andel av 2 3/4 engelsk jordegods i Hestad etter sin avdøde far for omtrent fem år siden. Svogrene Hans Larsen, Jakob Rolfsen og Ståle Jakobsen møtte og påsto at Peder Asbjørnsen ikke hadde utløst dette jordegodset fra søstrene. Han hadde kun betalt svogeren Hans Larsen 2 1/2 rd 8 sk, og svogeren Jakob Rolfsen Veisdal 3 rd. Den siste svogeren, Ståle Jakobsen Rasvåg, hadde ikke fått betaling for sin kones arvepart i det hele tatt. Hver av svogrene skulle ifølge en tidligere avtale få 8 rd utbetalt for jordegodset. Enka Ingeborg Olsdatter hevdet derimot at svogrene hadde fått fullt utlegg for jordegodset. De to vitnene Ommund Kristensen Sele og Jakob Andersen Langeland bekreftet dette. Boet eide også 2 pund 6 bismermark jordegods i gården Åmot i Sokndal sogn (Rogaland). Jordegodset var verdsatt til 90 rd, og det var enka Ingeborg Olsdatter som hadde kjøpt jordegodset av Kjell Torjussen Sogndalstrand ved skjøte dat. 13.11.1700. Ingeborg hadde for øvrig fått utlagt gjeld hos Kjell Torjussen for 65 rd ved skiftet etter sin forrige mann, Sivert Rasmussen Ystebø, i 1699. Gjelden ble oppgjort ved gårdkjøpet. I tillegg hadde Ingeborg ved skiftet etter sin forrige mann fått utlagt 1 hud jordegods i ytre Ulland til en verdi av 68 rd. Jordegodset hadde familien nå sittet med over hevds tid. Godset ble imidlertid ikke taksert til mer enn 60 rd på grunn av at husene på gården hadde «desto mere brøstfeldighed end tilforn».
Enkas festegave, som hun hadde fått da hun giftet seg, var ei sølvkanne med en «skoepenge» på lokket, en liten part jordegods i gården Løyning i Åna-Sira (Sokndal sogn), samt en del utestående gjeld.
Til formynder for Peder Asbjørnsens to gjenlevende barn ble Finn Gregersen Langelandstrand og Ommund Kristensen Sele utnevnt. De var antakelig beslektet med barna på ett eller annet vis.
Enka Ingeborg Olsdtr. forsikret at svigermora Signe Gulluvsdtr. skulle beholde sin oppsetning på gården så lenge hun levde. Svigermora skulle årlig motta to tønner korn, en skjeppe rug, en fjerding malt, samt fôr til ei ku og tre sauer.
Ingeborg ble i 1716 tilbudt folge av stesønnen Lars Pedersens formyndere, Torkel Osmundsen Kvanvik og Peder Hansen Fidsel. Det ble senere sak om folgeforpliktelsene. Dette er omtalt nedenfor i avsnittet om Lars Pedersen Hestad. |
Slektstavle til 
1665 -
Har 7 aner og 665 etterkommere i Familietreet.
[1] 
Asbjørn Larsen Hestad, f. 1638, Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway 
Karen Pedersdatter Hestad d. Aug 1751, Langenes under nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway 
