Ommund Andersen, født ca. 1653, død 1712 gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, født ca. 1657, død 1737.
Barn:
1) Asgjerd, født ca. 1685, se ndf.
2) Anne, født ca. 1687, død 1690.
3) Tone, født 1687, gift 1. gang 1705 med Nils Eilifsen Nilsholmen, Knarreviga i Randesund, gift 2. gang 1721 med Jakob Andersen Natvig, til Natvig.
4) Hans, født 1689, død før 1712.
5) Åse, født 1690, død samme år.
6) Anne, født 1691, død 1704.
7) Åse, født 1694, død 1704.
8) Eli, født 1696, død 1697.
9) Marte, født 1698, gift 1720 med Osmund Eilifsen Vesterhus, til Vesterhus.
10) Anders, født 1701, død 1704.
Ommund var sønn av Anders Nilsen og Asgjerd Jørgensdatter ovenfor. Ranni var datter av Ola Eilifsen og Tone Nilsdatter på Lykkedrang i Randesund. Hun og Ommund fikk ti barn, men bare tre av dem ble voksne.
Ommund betalte som ung mann, i 1672, en såkalt «drengeskatt». Satsen var 1 rd. Han var kirkeverge i to sammenhengende åremålsperioder på slutten av 1600-tallet, fra og med 1684 til og med 1689. Han er også funnet som lagrettemann ved flere anledninger i perioden 1693-1709.
Han døde i 1712, og skiftet viser at det var stor velstand på bruket, etter lokale forhold. Det er særlig tre deler av skiftet som indikerer god økonomi. For det første hadde Ommund lånt ut store summer til sambygdinger, i alt 463 rd. Alt var sikret ved pant i jordegods. De som hadde lånt penger var Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, Gunstein Kalland, Søren Torsteinsen Ytre Årsnes og Ola Nilsen Ytre Årsnes. Dernest var det uvanlig mange sølvgjenstander blant løsøret. Sølvet ble samlet taksert til hele 105 rd. Det tilsvarte verdien av ca. 35 kyr. Sølvgjenstandene var av mange ulike slag: fire staup, flere skåler, skjeer, sølvbelter og sølvkjeder. De to mest verdifulle enkeltgjenstandene var to store sølvkanner. Den ene med navnene Ståle Didriksen og Else Andersdatter, samt årstallet 1643, inngravert på lokket. Denne ble taksert til 20 rd., og tilfalt datteren Martes arvelodd. På den andre kanna stod navnene «Christopher Tryggvesøn» og «Rasmus Paludan». Den manglet årstall. Verdien ble satt til 21 ½ rd. Den tredje velstandsindikatoren er mye jordegods, i alt nesten 3 huder. Gårdparten i Ytre Årsnes var derimot beskjeden, kun 4 ½ ksk. Men enka hadde arvet et forholdsvis stort bruk på Lømsland i Tveit etter
sine foreldre, skyldsatt til 1 hud. Etter dem hadde hun også 3 ksk. i Haugelia i Birkenes. Ommund hadde selv kjøpt et bruk på 1 hud, 3 ksk. i Gusdal i Landvik. Det skjedde i 1695. Bruket kostet 129 rd., og selgeren var Nils Nilsen Dvergsnes. Nils var enkemann etter Anne Andersdatter, som døde ca. 1692, og som tidligere hadde vært gift med Hans Andersen, Ommunds bror. Bruket i Gusdal utgjorde en del av jordegodset i boet etter Hans Andersen, da det ble skiftet etter ham i 1681 (se Anders Nilsens bruk ovf.). Godset var imidlertid kommet via kona, Anne Andersdatter, som var datter av lensmann Anders Holte på Holte i Randesund. Først i 1722 ble Gusdal-bruket solgt til oppsitteren der, og selgerne var da Ommund Andersens barn.
Boets bruttoverdi utgjorde hele 648 rd. Lite kom til fratrekk, så enka og de tre døtrene kunne arve verdier for 616 rd. Som nevnt bestod mesteparten av utestående fordringer. Men det ble også mye sølv på hver av dem, samt gjenstander av kobber, messing, tinn, en del steintøy, trevarer, klær og sengetøy. Buskapen bestod av seks kyr og to ungdyr. Den ene kua hadde det spesielle navnet «God i gaard».
De to eldste døtrene var gift da skiftet ble holdt, men begge mennene deres tjenestegjorde i marinen i København. Enka, Ranni, ønsket at skiftet skulle bero til de to kom hjem fra Danmark, og sendte supplikk til stiftamtmannen om dette. Men det drøyde ut med hjemkomsten, og det endte med at skiftet ble holdt uten dem. Rannis lagverge ved skiftet var hennes bror, Kristen Olsen Bjørnestad. En annen bror, Nils Olsen Lykkedrang, ble verge for den ugifte yngstedatteren Marte.
Året etter skiftet, i 1713, fikk Ranni skjøte fra Gunstein Kalland på 1 ¼ hud i Ytre Årsnes. Dette jordegodset hadde tilhørt Gunsteins svigermor, Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, men det hadde nå i mange år stått i pant hos Ommund Andersen, som sikkerhet for lån. Ettersom Gunstein manglet midler til å innfri gjelda, endte det med at pantet ble skjøtet til Ranni og døtrene hennes.
I dagskatten 1713 får vi et inntrykk av Rannis økonomiske stilling, slik takseringsmennene vurderte den i forhold til naboene og andre oppsittere i sognet. Hun ble lignet for 3 rd. Satsen gjaldt for hele kalenderåret, og dette var et langt høyere beløp enn taksten som ble satt på de øvrige brukerne på gården. Forskjellen er så stor at den økonomiske og sosiale avstanden må ha vært betydelig. Enka etter Søren Torsteinsen, Åse Pålsdatter, ble bare lignet for 12 sk., og Anne Olsdatter for 16 sk. De mannlige oppsitterne på gården var utskrevet som matroser, og dermed fritatt. Tre riksdaler omregnet utgjør hele 288 skilling. Gjennomsnittsbrukeren i sognet betalte 74,3 sk. Det var faktisk bare en person i hele Høvåg som betalte like mye som Ranni; enka etter Gunder Hansen Frillestad. Når Ranni lå på «skattetoppen» i denne ekstraordinære krigsskatten, som ble utskrevet etter økonomisk evne, må det etter forholdene ha vært stor velstand på hennes bruk.
To år tidligere, i 1711, ble den såkalte skoskatten skrevet ut. Da levde Ommund fortsatt, og han skattet av en husstand på fire personer.
Ranni levde som enke her i mange år, sammen med datteren Asgjerd og svigersønnen Terje Telleisen. I 1724 fikk Ranni og Terje skjøte på 2 ½ gsk. fra Søren Ansteinsen Ytre Årsnes. Denne parten var Sørens fars odel, altså Anstein Olsen Kvannes, som igjen var sønn av Ola Nilsen Ytre Årsnes. Det hadde vært tvist om dette jordegodset, men det endte altså med at partene ble enige om at Ranni og Terje skulle kjøpe Søren ut. Sistnevnte overtok imidlertid et annet bruk på gården (se Anne Olsdatters bruk).
Ranni døde i 1737. Boets bruttoverdi utgjorde da ca. 286 rd. Det var ikke gjeld, og skifteomkostningene ble gjort opp kontant. Dermed kunne de tre godt voksne døtrene arve boet uavkortet. Hver arvelodd ble på drøyt 95 rd. I tillegg kom 3 ksk. i Lykkedrang som Ranni hadde arvet etter sin bror Nils Olsen Lykkedrang. Alt jordegodset Ranni var blitt tilskiftet etter mannen i 1712, var avhendet i mellomtida. Som nevnt ble det den eldste datteren, Asgjerd, som overtok bruket. |
Slektstavle til 
1657 - 1737 (~ 80 år)
Har 18 aner og 469 etterkommere i Familietreet.
1657 - 1721 (~ 64 år)
[1] 
Søsken
Ola Eilevsen Lykkedrang, f. ca. 1618, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway 