| Navn |
Haldis Eckersberg Ziener |
| Fødsel |
4 Okt 1889 |
Kristiania, Norway  |
| Kjønn |
Kvinne |
| Folketelling |
1891 |
Kristiania, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721111880 |
| Folketelling |
1900 |
Kristiania, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045226022 |
| Folketelling |
1910 |
Kristiania, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392081369
Sivilstand: ugift
Yrke: Guvernante hos fabrikeier Larsson Vestfossen |
| Selvbiografiske opplysninger |
1933 |
Ziener, Haldis Eckersberg.
Jeg er født i Kr.a 4. okt. 1889. Søster av foran nevnte Betzy Ziener.
Jeg tok middelskole-eksamen i 1905 ved Berles pikeskole, artium ved Hallings skole 1908, tilleggsprøven for studenter på Nissens seminar i 1910.
Derpå var jeg et år guvernante på Eker og vikarierte siden ved Oslo folkeskoler til jeg blev fast ansatt som lærerinne i 1919, først ved Gamlebyen og siden ved Sagene skole.
Mange religiøst og socialt innstillede av min samtids studenter er jeg kommet i berøring med, dels i «Kameratklubben», hvor jeg var med et par år fra dens oprettelse i 1912, og dels og især gjennem den kristelige Studenterbevegelse, hvor jeg gjennem en 10-12 rike, glade ungdomsår fikk være aktivt med. Var i 1915-16 formann i Kvinnelige studenters kristelige forening og styremedlem i N. S. K. F., 1918-20 med i centralstyret i Studenterbevegelsen og var i 1920 med å oprette Studenterbevegelsens Settlement «Fossgården». — Utallig er de gode minner fra denne tid, særlig står de mange studentermøter for mig som mitt livs lyspunkter. Av de henved 20 sommer- og vinterstevner for gymnasiaster og studenter som jeg har deltatt i, alle så innholdsrike og med sitt eget særpreg, må jeg nevne det store, internasjonale studentermøte i Glasgow 1921, som gjorde et mektig inntrykk. Det er sikkert mange som med mig føler, når de slik lar blikket gå tilbake ved en milepel i sitt liv, at de skylder Studenterbevegelsen takk for rike oplevelser, prektige mennesker en møtte og venner en der vant for livet.
Eftersom årene går, fyller mitt arbeide ved skolen mig med stadig større glede, og det krever også interesse og krefter langt utover den bestemte arbeidstid. — I fristunder sysler jeg med blomsterdyrkning i vår lille haveflekk, lesning, akvarellmaling, og sommerferien tilbringer jeg oftest på fjellet, som jeg elsker. |
 |
Studentene fra 1908 - biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1933 - side 398-399
|
| Bok |
1952 |
| Når barna løfter i Flokk (Haldis Ziener, 1952) |
 |
Haldis Eckersberg Ziener (1889-1971) - For arbeidsskolen - Når barna løfter i flokk (Bokomtale i Arbeiderbladet den 14. november 1952)
For arbeidsskolen
Haldis Ziener: Når barna løfter i flokk.
Aschehoug & Co.
«Gløtt inn i arbeidsskolen» har forfatteren satt som undertittel på boka. Den er tenkt å være hjelp for lærere som gjerne vil sette seg inn i nyere arbeidsmåter i skolen.
Boka inneholder metodisk tilrettelagte arbeidsoppgaver for alle trinn i folkeskolen. Etter en kort innledning kommer et avsnitt om barnets tale, dernest et om lesning, tilsist det skriftlige uttrykk, altså de tre hovedavsnitt i morsmålsundervisningen. Rettskrivning og grammatikk opptar tils. 3-4 sider.
Arbeidsoppgavene som utgjør to tredjedeler av den vesle boka er først to oppgaver i kristendomskunnskap i første og annen klasse, og så oppgaver for de høyere klassene. Her behandles historisk stoff med dramatisering, eventyrspill samt emnesoppgaver fra forskjellige fag.
Klasseavisen fra femte til syvende klasse er med i boka, likeså tegning i sammen heng med norskundervisningen. Tegningen inntar en mer betydningsfull del av undervisningen enn før, et utviklende og kjærkomment innslag.
Et eget avsnitt i boka inneholder emnebehandling i en syvendeklasse. Oppgavene er her mer omfattende og spenner over lengere tid. Selvsagt ikke over alle dagens timer — fagene får sin tilmålte tid —men emnet strekkes over en to-tre uker, kanskje mere.
Små sanger og illustrasjoner til barnearbeider er flettet inn i oppgavene.
Boka er lagt an så praktisk at den vil gi virkelig hjelp til de lærere som ønsker impulser til aktivitetsprinsippets innføring i skolen. Det fins så få hittil. Frk. Zieners bidrag til arbeidsskolen hilser jeg med takk. Forsiktig og klokt har hun selvstendig gjennomarbeidet problemet: Å utvikle barnas tenkning og arbeidsevne, så arbeidsgleden også blir et sikkert utbytte for dem. Ikke på noe punkt er kravene større enn at barna med glede kan ta fatt på arbeidet.
Forfatteren har ønsket gjennom å utgi dette sitt bidrag til de nyere arbeidsmåter i skolen, å gi friske impulser til uerfarne lærere. Jeg håper at hun får sitt ønske oppfylt, og at mange lærere må følge hennes arbeidsoppgaver med den interesse som skolens arbeidsformer i dag kan regne med. Frk. Zieners behandling av språket er ypperlig, og det er også den humane og fortrolige tonen i hennes samtaler med barna.
Anna Sethne. |
 |
Når barna løfter i flokk (Haldis Ziener, 1952)
|
| Selvbiografiske opplysninger |
1958 |
Ziener, Haldis Eckersberg.
Lærerinne, Oslo, f. 4. oktober 1889.
Siden 25-års jubileet har det meste av min arbeidskraft vært viet skolen. Allerede i slutten av 1920-årene gikk jeg inn for å prøve de nyere arbeidsmåter i folkeskoleundervisningen. Resultatet har jeg i korte trekk lagt frem i min bok: «Når barna løfter i flokk. Gløtt inn i arbeidsskolen» (1952). Jeg har også utgitt et historisk skuespill for barneteatret: «Fra Håkon Håkonssons barndom» (1949). — Meget arbeid har jeg lagt i tallrike artikler i skolebladene «Norsk skuleblad» og særlig «Vår skole». Det har vært en frivillig forpliktende oppgave for meg som lærer ved foregangsskolen, Sagene skole, å la mine erfaringer med det praktiske skolearbeidet komme flest mulig av lærerne utover landet til gode. Har også på oppfordring holdt foredrag om pedagogiske emner i Rogaland og i Vestfold fylkeslag av Norges Lærerinneforbund, på Østlandsk Lærerstevne og nå sist i oktober 1957 på Trøndsk Lærarstemne. Dessuten spredte foredrag i lærerlag og som kursleder. Såvel forfattervirksomheten som arbeidet og samværet med barna på skolen har gitt meg stor glede. Det er et rikt arbeid å være en ganske alminnelig upåaktet lærer i den norske folkeskole! Siden medio 1955 har jeg vært pensjonist. — Jeg har vært medlem av Skolerådet. Foretok stipendiereiser i Danmark 1949 med stipendium av Fondet for Dansk-Norsk Samarbeide, og i Sverige 1950 med bevilget fri vikar. —I 1952 holdt jeg et kåseri i Norsk Rikskringkasting: Mitt fjell, Høvringen.
Kristentroen betyr for meg livets lykke, mening og målsetting
«Lengsla mot framtidi vonfullt trår.
Ungdomen kristna er Noregs vår,
Noreg si framtid og helsa.»
Jeg har fått et par prisbelønninger for pedagogiske oppgaver, av Aschehoug og av Institutt for Kristen Oppseding. Jeg har bare mottatt en privat dekorasjon, som jeg er meget glad i: Ridder av den Lysende Anaripigg (1933). |
 |
Studentene fra 1908 - biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1958 - Side 183
|
 |
Studentene fra 1908 - biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1958 - Side 184
|
| Død |
21 Aug 1971 |
Aksershus, Norway |
|
| Begravelse |
26 Aug 1971 |
Vestre krematorium, Oslo, Norway |
 Søsken |
2 søstre |
| | 1. Betzy Eckersberg Ziener, f. 23 Aug 1888, Stabekk gård, Bærum, Akershus, Norway d. 23 Mar 1947, Vestre Aker, Oslo, Norway (Alder 58 år) | | | 2. Haldis Eckersberg Ziener, f. 4 Okt 1889, Kristiania, Norway d. 21 Aug 1971, Aksershus, Norway (Alder 81 år) | | + | 3. Paula Eckersberg Ziener, f. 4 Mar 1892, Kristiania, Norway d. 2 Jun 1971, Oslo, Norway (Alder 79 år)
▻ Karl Georg Dietrichs |
|
| Person ID |
I14473 |
Servan Homme |
| Sist endret |
12 Sep 2020 |
Slektstavle til 
1889 - 1971 (81 år)
Har 51 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
1887 - 1973 (86 år)
Ragnar Ziener, f. 22 Jan 1854, Drammen, Buskerud, Norway 
