|
Gunda Østtveiten, født Gjelstad (1930-2014) - Dødsannonse i Varden den 22. oktober 2014 Vår kjære mamma, svigermor,
besta, oldemor, syster,
svigerinne og tante
Gunda Østtveiten
født 18. september 1930,
sovna stille inn i heimen i dag.
Seljord, 20. oktober 2014.
Tenk en høst uten blåst,
en vinter uten frost,
en vår uten fuglekvitter,
en sommer uten havets glitter.
Slik er for meg en dag uten deg.
Kari - Torstein
Tone - Arnold
Anne Torunn - Kjetil
Barnebarn, oldebarn
og øvrige familie
Gravferd frå Seljord kyrkje fredag 24. oktober kl. 11.00.
I staden for blomar ynskjes ei gåve til Norsk Luftambulanse.
Venlegst ingen kondolansar. Sørgehøgtida avsluttas ved grava. |
|
Gunda Østtveiten, født Gjelstad (1930-2014) - Minneord i Vest-Telemark Blad den 23. desember 2014 Minneord Gunda Østtveiten
Kjære fine, gode besta og bombom (oldemor), nå er det ivi 2 mnd sida den fæle dagen da du «reiste». Kvar dag uten deg er ein dag som manglar noko. Det er forferdeleg tomt uten deg. Me ringte kvarandre kvar dag, og me var upp på besøk til deg opptil fleire gonger i vika. Eg tek fortsatt meg sjav i å tenke: — det må eg ringe å sei til besta. Det er veldig uvant og ikkje ha deg her lenger, du he alltid vøre her for meg. Du he vøre mitt store forbilde. Du va arbeidsom, snill, omtenksom og omsorgsfull, ein smule stridig, ærleg, hjelpsom, og med ein enorm gjestfrihet, alle følte seg velkommen hos deg! Du tenkte på alle andre før deg sjav og du gav aldri upp! Så mange sjukdommar og plager du hadde ville ha knekt kvør og ein, men du kjempa deg upp att kvør gong. Du hadde et pågangsmot eg aldri he sett maken te! Men 20. oktober 2014 kjempa hjerte sin siste kamp, og ørka ikkje meir. Eg prata med deg rett før, og me avtala eg skulle komma upp til deg seinare på dagen, ingenting virka meir unormalt enn vanleg. Det var gøtt ingen av kån visste at det skulle bli siste gong me prata sammen. Du he satt djupe spor i meg, Andre og Madelen, og me he mange fine minner etter deg. Me ser på bilder av deg og pratar om deg kvør dag. Madelen lurar på om bombom kjæm snart, og Andre tenker og lurar fælt på åffer bombom måtte dø, det æ ikkje så lett for dei små og skjønne, og ivertfall ikkje når bombom va den store helten. Eg æ utruleg stolt av å ha hatt deg i livet mitt og takk for alt du he lært meg, all omsorgen du he vist, alle dei fine stundan, og gode latteran me he hatt. Me he finne på mykji på dei 27 åra, og eg tenker tilbake på gode minner eg skå ta med meg videre. Savnet æ stort! Me kjæm aldri te å glømme deg besta/bombom, elskar deg herifrå og til månen!
«Fritt suser vinden i trærne, rundt hjemmet du elsket, farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk kvitrer fuglene som dagen deg hilset, Stille hvisker vinden, Sov i ro.»
Tove Østtveiten |