 |
Gunnar Bjerke (1895-1991) - Nekrolog i Aftenposten, tirsdag 26. mars 1991 Gunnar Bjerke
Arkitekt Gunnar Bjerke er død, 95 år gammel.
Gunnar Bjerke var født og oppvokst på Nordstrand i Oslo, men hadde sine røtter i Valløslekten i Vestfold. Han ble uteksaminert fra NTH i 1921, var et år tegnelærer i Kongsberg og hadde et studieopphold i Italia før han startet eget kontor i Oslo i 1925.
Hans hovedbeskjeftigelse i mellomkrigstiden var tegningen av en rekke små og store gårdsanlegg i Sør-Norge, der han la vekt på å skape gode, bruksvennlige tun og rasjonelle driftsbygninger, basert på det beste i norsk tradisjonell byggeskikk.
Han gjorde et banebrytende arbeide i å tilpasse driftsbygningene efter dyrenes behov for trivsel og hygiene, og han forutså spesialiseringen i norsk jordbruk. Blant gårdene han har tegnet, bør nevnes Melsom hovedgård i Stokke, Sem hovedgård i Borre, Hovelsrud gård i Hedmark og Ullern gård i Sør-Odal.
Med denne erfaringen som bakgrunn besvarte han i 1938 NTHs prisoppgave «Hvorledes skal man oppnå å få en praktisk og pen landbruksbebyggelse her i landet?» For sin besvarelse fikk han Kong Haakon VIIs gullmedalje. Han omarbeidet senere besvarelsen til tobindsverket «Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og fremtid» (Dreyer 1950 og 1951). Det er en inngående beskrivelse av norsk byggeskikks historiske utvikling fra de tidligste bosetninger til våre dager, og er enestående i sitt slag når det gjelder billedmateriale og dokumentasjon.
Under og efter den annen verdenskrig virket Gunnar Bjerke som Gjenreisningsnemndas distriktsrepresentant for det østenfjelske Norge. I utøvelsen av dette arbeide ble han gjentatte ganger arrestert av okkupasjonsmakten, men slapp noe langvarig fangeopphold. Han nedla mye arbeide i å utvikle boligtyper som var rimelige og raske å sette opp i gjenreisningsarbeidet. Han ble tildelt en rekke legater for arkitekter, deriblant Egers legat, Backers legat og Glosimodts legat.
I efterkrigstiden har han stått for en lang rekke forskjellige bygg, hovedsakelig på Østlandet og i Nord-Norge. De omfatter skoler, kirker og kloster, kontor- og industribygg.
I 1968 fikk Gunnar Bjerke i oppdrag av Riksantikvaren å restaurere deler av Tofte kongsgård på Dovre, bl.a. det berømte steinfjøset. Denne oppgaven resulterte i boken «Tofte-Dovre», der gårdens slekts- og eiendomsforhold gjennom 300 år beskrives og dokumenteres med en sjelden samling skjøter og brev.
Som person var Bjerke usedvanlig arbeidsom og kunnskapsrik og satte store krav til sine omgivelser og seg selv. I sitt virke hadde han som hovedprinsipp å legge bygningene i harmoni med landskapet. Han var et helstøpt, hederlig menneske som etterstrebet kvalitet og ekthet såvel i materialvalg som i utførelse. Hans bygg preges da også av stor vedlikeholdsfrihet og soliditet; hans livsverk vil bestå — til nytte og glede for mange kommende generasjoner.
Maria Elizabeth Fongen |