| Navn |
Bjarne Georgsøn Prahl Petersen |
| Fødsel |
22 Des 1904 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway  |
| Kjønn |
Mann |
| Folketelling |
1910 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030639 |
| Folketelling |
1925 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012718
Sivilstand: ugift
Yrke: Bankassistent
Fødselsdato: 1904-12-22
Fødested: Trondheim |
| Magasin / Avisoppslag |
8 Okt 1942 |
 |
Bjarne Prahl-Petersen (1904-1992) - Trondhjems Sparebank (Dagsposten (Trondheim 1877-1945), torsdag 8. oktober 1942)
Trondhjems Sparebank
Trondhjems Sparebanks styre og forstanderskap har onsdag 7. ds. ansatt banksekretær Bjarne Prahl-Petersen som administrerende direktør.
Den nye direktør er født i Trondheim 22/12 1904 og har eksamen ved Trondheim Handelsgymnasium og Bankskolen. Han begynte sitt virke i Spareskillingsbanken i 1924 og gjennomgikk gradene til banksekretær og depotsjef. Han var en tid byens yngste bankfullmektig, og er kjent som en meget interessert og dyktig bankmann med utpregede evner til å vareta kundenes og bankens tarv.
For å dyktiggjøre seg i sitt virke har han studert bankvesen i utlandet. Han har vært medlem av styret i Bankfunksjonærenes Samfund som han ved flere anledninger har representert. |
| Magasin / Avisoppslag |
4 Nov 1947 |
Prahl Petersens medvirkning ved unntakstilstanden er det alvorligste punktet i tiltalen
Var med på å sette opp listen over de ti nordmenn som ble skutt 6. oktober 1942
PP ville ha Fjellbu arrestert etter Domkirkeaksjonen
Straffesaken mot «banksjef» Bjarne Prahl Petersen, en av de mest aggressive og fryktede NS-menn i Trondheim under okkupasjonen, kommer om ikke lenge opp til behandling ved lagmannsrett. Tiltalen mot ham er, gom ventet, meget omfattende og inneholder en rekke meget alvorlige anklager. De alvorligste står i forbindelse med NS-ledelsens ansvar under unntakstilstanden i Trondheim.
Ble hurtig framtredende partipamp
Bjarne Prahl Petersen var medlem av NS også før krigen og ble etter 9. april 1940 hurtig en meget framtredende partipamp — fylkespersonalleder og stedfortredende-fylkesfører og deltok aktivt i planleggelsen av de mange hensynsløse aksjoner som NS satte i gang etter hvert i krigens år.
I tiltalebeslutningen nevnes bl. a. at Prahl Petersen som fylkespersonalleder organiserte den politiske kartlegging av befolkningen i Sør-Trøndelag og arbeidet med oppsettingen av jøssinglister og ellers lister over motstandere av NS, bl. a. med henblikk på utskrivingen til «borgervakttjeneste» i Trondheim.
«Orienterte» SD om nordmenn
Tiltalte har også, nevnes det i tiltalen, oppfordret eller uoppfordret gitt SD og NS-institusjoner opplysninger om nordmenns politiske innstilling. Det gjelder her store grupper av folk i de forskjelligste erverv — forretningsfolk, embetsmenn, lærere, politifolk og andre. Han ga videre som stedfortredende fylkesfører ordre til — og tok selv del i en hel del straffeaksjoner og forfølgelser mot dem som ikke ville rette seg etter direktivene fra «den nye tids» menn —aksjoner som resulterte i tallrike arrestasjoner og avskjedigelser både i Trondheim og landdistriktene. Det er pekt på at tiltalte ikke har unnsett seg for personlig å lede straffeeksersis — med pistol i hånd.
Ville at Fjellbu skulle arresteres
I tiltalen er også nevnt hans pågående virksomhet som propagandataler og hans medvirkning i aksjonen mot Fjellbu, da denne i 1942 ble forbudt å preke i Domkirken. Tiltalte henvendte seg den gang til obensturmführer Hamm i SD og ba om at Fjellbu måtte bli arrestert.
Likeledes er nevnt i tiltalen at han i mars 1942 medvirket til oppsetting av en gisselliste over personer som skulle arresteres på, grunn av en sabotasjehandling. Aksjonen førte til at i alt 50 personer i Trondheim ble arrestert og sendt til Falstad. Antallet av kjente personer som han ellers har meldt til Stapo og SD, er meget stort.
Unntakstilstanden. Alvorlige anklager
Den alvorligste del av tiltalen gjelder aksjonene under unntakstilstanden i Trondheim, da Prahl Petersen — etter tiltalebeslutningen — tok aktiv del i gjennomføringen av de straffeaksjoner som NS fylkesfører var gitt fullmakt til å gjennomføre av Terboven. Han bisto, heter det, 4. eller 5. oktober 1942 fylkesfører Rogstad med å utarbeide en liste på 10-15 nordmenn som var motstandere av NS. Denne listen ble av fylkesføreren sendt til det tyske sikkerhetspoliti. 6. oktober deltok han sammen med andre medlemmer av fylkesstaben i en konferanse i Stiftsgården, hvor det i samråd med Terboven og SD-ledere og på grunnlag av bl. a. forannevnte liste ble satt opp en fortegnelse over 10 motstandere, som SD samme kveld lot henrette som «sonoffer».
Samme dag deltok tiltalte også i et møte av ledende NS-medlemmer, hvor det ble satt opp en gisselliste på 50-60 personer, som skulle arresteres. Denne liste ble lagt til grunn for gisselarrestasjonen under unntakstilstanden. Han tvang også, under trussel om standrett NS-lagføreren i Skatval til å oppgi navnene på 10 personer som ble tatt som gisler, og var likeledes med på å bestemme at en rekke personer i offentlige og private stillinger i Trondheim skulle avskjediges. Etter dette møte var det han overtak banksjefstilllngen i Trondhjems Sparebank, hvis sjef ble arrestert og avsatt.
I forbindelse med saken kreves inndraging hos tiltalte av et beløp på 44.000 kroner. |
 |
Bjarne Prahl-Petersen (1904-1992) - Prahl Petersens medvirkning ved unntakstilstanden er det alvorligste punkt i tiltalen (Nidaros, tirsdag 4. november 1947-Side1)
|
 |
Bjarne Prahl-Petersen (1904-1992) - Prahl Petersens medvirkning ved unntakstilstanden er det alvorligste punkt i tiltalen (Nidaros, tirsdag 4. november 1947-Side8)
|
| Magasin / Avisoppslag |
11 Nov 1947 |
De uhyggelige aksjoner under unntakstilstanden i Trondheim belyses i Prahl Petersen-saken
Tiltalte erkjenner ingen straffeskyld. - Og benekter indignert å ha kritisert kongen
Hva skjedde under Terboven-konferansen i Stiftsgården
Straffesaken mot «fylkespersonalleder, stedfortredende fylkesfører» og senere banksjef» Bjarne Prahl Petersen tok sin begynnelse i lagmannsretten i Trondheim i går. Prahl Petersen var som kjent en av de mest fryktede NS-størrelser her i byen i okkupasjonsårene, og fikk etterhånden en finger med i spillet på utrolig mange områder. Tiltalen mot ham — den har tidligere vært gjengitt i Nidaros — er av et betydelig omfang, og det tok over 20 minutter å lese den opp.
En lang rekke straffbare forhold avdekkes, tildels meget alvorlige, bl. a. tiltaltes aksjoner under unntakstilstanden i Trondheim, da han tok aktiv del i gjennomføringen av de straffeaksjoner som Terboven hadde gitt «fylkesfører» Rogstad fullmakt til å sette i verk.
Nevnt i tiltalen er således at han bisto Rogstad med å utarbeide fortegnelse over nordmenn her som var NS-fiendtlige. En slik liste ble oversendt SD like før unntakstilstanden. Videre er nevnt at han deltok i et møte i Stiftsgården, hvor det på grunnlag av navnelistene ble satt opp en fortegnelse over 10 nordmenn, som tyskerne henrette den gang.
Rettens sammensetning
Før rettsforhandlingene tok sin begynnelse oppsto tvil om enkelte dommeres habilitet, bl. a. lagmann Nissen i og lagdommer Stene, nettopp på grunn av tiltaltes meget omfattende virkeområde i okkupasjonstiden. Det hele resulterte i at lagdommer Sverdrup Thygeson ble rettens administrator med lagdommerne Fagereng og Bacher som juridiske dommere. Som domsmenn ellers fungerer lærer Nils Svee, Leksvik, gårdbruker Lars Kurås, Glåmos, sekretær Odd Jacobsen, Trondheim, og gårdbruker og fisker Aksel Devik, Fosslandsosen.
Aktor i saken er statsadvokat Tapper og som tiltaltes forsvarer møter overrettssakfører Rynning jr.
Politisk kartlegging og strenge straffebestemmelser
I sin redegjørelse for saken pekte aktor på at det var en se de mest om fattende man hadde hatt til behandling ved lagmannsretten i Trondheim. Tiltalte kom meget hurtig til å spille en framtredende rolle i partiet. Han organiserte fylkespersonalkontoret og foretok den politiske kartlegging i Sør-Trøndelag. Kontoret var av stor viktighet både for NS og for tyskerne. Tiltalte ledet også arbeidet med oppsetting av jøssinglistene, og flere gestapisten har erklært at de har mottatt opplysninger av Prahl Petersen. Dette gjaldt bl. a. medlemmene av representantskapet i Forretningsbanken. Tiltalte var til stede på kaia den gang lærerne ble sendt til Ørland. Han anga 13 politifunksjonærer, som alle ble arrestert. Prahl Petersen anmodet under aksjonen mot Harmonien om at skipsmegler Trygve Jørgensen og lektor Ullmann måtte arresteres. Under en aksjon i Rissa og Selbu drev han straffeeksersis og truet folk med både skyting og bli sendt til Russland. Under en straffeeksersis i Handelsstanden opptrådte Prahl Petersen endog med revolver.
Prahl Petersen, sa aktor, henvendte seg også til SD for å få Fjellbu arrestert etter den meget omtalte NS-aksjon ved Domkirken. Når Fjellbu unngikk arrestasjon den gang, skyldes det «politikommandør» Lund, som var imot inngripen i dette tilfelle.
Videre omtalte aktor nærmere arbeidet med jøssinglistene, samt de mange arrestasjoner våren 1942, og Understeket at man hadde en rekke eksempler på tiltaltes befatning med arrestasjoner og gjennomføring av strenge straffebestemmelser ellers.
Tiltalte visste også at han var fryktet for sin ferd. Ved en anledning hadde han presentert seg for en forsamling som den beryktede Prahl Petersen.
Unntakstilstanden og sonofrene
— De alvorligste punkter i tiltalebeslutningen, sa aktor, gjelder hans forhold under unntakstilstanden, da tyskerne lot henrette 10 nordmenn som sonoffer, arresterte 50-60 og foretok en rekke avskjedigelser.
Påtalemyndigheten mener å kunne bevise at det allerede før unntakstilstanden var laget en liste på 10-15 navn, som ble diktert av Rogstad til hans kontordame og denne listen er sannsynligvis brakt til SD. Av de 10 som ble skutt var de 8 med på denne listen. Vitner hevder at Rogstad ikke selv hadde tilstrekkelig materiale, så han kunne utarbeide en slik liste. Dette hørte inn under fvlkespersonalkontoret, som altså tiltalte ledet.
Det vil, sa aktor, bli hevdet at tiltalte må ha bistått «fylkesføreren» når det gjelder denne lister, men man hevder ikke at tiltalte hverken da listen ble utarbeidet eller under senere konferanser hadde greie på hva som skulle skje med disse personer.
hva skjedde i Stiftsgården?
Den 6. oktober 1942, da det ble unntakstilstand, kom Terboven Trondheim kl. 11 om formiddagen. Senere på dagen holdtes et møte i Stiftsgården, hvor tiltalte, Rogstad og «fylkesøkonomileder» Markussen var tilstede. Her i dette møte er den endelige oppstilling av listene foretatt. Man vet at gestapisten Hollack under møtet plutselig bega seg til Misjonshotellet hvor han hentet noen dokumenter, og vi har fått opplysninger om at disse dokumenter gjaldt kjøpmann Kommissar og ingeniør Ekornnæs, som begge ble skutt. Men de sto ikke på den liste som var utarbeidet på NS-kontoret.
Gestapisten Hollaek er nå arrestert og har forklart seg under forhør. Også en rekke andre gestapister er avhørt om unntakstilstanden, men de har bare forsøkt å tåkelegge det hele. Det skulle synes klart at f. eks. en mann som Flesch må sitte inne med opplysninger i denne forbindelse, men han vil ikke ut med noe.
— Det kan ellers nevnes, sa aktor, at tiltalte tidligere har forklart at han satte opp gissellister, sammen med ledende NS-folk, men senere har han benektet dette. Derimot har han delvis innrømmet å ha vært med på å «skifte ut» folk i ledende stillinger innen offentlige etater og private bedrifter.
Etter de opplysninger aktor ellers kom med vil det bli avhørt ca. 90 vitner i saken. Vitneavhøringen kommer imidlertid neppe igang før onsdag.
Erkjenner ikke straffeskyld!
Deretter begynte tiltalte sin forklaring, som ble meget omfattende. Den kommer sikkert til å oppta størsteparten av rettsmøtet også i dag.
Prahl Petersen erkjente seg ikke straffskyldig. Han opplyste at han meldte seg inn i NS allerede i 1933, men benektet bestemt å ha hatt noe tillitsverv i partiet før krigen.
Tro — og tvil på Tysklands seir
9. april 1940 ble han vekket tidlig om morgenen av bankens folk, og var med på å evakuere bankens depot. Han henvendte seg så til militære myndigheter for å melde seg til krigstjeneste, men fikk ingen beskjed om å møte opp, — og han fortsatte så sitt arbeid i banken. Mens kampene sto på i Norge deltok han ikke i partiarbeid.
Han mente den gang - at tyskerne ville vinne krigen, la ikke skjul på at han var NS-mann og at han Mente at NS hadde en misjon når det gjaldt å verne de rent norske interesser. I de siste krigsår begynte han å miste troen på at Tyskland skulle seire, sa han, men han syntes da det ville være feigt å svikte partiet. Ellers mente han stadig at det var riktig at NS —så lenge tyskerne var i Norge — sto på sin post, og søkte å vareta de norske interesser. — Og det var også bra at konge og regjering var i utlandet og virket på samme måte der.
Rogstad utpekte ham!
Det var Rogstad som i 1941 hadde i utpekt ham som personalleder, hvoretter han straks tok fatt med arbeidet med å skaffe opplysninger om tillitsmenn og andre, — f. eks. folk som var ansatt eller skulle ansettes i offentlige stillinger. Han sluttet i 1942 og satte ettermannen, Odd Dahl, inn i arbeidet.
— Men enn den politiske kartlegging, sa aktor.
— Når det gjaldt opplysninger om politiske motstandere, så gikk disse til Rogstad, så dem fikk jeg ikke se….
Tilstår å ha gitt tyskerne opplysninger
Det var også Rogstad som utpekte meg som «stedfortredende fylkesfører», sa tiltalte. Jeg hadde intet oppnevnelsesbrev fra Quisling, og hadde ingen bemyndigelse til å handle selvstendig når det gjaldt større saker. Jeg måtte alltid få Rogstads bemyndigelse….. Det var ellers flere som fungerte som «stedfortredende» for Rogstad. — Det hendte jo at vi var borte samtidig begge
— Har De noen gang karakterisert folk som tyskfiendtlig — like overfor tyskerne?
— Det har nok hendt.
— Men skjønte De ikke at det kunne bli farlig for vedkommende?
— Da måtte det vel angis bestemte ting som vedkommende hadde gjort.
Men benekter å ha kritisert kongen
Det ble under rettsforhandlingene dokumentert en rekke avisreferater fra NS-møter, hvor tiltalte hadde opptrådt som taler. Av en del av disse framgikk at han hadde kritisert konge og regjering.
— Jeg har aldri rakket ned på kongen, sa tiltalte bestemt. Slikt befattet jeg meg ikke med. Regjeringens disposjoner før krigen har jeg nok kritisert, og det var jeg vel ikke alene om.
— Det hevdes at De har opptrådt meget truende også — under propagandaforedrag, sa aktor. På Brekstad skal De sogar ha tatt fram revolver, har enkelte forklart.
— Det må bero på en misforståelse. Det var visst en gang, da jeg omtalte en aksjon mot NS-folk, at jeg rettet advarsler til tilhørerne og pekte på at NS-folk kunne være bevæpnet. Og så viste jeg fram at jeg selv hadde pistol. Men truet noen gjorde jeg ikke.
Partiets morsomme mann
Ellers hevdet tiltalte at noe av det som var referert i avisene om hans foredragsvirksomhet var riktig, men det var også ting som var uriktig. Greit var det såmen ikke alltid å kontrollere hva som ble skrevet i pressen, sa han. Og han henviste til et bestemt referat.
— Her står det at jeg holdt tale, sa han, men såvidt jeg husker, holdt jeg slett ikke noen tale, men fungerte som auksjonarius, og laget noen morsomheter i den anledning…. |
 |
Bjarne Prahl-Petersen (1904-1992) - De uhyggelige aksjoner under unntakstilstanden i Trondheim belyses i Prahl Petersen-Saken (Nidaros, tirsdag 11. november 1947-Side1)
|
 |
Bjarne Prahl-Petersen (1904-1992) - De uhyggelige aksjoner under unntakstilstanden i Trondheim belyses i Prahl Petersen-Saken (Nidaros, tirsdag 11. november 1947-Side8)
|
| Magasin / Avisoppslag |
27 Nov 1947 |
 |
Bjarne Prahl-Petersen (1904-1992) - Prahl Petersen dømt til 15 års tvangsarbeid (Nidaros, torsdag 27. november 1947)
Prahl Petersen dømt til 15 års tvangsarbeid
Skyldig i en rekke graverende forhold
15 års tvangsarbeid ble Bjarne Prakt Petersen dømt til av Frostating lagmannsrett i går. Dommen omfatter også rettighetstap etter landssviklovens § 10, punktene 1, 2, 4, 5 og 8, i 10 år. Inndragingsbeløpet ble satt til 5000 kroner. I saksomkostninger må han betale 200 kroner.
Lagdommerne Sverdrup Thygeson og Fagereng stemte for 14 års tvangsarbeid.
Prahl Petersen ble på grunn av manglende bevis frifunnet for noen av tiltalepunktene. Således rant retten ikke bevist at han hadde bistått med oppsetting av gissellister i Trondheim våren 1942. At han brakte Sipo «borgervaktlisten», ble imidlertid medtatt som skjerpende omstendighet. I samsvar med statsadvokatens påstand ble tiltalte frifunnet for å ha bistått med oppsetting av liste over «sonofre» under unntakstilstanden i 1942. Derimot ble han dømt for å ha pålagt lagføreren i Skatval å oppgi navnet på 10 gisler.
Ved straffeutmålingen tok retten hensyn til tiltaltes ledende stilling innen NS og at han stilte politiske opplysninger om en rekke personer til disposisjon for det tyske Sipo.
Tiltalte har vært en pålitelig og betrodd medarbeider hos den aggressive og hensynsløse Rogstad, og må som rådgivende medlem av dennes stab ta et stort ansvar for de handlinger som er utført.
I lærerstriden inntok han en aktiv og ledende holdning.
Straffeskjerpende er det videre at tiltalte har opptrådt brutalt og truende. Han har vært hensynsløs og pågående og hans forhold under unntakstilstanden kvalifiserer ham til streng straff. Graverende er hans deltaking i utskiftingen av personer under unntakstilstanden og hans henvendelse til lagføreren i Skatval om gislene.
Hans motiver har bl. a. åpenbart være å skaffe seg bedre økonomisk utkomme. Hans inntekter steg fra 9000 til 22.000 kroner under krigen. I formildende retning nevnes at han har hjulpet noen personer ut av fangenskap.
Fra frihetsstraffen går 931 dager for utholdt varetektsarrest. |
| Død |
19 Jan 1993 |
Namsos, Nord-Trøndelag, Norway |
 |
Bjarne Georgssøn Prahl-Petersen (1904-1993) - Dødsannonse i Namdal Arbeiderblad, onsdag 27. januar 1993
Min kjære mann og gode kamerat
Bjarne Georgsønn Prahl-Petersen
døde fra meg, 88 år gammel.
Namsos/Trondheim/Oslo
Arna
Øvrige familie
Begravelse har funnet sted. |
 Søsken |
2 brødre og 1 søster |
| + | 1. Aimar Blumenthal Prahl Petersen, f. 13 Aug 1898, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 6 Mai 1978, Klokkarvik, Hordaland, Norway (Alder 79 år)
▻ Marie Alvilde Valde | | | 2. Else Lajla Prahl Petersen, f. 11 Apr 1901, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 2 Des 1982, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 81 år) | | + | 3. Georg Emil Petersen, f. 5 Jan 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 15 Mar 1990, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 86 år)
▻ Solveig Knudsen |  | 4. Bjarne Georgsøn Prahl Petersen, f. 22 Des 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 19 Jan 1993, Namsos, Nord-Trøndelag, Norway (Alder 88 år)
▻ Magdalene Catharina Brodtkorb Danielsen; Arna Dahl, g. 1951 |
|
| Person ID |
I17539 |
Servan Homme |
| Sist endret |
16 Aug 2021 |
Slektstavle til 
1904 - 1993 (88 år)
Har 144 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
1906 - 1995 (89 år)
Georg Emil Petersen, f. 6 Mar 1869, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway 
