| Navn |
Hardies Elisabeth Stray |
| Kallenavn |
Mosse |
| Fødsel |
8 Jun 1917 |
Risør, Aust-Agder, Norway  [1] |
| Dåp |
29 Jul 1917 |
Risør, Aust-Agder, Norway [1] |
| Kjønn |
Kvinne |
| Død |
26 Apr 1958 |
Kristiansand, Vest-Agder, Norway |
 |
Mosse (Hardies) Elisabeth Reber, født Stray (1917-1958) - Dødsannonse i Fædrelandsvennen, mandag 28. april 1958.jpg
Min elskede hustru, vår kjære mor,
datter, svigerdatter, søster, svigerinne og tante
Mosse Elisabeth Reber
født Stray
døde plutselig fra oss i dag 40 år gammel.
Kristiansand, 26. april 1958.
Emil Reber
Annelise
Solveig
Robert
Olga Hardies Stray
Lillemor, Minnie, søsken
Aase Reber, svigermor |
| Magasin / Avisoppslag |
28 Apr 1958 |
 |
Mosse (Hardies) Elisabeth Reber, født Stray (1917-1958) - Drept av lastebil i Dronningens gate (Fædrelandsvennen, mandag 28. april 1958)
Fru Mosse Elisabeth Reber drept av lastebil i Dronningens gate
På vei hjem fra innkjøp ble sykkelen hennes truffet av bilen og fruen overkjørt
Lørdag ettermiddag kl. 14 ble den 40 år gamle fru Mosse Elisabeth Reber, gift med fabrikkeier Emil Reber, Agder Allé 4, overkjørt og drept ved en trafikkulykke i Dronningens gate, i kvartalet mellom Elvegaten og Kronprinsens gate. Fru Reber som var på sykkel, ble truffet av en lastebil og kom under vognens høyre bakhjul. Hun døde på sykehuset samme dag.
Den tragiske ulykken skjedde i lørdags-rushet og fru Reber som hadde vært på innkjøp i byen, var på vei hjem. Hun kom kjørende mot Lundsbrua med nokså mye bagasje, blant annet to vesker. Utenfor nr. 64 i Dronningens gate ble hun passert av en lastebil fra Høvåg. Etter hva øyevitner forteller til Fædrelandsvennen kom sykkelen ut av balanse, fruen ble revet over ende av bilens lasteplan og falt ned i gaten hvor høyre bakhjul rammet henne. Sykkelen befant seg ca. 1.5 m. fra høyde fortauskant da ulykken skjedde og lastebilen kjørte forsiktig. Det er derfor ingen ting å laste sjåføren for.
Det samlet seg en mengde folk i gaten omkring den forulykkede. Det ble ringt etter politi og doktor Odd Benestad. Benestad var ikke til stede, men kom tilfeldigvis forbi ulykkesstedet og ytet straks den førstehjelp han kunne gi. Benestad forteller til Fædrelandsvennen at fru Reber var bevisstløs og led et meget stor blodtap, men de indre lesjoner var av en så alvorlig karakter at det var lite som kunne gjøres. Politiet kjørte henne til sykehuset hvor lægene straks satte i gang for å prøve å redde livet, men hun døde.
Ulykken gjorde et sterkt inntrykk på folk og det ble en tid fullstendig trafikkaos. Den forulykkede ble liggende en stund i gaten idet man var nokså rådvill med hensyn til hva som skulle gjøres med den skadede. Heldigvis kom dr. Benestad til stede og kort etter politibilen.
Fru Rebers mann, Emil Reber, var på forretningsreise i utlandet og kom først hjem i går.
Fru Reber var en meget avholdt kvinne med mange venner. |
| Minneord / Nekrolog |
28 Apr 1958 |
 |
Mosse (Hardies) Elisabeth Reber, født Stray (1917-1958) - Minneord i Fædrelandsvennen, mandag 28. april 1958
Mosse Elisabeth Reber
Signing over et godt menneske som har det sonende ord og den hjelpende hånd..
Mosse Elisabeth Reber var et godviljens menneske. Hun hadde den like sjeldne som skjønne egenskap at hun aldri sa ondt om noen. Varmhjertet som et barn reagerte hun mot alt uekte. Hun trodde, og ville tro, på det gode i sine medmennesker. Hun hadde den trygge regel å følge på livets vei: aldri å forsømme en anledning til å vise vennlighet, spre glede og oppmuntring. Fra hjertet utgår livet; hjertet har sin egen forstand, og menneskene er til for hverandres skyld. En blomst til den ensomme, et smil til den nedtrykte, en times omhu for den trette, et glimt av sol i den grå hverdag — hun ga det så glad av sitt sinns overskudd. Vi lever alle i lidelsens verden, og ingen vet hvor meget skal bli skjenket oss av sorgens bitre beger. Og dog kan vi bygge bru til stjernene — med en hjelpens hånd og et sonende ord. Med hjemmet dypt i sitt vesen og drevet av ung lykke falt det Mosse Elisabeth Reber så naturlig å være en slik brubygger. Selv gjennom tårer kunne hun se sollyset brytes.
Vi vet at et livs verdi bestemmes ikke av dets lengde, men av dets innhold. Den som har lettet en annens byrde, har ikke levet forgjeves her i verden.
Lykken kan skifte fra morgen til kveld, og ingen kjenner dagen før sol går ned. Der kom et bud for døren, lammende i sin smerte. Så fulgte de angstbleke ventetimer hvor det står ingensteds skrevet at selv skal en leve bestandig.
Der kom den tunge visshet. Lægenes kamp var forgjeves.
Kanskje bakom døden ligger forklarelsen på livet. Kanskje er døden ingen død — når den fører oss nærmere livets kilde. «Med alt som me grunnar, me kjem ikkje lenger.» Over de dødes rike står luften ukrenkelig ren.
Vi kan bare si henne takk — for redelig vennskap, for varmende hender, for alle de blomster hun ga mens hun levet.
Fred og signing over Mosse Elisabeth Rebers lyse minne.
J. S. |
| Begravelse |
 |
Mosse (Hardies) Elisabeth Reber, født Stray (1917-1958) - Gravferd (Fædrelandsvennen, fredag 2. mai 1958)
Til den siste hvile
De lyse, fredfylte tonene fra Griegs «Våren» lød dempet gjennom rommet. På katafalken stod Mosse Elisabeth Rebers hvite båre, dekket av vårens hvite og røde blomster. Det var så mange små blomsterbuketter som lå i krans om kisten. Hun hadde så mange venner. De brakte sin siste hilsen, på denne måte.
«Enno ein gong fekk eg vetren å sjå for våren å røma». Sorg og vemod preget forsamlingen i det fullsatte gravkapell onsdag ettermiddag.
«De stjerner, er den sorg du til glede vendte, de lys som du i mørket tente, de tårer som du tørret av.» Etter sangen trådte sokneprest Aanund Tønnesse fram og leste kirkens skjønne gravferdsritual: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør.»
— Vi er samlet ved Mosse Elisabeth Rebers båre for med takk og ærbødighet å minnes hennes lyse ferd blant oss, sa soknepresten. Da budskkapet kom om hennes uventede og hastige bortgang, kjente vi det alle så uforståelig. Vi står med spørsmål som intet menneske på denne jord kan råde med. Vi må bare bøye oss for det ubegripelige og legge det i Guds hånd. Og vi må Minnes hva Jesus sa: Det som jeg gjør, det forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden. Fru Reber var et lyst menneske. Hennes minne vil lenge lyse blant de mange som hun kom i berøring med. Av sitt store overskudd strødde hun smil og oppmuntring og blomster på sin vei gjennom livet. Hun kunne den kunst å gråte med de gråtende og glede seg med de glade. Hørte hun om noen som hadde det vondt, kom hun med hjelp. Hun hadde grepet det som i vår tid er så nødvendig: å se medmennesket i den hun møtte, og å virke på det personlige plan. Vi blir så lett opptatt med «saker» og «ting» som vi går inn for. Derfor er det så verdifullt hver gang vi møter en personlighet som har oppdaget mennesket og som er opptatt av å være en lysbringer for sine medmennesker. For alt dette minnes vi fru Reber med dypfølt takk. Når det for oss virker uforståelig at hun skulle bli tatt fra oss så brått, kjennes det selvsagt dobbelt tungt for hennes aller nærneste. Våre egne trøsteord til dem kan ikke strekke til. Men i sitt annet brev til Korintierne peker Paulus på den «miskunns Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel.» Han er den eneste som kan trøste når vi ikke finner de ord som skal sies. Han kan gjøre det uten ord når vi søker inn til Hans hjerte. Da får, vi hvile i sjelen og styrke og kraft til å leve videre, og vi skimter lyset som stråler ved veis ende. Det vi ikke skjønte, skal Han i sin time vende om til velsignelse for tid og evighet.
Etter talen sang forsamlingen «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred.» Det ble lagt kranser på kisten fra avdødes barn, mor, søsken, svigerinner og svogre og fra familien i Sveits. Mens båren ble senket etter jordfestelsen lød Grieg—Alnæs' «Den store hvite flokk» fra orgelet. Sangen «Du kommer, Jesus, til meg inn» ble sunget.
Emil Reber takket for den store sympati og deltakelse som var vist ved hustruens bortgang.
Til tonene av Agathe Backer-Grøndahls «Mot kveld» ble den gripende og stemningsfulle høytidelighet avsluttet. |
 Søsken |
2 søstre |
| + | 1. Hardies Elisabeth Stray, f. 8 Jun 1917, Risør, Aust-Agder, Norway d. 26 Apr 1958, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 40 år)
▻ Emil Reber | | + | 2. Sigrid Margrethe Stray, f. 4 Mar 1919, Risør, Aust-Agder, Norway d. 4 Jul 1993, Oslo, Norway (Alder 74 år)
▻ Hans Christian Arnesen | | + | 3. Minnie Synnøve Stray, f. 27 Des 1922, Risør, Aust-Agder, Norway d. 4 Des 1993, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 70 år)
▻ Raymond Haakon Næss |
|
| Person ID |
I18275 |
Servan Homme |
| Sist endret |
4 Jul 2023 |
| Far |
 John Stray, f. 3 Apr 1887, Kristiansand, Vest-Agder, Norway d. 24 Feb 1940, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 52 år) |
| Mor |
Olga Hardies Henriksen, f. 24 Des 1885, Risør, Aust-Agder, Norway d. 14 Mai 1967, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 81 år) |
| Ekteskap |
2 Jun 1915 |
Risør, Aust-Agder, Norway [2] |
| Alder ved ekteskap |
Han : 28 år og 2 måneder - Hun : 29 år og 6 måneder. |
| Famile ID |
F6324 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Slektstavle til 
1917 - 1958 (40 år)
Har 47 aner og 3 etterkommere i Familietreet.
Nålevende
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt