Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Mikkel Bjønness-Jacobsen

Mikkel Bjønness-Jacobsen

Mann 1863 - 1941  (78 år)    Has ingen aner men 29 etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Mikkel Bjønness-Jacobsen 
    Fødsel 12 Okt 1863  Nøtterøy, Vestfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    • Sønn av Jakob Jakobsen og Marie Bjønnes
    Dåp 28 Okt 1863  Nøtterøy, Vestfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Folketelling 1910  Lille Helgestad, Østre Toten, Oppland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036441000571

    Sivilstand: gift
    Yrke: res kapellan
    Fødselsdato: 1863-10-12
    Fødested: Nøterø
    Merknader: Hovedbygningen 
    Død 25 Okt 1941  Sogn haveby, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Dødsannonse i Aftenposten, mandag 27. oktober 1941
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Dødsannonse i Aftenposten, mandag 27. oktober 1941
    Biskop
    M. Bjønness-Jacobsen

    min inderlig kjære mann og vår gode far
    og svigerfar, gikk inn til hvilen idag.
    Sogn haveby, 25. oktober 1941.
    Barbra Bjønness-Jacobsen.
    Alfhild
    og Jacob Bjønness-Jacobsen
    Sigrun
    og Jens Bjønness-Jacobsen.
    Anna og Herman Stabell.
    Bissen
    og Johannes Smemo.
    Bisettelsen foregar i Vestre Aker kirke onsdag 29. ds. kl. 13.
    Jordfestelse på Nøtterøy torsdag 30.
    Minneord / Nekrolog 27 Okt 1941 
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Nekrolog i Aftenposten, mandag 27. oktober 1941
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Nekrolog i Aftenposten, mandag 27. oktober 1941
    Biskop Bjønness-Jacobsen død
    Biskop M. Bjønnes-Jacobsen.

    Som kort nevnt i aftennummeret lørdag er biskop M. Bjønness-Jacobsen avgått ved døden. Han blev 78 år gamml.

    Han blev født på Nøtterø 12. oktober 1863, og efter å ha gjennemgått folkeskolen var han en tid ansatt i handelsvirksomhet. Men det varte ikke lenge før leselysten fikk overhånd, og 17 år gammel gikk han inn på Asker Seminarium. To år efter, da han var ferdig med seminariet, fortsatte han på Hauges Minde, hvor han i 1886 blev latinstudent med pre ceteris. Året efter tok han annen-eksamen med samme karakter. Straks han var blitt student tok han plass som timelærer, og i denne egenskap var han knyttet til Aars og Voss' skole i ni år. Han var lenge ikke sterk nok til ved siden av skolearbeidet å kunne gi sig i kast med det studium som skulde forberede ham til hans livskall — prestegjerningen. Det varte tre år fra annen-eksamen før han kunde ta fatt på teologien, og i det ene av disse tre år måtte han også la skolearbeidet hvile for å styrke sig ved sjøreiser. Men i 1894 blev han teologisk kandidat.

    Sitt første presteembede fikk Bjønness-Jacobsen i hjertet av det bispedømme, som hans virksomhet siden — med en kort avbrytelse — var knyttet til. I 1895 blev han personellkapellan hos sognepresten i Østre Toten, gamle prost Emil Bie. Her fant han også sin hustru, idet han i 1898 blev gift med en slektning av prosten, Barbra Marie Lorentzen fra Grimstad. Efter prostens død bestyrte han sogneprestembedet et års tid, var derpå sommeren over feltprest på Gardermoen og arbeidet så et år i Indremisjonens tjeneste i Oslo. Sitt første selvstendige sogne-prestembede — Gran på Hadeland — fikk Bjønness-Jacobsen liten glede av. Kort efter ankomsten dit fikk han hjertelammelse og måtte gå av med vartpenger. Han virket derefter et par år som relgionslærer på Østre Toten og om somrene som feltprest på Starumsletten. Men fra 1905 trådte han atter inn i fast geistlig stilling, denne gang som residerende kapellan i Østre Toten. Der blev han, inntil han i 1917 blev utnevnt til domprost i Hamar. I 1922 blev Bjønness-Jacobsen utnevnt til biskop i Hamar bispedømme, og dette embede hadde han til 1934, da han søkte avskjed.

    Ved siden av å være høit skattet som predikant og sjelesørger deltok Bjønness-Jacobsen med stor interesse i det frivillige menighetsarbeide, der hvor han virket som prest. Han hadde et åpent øie og et varmt hjerte for både den indre og den ytre misjon. Hans navn vil leve lenge i det bispedømme hvor han ofret den største del av sitt liv og sin store arbeidskraft, men hans navn var kjent og skattet over hele landet. Han var også en varm forkjemper for Menighetsfakultetet, og inntil ifjor var han formann i institusjonens styre. Efter sin avskjed som biskop bosatte han sig i Vestre Aker.
    Begravelse 29 Okt 1941  Vestre Aker kirke, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    • Jordfestelse den 30. oktober 1941 ved Nøtterøy kirkegård i Vestfold
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Bisettelse (Hamar Stiftstidende (1929-1959), torsdag 30. oktober 1941)
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Bisettelse (Hamar Stiftstidende (1929-1959), torsdag 30. oktober 1941)
    Biskop Bjønnes-Jacobsens bisettelse
    Biskop M. Bjønness-Jacobsen blev igår formiddag bisatt i Vestre Akers kirke under usedvanlig stor deltagelse fra slekt og venner. Den vakre og enkle sørgehøitidelighet blev innledet med Joh. Svendsens Andante Funebre hvorefter forsamlingen sang den gamle salmen Når mig min synd vil krenke. Kisten som var dekket av et veld av vakre blomster var stillet i koret og rundt den stod en æresvakt av 6 prester i ornat. Marskalker var avdødes gamle medarbeidere fra Hamar bispedømme, domprost Riddervold-Olsen og skoleinspektør Trætteberg.

    Biskop Berggrav holdt en gripende minnetale over sin avdøde kollega. Han tok utgangspunkt i Bjønness-Jacobsens skildring av sitt eget liv som blev lest op fra prekestolen ved hans bispeinnvielse. Her sa bl. a. avdøde at den personlighet som hadde betydd mest for hans religiøse utvikling var hans egen mor. Målet for hennes opdragelse var Gudsfrykt, sannferdighet, plikttroskap mot arbeidet og medfølende forståelse for menneskenes kår.

    Hun har ved dette målet karakterisert sin sønn og her i kirken idag skal morens ord være minneordene ved sønnens båre. Derefter leste biskop Berggrav et-par vers av 2. Korintierbrev der det står: I er et Kristusbrev, ikke innskrevet på stentavler, men på hjertets kjødtavler. Bjønness-Jacobsen var Kristusbrevet. Hvis han kunde diktere mig nu vilde han si: Men mitt sinn var så gjenstridig. Det kjempende i ham var levende til det siste. Heri ligger at han alltid var under mesterens hånd, under tukt og opdragelse. Den som traff Bjønness-Jacobsen i arbeide vet hvor strålende han var. Han hadde et eget lag med barn. Dere har ikke kjent ham hvis dere ikke har sett blinket i ølet hans. Det spratt blomster frem når hån holdt visitas. Han var et rikt og tindrende varmt og trofast menneske.

    Efter talen sang forsamlingen Haleluja, jeg har min Jesus funnet og til tonene fra Ole Olsens sørgemarsj blev kisten båret ut av de seks prestene for å føres til Nøtterøy, hvor begravelsen foregår.
    Minneord / Nekrolog 1 Nov 1941 
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Minneord i Laagen, lørdag 1. november 1941
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) - Minneord i Laagen, lørdag 1. november 1941
    Biskop Bjønness-Jacobsens minne.
    Biskop Bjønness-Jacobsen blev begravet på Nøtterø torsdag. Ved bisettelsen i V. Aker kirke talte biskop Berggrav og vi gjengir efter Aftenposten en del av hans tale:

    Hvis biskop Bjønnes Jacobsen hadde kunnet diktere mig i dette øieblikk hadde han sagt: Et gjenstridig sinn var jeg. Han hadde det alltid med å se strengt på sig selv. Han kunde likefrem være trist over sig selv. Det var sannhet for ham det vi sang: «Når mig min synd vil krenke». Det kjempende i ham var der hele tiden, like til det siste. Han nevnte det også i sitt vita: «Til tider har jeg hatt til dels langvarige religiøse kamper». Men i dette ligger også at han alltid var under mesterens hånd.

    Hans mor sa, at målet for hennes opdragelse var gudsfrykt, sannferdighet og plikttro arbeid samt medfølende forståelse av menneskenes kår. Denne mor har derved i grunnen karakterisert sin sønn, slik som han blev — også som et Kristi brev til menigheten. Og nettop her ved hans båre skal mors ord være minneordene over ham. Opdragerlivet var det han fikk leve, ikke bare i de ni år i skolen. Han fortsatte alltid som opdrager. Jeg har møtt menn som idag hører til dem som gjør arbeidet i fremste rekke i vårt fedreland, som har sagt mig: Vi glemmer aldri Bjønness-Jacobsen som lærer.

    Biskop Berggrav dvelte nærmere ved avdødes sannferdighet og sterke rettssans, hans konsise og overveiesle uttrykksmåte og hans plikttroskap — hvad selve den overanstrengelse han
    led så meget av under hele tiden, var et vidnesbyrd om. Videre hvordan han var tillitsfull og trofast å arbeide sammen med. Men på avstand blev dette så ofte misforstått. Det var smertelig for mig da jeg hadde lært ham personlig å kjenne, at folk ikke visste hvordan denne mann var, sa biskopen. Folk trodde han var så streng. Sannheten er at han var fast, granittfast og snild. Men bak dette var det en mildhet og varme som også var så festlig, ja han var festlig. Han hadde godt lag med barna. Det blev ikke skrevet så meget om ham i den forbindelse men slik var han. Hele bispedømmet visste det. Han hadde blinket i øiet. Man kjente ikke Bjønness Jacobsen uten å ha sett blinket i hans øine. Det spratt blomster som i vårsol når han gikk på kirkegulvet under visitasene. Han var overstrømmende barneglad — rik og varm og tennende. Det spilte av Herrens glede i alt ved hans liv. Og her er vi ved kjernen i den «tavle» hvorpå Kristus skrev — det trofaste. Det er mange av oss som i ham mistet vår mest trofaste forbeder. Kirkens menn i bispedømmet forstod ham. Nå går det en taus takk fra de brede bygder han hadde kjær og hvor han reiste trygg med Kristi brev skrevet i sitt hjerte. Han var selv et Kristi brev. Vi hørte aldri annet enn ren klang, sterk og malmtung, om Kristus i hans vidnesbyrd. Til slutt leste biskop Berggrav ordet: «Det er det budskap som jeg har hørt og forkynner — at Gud er lys og det er intet mørke i ham».
    Person ID I19034  Servan Homme
    Sist endret 15 Sep 2021 

    Familie Barbro Marie Lorentzen,   f. 12 Des 1875, Grimstad, Aust-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 9 Jul 1966, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 90 år) 
    Ekteskap 29 Des 1898  Østre Toten, Oppland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Alder ved ekteskap Han : 35 år og 2 måneder - Hun : 23 år. 
    Barn 
    +  1. Mann Jens Holst Bie Bjønness-Jacobsen,   f. 2 Mai 1904, Gile, Østre Toten, Oppland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 24 Mai 1977, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 73 år)
    Famile ID F6616  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 15 Sep 2021 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsEkteskap - 29 Des 1898 - Østre Toten, Oppland, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Bilder
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941)
    Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941)

  • Kilder 
    1. [S6296] Ministerialbok for Nøtterøy prestegjeld 1852-1864 (0722P), s. 180, Fødte og døpte (1863), https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050206.jpg.

    2. [S6297] Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909 (0528P), s. 229, Viede (1898), https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060426010311.jpg.