| Navn |
Nora (Eleonore) Hansen |
| Fødsel |
29 Nov 1894 |
Kristiania, Norway  |
| Kjønn |
Kvinne |
| Norsk Biografisk Leksikon |
Nora Gulbrandsen
Faktaboks
Nora (Eleonore) Gulbrandsen
Født: 29. november 1894, Kristiania
Død: 14. februar 1974, Oslo
Keramiker og porselensdesigner. Foreldre: Trykkeribestyrer Aksel Julius Hanssen (1865–1935) og Anna Sofie Lund (1867–1939). Gift 1) 23.9.1917 med grosserer Carl Ziegler Gulbrandsen (12.2.1892–1976), sønn av grosserer Carl Gulbrandsen og Ragna Ziegler, ekteskapet oppløst 1922; 2) 1943 med ingeniør og genealog Otto Arnold Delphin Amundsen (6.7.1896–9.3.1957), sønn av ingeniør Olaf G. Amundsen (1862–1929) og Wilhelmine (“Mimi”) Petersen (f. 1864).
Nora Gulbrandsen gjorde sin vesentligste innsats som porselensdesigner. Hun kombinerte funksjonalismens ideer om funksjonalitet og rasjonalitet med en sterk og moderne dekorativ evne. I årene 1928–40 skapte hun noen av periodens fineste og mest markante designprodukter, som også tåler sammenligning med det beste på et internasjonalt nivå.
Gulbrandsen vokste opp i Kristiania. Gjennom sin families venner i Hamburg fikk hun et nært forhold til tysk kultur. Hun tok examen artium på reallinjen 1914 og hadde planer om å bli arkitekt, men etter et kortvarig ekteskap begynte hun 1923 på Statens Haandverks- og Kunstindustriskole. Hun var ennå ikke ferdig med utdannelsen der da hun høsten 1927, gjennom initiativ fra overlærer ved skolen Jacob Prytz og konservator ved Kunstindustrimuseet i Oslo Thor Kielland, ble satt i kontakt med ledelsen på Porsgrunds Porselænsfabrik. Der begynte hun å arbeide senhøstes 1927 og ble kunstnerisk leder fra januar 1928.
Den første presentasjonen av hennes arbeider på Landsutstillingen i Bergen sommeren 1928 var en stor suksess. Hun viste vilje til moderne form og til å uttrykke samtidighet, f.eks. ved å bruke biler, fly og tennisspillere som motiv. Mange av de tidlige dekorene hadde et tydelig tegnet preg i klare, men likevel dempede farger. De var stilistisk lite enhetlige og var påvirket av svært ulike utenlandske designere. Suksessen i Bergen og det gode forhold til porselensfabrikkens direktør, Andreas Keim, var med på å sikre henne støtte og usedvanlig frie hender til å modernisere fabrikkens produksjon.
1930 ble en ny stor kolleksjon presentert i Trondheim. Typisk for formene var understrekingen av horisontale linjer og den additive oppbyggingen. Dekorene var nå fortrinnsvis nonfigurative og dekket ofte store deler av gjenstandene. Det var brede bånd i kombinasjon med kontrasterende striper. Det var smale og brede striper i klare farger og ofte aksentuert med gull. Viktigst var en sprøytemalt svartgrå underglasur, som gjerne ble tonet fra mørk til lys og kombinert med en eller to klare overglasurfarger og gull. I de beste av disse dekorene ble det skapt en spenning i forholdet mellom flate og dybde som gav gjenstandene et energisk uttrykk som passet fortreffelig med periodens selvbilde.
Gulbrandsen var inspirert av det tyske flintgodset som, i motsetning til det tyske porselenet, hadde et særdeles moderne uttrykk. Det er hennes vellykkede fortolkning av motiver og arbeidsmetoder fra tysk flintgods som gjør Nora Gulbrandsens produksjon unik i europeisk sammenheng. Uten å imitere oversatte hun de tyske forbildene til porselen med en tydelig nordisk designholdning.
Hennes viktigste enkeltverk var en monumental vase som Norsk Hydro skjenket sin direksjonsformann Marcus Wallenberg til hans 70-årsdag 1934. Vasens monumentale og kubistisk påvirkede beskrivelse av Hydros aktiviteter – fosser som legges i rør, gamle og nye produksjonsanlegg og bonden som sprer kunstgjødsel på åkeren – kan best sammenlignes med periodens monumentale freskomalerier. I dag oppbevares vasen i Skandinaviska Enskilda Bankens hovedkontor i Stockholm.
Rundt midten av 1930-årene, og særlig i kolleksjonen til verdensutstillingen i Paris 1937, ble formene mykere og dekoren ofte integrert i formen som riller eller inngraverte motiver. Fargebruken ble tonet ned og erstattet av mer grafiske effekter i hvitt, elfenben, svart, grått og oker, bare med klare farger og gull som aksentuerer dekorene.
Under den annen verdenskrig var råvaretilgangen sterkt begrenset og fabrikken lanserte 1940 et nytt gods, som fikk navnet Keramikk. Modellene var ofte litt tunge i uttrykket og enten dekket med monokrome glasurer i klare farger eller dekorert med løst malte dyr, blomster eller folkloristiske motiver.
Nora Gulbrandsen forlot Porsgrunds Porselænsfabrik 1946 etter uoverensstemmelser med den nye ledelsen. Hun startet et keramisk verksted i Oslo, som hun drev frem til midten av 1960-årene. Parallellt med arbeidet ved porselensfabrikken tegnet hun bl.a. paramenter for Trondheims domkirke, tapeter for Vallø tapetfabrik og tekstiler for Husfliden.
Verker:
1) Vase, 1934, i Skandinaviska Enskilda Banken
2) Kungsträdgårdsgatan 8, Stockholm
Kilde: https://nbl.snl.no/Nora_Gulbrandsen [1] |
| Død |
14 Feb 1978 |
Oslo, Norway |
 |
Nora Gulbrandsen, født Eleonore Hansen (1894-1978) - Dødsannonse i Aftenposten, lørdag 18. februar 1978
Vår inderlig kjære
brukskunstner
Nora Gulbrandsen
døde stille idag
Oslo, 14. februar 1978.
Randi
Anne, Tone
Arne og Rackel
Nieser og nevøer
Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell,
onsdag 22. februar kl. 12.45. |
| Minneord / Nekrolog |
22 Feb 1978 |
 |
Nora Gulbrandsen, født Eleonore Hansen (1894-1978) - Minneord i Porsgrunns Dagblad, onsdag 22. februar 1978
PIP-kunstneren Nora Gulbrandsen er død
Brukskunstneren Nora Gulbrandsen er død. Bisettelsen finner sted onsdag 22 februar i det gamle krematorium, Vestre Gravlund.
I mer enn 15 år var Nora Guldbrandsen Porsgrund Porselænsfabriks kunstneriske leder. Hun ble knyttet til PP i 1927 og var i virksomhet her til 1945. Det knytter seg mye Gulbrandsens navn.
Hennes forbindelse med P.P. kom istand på et noe ukonvensjonelt vis som resultat av et lite komplott ledet av Thor Kielland og Jacob Prytz. De sto dengang midt oppe i kampen for ny norsk brokkunst. — Prytz som overlærer ved Kunsthåndverkskolen og formann i foreningen Brukkunst, Kielland som fersk direktør ved Kunstindustrimuseet i Oslo. De var begge på denne tiden sterkt opptatt med forberedelsene til en storstilet brukkunstmønstring
ved landsutstillingen i Bergen sommeren 1928. Som et viktig ledd i disse forberedelser søkte de å overtale norske industribedrifter til å engasjere designere som kunne tegne modeller for denne spesielle anledning.
Prytz og Kielland lette etter en anledning til å få Nora Gulbrandsen introdusert ved PP, men streikevansker i løpet av 1927 hadde forsinket det hele. Nora Gulbrandsen må ha utmerket seg i særlig grad ettersom Prytz og Kielland høsten 1927 ba henne lage utkast for Bergensutstillingen i flere materialer — tekstil, glass og porselen. Hennes to utkast for kaffeserviser i porselen ble så forevist direktør Keim og kontakten var etablert.
Pendlet mellom Oslo og Porsgrunn
I desember 1927 avla fru Gulbrandsen sitt første mer langvarige besøk ved P.P. og fra januar neste år var hun fast ansatt. Hennes betingelser var allerede fra starten av gode, og hun hadde dertil oppnådd den gunstige ordning som medførte at hun kunne oppholde seg enten i Oslo eller Porsgrunn. Hun laget sine utkast i Oslo som så ble utprøvet og satt i arbeid under opphold ved fabrikken.
Nora Gulbrandsen hadde sin debut på Bergensutstillingen og etter kritikken å dømme var det litt av en «flying start». Hennes servisemodeller og prydporselen vakte berettiget oppsikt. Det er betegnende for Nora Gulbrandsens innstilling at hun søkte bort fra den blå monotoni på hvit porselen som underglasurmaleriet representerte — henimot bløtere og mer varierte effekter.
Sammenstillingen av sort-rødt-gult er vanlig i hennes dekor på den tiden. Forøvrig gjorde endel vaser med malte figurer seg sterkt gjeldende — det er skiløpere, tennisspillere og motiver fra spiller en sammenbindende rolle.
Med Nora Gulbrandsen kom ens ledelse ga henne frie hender til en omlegging av produksjonen. Teknisk leder, ingeniør Sigurd Keim, hjalp henne med problemer som knyttet seg til porselensglasur og farge. På modellstuen var Eivind Rølland sjef den gang — godt hjulpet av Andreas Gauslaa. På dekorsiden fant hun Erik Kessmeier — han utførte alle hennes dekorprøver.
Forut for sin tid
var Nora Gulbrandsen. Hun forsøkte bl.a. gjentatte ganger å lansere hankeløse serveringsfat, sauseboller, fløtemugger og sukkerskåler, men uten hell. Hun forsøkte å skape mulighet for mer personlig borddekking ved å bryte opp med konvensjonelle enhetspreg som et stort servise gir. Mange av hennes ideer i så henseende ble først for alvor realisert i P.P.s proudksjon etter krigen da Tias Eckhoffs riflede Snow China og hans polykrome Glohane ble lansert.
Alf Bøe sier i sin bok bl.a. at det fineste monumentale stykke porselen som noen gang er blitt produsert ved PP er fabrikkens gave til Christianias Glasmagasins 200 års jubileum i 1939. Det var en gedigen vase som var utført av Nora Gulbradsen og Eivind Rølland og er signert av henne. Formen er stor og fyldig med glidende konturer — eksteriøret står i matt, hvit terralen mot det blanke, sort-glaserte indre, som ved munningen er brettet ut i effektfull kontrast. Forøvrig er hele vasens vertikale overflate skåret i presise vertikale riller, brutt av et horisontalt medaljongbelte — rundt det bredeste parti. I beltets tolv medaljonger sees dyrekretsens symboler i forsenket relieff.
Krigsårene og de omskiftelige tider som fulgte, rev ned det som så møysommelig var bygd opp. Etter Nora Gulbandens fratreden i 1945 sto bedriften flere år uten kuntnerisk leder. Da Jacob Aall Møller overtok ledelsen i 1946, valgte han designmessig å begynne på ny. |
| Begravelse |
22 Feb 1978 |
Vestre krematorium, gamle kapell, Oslo, Norway |
| Person ID |
I19376 |
Servan Homme |
| Sist endret |
27 Mai 2022 |
Slektstavle til 
1894 - 1978 (83 år)
Has ingen aner og ingen etterkommere i Familietreet.
1892 - 1977 (85 år)
Otto Arnold Delphin Amundsen, f. 6 Jul 1896, Oslo, Norway 
