 |
Egil Sinding-Larsen (1931-2000) - Nekrolog i Aftenposten, fredag 1. september 2000
Egil Sinding-Larsen
Tidligere daglig leder i Utsmykkingsfondet for offentlige bygg Egil Sinding-Larsen døde 10. august 68 år gammel, etter langvarig sykdom. Sinding-Larsen ledet Utsmykkingsfondet fra opprettelsen i 1976 til 1993. De første årene var han fondets eneste fast ansatte, og bygget institusjonen opp fra grunnen av. Fra 1980 økte bemanningen som følge av økende arbeidsmengde, og først ved hans avgang begynte administrasjonens omfang og struktur å ligne dagens situasjon.
Slik ble fondet i lang tid forbundet med Egil Sinding-Larsens person. Han nøt stor respekt blant kunstnere, både for sin faglige kunnskap og for sine menneskelig kvaliteter. Han var i beste forstand en human byråkrat, som ville bistå kunstnerne i møtet med store og komplekse byggesaker. Samtidig ønsket han å bygge bro mellom alle aktørene i slike saker: byggherrer, arkitekter, brukere og kunstnere. Hans store evner som kulturformidler ble et viktig redskap for å nå disse målene. Han håndterte saker på en smidig og diplomatisk måte, og søkte alltid konstruktive løsninger på problemer som oppsto. Men han sto også på sitt når han så at kunstneriske hensyn var truet.
I et kunsthistorisk perspektiv vil hans arbeid i fondet ha stor betydning. Utsmykking ble innarbeidet og akseptert, både som kunstnerisk disiplin og i forhold til arkitektur- og byggemiljø. Sinding-Larsen var den første til å påpeke at utsmykking skulle være noe mer enn en samling av kunst tilfeldig plassert i forskjellige bygg. Kunst i offentlige rom skulle bli til etter en analyse av sted og arkitektur, og helst som resultat av integrerte planprosesser der kunstnerne skulle formgi i nært samarbeid med arkitekter. Sinding-Larsen bidro dermed i høy grad til ordningen med at ut-smykkingsmidler i statlige saker nå avsettes over byggebudsjettene. Kunst er blitt en selvfølgelig del av et bygg, og estetikk en rettesnor for offentlig byggeri.
Etter en organisasjonsgjennomgåelse i fondet på begynnelsen av 90-tallet var han fra 1994 statsstipendiat. Han ble dessverre satt tilbake av sykdom, og hadde ikke krefter til å fullføre flere prosjekter som han brant for. Det siste han arbeidet, med var en kartlegging av fasadeutsmykking i Oslo, et prosjekt han ønsket å presentere i bokform.
Ved hans bortgang har Norge mistet en personlighet, med stor betydning for utviklingen av norsk samtidskunst.
Atle Røvig,
styreleder i Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
*
Med dyp sorg mottok vi budskapet om vår tidligere kollega og venn Egil Sinding-Larsens bortgang - det var jo ikke lenge siden han var hos oss i hyggelig samvær i Utsmykkingsfondet.
Som leder av fondet satte Egil en høy standard for institusjonens virke, både for selve arbeidet som ble utført, og for måten det skulle gjøres på. Kvalitet og nøyaktighet, men også innlevende raushet preget hans ferd. Selv de mest formelle brev kunne fremstå som hyggelig lesning for mottageren fordi det lå en
omtanke bak - for mennesket, ofte kunstneren, i de ulike roller. Hans skriv kan med sin språklige pregnans og forstående holdning være et forbilde for dagens standardiserte byråkrat-språk i offentlig forvaltning. Egil var korrekt, men uformell. Han forsto at Utsmykkingsfondets formidlingsfelt var tjent med nære og tillitsfulle relasjoner. Som person husker vi ham som åpen og inkluderende, med mye humor og en velutviklet selvironi.
Utallige kunstnere over hele landet fikk gjennom år nyte godt av hans evner som faglig veileder. Han så at godt planarbeid var avgjørende for det kunstneriske resultatet. Som en moderne folkeopplyser reiste han land og strand rundt, åpent lyttende til godtfolks meninger, men insisterende på at kvalitetskunst også vinner med tiden.
Egil var en kulturpersonlighet med store kunnskaper om kunst og arkitektur, med sin bakgrunn i Fortidsminneforeningen og i Norsk kulturråd. Disse kunnskapene øste han av, enten i forretningsmessig sammenheng eller overfor oss kollegene, gjerne i form av poengterte anekdoter som gjorde stoffet levende, og som trakk opp de historiske linjen Hans nysgjerrighet og vitebegjær smittet over på oss. Han hadde sterke meninger om både fagfeltet og kultur- og samfunnsspørsmål generelt, meninger som gjerne gikk på tvers av etablissementets opportunisme. Sammen med hans oppriktige og ofte moralsk begrunnede engasjement satte dette ham av og til i klemme. Ofte fant han selv konstruktive løsninger, andre ganger var det ikke mulig for ham å gå på akkord med sin overbevisning. Slik var idealisten Egil. I pragmatismens og likegyldighetens tidsalder trengs flere av hans støpning.
Egil bygget institusjonen Utsmykkingsfondet så å si med egne hender. Han var en entusiastisk altmuligmann, som ingen oppgave var for liten fon og som utførte sitt arbeid med stor glede. I fondets daglige arbeid så vi derimot etterhvert at arbeidsmengden og de knappe administrative ressursene gradvis tappet ham for krefter. I ettertid har man forstått hvilken betydelig arbeidsinnsats han nedla.
Sykdom tillot ham ikke å fordype seg i faglige problemstillinger og formidle disse videre, slik han håpet da han ble statsstipendiat. Vi som kjente ham, visste at mye av inspirasjonen også var blitt borte på veien, av ulike årsaker. Etter at han gikk av som pensjonist, hadde vi fortsatt gleden av hans besøk i fondet og mange interessante og stimulerende samtaler. Dette vil vi savne, som vi vil savne mennesket Egil, som ga oss så mye av seg selv. Vi er dypt takknemlige for å ha hatt gleden av å bli kjent med ham.
Våre tanker går til hans hustru, Birgit, og barna Ingerid og Even, som han satte foran alt, og som nå har mistet et holdepunkt. |
| + | 1. Tore Sinding-Larsen, f. 22 Okt 1929, Bærum, Akershus, Norway  d. 8 Sep 2013, Bærum, Akershus, Norway (Alder 83 år) | | + | 2. Egil Sinding-Larsen, f. 8 Sep 1931, Bærum, Akershus, Norway d. 10 Aug 2000, Oslo, Norway (Alder 68 år) |
|
Slektstavle til 
1931 - 2000 (68 år)
Har 18 aner og 2 etterkommere i Familietreet.
Søsken
Ingerid Rude, f. 12 Nov 1900, Kristiania, Norway 
Nålevende
