| Navn |
Eugéne Rude |
| Fødsel |
13 Des 1922 |
Leningrad, Soviet Union  |
| Kjønn |
Mann |
| Magasin / Avisoppslag |
14 Jul 1941 |
 |
Eugene Rude (1922-1969) - Mine barndomsinntrykk fra Russland (Den Nye Tid (Sarpsborg), mandag 14. juli 1941)
Mine barndomsinntrykk fra Russland.
En legionær forteller.
(NTB) Blant dem som har meldt sig til den Norske Legion er også den 20 år gamle mekaniker Eugene Rude. Han er født i Leningrad, har russisk mor og norsk far. Familien kom til Norge i 1935 og den unge legionær har således tilbragt sin barndom i Sovjetparadiset.
— Og nå vil De altså gå i kamp så å si mot Deres eget folk?
— Ikke på noen måte. Men jeg vil gå i kamp mot det pilråtne systemet og den korrupte gjeng som har Ødelagt Europas rikeste land. Jeg er ikke i tvil om at den kamp som er innledet — og som vil feie vekk Stalin og hans håndlangere — vil bety den russiske nasjons gjenreisning.
Matmangel allerede for 10-12 år siden.
— Deres barndomsinntrykk fra Leningrad?
— Er sterkt knyttet til rasjoneringskort og hva dermed står i forbindelse. Allerede i 1928-29 kunne ikke dette Europas kornkammer avse mere enn 200 gram brød pr. dag. Og for et brød! Svart og hardt med lange halmstubber i. Av sukker fikk vi 200 gram pr. måned, og smør så vi i det hele tatt ikke, unntatt hver 1. mai, når de utenlandske legasjonene kom for å se på 1. mai-toget.
Hva skolene hadde å gi.
— Fikk De noen skolegang?
— Jeg fik begynne på skolen da jeg var 9 år. Fagene var russisk språk samt historie. Men den historieundervisningen vi fikk, tok sitt utspring i Stalins maktovertagelse. Hva som var hendt før den tid var slettet av timeplanen. Hver morgen sang vi «Internasjonalen» og leste takkebønn til Stalin som sørget så godt for oss. Det var riktignok mange som syntes at de ikke hadde det så svært godt, men lærerinnene brukte en stor del av tiden til å forklare at vi hadde det meget bedre enn alle andre folk, for i den øvrige verden herjet de fæle kapitalistene, som brente hvete og slo melk i elvene for å plage folkene. Og vi var jo barn, så vi trodde det —selv om vi var sultne.
Vanskapte barn på grunn av fettmangel.
— Nå har jeg jo det forholdsvis bra, fortsetter Rude. — Min far var jo utlending, og dertil trelasteksportør — så det var forholdsvis levelig for oss, selv om mine søsken ble angrepet av kjertelsykdommer på grunn av fettmangelen. Men det var småtteri — det hørte til dagens orden at det kom barn til verden som manglet nese, ører eller var vanskapte på annen måte fordi mødrene hadde fått altfor lite fettstoffer.
Oppstand var håpløs.
— Kunne slikt hende uten at man reiste sig til oppstand?
— Hvordan tror De det skulle foregå? Såsnart det var antydning til uroligheter, ble maskingeværene satt skånselsløst igang — det ble meiet ned for fote.
Også arbeiderne og bønderne ble terrorisert.
I bedriftene stod arbeideren under kontroll av en mann med stoppeklokke i hånden, og kravene til arbeidstempoet ble stadig øket. Greide ikke vedkommende arbeider å holde det stadig sterkere oppskrudde tempo, så var det sabotasje, og pang!
Det er jo ikke så rart om bønderne mister arbeidsgleden og initiativ når de ingen personlig fordel har av å yte sitt beste. —Avlingen ble jo allikevel i sin helhet tatt av staten enten den var stor eller liten. Derfor nøyer bønderne sig med å gjøre akkurat så meget at de unngår å bli skutt for sabotasje. Den dag Russlands naturherligheter blir utnyttet, blir landet Amerika nr. 2, og kan forsyne hele Europa. Folk vil arbeide ivrig og begeistret den dag de får igjen sin jord som eiendom, industriarbeiderne vil også få arbeidsgleden igjen den dag de vet at en god innsats blir lønnet etter fortjeneste.
Kampen idag er en befrielseskamp også for det russiske folk.
Det russiske folk mangler idag bare lederne som kan sette det hele igang igjen. Mange års utbytning og terror har gjort dem sløve og gideløse. Men det behøver ikke å ta lang tid før livsgleden igjen er vekket. |
| Død |
12 Nov 1969 |
Oslo, Norway |
 |
Eugene Rude (1922-1969) - Dødsannonse i Aftenposten, fredag 14. november 1969
Min inderlig kjære mann og gode venn,
vår snille far, min kjære sønn og vår bror
konsulent
Eugéne Rude
sovnet stille inn idag.
Oslo, 12. november 1969.
Brit Rude
Magnhild, Siri Eugénie
Øvrige familie
-----
Vår kjære snille Pepe
Eugéne Rude
sovnet stille inn idag.
Oslo, 12. november 1969.
Mette, Sverre, Lauritz
Begraves på Østre gravlund, fra lille kapell, tirsdag 18. nov. kl. 10.45. |
| Begravelse |
18 Nov 1969 |
Østre gravlund, Oslo, Norway |
 Søsken |
4 brødre |
| + | 1. George Rude, f. 15 Aug 1918, Leningrad, Soviet Union d. 5 Mai 1994, Oslo, Norway (Alder 75 år)
▻ Margit Viktoria Braathen |  | 2. Eugéne Rude, f. 13 Des 1922, Leningrad, Soviet Union d. 12 Nov 1969, Oslo, Norway (Alder 46 år) | | 3. Boris Rude, f. 8 Jan 1925, Leningrad, Soviet Union d. 12 Okt 1984, Oslo, Norway (Alder 59 år)
▻ Magnhild Glorviken, g. 1950 | | + | 4. Valentin Rude, f. 13 Aug 1927 d. 21 Mai 1981, Oslo, Norway (Alder 53 år)
▻ Olaug Bergitte Antonette Knudsen | | 5. Erik Rude, f. 19 Aug 1933 d. 18 Jun 1978, Molde, Møre og Romsdal, Norway (Alder 44 år)
▻ Audhild Løvik |
|
| Halvsøsken |
1 halvbror og 1 halvsøster (familie til Gabriel Christoffer Rude og Bertine Andersen) |
| | 1. Gabriel Rude, f. 17 Apr 1914, Oslo, Norway | | + | 2. Synnøve Rude, f. 9 Des 1915, Oslo, Norway d. 18 Jan 2002, Skien, Telemark, Norway (Alder 86 år)
▻ Johan Lauritz Jacobsen, g. 1936 |
|
| Person ID |
I21006 |
Servan Homme |
| Sist endret |
20 Jan 2023 |
Slektstavle til 
1922 - 1969 (46 år)
Har 16 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
1916 - 1991 (75 år)
Gabriel Christoffer Rude, f. 25 Apr 1887, Drammen, Buskerud, Norway 
