 |
Per Øistein Mørch Seland (1924-1991) - Minneord i Agder, fredag 27. desember 1991
Per Seland er død
Overlege Per Seland, Oslo, er død, 67 år gammel.
Per Seland er kjent i vårt, distrikt som forfatter av bygdebøkene for Sirdal. Han var nettopp ferdig med manuskriptene til siste bind.
Seland har navnet sitt fra Seland i Fjotland. Han er født i Oslo. Sju år gammel mistet han sin far og kom da til farsgarden Seland hos bestemor og en onkel. Han overtok i voksen alder garden her og restaurerte husene som han brukte til feriested.
Per Seland utdannet seg til lege og var overlege ved Lovisenberg sykehus i Oslo.
Alt som barn ble han interessert i lokalhistorie. Selv hevdet han at det er med dette som med musikk; hvis du er for gammel når du begynner å interessere deg for det, vil du ikke kunne drive det til noe særlig. Han oppsøkte Riksarkivet første gang som 15-åring.
Han har skrevet en interessant bok om Kvenåsen krets, den krets der Seland ligger, men hovedarbeidet hans er bøkene om Sirdal. Det første bindet kom ut i 1980, og det siste kommer når Sirdal kommune bevilger penger til utgivelsen. Det omhandler de garder på vestsiden av Sirdalsvatn som lå i gamle Bakke kommune.
Per Seland var uvanlig grundig i sitt arbeid, og hans bøker bærer preg av det. Høyere kvalitet på bygdebøker finnes neppe. Han brukte all sin fritid til historiegransking.
Han hadde mange venner også her i distriktet, for han var en omgjengelig kar som spredte humør pg lett kom i kontakt med menneskene han møtte.
Han etterlater seg kone og fire voksne barn. |
 |
Per Øistein Mørch Seland (1924-1991) - Minneord i Norsk slektshistorisk tidsskrift (1992 Vol. 33 Nr. 3).pdf
Per Seland
22/5-1924 — 23/12-1991
Av Gunnar Christie Wasberg
Å gå ut av tiden — slik het det seg ofte i gamle dager. Dette er en formulering som igjen synes å få hevd. Den som er gått bort, og utenfor de aktuelle oppgaver, er «med» likevel. Minnet, innflytelsen, og fremfor alt resultatet av en arbeidsinnsats, er der, og blir værende.
Da Per Seland ifjor trakk seg fra sine verv i Norsk Slektshistorisk Forening, ble han i vårt tidsskrift viet omtale med detaljer om innsatsen. Som formann, redaktør og ved egen omfattende forskning ble han på dette felt vårt lands sentrale personlighet. Her må vi også nevne de lokalhistoriske arbeider, en virksomhet som ikke sjelden krevde weekendreiser på 40-50 mil.
Som slekts- og lokalforsker plasserer vi derfor Per Seland i rekken av våre profesjonelle historikere, og blant de fremste i sin generasjon. Likevel var disse felter, som vi vet, formelt sett hans hobby. Kollegaen, overlege Olaf Muri, forteller dette om Per Selands medisinske karriere.
... «Han kom til Lovisenberg sykehus i 1980 etter at Vor Frue Hospital ble nedlagt. Han trengte ikke å søke stilling, han ble hentet fordi han var önsket, og det var et lykkelig valg for sykehuset.
Per Seland hadde en solid utdannelse og lang erfaring som kirurg. De første par årene som ferdig lege tilbragte han i Nord-Norge, først en kort tid som selfangstlege, senere som distriktslege i Hammerfest og Tana. Etter dette arbeidet han i åtte år som underordnet lege ved sykehuset i Moss og ved sentralsykehusene i Skien og Akershus. Deretter fulgte en periode med videre utdannelse ved Ullevål sykehus, dels ved Laboratorium for patologi og dels ved Nevrokirurgisk avdeling. Senere utdannet han seg ved Urologisk avdeling i fire år, og ble i 1967 godkjent spesialist i urologi (urinveiskirurgi).
Årene i Nord-Norge satte spor etter seg. Han var betatt av landsdelen, og i 1969 var han tilbake igjen som overlege ved Gravdal sykehus. Der ble han i 10 år, de siste fire årene som administrerende overlege.
Etter årene i Gravdal ønsket Per Seland å vie mer av sin tid til sin spesialitet urologi. Etter en kort periode som overlege ved Urologisk avdeling ved Vor Frue Hospital, kom han så i 1980 som overlege til Lovisenberg sykehus, og har siden arbeidet der.
Som lege var Per Seland en grundig diagnostiker. Først og fremst var han kliniker som snakket med og undersøkte pasientene omhyggelig, han misbrukte aldri det tekniske diagnostiske apparat til unødvendige undersøkelser. Han var en dyktig operatør, fingernem og praktisk, og han hadde hele tiden gode resultater i sin virksomhet.
Selv om urologien sto hans hjerte nær, var han alltid fortsatt generell kirurg som aldri gikk av veien for å ta et ekstra tak, og han utvidet i så måte avdelingens virkeområde. Mange kolleger har vært ham dypt takknemlig når han har kommet til hjelp under vanskelige operative inngrep.
I hele sitt medisinske virke var Per Seland en ordensmann og perfeksjonist. Dertil var han både rasjonell og arbeidsom og hadde derfor en stor arbeidskapasitet. Samtidig hadde han evnen til å være menneske. Han ga seg tid til å snakke med pasientene, ofte om emner som lå utenfor det rent medisinske, og han kunne på denne måten virke beroligende og inngi pasientene trygghet og tillit. På samme måte ga han av seg selv både til kolleger og andre medarbeidere, og øste av sin visdom og sine kunnskaper. Han var et særdeles omgjengelig menneske, alltid i et stabilt og godt humør, og smilet var aldri langt unna...»
Vi som kjente Per Seland fra de siste ti-femten år, hørte ham av og til antyde noe om hva han opplevde under Annen Verdenskrig. Først i det siste er vi blitt klar over innsatsen i Mil-Org og den illegale presse. Per Øistein Seland, født i daværende Kristiania, oppvokst i Oslo, og bare 16 år gammel i 1940, holdt det gående under livsfare frem til årsskiftet 1944-45, da han måtte dra til Sverige. Så forstår vi lettere den sinnsro han viste under alle senere situasjoner. Disse var bagateller i forhold til den risiko han som blottende ung hadde utsatt seg for. Kom han en sjelden gang med en skarpere formulering, ble den til gjengjeld lagt merke til, da hadde han grunn til det.
Som redaktør var Per Seland jevnt over strengere enn medredaktørene, men samtidig uhyre hjelpsom. Når han, som ofte skjedde, fant noe av interesse, ydet han sin assistanse til bidraget var som det burde være, både for redaktør og forfatter. Ja, han tok gjerne et tak i med selve skrivingen, og lot så andre få æren for resultatet. Og aldri et hårdt ord under marsjen, alltid oppmuntring til den som strevet efter å få det hele til. Per Selands virke som streng redaktør og hyggelig veileder er kjent av forfattere til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og av bidragsytere til Norsk Slektskalender.
Hans egen forskning omfatter en emnekrets fra slektshistorie i Bibelen til håndverkerstrøk i Bergen. Aller helst skrev han om Kvinesdal og andre distrikter der han selv hadde sine røtter. Det svære verket om Sirdal må være et av de kvalitativt beste arbeider i vår lokalhistorie, alt sammen gjennomført av en hårdt arbeidende kirurg som søkte avkobling i andre sysler.
I Norsk Slektshistorisk Forening skaffet Per Seland, for en stor del ved egen innsats, orden i medlemskartoteket, og var med å utvikle sentret i Neuberggaten 21. I denne forbindelse var han sterkt interessert i de muligheter som åpnet seg ved bruk av datasystemer, vel og merke i egenskap av hjelpemidler som han fremhevet aldri ville kunne erstatte grunnleggende kunnskaper om historiens håndverk.
Formannsstillingen efter det generasjonsskifte som fant sted omkring 1980, medførte en svær korrespondanse, og han besvarte selv mønstergyldig en mengde brev. Han var flere ganger i USA, og holdt kontakt med slektshistorikere der borte, til fordel for miljøene på begge sider av Atlanteren. I virkeligheten hørte han til den sjeldne mennesketype som ville ha vært vellykket i en lang rekke yrker om han hadde valgt anderledes. Blant annet viste han sine evner som arkiv- og biblioteksmann.
Norsk Slektshistorisk Forening hadde sine røtter i miljøer som nu i sin tur er blitt historie. Per Seland tok i 1970- og 80-årene aktivt del i den prosess som efterhvert fikk medlemsmassen til å omfatte representanter fra alle de grupper og lokaliteter vårt folk er sammensatt av. På grunn av vårt lange og vidstrakte land må styresammensetningen nødvendigvis få et Oslo-preg. Som formann sørget Per Seland for kontakter utover i Norge, og dessuten i det øvrige Norden. I 1988 stod han som vert for den nordiske slektsforskerkonferanse på Soria Moria, Holmenkollen, grundig planlagt og gjennomført med største presisjon i løpet av noen herlige forsommerdager.
Oppgaven med å utarbeide en bibliografi over Per Selands forfatterskap, medisinsk som historisk, og alt det andre fra hans virksomhet, vil være et vesentlig bidrag til vår vitenskaps- og lærdomshistorie. Nu når han selv er gått ut av tiden, blir resultatene av innsatsen en påminnelse om hvordan kvalitativt arbeid kan utføres av den som engasjerer seg fullt ut yrkesmessig, og i en like profesjonell fritidsaktivitet. Våre tanker går ikke minst til familien han var så nær knyttet til, slik det alltid må være for en tradisjonsbevisst slektsforsker. |
Slektstavle til 
1924 - 1991 (67 år)
Har 32 aner og 4 etterkommere i Familietreet.
Bertin Nilsen Seland, f. 26 Okt 1899, Seland, Fjotland, Vest-Agder, Norway 
Nålevende
