 |
Johan Arild Aarli (1936-2023) - En stor kvinesdalssønn fyller 80 (Agder, fredag 29. april 2016)
En stor kvinesda ssønn fyller 80
Johan Arild Aarli er historien om bygdegutten fra Lunden i Kvinesdal som oppnådde status som en av Norges og verdens mest betydningsfulle og anerkjente nevrologer. Søndag når ridderen av St. Olavs Orden enda en milepæl i sitt begivenhetsrike liv. Da fyller den kjente professoren 80 år.
Av Stanley Kvinlaug
s.kvinlaug@avisenagder.no
Etter at lærersønnen fra utkanten av Liknes sentrum tidlig på 1960-tallet tok medisinsk eksamen på universitetet i Bergen og 10 år senere sikret seg den medisinske doktorgraden, har han etterlatt seg dype avtrykk på nevrologifagfeltet - nasjonalt så vel som internasjonalt.
Og i løpet av et langt yrkesliv er det blitt mangt et forsknings-opphold i USA for nevrovrologi-pioneren, som har Kvinesdals store bygebokforfatter Ånen Årli som sitt faderlige opphav.
Arkitekten: Som lege og professor investerte Johan Arild Aarli en mannsalder i å spesialisere seg på kunnskap om menneskets nervesystem, og han var arkitekten bak oppbyggingen av den nevrologiske avdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Først ved fylte 70 år i 2006, etter et drøyt 40 år langt og ihuga engasjement på det nest største hospitalet i kongeriket, takket han for seg og gikk over i pensjonistenes rekkker.
Avgangen gikk slett ikke uåpaktet hen! I flere dager i strekk på denne tiden for 10 år siden ble den verdenskjente hjerneforskeren fra tjodolfbygda hedret og hyldet av nevrologer og forskere fra alle verdenshjørner, og av kolleger på Haukeland og Universitetet i Bergen.
Daværende kvinesdalsordfører Odd Omland reiste endatil ens ærend til byen mellom de syv fjell for å gjøre stas på en av bygdas virkelig store sønner!
Sjel i hjernen: I et tidligere intervju med Agder var Johan Arild Aarli tindrende klar på «topplokket»s betydning for homo sapiens:
«Sjelen sitter i hjernen! Det er den som gjør oss til mennesker,» forfektet han.
Som den første legen på daværende Haukeland sykehus tok Aarli i 1972 doktorgraden - på emnet Muscle antibodies in myasthenia gravis - på 1970-tallet var kvindølen blant de første i Norge som begynte å interessere seg for nevroimmunologi:
- Nevroimmunologi er læren om hvordan immunsystemet kan gå til angrep på nerveceller - og dermed på selve hjernen. MS er en slik nevroimmunologisk sykdom. Også ved epilepsi og en lang rekke andre sykdommer i nervesystemet spiller immunsystemet en rolle, doserer legekjempen fra Kvinesdal.
«Tidligere hadde nevrologene lite behandling å tilby sine pasienter, men i dag er situasjonen dramatisk mye bedre. Nå fmnes det betydelig bedre medisiner og operasjonsmetoder,» påpekte Aarli i intervjuet med Agder i 2006 - og la til:
«Den største utfordringen i Norge pr. i dag er hjerneslag».
Midt på 1990-tallet var Johan Arild Aarlis avdeling på Haukeland universitetssykehus en av pionerene som innførte bruk av rask, blodoppløsende behandling for å hindre skader av hjerneslag.
Slike sprøyter må settes senest tre timer etter at slaget har inntruffet, om hjernen ikke skal skades.
Verdenspresident: Ved årsskiftet 2005/06 overtok den navngjetne professoren fra Kvinesdal det prestisjetunge ledervervet i verdensforeningen til 20-30.000 nevrologer: World Federation of Neurology. Samtidig takket han for seg i jobben som avdelingsleder på nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.
Som leder av World Federation of Neurology i fire år, arbeidet Aarli spesielt for å fremme nevrologien som fag i utviklingsland, særlig i Afrika:
- Jeg brant for å bygge ut det nevrologiske behandlingstilbudet i den fattige verden. Flere land i Afrika har bare en nevrolog på fem millioner innbyggere!
Alltid Kvindøl: Nestoren i det norske nevrologmiljøet har aldri falt for fristelsen å glemme hvor han kommer fra - hvor de dype røttene hans sitter. Over et halvt århundre i Bergen har ikke endret på det:
- Æg e stålt a å ver frå Kvinnesdal. Takk får sæinst, hilste Johan Arild Aarli på brei og god
kvinesdalsdialekt da Agder møtte ham på Flesland lufthavn i vestlandshovedstaden.
Smilende la den lune hjernelegen ikke skjul på at det også med tanke på dialekten har vært en ubetinget fordel å være gift med Gullborg fra Gullestad.
Det er 54 år siden de ble smidd i Hymens lenker. Fru Aarli er datter av bygdekjendisen BB Gullestad og lillesøster av tidligere riksteatersjef Anne Gullestad.
Gullborg og Johan Arild har fem barn i alderen 42-53 år - som alle snakker bergensk. Men alle fem er oppkalt etter familiemedlemmer hjemme i Kvinesdal de fire første fikk besteforeldrenes navn.
Årli har feriehus på slektsgården i Årlia i Austerdalen, der storfamilien med pater familias og frue, de fem barna, svigerbarna og med årene en stor skokk med barnebarn samles til lange ferier hver sommer.
Sorenskriver: Han har også hjulpet sin far, bygdesogeskriveren Ånen Årli, med å skrive et par kapitler i de fem bindene av Kvinesdals bygdesoge.
De som kjenner Johan Arild Aarli, omtaler ham som en stor forsker, en god sjef som gav andre albuerom, en god og menneskelig lege, og et sprudlende selskapsmenneske.
Han er blitt omtalt som både «kjempen fra Kvinesdal» og «Kvinesdals største sønn», og har i alle år fremstått som en framifrå ambassadør for bygda han vokste opp i.
Johan Arild Årli taler alltid vel om heimbygden sin, og dragningen dit slipper aldri taket: - Jeg elsker Kvinesdal, smiler han, - og jeg kommer til å fortsette med å reise på besøk til barndomsbyga så lenge hjernen min tillater det! forsikrer den vordende 80-årsjubilanten.
Fakta:
1) Johan Arild Aarli reiste tidlig fra Kvinesdal for å gå på realskole. Etter gymnaset på Hornnes i årene 1952-1955 tok han fatt på studiene i Bergen, der han tok medisinsk eksamen i 1961 og den medisinske doktorgraden i 1972.
2) I 1977 ble han professor og sjef på Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Da Nevroklinikken ble etablert samme sted i 2003, ble han sjef for den.
3) I løpet av årene som sjef etablerte Aarli landets første regionale epilepsisenter (1995) med teknisk utstyr som da var på topp i Europa, en regional spinalenhet (1997), det nasjonale kompetansesenteret for multipel sklerose med det nasjonale MS-registeret (1998), og han la ned mye arbeid i å bygge ut en moderne slagenhet.
4) Har skrevet flere enn 300 vitenskapelige artikler, og er forfatter av tre bøker.
5) Har vært legerådsformann på Haukeland universitetssykehus, dekanus på Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen, formann i Norsk Nevrologisk forening, leder av etterutdanningskursene i den europeiske nevrologi-foreningen, og både visepresident og president i World Federation of Neurology. F
6) Er æresmedlem i den amerikanske, britiske og franske nevrologiforeningen, og ble i 1996 utevnt til ridder av St. Olavs orden. |
 |
Johan Arild Aarli (1936-2023) - Dødsannonse i Agder, onsdag 29. mars 2023.jpg
Min kjære mann og beste venn,
vår gode far, bestefar, oldefar,
onkel og svoger
Johan Arild Aarli
f. 01.05.1936
døde fra oss i dag.
Bergen 24.03.2023
Gullborg
Ånen - Vigdis
Ragna - Einar
Gunn - Juan Antonio
Bernt - Karin
Maria - Roger
Sander Johan, Linn Camilla, Filip, Thomas,
Erlend, Audun, Tora, Miriam,
Cristobal, Daniel, Maria,
Malin, Ulrik, Theo og Ville.
Magnus.
Øvrig familie og venner.
Bisettes i Storetveit kirke tirsdag 4. april kl. 13.00.
Like kjært som blomster, er en gave til Leger uten grenser,
se minneside for Johan på
bergenbegravelse.no |
Slektstavle til 
1936 - 2023 (86 år)
Har 63 aner og 5 etterkommere i Familietreet.
Ånen Årli, f. 16 Feb 1902, Årli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway 
Nålevende
