|
Ingvald Halfstenius Haaland (1867-1957) - Nekrolog i Stavangeren, torsdag 1. august 1957 Ingvald Haaland død
Grosserer Ingvald Haaland er i går avgått ved døden, nær 90 år gammel. Han ble tidlig i sommer angrepet av en ondartet lungebetennelse, kom seg igjen for noen uker siden og oppholdt seg også en kortere tid på sitt sommersted «Eren» i Høle. Han hadde imidlertid ikke overvunnet sykdommen, fikk tilbakefall etter at han kom tilbake til Stavanger, og i går sovnet han inn. Han hadde sett fram til den 13. august da han ville fylt 90 år, men fikk altså ikke oppleve dagen.
Med Ingvald Haaland er en særpreget personlighet og en fremtredende representant for det gamle Stavanger borte. Han kjente byen fra mer enn trekvart århundre tilbake, hadde fulgt aktivt med i dens liv, gjennom opp- og nedgangstider, kjente folket her — de som hadde sitt virke her i siste del av forrige århundre, og de som kom etter, helt opp til våre dager. Og han var alltid på linje med tiden, klar til innsats for det som betød vekst. En aktiv og virksom natur var han, viljesterk og utholdende. Hans arbeidsevner var usedvanlige. Så mye fikk han tid til, og alt hva han stelte med fikk han til å gro. Det gjaldt i forretningslivet, det gjaldt der han deltok i det offentlige styre og i de institusjoner som han gjennom et langt liv viet sin interesse.
Ingvald Haaland opparbeidet sin grossistforretning i kolonialvarer til en av de ledende i Stavanger. Han begynte med to tomme hender 20 år gammel i 1887. etter at han hadde hatt sin skole i kolonialbransjen fra han var 14 ar gammel, først hos Erik Berentsen og senere hos Bertel Svendsen. Ved siden av høstet han boklige lærdommer ved privatundervisning. Han sto som leder av forretningen helt til han hadde passert de 80.
Ingvald Haaland var den som tok initiativet til å få valgt flere av næringslivets menn inn i bystyret, og han var en av de nitten som i 1907 ble innvalgt på næringspartiets liste. Senere var han en av Høyres fremste representanter i bystyret gjennom mange perioder, og han satt også i formannskapet i mange år. Han var en av stifterne av Stavanger Handelsstands Understøttelsesforening, og deltok aktivt i foreningens virke høyt opp i alderdommen. Han var også en av drivkreftene ved byggingen av Handelsstandens Aldershjem. I mange år var han formann i Stavanger Handelsskoles forstanderskap. Også på en rekke andre felter gjorde han en stor innsats. Utenom forretningen fikk han også tid til å drive gårdsbruket på Varden i en lang årrekke.
Ingvald Haalands særlige interesse var viet Odd Fellow-Ordenen. Han fulgte med fra dens første tid i Norge, var en av stifterne av den første losje i Stavanger, og deltok aktivt i Ordenens arbeide helt til det siste. Så sent som i sitt 85. år innehadde han Ordenens høyeste embede i Norge, reiste over hele landet og innstiftet nye losjer. Han gjennomførte sin krevende oppgave på en måte som måtte vekke beundring.
Der var en fast og sikker linje i alt Haaland foretok seg. Han tenkte før han handlet, hans ord kunne være skarpe, men de var alltid vel overveide. Så hadde de da også tyngde. Han var fast i sine prinsipper, hadde høye etiske krav til såvel seg selv som andre, og han gikk aldri på akkord når det gjaldt fremme av en god sak. Karakteristisk for ham var at samtidig som han skjøttet om de eldres vel, gjennom sitt arbeide for aldershjemmet, hadde Lindøy skolehjem hans særlige bevåkenhet. Samfunnet plikter å hjelpe så vel de gamle som de unge som står foran livets oppgaver, sa han ofte. Han poengterte også sterkt kravet til menneskene om å tjene hverandre og også holde ord. Selv var han til det ytterste ordholden, hva han hadde sagt sto han ved, hva han hadde lovet, det holdt han.
Gildt var det å høre Ingvald Haaland fortelle fra sitt lange liv. Hans hukommelse var god, og den sviktet ikke selv i alderdommens dager. Han var åndsfrisk til det siste, og stemmen var nesten ungdommelig sterk og klar. Gildt var det også å høre ham tale. Hans ord var velformede og overveide, der var innhold og styrke i det han sa. De som hørte ham, lyttet med glede til ham, og der var mye lærdom å høste av hans ord. Han kunne ta for seg sterkt alvorspregede emner, han kunne også kåsere lett og morsomt om de lyse sider ved livet. Det som gjennom alt lå ham sterkt på hjertet var veksten i samfunnet. Han forsto utviklingens gang, kjente tilpasningen og behovet for alt nytt som nye tider tvinger fram, men han glemte aldri det verdifulle tradisjonsbundne, sammenhengen mellom gammelt og nytt. Det kom ofte til uttrykk i det han sa. Hans ordsprog var: «Det gode bryter selv sin bane».
Et langt og virksomt liv er slutt. Ingvald Haalands mange, mange venner så vel i hans hjemby som utover landet vil sitte igjen med minnet om en sterk og varmhjertet personlighet.
a. s. |