 |
Knut Gerhard Stahl (1921-1978) - Nekrolog i Stavanger Aftenblad, tirsdag 17. oktober 1978
Journalist Knut Stahl er død
Knut Stahl døde lørdag. Han ble 57 år.
Det hendte stundom at han kom inn på betimeligheten av å oppnå det samme som atskillige personer i de gamle krøniker gjorde: «Han fik en brat Død», står det om dem. Var dette et ønske han bar på, gikk det i oppfyllelse. Hjertet sviktet plutselig.
Knut Stahl var bare 18 år da han ble knyttet til Aftenbladets redaksjon, og det varte ikke lenge før han viste igjen i spaltene. Han levde tett opp til Horats-ordet «communia proprie dicere» - dette at å formidle ikke nødvendigvis bør foregå i en knusktørr og kjedelig oppramsing av fakta, men at det helst skal skje med eleganse og gjerne med streif av glede. Det krever slit og møye å følge den romerske dikters oppfordring. Hvor mye lettere er det ikke å hoppe over der hvor gjerdet er lavest? Men nettopp gjennom bemeldte møye greidde Knut Stahl å arbeide seg fram til en personlig stil - noe som ikke lar seg erverve på kurser.
Under krigen ble han rammet av en sykdom som siden aldri slapp taket i ham. Det ble ulik kamp. Den ene krisen fulgte den andre, og hver gang så det ut til at ressursene var oppbrukt. Det som hjalp ham var hans ukuelige mot og hans intense glede over alt det vakre og gode livet bød på. Lidelsene lutret hans sinn i den grad at bitterheten aldri vant innpass hos ham. Fortrolig som han var blant annet med nordisk barokk-diktning, hadde han notert seg en salmestrofe hos Kingo - en strofe som få og ingen lenger minnes, men som Knut Stahl mangen en gang, når han følte seg en smule ovenpå, nynnet:
«Hver Morgen i min Skaal
en Naade uden Maal
til mig nedflyder...»
Pressyrket måtte han forlate. Et par ganger forsøkte han seg riktignok - i 1960 var han i godt og vel et år tilbake i Aftenbladets redaksjon, men han evnet ikke å økonomisere med sine krefter og måtte gi opp. I noen år etter krigen var han bosatt i Bergen, og ved siden av å drive som free-lancer, ga han seg i kast med omfattende litterære studier. De resulterte blant annet l et større essay, «Vår vekst, Streiftog i det 19. Århundres litteratur».
Han hadde også en lyrisk åre, og noen av de dikt han skrev, kom i hans diktsamling «Mine Jord-begjærlige hender».
Men det verk som vil bli stående etter ham, er det som han sammen med h.r. advokat Trygve Wyller skrev: -Stavanger bys historie under okkupasjonen». I 1947 besluttet formannskapet at et slikt verk skulle lages, og den redaksjonskomité som ble nedsatt, fikk overtalt Trygve Wyller til å påta seg vervet. Wyllers helse var nedbrutt av et langvarig opphold i noen av de verste tyske fangeleirer, så det var med betenkelighet han gikk med på oppdraget. Men oppgaven fristet.
Han tok imidlertid tidlig kontakt med Knut Stahl som til å begynne med var assistent og siden ble medredaktør av verket. Trygve Wyller rakk å skrive ferdig første bind — det som handler om April-dagene i 1940. Knut Stahl måtte ta på seg å bearbeide det enorme materialet som lå fore i de to neste bindne — «Motstandskampen» med all dens dramatikk og tragedier, og det tredje bindet. «De lange årene», der han på en uforliknelig måte evnet å gjenskape krigens hverdag slik den artet seg i alt sitt mangfold. Det var ikke bare resultatet av nitid forskning han leverte. Hans evne til formidling nådde her de store høyder.
I de siste årene hadde han Bjergsted-parken til nærmeste nabo. Han var glad i parkens mektige bøketrær, og med wergelandsk henrykkelse fulgte han med i hva som skjedde med dem i årets rundgang - som han fulgte med leieboerne i trærne — fuglene. Rett som det var skrev han epistler om dette.
Stundom forlot han sitt studerkammer og tok en runde i sin fødeby. Han hadde så fint et språkøre at han ved å lytte, kunne fastslå i hvilken bydel de hørte hjemme, de innfødte han møtte. Han kunne demonstrere tydelig dialekt-forskjell hos dem som bodde på Stra’en og dem som bodde i lærvik eller på Våland f. eks. Men i de senere år er disse forskjeller så godt som utvisket, klaget hun over.
Knut Stahl var en av de første som fikk Stavanger kommunes kulturpris, og han har også fått Stavanger Aftenblads kulturpris.
Den gang man ennå hadde latin-undervisning i gymnasiet, kjente man til en titulering som ble brukt om åndsmennesker av format, «Homo generosus» - det generøse menneske. Det er som sådan Knut Stahl vil bli stående i minnet. |
Slektstavle til 
1921 - 1978 (57 år)
Has ingen aner og ingen etterkommere i Familietreet.
1918 - 1995 (76 år)
Marit Elisabeth Mathisen, f. 20 Des 1918, Bergen, Hordaland, Norway 
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt