| Navn |
Jørgen Engebretsen Moe |
| Fødsel |
22 Apr 1813 |
Moe, Hole, Buskerud, Norway  [1] |
 |
Moe, Jørgen Engebretsen - Fødsel-Dåp (Hole, Buskerud 1813)
|
| Dåp |
30 Mai 1813 |
Hole kirke, Buskerud, Norway [1] |
- 6. søndag etter påske (Dominica Exaudi) => 30. mai 1813
|
| Kjønn |
Mann |
| Kort Biografi |
Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.
Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken (Andreas Fayes arbeider ble publisert noen tiår tidligere).
Bakgrunn og utdanning
Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø.
Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk 5 barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882.
I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Forfatter og folkeminnesamler
Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap.
Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», "Den gamle Mester" og "Ungbirken". Som dikter tilhører han den poetiske realisme.
Ringerikes museum
Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie.
Hovedverk
1) Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
2) Norske folkeeventyr, 1841-1852
3) Digte, 1849
4) I Brønden og i Kjærnet, 1851
5) At hænge på juletreet, 1855
6) En liten julegave, 1860
7) Samlede skrifter, 1877 [2] |
| Folketelling |
1875 |
Vestre Aker, Akershus, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008528
Sivilstand: gift
Yrke: Biskop i Kristiansands Stift |
| Død |
27 Mar 1882 |
Kristiansand, Vest-Agder, Norway [3] |
 |
Moe, Jørgen Engebretsen - Død-Begravelse (Vestre Aker, Kristiania 1882)
|
| Begravelse |
3 Apr 1882 |
Vestre Aker, Oslo, Norway [3, 4] |
 |
Jørgen Engebretsen Moe - Gravminne på Vestre Aker Kirkegård
|
| Minneord / Nekrolog |
15 Apr 1882 |
 |
Jørgen Engebretsen Moe (1813-1882) - Nekrolog i VG den 15. april 1882
Jørgen Moe
Jørgen Moe, ved hvis Baare vi nylig har staaet, indtager en ejendommelig Plads i Norges Literatur. Hans Digtning udmørkede sig ikke ved Frembringelsens Alsidighed, Rigdom eller Storslagenhed, men alligevel har han rejst sig et varigt Mindesmærke i det norske Bogrige, fordi det lykkedes ham at anslaa nye Strenge og at frembringe Toner, der paa en ejendommelig Maade adskilte sig fra Tidsalderens øvrige Sangeres.
Hans Forfatterskab omspændte ikke som Wergelands den hele Verden og hans Digtning mindede ikke som Welhavens vaabenklædte Sonetter om en Krigstrompet, der var ikke noget af vor Naturs storladne Vildhed eller af vort Folks stærke Kampe i Jørgen Moes blide Frembringelser. Men han havde dog fundet sig en egen Plads inde i Skogen, der hvor det lysner og hvor Eventyrene vaagner i alle Kroge. Der er over hans Digte en Duft som af den friske Skogbund, af de fine Konvaller og de lyse Birke. Og det er ikke et Tilfælde, at det af hans Digte, som maaske har gjort det største Indtryk paa vort Folk, skildrer „Sæterjentens Søndag".
Han tilhører vor Literaturs romantiske Periode; den sætter ikke store Samfundsspørsmaal under Drøftelse, den opildner ikke til Strid, men opfordrer til rolig at nyde Livets og Naturens fredelige Skjønheder, til at dvæle i de store Fortidsminder og til at søge hen til nasjonale Kilder, hvor Folkets oprindelige Livssyn endu vælder friskt frem.
Her havde Jørgen Moe netop den rette Plads. Udgaaet af Bondeæt var han fortrolig med vort Folks Tænkesæt og havde fra Ungdommen af en varm Kjærlighed til dets Minder, saaledes som de aabenbarer sig i dets Viser og Eventyr. Han reiste derfor omkring og samlede paa Folketradisjoner, udgav «Norge Dikter og Stev», der i sin Tid gjorde megen Opsigt, og i 1842 sammen med P. Chr. Asbjørnsen den første norske Eventyrsamling, hvad der havde en afgjørende Betydning for vor Literaturs senere Udvikling og visselig i Historien vil staa som Jørgen Moes største literære Bedrift.
I det Eventyret gav den norske Romantik Undervisning paa Folkedigtningens friskt sprudlende Kilder, drev det den ind paa ejendommelig norske, fra den europæiske Romantik, forskjellige Veje. Ved Siden af Sagnene og Eventyrene fik denne Retning den dannede Almenhed til at vende sit Syn mod det Folk, sm ejde denne ærværdige, men samtidig saa friske Digtning med de Minder om gamle Verdensopfatninger og æødre Kulturformer, som den indeslutter.
Denne siste Side, der jo nærmest stiller en Opfordring til videnskabelig Behandling, kom Moe og Asbjørnsen ikke ind paa. For dem gjaldt det først og fremst en troværdig Overførelse til Literaturens almindelige Sprog af de store Skatte, som de havde fundet; de lagde al sin Kraft paa at gjøre Folkesagnets Skikkelser lyslevende for sine Landsmænd, at erobre deres Sind og Tanker for Eventyrets nye og dog saa gamle Verden. Og det lykkedes dem fuldstændigt.
Denne deres Virksomhed har sat dybe Mærker i vor Literatur, idet den har været med at fremkalde, har næret og styrket den Bevægelse, som fik sin Afslutning og Fuldendelse i Bjørnsons første Fortællinger (Bondenovellerne) og i Vinjes nasjonal-romantiske Digtning (Storefut). «Der var ikke blevet stort af mig, dersom ikke din gode, naturlige, norske Pen havde været», sagde Bjørnson engang i en Tale til Asbjørnsen. Men de samme Ord kunde han ogsaa med Rette have henvendt til Jørgen Moe, ti de har begge i Fællesskab hævet Eventyrets Skat op af Folkedybet.
Der paastaaes, at deres forskjellige Natur er kommet frem under denne deres Bearbejdelse af Eventyrene. Asbjørnsens Gjengivelse udmærker sig mere ved det storladne Humor, de brede, djerve Træk, Moes derimot mere ved Finhed og stille Lune, ligesom de lyriske Enkeltheder hos ham skal komme bedre til sin Ret. Forholder dette sig saaledes, maa det siges at være til Held for vor Literatur, ti da har Folkeeventyrene ved sin Gjengivelse fundet to Mænd, der paa en udpræget Maade er Repræsentanter for denne Digtarts to Hovedejendommeligheder.
Moes Undsom falder sammen med Wegelands og Welhavens. Med den første delte han Interessen for Folkets Oplysning, men han stod dog den siste nærmest, paa Grund af deres fælles romantiske Anskuelse. Jørgen Moe var dog altfor meget en Fredens Mand til at tage Parti i den literære Strid.
Moe holdt tidligt op at digte og offrede sig efter Firtiaarsalderen saa godtsom udelukkende for sin geistelige Virksomhed. Han havde kort før sin Død faaet Afsked vom Biskop i Kristiansands Stift. Som Prædikant udmærkede han sig ved en ægte, bramfri Veltalenhed, ligesom hans Salmedigtning ogsaa har fat enkelte vakre Blomster. I det norske Folks Historie vil dog hans Minde først og fremst bevares for det han har skjænket os ved sin Gjenfortælling af de norske Eventyr og dernæst for Digte som «Det lysned i Skoven, da ilde jeg frem», «Nordens Kvinder», «Ungbirken», «Sæterjentenes Søndag» m. fl. |
 Søsken |
1 bror og 6 søstre |
 | 1. Else Jørgine Engebretsdatter Moe, f. 1806, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 3 Apr 1890, Drammen, Buskerud, Norway (Alder 84 år)
▻ Syver Ellingsen Selte | | | 2. Maren Engebretsdatter Moe, f. 1808, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 28 Aug 1887, Moe, Hole, Buskerud, Norway (Alder 79 år) | | | 3. Beate Elisabeth Engebretsdatter Moe, f. 1811, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 16 Nov 1890, Moe, Hole, Buskerud, Norway (Alder 79 år) | | + | 4. Jørgen Engebretsen Moe, f. 22 Apr 1813, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 27 Mar 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway (Alder 68 år)
▻ Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen, g. 7 Feb 1854 | | | 5. Madsie Eline Engebretsdatter Moe, f. 22 Mar 1815, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 14 Okt 1890, Moe, Hole, Buskerud, Norway (Alder 75 år) | | | 6. Maria Olava Engebretsdatter Moe, f. 8 Jan 1817, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 13 Sep 1895, Moe, Hole, Buskerud, Norway (Alder 78 år) | | + | 7. Ole Engebretsen Moe, f. 29 Sep 1819, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 4 Okt 1890, Moe, Hole, Buskerud, Norway (Alder 71 år)
▻ Anne Dorothea Heyerdahl, g. 20 Mar 1857 | | | 8. Inger Lovise Engebretsdatter Moe, f. 22 Aug 1821, Moe, Hole, Buskerud, Norway d. 27 Okt 1884, Moe, Hole, Buskerud, Norway (Alder 63 år) |
|
| Person ID |
I2379 |
Servan Homme |
| Sist endret |
3 Mai 2021 |
| Familie |
 Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen, f. 21 Okt 1833, Kristiania, Norway d. 21 Apr 1913, Kristiania, Norway (Alder 79 år) |
| Ekteskap |
7 Feb 1854 |
Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway [6] |
| Alder ved ekteskap |
Han : 40 år og 10 måneder - Hun : 20 år og 4 måneder. |
| Barn |
| 1.  Martha Johanne Védastine Moe, f. 19 Feb 1855, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 28 Des 1933, Oslo, Norway (Alder 78 år) |
| | 2. Marie Wilhelmine Moe, f. 10 Nov 1856, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 9 Jan 1940, Oslo, Norway (Alder 83 år) |
| | 3.  Ingebret Moltke Moe, f. 19 Jun 1859, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 15 Des 1913, Kristiania, Norway (Alder 54 år) |
| 4. Ole Falk Moe, f. 13 Jan 1861, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 29 Sep 1913, Grootfontein, Namibia (Alder 52 år) |
| | 5. Beate Sofie Alexandra Moe, f. 6 Jan 1863, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 14 Mai 1928, Oslo, Norway (Alder 65 år) |
| | 6. Olava Moe, f. 4 Apr 1865, Drammen, Buskerud, Norway d. 27 Apr 1866, Drammen, Buskerud, Norway (Alder 1 år) |
|
| Famile ID |
F723 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Sist endret |
30 Okt 2015 |
Slektstavle til 
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt