Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Martha Reime

Martha Reime

Kvinne 1843 - 1927  (83 år)    Har 78 aner og 72 etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Martha Reime 
    Fødsel 16 Sep 1843  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Reime, Marthe - Fødsel-Dåp (Stavanger Domkirke, Rogaland Ministerialbok 1843)
    Reime, Marthe - Fødsel-Dåp (Stavanger Domkirke, Rogaland Ministerialbok 1843)
    Dåp 8 Okt 1843  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Kvinne 
    Folketelling 1865  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038196001581

    Sivilstand: ugift
    Yrke: Huusholderske
    Alder: 23
    Fødselsdato: 1843 (beregnet)
    Fødested: Stavanger 
    Folketelling 1891  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915002977 
    Død 23 Jul 1927  Durban, KwaZulu-Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Martha Nilsen, født Reime (1843-1927) - Death Certificate (South Africa, Natal Province, Civil Deaths, 1863-1955)
    Martha Nilsen, født Reime (1843-1927) - Death Certificate (South Africa, Natal Province, Civil Deaths, 1863-1955)
    Informasievorm van Sterfgeval - Form of Information of a Death
    Overledene - Deceased
    1) Christian Names and Surname: Martha Nilsen, Born Reime
    2) Name of Parent or Guardian: -
    3) Sex: Female
    4) Age: 83 Years
    5) Race: European
    6) Birthplace: Norway
    7) Whether Single, Married, Divorced, Widower, or Widow: Widow
    8) Occupation: Household Duties
    9) Pensioner or Dependent on Pensioner: No
    10) Date of Death: Twenty Third July 1927
    11) Place of Death: Rosston Drive, Ridge Road District of Durban Natal
    12) Usual Place of Residence: Rosston Drive, Ridge Road
    13) Intended Place of Burial: West Street Cemetery Durban
    14) Causes of Death: Amoebic dysentery
    15) Duration of Disease or of Last Illness: 2 Months
    16) Name of Medical Practitioner: ?

    Berichtgever - Informant
    17) Original Signature (or Mark): Harold A. Adlam
    18) Qualification: Causing burial
    19) Residence: 556 West Street Durban
    Date: Durban, 24th day of July 1927
    Fotoalbum 1928  [3
    Misjonsalbum - Zulumisjon i tekst og billeder (Det Norske Misjonsselskaps Forlag, Stavanger 1928)
    Misjonsalbum - Zulumisjon i tekst og billeder (Det Norske Misjonsselskaps Forlag, Stavanger 1928)
    Natal - Zululand
    Da portugiseren Vasco da Gama i 1497 av sin konge Manuel fikk i opdrag å utfinne sjøveien til India, la han veien om Afrikas sydspiss. Med en flåte bestående av 4 skibe på tilsammen 130 tons og 186 manns besetning forlot han i juli nevnte år sitt hjemland fora begi sig ut på den lange, farlige ferd. Det gikk ikke så hurtig den gang som nu. Først i november, efter å ha været meget nær Brasilien, fikk han endelig øie på Syd-Afrikas kyst, like i nord for Det gode håps forbjerg. Dette passerte han 18. november og fortsatte langs den ukjente syd-østlige kystlinje, til han juledag stevnet hen imot det nes som ligger tilhøire for innløpet til det nuværende Durban.

    Minnet om denne juledag (dies natalis) vilde Vasco da Gama bevare i det nye navn hvormed han døpte stedet. Således gikk det til at denne del av Afrikas fastland senere er blitt kalt Natal. Den andre del, Zululand, som vårt norske misjonsarbeide omfatter, har fått sitt navn efter befolkningen, Zulu.

    Natur
    Natal og Zululand kalles ikke uten grunn for Syd-Afrikas have. Mens det meste av landet består av karustepper og gresland som ligger tørre og golde stor del av året, smiler alltid landskapet i friskt grønt hernede. I dype daler, høie åser, sletteland innimellem, bekker og elver og i utskårne høidedrag former landet sig og er oversådd av europeiske og innfødtes akre og bosteder.

    Klimatet nærmer sig det subtropiske, varme havstrømme følger kysten, som derfor er usund for europeere jo lenger nord man kommer. Men i vintertiden er det dog meget behagelig, hverken koldt eller varmt. Kun et passelig sommerklima.

    Begge disse provinser danner et slags forland til det Syd-Afrikanske fjeld- og høiland. Det er derfor først innenfor at man finner de høie fjellene og de merkværdige taffelbjerg (bordbjerg, fordi de ligner på bord, med flate topper).

    Skogen vokser i dalbunden og langs elvene, her lever da også landets vilde dyr. Svært talrik er ikke vildtbestanden nu da jakten har været drevet med iver av europeere siden de kom til landet.

    Liene og slettene er meget fruktbare, og det har den innfødte mann måttet sande, idet europeerne har beslaglagt det meste av dem og henvist de innfødte til de usundeste og dårligste trakter.
    I slagordet for den engelske kolonisasjon: «Den hvite manns land» har man også den beste anbefaling for landets klimat og behagelige natur.

    Folket
    Landets eldste innvånere, buskmennene, holder nu på å dø ut eller er aldeles fortrengt og kun å finne i ørkenene. De danner et av jordens merkeligste folkeslag, er lavtstående naturmennesker og dog på visse punkter meget begavede. De bodde i landet i de eldste tider. Efter dem kom nomadefolk nordfra. De var i slegt med nordafrikanske stammer som talte et sprog beslektet med egyptisk. De blandet sig med buskmennene, og derav opstod rasen hottentotter. Et begavet og dyktig folkeslag, men sangvinsk og dumstolt. Til disse folkegrupper hører ikke innvånerne i Natal og Zulu. De danner derimot de sydligste representanter for den såkalte bantugruppe. Kun xosa og sutostammene er nådd lenger sydover end dem.

    Bantufolkene, historie såvelsom andre afrikanske stammers historie er og forblir ukjent for den tid som ligger forut for europeernes ankomst.

    «Menneskenes liv lignet en kjølvann-stripe. Den bruste og skummet en liten stund, så jevnet bølgene sig, og alt var glemt» (Stavern).

    Men også bantufolkene i Syd-Afrika har mottatt påvirkning av de eldre stammer, både deres sprog og seder. — Ellers bor deres slektninger i Afrikas mellemparti, syd og nord for ekvator. Zuluernes kultur er fattig i forhold til deres nordlige slektningers. De tilhører den såkalte «skinn- og lær»-sone som er karakteristisk for negernomader. I nord har man derimot hos deres slektninger funnet hvad man har kalt «plantefiberzonen» med vevring av tøier, metalarbeider og høiere kultur, ofte i nært slektskap med indonesiske og melanesiske folkeslag. — Zulu-folket er et velbegavet og ganske vakkert folkeferd. Mennene har vist en merkelig evne til krigersk disiplin og gjorde i sin tid englenderne uventet hård motstand. Villhet, grusomhet og drikk hører til stammens dårligste sider, mot, sund forstand, karakterfasthet, tildels parret med medfødt konservatisme og et visst venlig, godmodig og humørfyllt drag til deres beste.

    Dumstoltheten har de også tilfelles med de sydlige negerstammer. Envishet og feil plasert stolthet er sikkerlig årsaken til den religiøse splittelse som synes å bre sig så sterkt iblandt dem.

    Mens det tunge jordarbeide påhviler kvinnene, er det mennenes sak å bygge hus. Zuluernes nasjonale bolig er dog bare en hytte, som bygges av fingertykke trær som binnes sammen med palmeblader og tekkes med langt gress. En fordel ved disse boliger er at de er så lette å ta med sig når krålen — så kalles en samling av hytter — skal flyttes til nytt land. Efter at gresset er tatt av, går et halvt sness menn inn i hytten, løfter den op og går avsted med den. Av mennene ser man kun føttene, slik at det hele tar sig ut som et underlig dyr med mange ben som beveger sig bort over marken. Mennene setter selv husene der de skal stå, men alt tekningsmateriale, matter og nytt gress må kvinnene sørge for.

    Av egentlig industri har ikke zuluerne hatt meget. Den innskrenker sig vesentlig til litt pottemakeri, matteflettning o.s.v. for kvinnenes vedkommende. Krukker og kokekar lager de av leir, som så soltørres og brennes. Mennene har fra lange tider tilbake laget sine spyd og hakker, kobberringer til pryd om deres kvinners armer og ben, har beredt skinn til deres skjørter og av tre forarbeidet køller, klubber, spydskaft o. I. Jakt og fornøielser optok meget av tiden for den mannlige ungdom. Ofte fikk kongen istand store jaktpartier med deltagere fra flere stammer. Da dreptes der ikke bare en masse villt, men også menneskeliv gikk med. De innfødtes eiendom bestod vesentlig i kveg, gjeter og får. Men det har vært en usikker eiendom, og kvegpest og andre landeplager har gjort at zuluerne er blitt fattige og må søke sitt levebrød der hvor de best kan.

    Livet fra vuggen til graven er preget av hedenskapets mørke. Forholdet mellem foreldre og barn savner kjærlighetens og lydighetens ånd. En far kjenner ofte ikke alle de barn han har med de forskjellige koner, og sønnene behandler ofte mor som et arbeidsdyr. Et menneskeliv var litet verd, slagsmål ved deres drikkegilder hører til dagens orden, og drap kan også forekomme. Kun den fattige mann må nøie sig med en kone. Disse koster nemlig penger. Skjønt kjøpesummen vel oprindelig har vært ment som brudgommens «morgengave» til brudens foreldre uten å være ment som betaling, har det dog mere og mere utviklet sig til en forretning. Konene tas ofte på kredit, og hvis betalingen uteblir, blir det ofte saksanlegg. «Mange saker av denne art kan være meget gamle» sier Stavern. «Der trettes om kjør og kalver for hvilke en manns bestemor er kjøpt for mere enn et halvt hundrede år siden, dersom de lovede kjør ikke er blitt tilveiebragt.» Mannen kan i sedelig henseende leve som han vil, men til den gifte kvinne stilles det strenge krav. Hun er som en handelsvare hvis verdi ikke må forringes. Tyveri er kun synd hvis det gjøres så klosset at det blir opdaget, og det er ikke ualmindelig at mødre sender sine barn ut for stjele. Og slik som zuluerne kan lyve! Med den uskyldigste mine og tårevåte øine kan de forsvare en usannhet eller løgn uten å blunke. Kun èn ting er synd, nemlig trolldom og hekseri, kun trollmenn og hekser er syndere, de andre er uskyldige og rene
    ...Fortsetter, se PDF
    Kort Biografi South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [4
    Nilsen, Martha, f.Reime, NMS Sør-Afrika, født i Stavanger 16. september 1843 og død i Durban 25. juli 1927.
    Hun var datter av snekker Christian Reime og hustru Pauline, f. Ibsen. I 1867 reiste hun til Sør-Afrika der hun på Umpumulo stasjon ble gift med Petter Gottfred Nilsen 
    Norsk misjonsleksikon (Nomi, 1967) - Side 178-179
    Norsk misjonsleksikon (Nomi, 1967) - Side 178-179
    Søsken 1 bror og 5 søstre 
    Person ID I307  Servan Homme
    Sist endret 1 Apr 2022 

    DNA tester  2 DNA tester er linket til Martha Reime 

    Far Aner Christian Magnus Reime,   dp. 5 Nov 1815, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 27 Mar 1904, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder ~ 88 år) 
    Mor Aner Pauline Ipsen,   f. 24 Des 1821, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 23 Mar 1856, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 34 år) 
    Ekteskap 2 Jun 1842  Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [5
    Reime, Christian Magnus og Pauline Ipsen - Ekteskap (Stavanger Domkirke, Rogaland - Ministerialbok 1842)
    Reime, Christian Magnus og Pauline Ipsen - Ekteskap (Stavanger Domkirke, Rogaland - Ministerialbok 1842)
    Alder ved ekteskap Han : 26 år og 7 måneder - Hun : 20 år og 6 måneder. 
    Famile ID F83  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Aner Petter Gottfred Nilsen,   f. 26 Des 1836, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 21 Nov 1906, Durban, KwaZulu-Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 69 år) 
    Ekteskap 8 Aug 1867  Umphumulo, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Alder ved ekteskap Hun : 23 år og 11 måneder - Han : 30 år og 8 måneder. 
    Barn 
       1. Mann Kristian Magnus Reime Nilsen,   f. 18 Jun 1868, Zululand, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 9 Mai 1931, South Fayette, Allegheny, Pennsylvania, USA Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 62 år)
       2. Mann Nils Gustav Nilsen,   f. 30 Jan 1870, Zululand, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Før 1906 (Alder 35 år)
       3. Kvinne Anna Nilsen,   f. 29 Aug 1871, Zululand, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 5 Jun 1925, Durban, KwaZulu-Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 53 år)
    +  4. Mann Paul Gerhard Nilsen,   f. 12 Apr 1873, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 23 Okt 1952, Eshowe Hospital, Eshowe, Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 79 år)
       5. Mann Alfred Nilsen,   f. 28 Nov 1875, Eshowe, Zululand, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 26 Des 1911, Overport, Durban, Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 36 år)
    +  6. Mann Godtfred Martin Nilsen,   f. Aug 1877, Nonoti, Stanger, KwaZulu-Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 26 Jun 1949, Mtunzini Hotel, Mtunzini, Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder ~ 71 år)
    +  7. Kvinne Ragna Pauline Nilsen,   f. 23 Mai 1879, Natal, South Africa Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 20 Jul 1969, Wankie Colliery Hospital, Hwange, Matabeleland North, Zimbabwe Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 90 år)
    Famile ID F3466  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 18 Aug 2019 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 16 Sep 1843 - Stavanger, Rogaland, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsDåp - 8 Okt 1843 - Stavanger, Rogaland, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038196001581 Sivilstand: ugift Yrke: Huusholderske Alder: 23 Fødselsdato: 1843 (beregnet) Fødested: Stavanger - 1865 - Stavanger, Rogaland, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Paul Gerhard Nilsen - 12 Apr 1873 - South Africa Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915002977 - 1891 - Stavanger, Rogaland, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsKort Biografi - Nilsen, Martha, f.Reime, NMS Sør-Afrika, født i Stavanger 16. september 1843 og død i Durban 25. juli 1927. Hun var datter av snekker Christian Reime og hustru Pauline, f. Ibsen. I 1867 reiste hun til Sør-Afrika der hun på Umpumulo stasjon ble gift med Petter Gottfred Nilsen - - South Africa Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Address       : Cemetery       : Farm       : Town       : Parish       : City       : Ikke satt

  • Bilder
    Martha Nilsen f. Reime (1843-1927)
    Martha Nilsen f. Reime (1843-1927)
    Martha Reime (1843-1927)
    Martha Reime (1843-1927)
    Familie Nilsen i Stavanger, August 1889 (fra venstre bak - Kristian Magnus, Paul Gerhard, Alfred, Nils Gustav, fra ventre foran - Martha, Godtfred Martin, Anna, Ragna Pauline, Petter Gottfred)
    Familie Nilsen i Stavanger, August 1889 (fra venstre bak - Kristian Magnus, Paul Gerhard, Alfred, Nils Gustav, fra ventre foran - Martha, Godtfred Martin, Anna, Ragna Pauline, Petter Gottfred)

    Dokumenter
    Slektninger søkes (Mrs. Malie Nilsen, SA) - Annonse i Fædrelandsvennen den 10. mai 1972
    Slektninger søkes (Mrs. Malie Nilsen, SA) - Annonse i Fædrelandsvennen den 10. mai 1972
    Slektninger søkes
    En sør-afrikansk dame søker slektninger til et par norske misjonærer som reiste ut i 1860-årene.

    Det er mrs. Malie Nilsen, adresse Oakleigh Avenue, La Lucia, Natal Republic of South Afrika, som søker slektninger til mannens besteforeldre, Marthe Reime fra Stavanger og misjonsprest Peder Godfred Nilsen fra Kristiansand. Malie Nilsens mann døde ved en bilulykke i fjor.

    Marthe Reime var født i Stavanger 16. september 1843, datter av snekker Christian Reime (født i 1815) og hustru Pauline Ibsen. Marthe reiste til Sør-Afrika og giftet seg på Umpumulo 8. august 1867 med misjonsprest Nilsen. Hun døde i Durban i 1927.

    Petter Gottfred Nilsen var født i Kristiansand 26. desember 1836, sønn av verftsformann Nils Guttormsen og Anne Pedersdatter. Han var først sigararbeider, kom med i første kull på Misjonsskolen i Stavanger 1859-64, ble sendt ut fra Stavanger til Sør-Afrika i 1865, ordinert på Umpumulo i mars 1880 av tilsynsmann Oftebro. Han bestyrte blant annet Umpumulu stasjon og anla Eotimati, var hjemme i Norge to ganger 1889-91 og 1902-04, døde i Durban i 1906.

    Malie Nilsen vil være takknemlig for å få opplysninger om mannens slekt i Norge.

  • Kilder 
    1. [S159] Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Fødte og døpte 1843, uten sidenr., http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070625670676.jpg.

    2. [S4025] South Africa, Natal Province, Civil Deaths, 1863-1955, https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:8ZX4-K4MM.

    3. [S6378] Det Norske Misjonsselskaps Forlag, Misjonsalbum - Zulumisjon i tekst og billeder, (Stavanger 1928).

    4. [S3573] Norsk misjonsleksikon, (Nomi, 1967), Side 179.

    5. [S160] Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Ekteviede 1844, uten sidenr., http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070626610073.jpg.