Slektstavle til
familien Servan Homme
Johannes Larsen Fintland
1624 - 1691 (67 år)
Har 2 aner og 9 etterkommere i Familietreet.
-
Navn Johannes Larsen Fintland [1, 2] 
Kvinesdal - ei bygdebok. 1 - Gards- og ættesoga (Ånen Årli, 1964) - Side 303 Fødsel 1624 Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 
[2] Kjønn Mann Bygdebok Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway [3] Johannes Larsen Fintland, 40 år i 1664, skifte 11.5.1691, gift med Gunhild Karlsdatter nedre Jerstad fra Kvinesdal, datter til Karl Guttormsen nedre Jerstad i Kvinesdal og Asgjerd Trondsdatter nedre Kvinlog fra Fjotland i Kvinesdal.
Barn:
1) Jakob Johannessen Fintland, 47 år i 1701, se senere.
2) Lars Johannessen Loga, 57 år i 1718, gift med Guri Asbjørnsdatter. Bosatt: Loga i Nes (Flekkefjord). Se forøvrig bygdebok for Nes, bind I, s. 511; ff.
3) Torkel Johannessen, 18 år i 1701.
4) Trond Johannessen Fintland/Finsnes, 14 år i 1701, gift med Berte Olsdatter Finsnes, lnr. 65. Bodde: Fintland, bnr. 8, «Bakken» og senere Finsnes, Inn 66.
5) Anna Jonsdatter, skifte 6.5.1710, gift med Jon Tolleivson Josdal, bnr. 14, «Der inne». Bodde først på Josdal, men flyttet senere til Loga i Nes (Flekkefjord). Se bygdebok for Nes, bind I. s. 505.
6) Joren Johannesdatter, gift med Askild Sigbjørnsen Liland II, bnr. 4, «Der framme».
7) Adlaug Johannesdatter, begr. 13.2.1757, gift med Jørgen Jonsen Lunde, bnr. 21, «Der oppe».
8) Siri Johannesdatter, gift med Peder Asbjørnsen Liland I, bnr. 6, «Stovå».
9) Asgjerd Johannesdatter, gift med Håvard Olsen Finsnes, lnr. 65.
Johannes Larsen var i førstningen leilending på Fintland slik som hans forfedre før hadde vært det. Efterat Jens Lauritsen på Sirnes i Bakke hadde kjøpt alt krongodset i Sirdal ble det til at Johannes Fintland fungerte som en slags skattefogd for ham og på dennes vegne tok imot landskylden fra de andre leilendingene på Jens Lauritsens gårder.
Jens Lauritsen hadde fått kjøpt disse gårdene i 1665, men efter kort tid begynte han så smått å selge en del av dem. Johannes Larsen fikk først tilpantet seg en tredjedel av gården i 1670 og i 1675 ytterligere en tredjedel.
Ved skjøte av 15.4.1680 fikk han for alvor skjøte på sitt eget bruk som var på 32 mark. Johannes Atlaksen Bjunes hadde fått kjøpt bnr. 8, «Bakken», men han overdro dette bruket til Johannes Fintland ved skjøte av 30.11.1684. På den måten eide Johannes Larsen to tredjedeler av Fintland.
I tillegg eide Johannes også det pantegodset som hans far i 1640 hadde tilpantet seg i vestre Tonstad, nemlig I hud og 4 engelsk. Dertil eide han også 1 hud i gården nedre Kvinlog i Fjotland. Det siste jordegodset var konens morsarv. Hun het Gunhild Karlsdatter og var oppvokst på nedre Jerstad i Kvinesdal. Hennes mor igjen het Asgjerd Trondsdatter, og hun var datter til den navngjetne sagnfiguren Trond Hoskuldsen nedre Kvinlog i Fjotland. Trond Hoskuldsen eide hele nedre Kvinlog som var på 2 huder. På sine eldre dager hadde han pantsatt halvparten til datterdatterens mann Johannes Fintland.
Johannes Fintland var hovedmannen i saken mot Ole Rolleivsen Regevik i årene 16841686. Den gjaldt grensen mellom Regevik og Fintland. Saken er utførlig omtalt under Re-gevik. Men alt noen år i forveien, i 1674, var han med i en annen grensetvist. Som eier av en del av vestre Tonstad anla han og Ole Kidelsen Finsnes sak mot østre Tonstads eiere idet de beskyldte motparten for å ha gått opp en ny grenselinje som gikk «langt ind paa deres oddel och Eiendomb ofr det gamle schifte och brug».
Saken begynte med markegang mellom de to Tonstadgårdene i 1674, men den ble først avgjort i 1676. Vestre Tonstads eiere, hvoriblant Johannes Fintland, tapte saken og måtte ut med 40 riksdaler i erstatning til østre Tonstads oppsittere.
Johannes Fintland var antagelig ikke alltid så lett å ha med å gjøre. Jordegodset i vestre Tonstad var vanlig pantegods, hvilket innebar at pantsetterne fortsatt hadde rett til å bo på gården mot å betale landskyld til jorddrotten. Johannes hadde imidlertid i 1678 tiltvunget seg rett til å så en åker på vestre Tonstad, og 3 år senere, i 1681, gikk han til sak mot sin leilending på gården som het Kolben Åsulvsen Tonstad.
Johannes Fintland forlangte pantepengene på til sammen 165 daler tilbakebetalt straks ellers ville han overta gården til bruks. Saken endte dog med forlik i 1682 idet Kolben Asulvsen Tonstad gikk med på å overlate halve gården til Johannes. Johannes Fintland hadde forøvrig kun rett til halvparten av jordegodset i vestre Tonstad idet resten tilkom hans avdøde bror Atlak Fintlands barn.
Som nevnt var Johannes Fintland skatteoppkrever for jorddrotten Jens Lauritsen på Sirnes som i 1665 kjøpte alle krongodsgårdene i Sirdal. Omkring 1672 hadde Johannes kastet sine Øyne på ett av brukene i Osen, nemlig det som Asbjørn Torjeison Osen leide. Det var Jens Lauritsen som eide også den gården, og han hadde gitt Johannes Fintland løfte om å overta Osen, men det var ikke så lett å si opp et leilendingsforhold dersom leilendingen ikke hadde forbrutt seg på noen måter.
Johannes Fintland prøvde først å kjøpe vekk Asbjørn ved å tilby ham 1/2 hud i nedre Kvinlog i Fjotland, men Asbjørn svarte at han «der med iche at kunde være benøyet» fordi han «paa Quindlou iche var bekendt». Men dersom Johannes kunne skaffe ham en like god gård i Sirdal skulle han godvillig gå med på å flytte.
Det kunne imidlertid ikke Johannes klare. Han okkuperte isteden halvparten av As-bjørns gård og begynte uten lov å drive den og overlot dertil driften av den til sin brordatters mann Maurits Tolleivson fra øvre Maudal i Forsand (nu i Gjesdal).
Det måtte selvsagt bli rettssak av dette, og Johannes fikk jorddrotten Jens Lauritsen til å anlegge og føre saken for seg mot Asbjørn Osen.
Jens Lauritsen hadde på dette tidspunkt sagt opp Asbjørn Osen fra leieforholdet, og lovet ham at hvis han bare ville flytte skulle han få en annen gård i stedet. Han tilbød ham 4 engelsk i Mjåsund i Bakke. Da denne ikke ville gå med på det øket han tilbudet til 6 engelsk i samme gård samt tilbud om å være Jens Lauritsens sagmester på samme sted. Asbjørn Osen nektet fortsatt.
Det ser ut til at Jens Lauritsen i grunnen hadde misforstått noe i denne saken. Han mente at han fra annet hold gjennom sine sendebud hadde fått det inntrykk at Asbjørn Osen hadde lovet å flytte, og han stevnet på dette grunnlag Asbjørn for løftebrudd. Asbjørn Osen hevdet på sin side at han hadde lovet å flytte dersom han kunne bli tilbudt en annen tilfredsstillende gård, men han hadde aldri fått et tilbud han kunne bli fornøyd med.
Retten fant at Jens Lauritsens stevning var urimelig og Asbjørn Osen ble frifunnet. Hva Johannes Fintland angikk så ble han tildømt «nu strax til denne faredag» å fravike Osen, og han ble for sin «formastelse» tildømt å betale Asbjørn Osen 8 ørtuger og 13 mark sølv.
Det kan se ut til at Johannes Fintland og Maurits Tolleivson ble uvenner efter dette. Den sistnevnte stevnet i hvert fall Johannes Fintland for retten i 1673, men Johannes møtte ikke, og retten idømte ham 1/2 daler i bot for stevnefall. Maurits Tolleivson kom senere til indre Jendal i Bakke idet han i 1675 fikk kjøpt den gården av Jens Lauritsen.
I 1685 tilpantet Johannes seg «halffparten udj en Stølle som liger neden for wandet» av brødrene Torjei og Tolleiv Knutssønner Bjordal. Det opplyses ikke noe om hvilket vann det dreier seg om, men man kan spekulere på om det ikke skal være Nespervatnet.
To år senere pantsatte de samme bjordøler til Johannes' nabo Ingrid Fintland «Stølle och Støllers beede, Som liger i Biordals Egn, som hun skal bruge Jndtil hun får sine Penger igien».
I 1689 stevnet Johannes Fintland sin nabo i nord, Ole Rolleivson Regevik, fordi denne skulle «haffue slagit hannem ved Thonstads Kirche». I det hele tatt er Johannes en mann som ofte opptrer på tinget. Det er vanskelig å danne seg et sant bilde av en person ved hjelp av tingbøkene alene, men det ser ut til at Johannes oftest var den tapende part i de saker han førte, og det virker som om det oftest var ham som yppet tretten.
Hans bror Atlak Larsen Fintland døde ung. Det ble til at Johannes også overtok hans gård, bnr. 8, «Bakken» på 16 mark. Egentlig var det brorsønnen Johannes Atlaksen Bjunes som hadde kjøpt det bruket i 1680 av Jens Lauritsen, men Johannes Bjunes solgte bruket til Johannes Fintland i 1684. Fra da av eide altså Johannes Fintland 48 mark i Fint-land, og det vil si to tredjedeler av gården.
I 1707 var Johannes' enke Gunhild Karls-datter ille ute. På sommertinget på Lund den 14. juli dette året hadde fogden stevnet Gunhild og sønnen Trond Johannessen samt datteren Siri og dertil også Asgjerd Finsnes fordi disse fire den 8. august året før «haver sidet ved Tonstad Kirke og druchet under Prædichen, og derover Prædichen forsømt».
Samtidig ble Trond stevnet for «at have slaget Asbiørn Fintlands qvinde Tøri». Begge saker ble utsatt da ingen møtte.
Saken om prekenen kom opp igjen på høstetinget på Bjerkreim den 4. november 1707. To vidner sa da at de hadde sett Gunhild på Tonstad, men hun hadde ikke vært i kirken. Men «om hun havde druchet liidet heller meget, visste de iche, ej heller visste de noget om Sønnen og datteren, men det visste de at Gundvor (skal være Gunhild, P.S.) Fintland hafde hafft Præsten til Logement om Natten tilforn. Effter hvilchen Beschaffenhed og saa som hun er en gl. (gammel, P.S.) qvinde, frifindes hun for helligbrøde denne gang, dog at ingen tager Exsempel til at blive ude av Kirchen, naar Guds tieniste forrettes».
Efterat Johannes døde ser det ut til at hans kone Gunhild Karlsdatter drev gården alene i mange år. Av en rettssak fra 1725 fremgår at hun ikke var særlig begeistret for sin eldste sønn Jakob. Tvertimot var hun «vred paa ham», og hun hadde en gang uttalt at Jakob aldri skulle få overta hele gården efter faren.
Så sent som i 1701 bodde sønnen Jakob fortsatt på Røydland i Lund, men før 1711 var han kommet til Fintland. I 1711 var moren fortsatt i live. Da hadde man delt gården slik at Jakob overtok «Der nere» og broren Trond fikk bnr. 8, «Bakken».
Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Seland, Per, 1987) - Side 336 
Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Seland, Per, 1987) - Side 337 
Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Seland, Per, 1987) - Side 338 
Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Seland, Per, 1987) - Side 339 
Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Seland, Per, 1987) - Side 340 Død 1691 Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway [2] Skifteopptegnelser 11 Mai 1691 Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway [3] 
Søsken6 brødre og 2 søstre Person ID I3561 Servan Homme Sist endret 26 Feb 2019
Far 
Lars Ommundsen Fintland, f. ca. 1580, Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway d. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Famile ID F3360 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Gunhild Karlsdatter Nedre Jerstad, f. Nedre Jerstad, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway d. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Barn 1. Jakob Johannesen Fintland, f. ca. 1654, Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway d. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 2. Lars Johannesen Fintland, f. ca. 1661, Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 3. Torkel Johannesen Fintland, f. ca. 1683, Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 4. Trond Johannesen Fintland, f. 1687, Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway d. 1745 (Alder 58 år)5. 
Anna Johannesdatter Fintland, f. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway d. 1710, Loga, Nes, Vest-Agder, Norway 6. Joren Johannesdatter Fintland, f. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 7. Adlaug Johannesdatter Fintland, f. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway d. 17578. Siri Johannesdatter Fintland, f. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 9. Asgjerd Johannesdatter Fintland, f. Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Famile ID F1060 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 16 Sep 2015
-
Hendelseskart 
Fødsel - 1624 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway 
Bygdebok - Johannes Larsen Fintland, 40 år i 1664, skifte 11.5.1691, gift med Gunhild Karlsdatter nedre Jerstad fra Kvinesdal, datter til Karl Guttormsen nedre Jerstad i Kvinesdal og Asgjerd Trondsdatter nedre Kvinlog fra Fjotland i Kvinesdal. Barn: 1) Jakob Johannessen Fintland, 47 år i 1701, se senere. 2) Lars Johannessen Loga, 57 år i 1718, gift med Guri Asbjørnsdatter. Bosatt: Loga i Nes (Flekkefjord). Se forøvrig bygdebok for Nes, bind I, s. 511; ff. 3) Torkel Johannessen, 18 år i 1701. 4) Trond Johannessen Fintland/Finsnes, 14 år i 1701, gift med Berte Olsdatter Finsnes, lnr. 65. Bodde: Fintland, bnr. 8, «Bakken» og senere Finsnes, Inn 66. 5) Anna Jonsdatter, skifte 6.5.1710, gift med Jon Tolleivson Josdal, bnr. 14, «Der inne». Bodde først på Josdal, men flyttet senere til Loga i Nes (Flekkefjord). Se bygdebok for Nes, bind I. s. 505. 6) Joren Johannesdatter, gift med Askild Sigbjørnsen Liland II, bnr. 4, «Der framme». 7) Adlaug Johannesdatter, begr. 13.2.1757, gift med Jørgen Jonsen Lunde, bnr. 21, «Der oppe». 8) Siri Johannesdatter, gift med Peder Asbjørnsen Liland I, bnr. 6, «Stovå». 9) Asgjerd Johannesdatter, gift med Håvard Olsen Finsnes, lnr. 65. Johannes Larsen var i førstningen leilending på Fintland slik som hans forfedre før hadde vært det. Efterat Jens Lauritsen på Sirnes i Bakke hadde kjøpt alt krongodset i Sirdal ble det til at Johannes Fintland fungerte som en slags skattefogd for ham og på dennes vegne tok imot landskylden fra de andre leilendingene på Jens Lauritsens gårder. Jens Lauritsen hadde fått kjøpt disse gårdene i 1665, men efter kort tid begynte han så smått å selge en del av dem. Johannes Larsen fikk først tilpantet seg en tredjedel av gården i 1670 og i 1675 ytterligere en tredjedel. Ved skjøte av 15.4.1680 fikk han for alvor skjøte på sitt eget bruk som var på 32 mark. Johannes Atlaksen Bjunes hadde fått kjøpt bnr. 8, «Bakken», men han overdro dette bruket til Johannes Fintland ved skjøte av 30.11.1684. På den måten eide Johannes Larsen to tredjedeler av Fintland. I tillegg eide Johannes også det pantegodset som hans far i 1640 hadde tilpantet seg i vestre Tonstad, nemlig I hud og 4 engelsk. Dertil eide han også 1 hud i gården nedre Kvinlog i Fjotland. Det siste jordegodset var konens morsarv. Hun het Gunhild Karlsdatter og var oppvokst på nedre Jerstad i Kvinesdal. Hennes mor igjen het Asgjerd Trondsdatter, og hun var datter til den navngjetne sagnfiguren Trond Hoskuldsen nedre Kvinlog i Fjotland. Trond Hoskuldsen eide hele nedre Kvinlog som var på 2 huder. På sine eldre dager hadde han pantsatt halvparten til datterdatterens mann Johannes Fintland. Johannes Fintland var hovedmannen i saken mot Ole Rolleivsen Regevik i årene 16841686. Den gjaldt grensen mellom Regevik og Fintland. Saken er utførlig omtalt under Re-gevik. Men alt noen år i forveien, i 1674, var han med i en annen grensetvist. Som eier av en del av vestre Tonstad anla han og Ole Kidelsen Finsnes sak mot østre Tonstads eiere idet de beskyldte motparten for å ha gått opp en ny grenselinje som gikk «langt ind paa deres oddel och Eiendomb ofr det gamle schifte och brug». Saken begynte med markegang mellom de to Tonstadgårdene i 1674, men den ble først avgjort i 1676. Vestre Tonstads eiere, hvoriblant Johannes Fintland, tapte saken og måtte ut med 40 riksdaler i erstatning til østre Tonstads oppsittere. Johannes Fintland var antagelig ikke alltid så lett å ha med å gjøre. Jordegodset i vestre Tonstad var vanlig pantegods, hvilket innebar at pantsetterne fortsatt hadde rett til å bo på gården mot å betale landskyld til jorddrotten. Johannes hadde imidlertid i 1678 tiltvunget seg rett til å så en åker på vestre Tonstad, og 3 år senere, i 1681, gikk han til sak mot sin leilending på gården som het Kolben Åsulvsen Tonstad. Johannes Fintland forlangte pantepengene på til sammen 165 daler tilbakebetalt straks ellers ville han overta gården til bruks. Saken endte dog med forlik i 1682 idet Kolben Asulvsen Tonstad gikk med på å overlate halve gården til Johannes. Johannes Fintland hadde forøvrig kun rett til halvparten av jordegodset i vestre Tonstad idet resten tilkom hans avdøde bror Atlak Fintlands barn. Som nevnt var Johannes Fintland skatteoppkrever for jorddrotten Jens Lauritsen på Sirnes som i 1665 kjøpte alle krongodsgårdene i Sirdal. Omkring 1672 hadde Johannes kastet sine Øyne på ett av brukene i Osen, nemlig det som Asbjørn Torjeison Osen leide. Det var Jens Lauritsen som eide også den gården, og han hadde gitt Johannes Fintland løfte om å overta Osen, men det var ikke så lett å si opp et leilendingsforhold dersom leilendingen ikke hadde forbrutt seg på noen måter. Johannes Fintland prøvde først å kjøpe vekk Asbjørn ved å tilby ham 1/2 hud i nedre Kvinlog i Fjotland, men Asbjørn svarte at han «der med iche at kunde være benøyet» fordi han «paa Quindlou iche var bekendt». Men dersom Johannes kunne skaffe ham en like god gård i Sirdal skulle han godvillig gå med på å flytte. Det kunne imidlertid ikke Johannes klare. Han okkuperte isteden halvparten av As-bjørns gård og begynte uten lov å drive den og overlot dertil driften av den til sin brordatters mann Maurits Tolleivson fra øvre Maudal i Forsand (nu i Gjesdal). Det måtte selvsagt bli rettssak av dette, og Johannes fikk jorddrotten Jens Lauritsen til å anlegge og føre saken for seg mot Asbjørn Osen. Jens Lauritsen hadde på dette tidspunkt sagt opp Asbjørn Osen fra leieforholdet, og lovet ham at hvis han bare ville flytte skulle han få en annen gård i stedet. Han tilbød ham 4 engelsk i Mjåsund i Bakke. Da denne ikke ville gå med på det øket han tilbudet til 6 engelsk i samme gård samt tilbud om å være Jens Lauritsens sagmester på samme sted. Asbjørn Osen nektet fortsatt. Det ser ut til at Jens Lauritsen i grunnen hadde misforstått noe i denne saken. Han mente at han fra annet hold gjennom sine sendebud hadde fått det inntrykk at Asbjørn Osen hadde lovet å flytte, og han stevnet på dette grunnlag Asbjørn for løftebrudd. Asbjørn Osen hevdet på sin side at han hadde lovet å flytte dersom han kunne bli tilbudt en annen tilfredsstillende gård, men han hadde aldri fått et tilbud han kunne bli fornøyd med. Retten fant at Jens Lauritsens stevning var urimelig og Asbjørn Osen ble frifunnet. Hva Johannes Fintland angikk så ble han tildømt «nu strax til denne faredag» å fravike Osen, og han ble for sin «formastelse» tildømt å betale Asbjørn Osen 8 ørtuger og 13 mark sølv. Det kan se ut til at Johannes Fintland og Maurits Tolleivson ble uvenner efter dette. Den sistnevnte stevnet i hvert fall Johannes Fintland for retten i 1673, men Johannes møtte ikke, og retten idømte ham 1/2 daler i bot for stevnefall. Maurits Tolleivson kom senere til indre Jendal i Bakke idet han i 1675 fikk kjøpt den gården av Jens Lauritsen. I 1685 tilpantet Johannes seg «halffparten udj en Stølle som liger neden for wandet» av brødrene Torjei og Tolleiv Knutssønner Bjordal. Det opplyses ikke noe om hvilket vann det dreier seg om, men man kan spekulere på om det ikke skal være Nespervatnet. To år senere pantsatte de samme bjordøler til Johannes' nabo Ingrid Fintland «Stølle och Støllers beede, Som liger i Biordals Egn, som hun skal bruge Jndtil hun får sine Penger igien». I 1689 stevnet Johannes Fintland sin nabo i nord, Ole Rolleivson Regevik, fordi denne skulle «haffue slagit hannem ved Thonstads Kirche». I det hele tatt er Johannes en mann som ofte opptrer på tinget. Det er vanskelig å danne seg et sant bilde av en person ved hjelp av tingbøkene alene, men det ser ut til at Johannes oftest var den tapende part i de saker han førte, og det virker som om det oftest var ham som yppet tretten. Hans bror Atlak Larsen Fintland døde ung. Det ble til at Johannes også overtok hans gård, bnr. 8, «Bakken» på 16 mark. Egentlig var det brorsønnen Johannes Atlaksen Bjunes som hadde kjøpt det bruket i 1680 av Jens Lauritsen, men Johannes Bjunes solgte bruket til Johannes Fintland i 1684. Fra da av eide altså Johannes Fintland 48 mark i Fint-land, og det vil si to tredjedeler av gården. I 1707 var Johannes' enke Gunhild Karls-datter ille ute. På sommertinget på Lund den 14. juli dette året hadde fogden stevnet Gunhild og sønnen Trond Johannessen samt datteren Siri og dertil også Asgjerd Finsnes fordi disse fire den 8. august året før «haver sidet ved Tonstad Kirke og druchet under Prædichen, og derover Prædichen forsømt». Samtidig ble Trond stevnet for «at have slaget Asbiørn Fintlands qvinde Tøri». Begge saker ble utsatt da ingen møtte. Saken om prekenen kom opp igjen på høstetinget på Bjerkreim den 4. november 1707. To vidner sa da at de hadde sett Gunhild på Tonstad, men hun hadde ikke vært i kirken. Men «om hun havde druchet liidet heller meget, visste de iche, ej heller visste de noget om Sønnen og datteren, men det visste de at Gundvor (skal være Gunhild, P.S.) Fintland hafde hafft Præsten til Logement om Natten tilforn. Effter hvilchen Beschaffenhed og saa som hun er en gl. (gammel, P.S.) qvinde, frifindes hun for helligbrøde denne gang, dog at ingen tager Exsempel til at blive ude av Kirchen, naar Guds tieniste forrettes». Efterat Johannes døde ser det ut til at hans kone Gunhild Karlsdatter drev gården alene i mange år. Av en rettssak fra 1725 fremgår at hun ikke var særlig begeistret for sin eldste sønn Jakob. Tvertimot var hun «vred paa ham», og hun hadde en gang uttalt at Jakob aldri skulle få overta hele gården efter faren. Så sent som i 1701 bodde sønnen Jakob fortsatt på Røydland i Lund, men før 1711 var han kommet til Fintland. I 1711 var moren fortsatt i live. Da hadde man delt gården slik at Jakob overtok «Der nere» og broren Trond fikk bnr. 8, «Bakken». - - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Barn - Jakob Johannesen Fintland - ca. 1654 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Barn - Lars Johannesen Fintland - ca. 1661 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Barn - Torkel Johannesen Fintland - ca. 1683 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Barn - Trond Johannesen Fintland - 1687 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Død - 1691 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway Skifteopptegnelser - 11 Mai 1691 - Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway = Link til Google Earth
-
Notater - Sirdal gard og ættesoge bind 3 s.169
Sirdal gard og ættesoge bind 2 s.337
http://www.geni.com/people/Johannes-Fintland/6000000005018842387
- Sirdal gard og ættesoge bind 3 s.169
-
Kilder - [S1001] Ånen Årli, Kvinesdal : ei bygdebok. Første I del : Gards- og ættesoga, (Hegland Boktrykkeri, Flekkefjord, 1964), Side 303.
- [S3001] Seland, Per, Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Sirdal Kommune, 1987), Side 337-340.
- [S3001] Seland, Per, Sirdal - Gard og ætt, bind II, (Sirdal Kommune, 1987), Side 336-340.
- [S1001] Ånen Årli, Kvinesdal : ei bygdebok. Første I del : Gards- og ættesoga, (Hegland Boktrykkeri, Flekkefjord, 1964), Side 303.