Slektstavle til
familien Servan Homme

Henrik Natvig Brun

Henrik Natvig Brun

Mann 1897 - 1990  (92 år)    Har 374 aner og 62 etterkommere i Familietreet.

 Set As Default Person    

Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Henrik Natvig Brun 
    Født 12 Apr 1897  Victoria Terrasse 1, Kristiania, Norway Find all individuals with events at this location  [1
    Døpt 23 Mai 1897  Johannes menighet, Kristiania, Norway Find all individuals with events at this location  [1
    Brun, Henrik Natvig - Fødsel-Dåp (Johannes menighet, Oslo Ministerialbok 1897)
    Brun, Henrik Natvig - Fødsel-Dåp (Johannes menighet, Oslo Ministerialbok 1897)
    Kjønn Mann 
    Magasin / Avisoppslag 3 Des 1946 
    „Legionen."s sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland
    Kaptein Henrik Brun betegner Uvdal som „det fineste nazi-høl”

    Kaptein og gårdbruker Henrik Natvig Brun, Lunda i Uvdal, møtte i går for Numedal herredsrett.
    Dommen falt i dag og lød på 3 års tvangsarbeid med fradrag av 357 dager for utholdt varetekt. Dessuten ble han fradømt de vanlige rettigheter. Tiltalte, som sto som medlem av NS. fra januar 1941 til kapitulasjonen, søkte også om opptakelse i «Rikshirden». — Det verste punkt i tiltalen omhandler Bruns frivillige tjeneste i «Den norske Legion» fra juli til desember 1941. I denne tid tjenestgjorde han i forskjellige treningsleirer i Tyskland, først som kompanisjef og senere som fungerende sjef for Legionen med grad av Hauptsturmführer. — Sommeren 1941 underskrev Brun et opprop i dagspressen, hvor en rekke norske offiserer mante til kamp mot bolsjevismen, og oppfordret «alle nasjonalsinnede landsmenn» til å melde seg til tjeneste i «Den norske Legion», heter det i tiltalebeslutningen.

    Tiltalte erklærer innledningsvis, at retten likevel ikke vil skjønne hans handlemåte, så for den saks skyld kunne han like gjerne sløyfe hele forklaringen. — Han oppgir sin formue til ca. 20,000 kroner. På spørsmål om han erklærer seg skyldig, svarer Brun, at det overlater han til retten å avgjøre.

    For Konge og fedreland.
    Kaptein Brun forklarer at han før krigen drev med forskjellige forsøk for å forbedre det militære utstyr. Således oppfant han en brynje, laget en ny kjelkemodell, nye typer av soveposer, telter, spader m. v., beregnet på vinterkrig, — Han hadde deltatt i krigen i Narvik-avsnittet og ført et kompani. Herfra hadde han søkt om å bli dimittert den 15. mai. Da var «grovarbeidet» gjort nordpå, og han ønsket å kjempe videre sør i landet.

    Da dommeren spør hvordan han kunne gå inn i NS. og senere kjempe i Legionen, svarer Brun, at hans mening var å danne en blokk av frontkjempere, som etter krigens slutt kunne gjøre sin mening gjeldende hos tyskerne. Men han kunne aldri gjøre seg fortrolig med Quisling, hvis makt hvilte på de tyske bajonetter. — Han ville ha Kongen og regjeringen tilbake til landet.

    — Men dette skjønner jeg ikke, sier dommeren. — Først gjør De en utmerket innsats for Norge ved Narvik, og så går De hen og melder Dem til Den norske Legion.
    — Nei, det er ikke så enkelt. Skal sorenskriveren forstå meg, så må vi sitte sammen over et pjolterglass om kvelden. Jeg ville kjempe for et fritt Norge på konstitusjonell basis. For meg var det likegyldig enten man kjempet i London eller på østfronten. Har en mann kjempet med Norge i sitt hjerte, så har han også mitt hjerte. Når tyskerne hadde vunnet krigen, så skulle frontkjemperne si til dem: «Nå har vi hjulpet dere til «Raum» i øst. Nå vil vi ha vårt «Raum» for oss selv. Heraus!

    — Tenkte De aldri på å reise til England og kjempe for Konge og fedreland derfra da? spør dommeren.
    — Jeg kjempet for Konge og fedreland der jeg var.

    — Det forekommer meg, at kampen for Kongen ikke var særlig intens i Tyskland. Der kjempet De for Kongen i tysk uniform, under tyskere og med tyske våpen, sier dommeren.
    — Ja, svarer Brun langsomt.

    Uvdal det fineste nazihøl i landet
    Ellers benekter tiltalte, at han var sjef for Den norske Legion. Han satt en tid som eldste kompanisjef der nede, eg fungerte da som bataljonsjef og øverste befalingsmann for Legionen i Tyskland. Legionens egentlige sjef satt hjemme i Norge. — Men det ble snart kontroverser med tyskerne, sier Brun. — Det het at Legionen skulle være helt igjennom norsk og stå under norsk befal. Men tyskerne ville noe annet, og det kom til alvorlige rivninger. Den ene norske offiseren etter den andre ble «forflyttet», og de ville også ha meg til å tjenestgjøre på et annet sted. Men jeg sa nei til alt f--skapet, og lot meg ikke beordre vekk. Under «storslaktingen» i desember ble jeg så avsatt rett og slett. Men for å bli kvitt den ford-- Legionen, som de aldri fikk ram på, hengte tyskerne ut et nytt agn, som de kalte «Panzergrenadierregiment Norge» Dette sto helt under tysk kommando. Senere meldte jeg meg som menig til Legionen for moro skyld.

    Dommeren avbryter: Nei oppriktig talt. Denne tiden ga ikke anledning til moro. Tenkte De aldri på å melde Dem til Hjemmestyrkene?
    — Nei, jeg mente at jeg gjorde større nytte der jeg var.

    For å gi plass til dette store fangebelegget, måtte tyskerne utvide leiren betraktelig og den kom til slutt til å bestå av 35 små og store bygninger.

    — Jeg kan ikke innse at De gjorde den ringeste nytte, bortsett fra da De kjempet ved Narvik.
    — Narvik var det reneste puslespill Mot det jeg senere var med på. Men det var en fortsettelse av den linje jeg fulgte ved Narvik.

    I retten blir det også dokumentert brever som tiltalte har sendt til Quisling og Terboven, der han foreslår at Konge, Regjering og Storting atter må oppta sine funksjoner, når krigen er vunnet.

    — Hadde De noen føling med Hjemmefronten etterat De vendte tilbake til Uvdal fra Tyskland, spør dommeren.
    — Vi hadde det finiste nazi-høl som kunne tenkes oppe i Uvdal, og det er utrolig, at Hjemmefronten kunne være så sterk der. Vi skjønte jo, at noe foregikk, men vi mente det var best å ikke vite noen ting.

    Tiltalte har ikke underskrevet oppropet
    Om sin innmelding i «Rikshirden» forklarer tiltalte, at han meldte seg, da Oliver Møystad ble hirdsjef. Men da Møystad 5 dager etter ble fjernet ved intriger, gikk han ut igjen.

    — Har De avlagt ed til Adolf Hitler? spør aktor.
    — Ja, men jeg har ikke som andre offiserer avlagt ed på å la være å kjempe mot tyskerne.

    Om oppropet i dagspressen forklarer Brun, at han ikke visste noe om det før han så navnet sitt i avisene. Men han hadde ikke protestert, da han fant, at det ikke ville nytte noe.

    En tapper kriger
    Major Hans Joachim Hanekam-haug hadde vært kompanisjef i samme bataljon som Brun under kampene i Nord-Norge. Her hadde tiltalte gjort en utmerket innsats og gjort seg fordelaktig bemerket ved sin tapperhet. Brun hadde søkt permisjon 15. mai, og vitnet trodde det var fordi han da hadde vært utslitt.

    Roald Jensen Bjørnstad hadde tjenestegjort som tiltaltes adjutant i »Den norske Legion». Han mente, at Brun var blitt intrigert bort fra Legionen, da han var for farlig for tyskerne. Tiltaltes opptreden overfor tyskerne hadde vært meget agressiv, og han hadde ofte løpt stor risiko.

    Forhenværende politimester i Kongsberg, Sverre Samuelsen opplyste, at han av tyskerne var blitt advart mot Brun, da de mente at han kanskje var spion.

    Mot hjemmestyrkene med haglegevær
    Småbruker Herbrand Sevlejordet, Uvdal, forklarte, at man der i bygda hadde ansett tiltalte som en av de skarpeste nazister i Uvdal. Han kom også inn på arrestasjonen av Brun, Men da han ikke hadde vært med på den selv, fikk tiltalte ordet til forklaring.

    Han fortalte, at det sent en kveld var blitt banket på døren hjemme hos ham. Det var like etter kapitulasjonen, og han ventet seg litt av hvert. Han spurte hvem det var, men fikk ikke noe svar. Samtidig hørte han, at det tuslet rundt veggene. Han gikk da opp i annen etasje til sin kone og sine barn og ga dem en klem hver. Så tok han hagla og gikk ned igjen. Han skulle akkurat til å hoppe ut av vinduet, da en mann stakk en maskinpistol tvers igjennom dette så glassplintene føk. Så ble begge to stående rett overfor hverandre med geværene foran seg. Mannen utenfor ba Brun ta det med ro, og han skjønte på tonefallet at vedkommende ikke ville ham noe vondt. Da mannen kom nærmere kjente Brun ham igjen som Mosling Berg, og han lot seg villig arrestere.

    H.S.-Guttene festet sammen med nazistene
    Gårdbruker Lars Viken, Uvdal, betegnet tiltalte som en av dalens mest passive nazister. Han hadde ved flere anledninger uttalt, at Kongen og Regjeringen måtte komme tilbake.

    Under de siste måneder av okkupasjonen hadde tiltalte vært ordfører i Uvdal. En av hans kolleger fra herredstinget, Oskar Adolf Vik gir i et skriv som forsvareren dokumenterer, Brun den beste attest, og betegner ham som «den rette mann på den rette plass».

    Gregar Landsgaard hadde vært med i Milorg i Uvdal. Han forklarte at man hadde hatt svært lite bry med nazistene i bygda. Forholdene hadde til og med vært så fredelige, at da hjemmestyrkeneguttene hadde fest under okkupasjonen, så hadde også nazister deltatt. Forøvrig hadde Vitnets far ofte vært hos tiltale og lyttet på London radio.

    Kaptein Ola Fritzner, Oslo, karakteriserte tiltalte som en Norgesvenn, som ikke hadde gått inn i NS eller Legionen for egen vinnings skyld. Han hadde først og fremst vært militær.

    Splittet og sammensatt natur
    Etter vitneavhøringen ble det dokumentert en lang rekke skriv, blant annet fra general-løytnant Otto Ruge, generalene V. Hansteen og Olaf Helseth, oberst Hyldemo, 29 soldater, som hadde tjenestegjort under Brun ved Narvik med flere. Samtlige gir tiltalte de beste atteser, og betegner ham som en ærlig og oppriktig kar, med et stort fedrelandssinn. Men de peker også på, at han har en splittet og sammensatt natur — han er en mann med rare ideer. Narvik-soldatene gir sin forhenværende sjef attest for tapperhet, selvoppofrelse og dyktighet.

    Politisk sett «et rotehue»
    I sin prosedyre framholder aktor, at spørsmålet om tiltaltes kjennskap til oppropet i avisene er så tvilsomt, at tvilen bør komme ham til gode. Tiltalte er en av de få landssvikere, som i retten har innrømmet, at han ved medlemskap i NS og ved å gå inn i Den norske legion har ytet fienden bistand. Han har lagt kortene på bordet, og skyldspørsmålet skulle synes greit. Motivene kan retten selvsagt ikke se bort fra, men det vesentlige er, at en mann står og faller med sine handlinger. På den ene side har han vist en glødende kjærlighet til sitt land og en brennende troskap mot sin Konge. Få den annen side har han som offiser begått den groveste form for landssvik. Alt må sees på bakgrunn av det som er kommet fram i vitneavhøring og dokumentasjonen hvor det et sted heter, at han er splittet og virkelighetsfjern — politisk sett «et rotehue».

    Aktor kunne ikke betegne statsadvokatens påstand om fem års frihetstap for streng. I alle tilfelle bør tiltalte dømmes som en frontkjemper av særlig graverende karakter. Aktor fant en frihetsstraff på mellem tre og fem år, samt vanlige rettighetstap og en bot på 5000 kroner passende.
    Retten ble ledet av sorenskriver Ivar Arctander. Som aktor fungerte o.r. sakfører Einar Schøne, Kongsberg og som tiltaltes forsvarer h.r. advokat Axel Heiberg jr., Oslo. 
    Legionens sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland (Buskeruds Blad den 3. desember 1946 - side 1)
    Legionens sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland (Buskeruds Blad den 3. desember 1946 - side 1)
    Legionens sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland (Buskeruds Blad den 3. desember 1946 - side 5)
    Legionens sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland (Buskeruds Blad den 3. desember 1946 - side 5)
    Bok 1968 
    Dyrkeren av Henrik Brun – 3. Utgave (1968)
    Dyrkeren av Henrik Brun – 3. Utgave (1968)
    Dyrkeren av Henrik Brun – 3. Utgave (1968)

    Forord
    Når nu Dyrkeren igjen trykkes opp, er det med få endringer og tilføyelser fra utgavene av 1944 og 1966.
    Skriftets hensikt er – kort og klart – å fremlegge mitt syn på hva der er grunnelementer i menneskelivet, uten å gå i bredden – uten livets mangfoldige kombinasjoner, nyanser og variasjoner – noe jeg heller ikke ville ha evnet.

    Uvdal september 1968
    Henrik Brun


    Ånd var og er. — Ånd ga og gir liv.

    Engang var her død natur — mineraler, vann, luft og lys.

    Planten, det første liv, oppstod av denne døde natur og opprettholdtes siden av denne. — Planten var et individ, et «Jeg» (Ego).
    Egoismen var kommet inn i verden.
    Egoismen skal sikre individet liv og slekten fornyelse og vekst.

    Dyret en form for liv som kunne bevege sig oppstod. Dyret ble også opprettholdt av denne døde natur, men blev dessuten opprettholdt av planteriket. Dyret tar således av annet liv og er derfor tyv.
    Tyvaktigheten var kommet inn i verden.

    Noen dyr levet også av andre dyr. Med forstillelse og sluhet måtte dyret finne og drepe sitt bytte, som igjen med listighet søkte å unngå å bli funnet og drept. Dyret er således også løgner.
    Løgnen var kommet inn i verden.

    Dyret er således både tyv og løgner, og disse egenskaper er arvelige, Dyrearven. Det er naturens orden at dyret har dette sinn.
    ...Fortsetter, se PDF
    Beskrivelse i Litteratur Henrik Natvig Brun (1897- 1991)
    Oppfinneren av Brynje helsetrøye var også en pioner når det gjaldt å tenke nytt om fjellutstyr.

    Henrik Brun var født og oppvokst i Oslo. Han utdannet seg til offiser på Krigsskolen, men ville gjerne kombinere militærlivet både med bondeyrket og oppfinnervirksomhet. Han giftet seg med en jente fra Uvdal og Buskerud og overtok sin fars gård i bygda. Han brukte også en del tid på å utvikle nytt undertøy for folk som skulle ut i naturen. Ull var vel og bra, mente Brun, men det kunne bli vel varmt enkelte ganger. Derfor uteksperimenterte han en strikket nettingtrøye av hardtvinnet bomullsgarn. Tauet var uimpregnert og hadde den egenskapen at det rettet seg ut når det ble vått. Dermed skapte nettingtrøya et ekstra isolerende luftlag. Brun kalte trøya si for Brynje. Han brukte lokale tømmerhoggere som prøvekaniner og Bruns Brynje ble ganske populære. Den ble blant annet solgt fra Mehrens herreekvipering i Oslo. Mange damer i Uvdal ble beskjeftiget med å strikke slike trøyer. Særlig under den finske vinterkrigen var det stor etterspørsel etter Brynjer som kunne sendes til Finland for å varme frosne frontsoldater.

    Henrik Bruns Brynje ble 1950-tallet kjøpt opp av en produsent i Larvik som videreførte ideen med strikkede brynjer og navnet selv om fiskeline etter hvert ble byttet ut med andre typer garn.

    Parallelt med bondeyrket var han instruktør på forsvarets vinterskole på Terningmoen ved Elverum. Der var han en pådriver for å tenke nytt når det gjaldt infanteriets vinterbekledning, og uteksperimenterte blant annet en spesiell pulk som egnet seg fortreffelig i løsssnøen i Østerdalen. Han utviklet også en skibinding man kunne ta på seg og av seg uten å måtte bøye seg. Dessuten laget Brun en spesiell uniform som bestod av flere lag stoff inkludert et lag med Brynje. Hensikten var å unngå at uniformene ble for tunge av svette. Brun var en dyktig og utholdende skiløper og han testet sitt utstyr på lange turer. Blant annet førte han en hel tropp soldater på ski hjem til Uvdal fra Terningmoen. Han ønsket også å teste utstyret på en tur over innlandsisen på Grønland etter samme rute som Nansen gikk. Våren 1935 fikk han skyss med båten "Quest" med kaptein Sverdrup. Den var leiet av en franskmann for en ferd langs Grønlands østkyst. Den opprinnelige planen var at de skulle være to stykker som gikk turen, men Bruns kamerat trakk seg i siste liten og han måtte derfor gå alene. Brun prøvde å komme opp Worsley breen, men det visste seg at pulken hans ikke tålte all julingen den fikk på den knallharde breisen. Dermed måtte han returnere til kysten og ble plukket opp av franskmannen. Han hadde klokelig nok gjort en avtale om "Quest" skulle svinge innom det stedet Brun var satt i land en stund etterpå for å se om han hadde gitt opp forsøket.

    Mye av Bruns utstyr blant annet uniformer og brynjer ble også brukt av den avdelingen han ledet våren 1940 i slaget ved Narvik. Han var kaptein og ledet kompani 7 i IR 15. Avdelingen mistet 15 mann og gjorde en heltmodig innsats mot tyskerne ved Gratangen. 
    Henrik Natvig Brun (1897-1991) - Omtale i boken Fjellpionerer av Per Roger Lauritzen (2007) – Side 174
    Henrik Natvig Brun (1897-1991) - Omtale i boken Fjellpionerer av Per Roger Lauritzen (2007) – Side 174
    Beskrivelse i Litteratur Historien om helsetrøya
    Ei av oppfinningane Henrik brukte tid på var ein ny type undertøy. Oppfinninga kalla han brynje. Ho likna ringbrynja til vikingane. Tanken var å skape eit stort og samanhengane luftlag mellom kleda og overkroppen. Luftlaget skulle både isolere og ventilere. Brynja var innarbeidd i eit heilt konsept for korleis å best kle seg i kulda.

    «Vi tenker oss en soldat i kamp, hårde marsjer så svetten siler, selv om han har tatt av sig det ene plagg efter det annet. Efterpå skal han kanskje ha stillesittende vaktteneste, ligge stille i skyte- eller beredskapsstilling. Han vil da i sterk kulde ganske snart begynde å fryse, og da er hans kampkraft ganske vesentlig redusert. En frossen soldat kan marsjere, arbeide og lide ondt; men til kamp og skytning er han meget lite brukbar. Viljen til seir tåler liten frost. Dette er en sannhet man stadig må ha for øie om vinteren», skriv Brun.

    Han foreslo derfor: «Innerst på kroppen en meget grov trøie av grovt stivt fiskesnøre strikket på strikkepinner av et tverrsnitt av 8-10 mm. Herutenpå har man ulltrøier, genser og islender etter behov.»

    «Jeg selv bærer den innerst ved kroppen natt og dag og den er blitt mig et uerstattelig plagg. Hertil må den vel sies hygienisk å rage høit.»

    Etter kvart vart fiskesnøre bytta ut med hardtvinna bomullsgarn. Sjølv om Brun meinte ull var vel og bra, var tauet slik at det retta seg ut når det vart vått. Mellom anna skal lokale tømmarhoggarar ha vore prøvekaninar, skriv Lauritzen og Frøstrup i boka «Fjellpionerer». Brun betalte kvinner i bygda til å strikke trøyene. Maskene var grove. Slik sett var dei raske å lage, fortel familien. Ifølgje Ulateig skal Brun sjølv ha strikka over tusen brynjer. Han laga også underbukser i same materiale.

    Alt i februar 1928 skreiv Aftenposten om den grove bomullstrøya som skulle halde norske kampstyrkar varme og klare for kamp. Då var det alt nokre år sidan Brun, som premierløintnant, prøvde ut trøyene under øvingar med Infanteriets vinterskule. Responsen var god. Trøya hadde «visselig gitt frelse fra mangen forkjølelse». Alt då var det klart at trøya egna seg like godt til militær bruk som sivil.

    Fortsetter på: https://www.brynje.no/gb/en/han-fann-opp-helsetroya 
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Historien om helsetrøya (Brynje.no)
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Historien om helsetrøya (Brynje.no)
    Død 11 Feb 1990  Uvdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location  [2
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Dødsannonse i Laagendalsposten den 13. februar 1990
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Dødsannonse i Laagendalsposten den 13. februar 1990
    Min kjære mann,
    vår kjære far, svigerfar,
    bestefar og oldefar
    Henrik Natvig Brun
    født 12/4 1897
    døde 11. februar 1990
    Loll
    Johan - Ingrid
    Helga - Ola
    Toril - Hans
    Arvid - Gunhild
    Barnebarn og oldebarn

    De samles på Lunda fredag 16/2 kl. 13.00 og følger Henrik til Uvdal kirkegård.
    Minnestund på Lunda. Henrik ønsket ikke kranser og blomster.
    Gravlagt 16 Feb 1990  Uvdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location  [3
    Søsken 2 søsken 
    Person ID I37  Servan Homme
    Sist endret 28 Apr 2021 

    DNA tester  2 DNA tester er linket til Henrik Natvig Brun 

    Far Aner Johan Brun,   f. 18 Jul 1864, Målselv, Troms, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 10 Aug 1941, Rikshospitalet, Oslo, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 77 år) 
    Mor Aner Helga Mathilde Natvig,   f. 5 Okt 1874, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 18 Jan 1959, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 84 år) 
    Gift 2 Jul 1896  Kristiansand, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  [4
    Brun, Johan og Helga Mathilde Natvig - Ekteskap (Kristiansand, Vest-Agder Ministerialbok 1896)
    Brun, Johan og Helga Mathilde Natvig - Ekteskap (Kristiansand, Vest-Agder Ministerialbok 1896)
    Famile ID F10  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 1 Brita Marie Bøckmann,   f. 22 Mai 1899, Opdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 18 Des 1963, Lier, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 64 år) 
    Gift 26 Des 1921  Uvdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location  [5
    Brun, Henrik Natvig og Brita Marie Bøckmann - Ekteskap (Nore-Uvdal, Buskerud Klokkerbok 1921)
    Brun, Henrik Natvig og Brita Marie Bøckmann - Ekteskap (Nore-Uvdal, Buskerud Klokkerbok 1921)
    Skilt 1952 
    Barn 
    +  1. Mann Johan Mangelsen Brun,   f. 19 Okt 1922, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 27 Apr 2021  (Alder 98 år)
    +  2. Kvinne Nålevende
    +  3. Kvinne Nålevende
    +  4. Mann Arvid Bøckmann Brun,   f. 7 Sep 1940, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 24 Sep 2019, Bergtun omsorgsenter, Rødberg, Buskerud, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 79 år)
    Sist endret 24 Jul 2021 
    Famile ID F236  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 2 Olga Marie Alethe Kaurin,   f. 25 Apr 1917, Tinn, Telemark, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 11 Jun 1993, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 76 år) 
    Gift Mai 1963  [6
    Sist endret 8 Jun 2014 
    Famile ID F237  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsGift - 26 Des 1921 - Uvdal, Buskerud, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Johan Mangelsen Brun - 19 Okt 1922 - Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Arvid Bøckmann Brun - 7 Sep 1940 - Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 11 Feb 1990 - Uvdal, Buskerud, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsGravlagt - 16 Feb 1990 - Uvdal, Buskerud, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Bilder
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Ved saueskilling i 1961
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Ved saueskilling i 1961
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Kompanisjef Henrik Brun i front ved treningsleiren for Den norske legion ved Gulskogen i 1941
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Kompanisjef Henrik Brun i front ved treningsleiren for Den norske legion ved Gulskogen i 1941
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Demobilisert etter kampen ved Narvik i 1940
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Demobilisert etter kampen ved Narvik i 1940
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) -  på Grønland i 1936
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - på Grønland i 1936
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Kaptein Henrik Brun mellom soldater på millitær vinterskole på Elverum i 1930-årene
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Kaptein Henrik Brun mellom soldater på millitær vinterskole på Elverum i 1930-årene
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Elev ved krigsskolen i 1916
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Elev ved krigsskolen i 1916
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Sauebonde i 1952
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Sauebonde i 1952
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Kompanisjef for Den norske legion ved Gulskogen 1941
    Henrik Natvig Brun (1897-1990) - Kompanisjef for Den norske legion ved Gulskogen 1941

    Album  Henrik Natvig Brun (1897-1900) (0)

  • Kilder 
    1. [S4954] Ministerialbok for Johannes prestegjeld 1896-1905 (0301M8), s. 44, Fødte og døpte (1897), http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060717030249.jpg.

    2. [S5] Familien Brun På Lunda 1912 til 2012, Arvid Bøckmann Brun, (Kolofon), 9788230009451., Side 25.

    3. [S5100] DIS Gravminner, https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/deab9a48-2e1e-4401-8d39-f57f9d00d59b.

    4. [S37] Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 18 (1890-1897), Ekteviede 1896, side 378., http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051202040804.jpg.

    5. [S540] Buskerud fylke, Uvdal i Nore, Klokkerbok nr. II 3 (1894-1923), Ekteviede 1922, side 172., http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060913030439.jpg.

    6. [S5] Familien Brun På Lunda 1912 til 2012, Arvid Bøckmann Brun, (Kolofon), 9788230009451., Side 116.