| Navn |
Jan Anthonisen |
| Fødsel |
25 Sep 1925 |
Larvik, Vestfold, Norway  |
| Kjønn |
Mann |
| Død |
13 Sep 1999 |
Rekkevik, Larvik, Vestfold, Norway |
 |
Jan Anthonisen (1925-1999) - Dødsannonse i Tønsbergs Blad den 16. september 1999.jpg
Min beste venn og livsledsager,
vår umistelige pappa og svigerfar,
vår snille bestefar, bror, svoger
og onkel
Jan Anthonisen
født 20. september 1925
døde fra oss i dag.
Rekkevik, 13. september 1999
Ditt hjerte som banket
så varmt for oss alle,
og øyne som lyste
og strålte så ømt,
har stanset og sluknet
til sorg for oss alle,
du og din hjelpsomhet
vil aldri bli glemt.
Deg har vi i våre
hjerter gjemt.
Liv
Gry - Øyvind
Bente - Dag Kristian
Jan Kristian.
Torbjørn. Lars Oddvar,
Hilde
Øvrige familie
Bisettes i Undersbo kapell onsdag 22. september kl. 13.30. |
| Minneord / Nekrolog |
20 Sep 1999 |
 |
Jan Anthonisen (1925-1999) - Minneord i den Østlands-Posten den 20. september 1999
Minneord
Jan Anthonisen er død, knapt 74 år gammel. Han ble utdannet maskiningeniør ved Horten Tekniske Skole i 1949. Nesten hele sitt yrkesaktive liv har han vært ansatt hos Alfr. Andersen Mek. Verksted og Støberi AS. Der har han arbeidet som formann, konstruktør og avdelingsingeniør.
Sett fra mitt ståsted vil han først og fremst bli husket som en dyktig og kreativ konstruktør. Han laget verkstedstegningene til telekommunikasjonsmastene langs Norskekysten, kuplene over radarstasjonene rundt om i verden og de første boretårnene til offshoreplattformene. Han var også prosjektleder for det nye varmforsinkingsanlegget hos Alfred. Hans virke kan sammenfattes med det poetiske ingeniørbegrepet: «vår uro med alt».
Jeg begynte som nyutdannet ingeniør hos Alfred i 1974. Jan Anthonisen og jeg satt på samme kontor, med ham som veileder. Jeg opplevde ham som en ingeniør med solid erfaring, praktisk innsikt og faglig forståelse. På rekordtid tegnet vi det aller første boretårnet, det til plattformen «Haakon Magnus». Han hadde fabelaktig romforstaelse. Vi prosjekterte produksjons- og montasjeutstyr til Skarnesbrua som har to spenn å 90 meter. Selv om alt var tungt og vanskelig, var Jan flink til å finne enkle, gode og billige løsninger på de tekniske utfordringene.
Sammen reiste vi på kryss og tvers i Sverige for å se på eksisterende varmforsinkingsanlegg. Jan hadde sans for alle mulige og umulige detaljer. I Larvik skapte han et gjennomtenkt anlegg for varmforsinking av stålkonstruksjoner. Det gjelder både utforming av bygningskroppen, layout. tekniske installasjoner og logistikk.
Jeg kan ikke huske å ha jobbet sammen med en mer kompromissløs ingeniør enn Jan Anthonisen. Mens andre kan henfalle til å reprodusere mer eller mindre gode løsninger, hadde han en indre uro som drev ham fremover. For å ta lærdom av sine erfaringer, førte han nøyaktige dagbøker. Mens han strevde med Alfreds nye varmforsinkingsanlegg, begynte han på sitt store livsprosjekt: Hvorfor ruster jern og stål? Utrettelig arbeidet han for å skaffe seg bedre viten, både ved hjelp av kjemiske forsøk og teoretiske studier. Like til sin død var han opptatt med dette.
Etter noen år skiltes våre veier. Han ble forfremmet, men dessverre ble han nok sittende med for mange trivielle tilbudsberegninger. Han fikk ikke omsatt sin indre uro i samme grad som tidligere. Den siste tiden hos Alfred ble nok heller tung.
Jan Anthonisen var en familiens mann. Våre tanker går til ektefelle, døtre, svigersønner og barnebarn som har mistet et kjært menneske. Jeg lyser fred over hans minne.
Bjørn Aasen tidligere kollega |
| Begravelse |
22 Sep 1999 |
Undersbo kapell, Larvik, Vestfold, Norway |
 Søsken |
1 bror og 1 søster |
| | 1. Jørgen Anthonisen, f. 9 Mai 1923, Larvik, Vestfold, Norway d. 10 Jun 2000, Larvik, Vestfold, Norway (Alder 77 år) | | + | 2. Jan Anthonisen, f. 25 Sep 1925, Larvik, Vestfold, Norway d. 13 Sep 1999, Rekkevik, Larvik, Vestfold, Norway (Alder 73 år) |  | 3. Eva Anthonisen
▻ Svein |
|
| Person ID |
I4018 |
Servan Homme |
| Sist endret |
26 Aug 2020 |
Slektstavle til 
1925 - 1999 (73 år)
Har 62 aner og 2 etterkommere i Familietreet.
Sigurd Anthonisen, f. 9 Mar 1898, Larvik, Vestfold, Norway 
Nålevende
