| Navn |
Ingebret Moltke Moe |
| Fødsel |
19 Jun 1859 |
Krødsherad, Buskerud, Norway  [1] |
 |
Moe, Engebregt Moltke - Fødsel-Dåp (Krødsherad, Buskerud 1859)
|
| Dåp |
31 Jul 1859 |
Krødsherad, Buskerud, Norway [1] |
| Kjønn |
Mann |
| Kort Biografi |
Moltke Moe var tredje barn og eldste sønn av dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moes til sammen fem barn. Han vokste opp i et utpreget litterært hjem og utviklet en stor interesse for viser, sagn og eventyr som levde i folketradisjonen. Han dro ut på innsamlingsferd da han var atten år gammel. Nitten år gammel fikk han stipendium fra universitetet for å samle inn folketradisjoner i Telemark. Han skulle komme til å videreføre det nære samarbeidet med Peter Chr. Asbjørnsen som faren Jørgen Moe, hadde hatt.
26 år gammel, 20. januar 1886, ble han tildelt tittelen «Professor i norsk Folkesprog med Forpliktelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition» – altså Nordens første professorat i folkloristikk, trass i at han ikke hadde tatt noen akademisk eksamen. Professoratet ble i 1899 gjort om til også å omfatte middelaldersk litteratur. Både som språkforsker og folklorist virket Moltke Moe for opplæring av ungdommen. Han prioriterte gjerne folkeutgaver og skoleutgaver og forsømte ikke sjelden sine vitenskapelige planer. Det var også han som med bakgrunn i innsamlede varianter av Draumkvedet satte sammen den teksten som lenge ble oppfattet som den «riktige». Denne teksten er blitt utsatt for kritisk debatt i senere år. Moderne folkloristikk legger originaloppskrifter av visa til grunn for oppfatningen av Draumkvedet og er tilbøyelig til langt på vei å oppfatte Moltke Moes restitusjon som et dikt av Moltke Moe. Moltke Moe var en kunnskapsrik og inspirerende universitetslærer, og forelesningene hans om norske folkeviser på 1890-tallet inspirerte blant andre Hulda Garborg, Gerhard Munthe og Thorvald Lammers.
Moe mente at Norge burde ha bare ett skriftspråk, en blanding av Ibsen og Bjørnsons riksmål og Ivar Aasens og Arne Garborgs landsmål. Han kalte dette språket samnorsk.
Han etterlot seg en begrenset skriftlig produksjon til tross for sin store kunnskap og sitt åpenbare litterære talent. Det ble sagt at han hadde vanskelig for å levere fra seg manuskripter til trykking. Eleven Knut Liestøl samlet hans skriftlige produksjon i tre bind, Moltke Moes samlede skrifter, som ble utgitt av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i 1925–1927. Hans viktigste verk er nok avhandlingen Det nationale gjennombrud og dets mænd, trykt i bind nummer tre av hans samlede verk.
Kilder:
- https://nbl.snl.no/Moltke_Moe
- https://no.wikipedia.org/wiki/Moltke_Moe |
 |
Moe, Engebregt Moltke - sittende halvfigur ved skrivebord, arbeidsværelse
|
 |
Moe, Engebregt Moltke - Liv Brattefud af Bø herad fortæller æventyr (sommeren 1878)
|
| Folketelling |
1875 |
Vestre Aker, Akershus, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008532 |
| Folketelling |
1910 |
Kristiania, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062127
Sivilstand: ugift
Yrke: Professor
Fødselsdato: 1859-06-19
Fødested: Krødsherred |
| Minneord / Nekrolog |
15 Des 1913 |
 |
Ingebret Moltke Moe (1859-1913) - Nekrolog i Dagbladet den 15. desember 1913
Professor Moltke Moe død idag.
Det betyr et tap for al folkloristisk forskning det budskap, som telegrafen idag skal bringe over landet, at professor Moltke Moe er død imorges. Det betyr et smertelig tap for norsk videnskap, at en av dens ædleste dyrkere er gaat bort. Og det nationale arbeid her i landet har aarsak til at sørge over tapet av en av sine varmeste venner. Moltke Mao var en av de mest harmoniske forkjæmpere for norskhetsarbeidet. Ethvert berettiget nationalt krav fandt ham vaaken og vasken som ingen anden. Ti med sin varme kjærlighet til alt som var norsk, sin ubegrænsede villighet til naarsomhelst at stille sig til disposition i arbeidet for dets fremme, forenet han en dyptstikkende viden paa de felter, som var hans, en viden, som ingen anden for tiden overgik ham i.
Nu, da hans røst ikke mer skal lyde, nu naar de mange skal gaa forgjæves til det vakre gamle hjem i Munthes gate for at søke hans hjælp, den han ydet av saa villig og rikt et hjerte, — nu vil tusener samles i sorgen over, at Norge har mistet en av sine bedste venner.
Ingebret Moltke Moe hadde skrantet i længere tid, da døden imorges indhentet ham, længe før han var blit nogen gammel mand. Han var født 19. juni 1859 i Krødsherred, hvor hans far, eventyrsamleren og digteren, senere biskop Jørgen Moe dengang var sogneprest. Hans mor, Johanne Fredrike Sofie M., var datter av general Frederik Moltke Sørensen. Hun overlevet sin mand i en menneskealder og dannet efter hans død sammen med sin søn og sine døtre et harmonisk og lykkelig hjem her i byen. Den gamle bispinde døde ihøst.
Da Moltke Moe var blit student (1876) og hadde tat andeneksamert, studerte han teologi nogen aar, særlig religionshistorie, men begyndte allerede herunder at samle og optegne norske bygdetraditioner, et arbeid has fortsatte med i 15-20 aar. — Det varte ikke lang tid, efterat han hadde hegyndt det arbeidet, før studiet av folketraditioner tok ham helt, og han la religionshistorien paa hylden. 27 aar gammel blev han professor i norsk folkemaal med forpligtelse til at læse over norsk folketradition. Efter oprettelsen av landsmaalsprofessoratet i 1899 blev han professor i folketradition og meddelalderlig literatur, derunder den oldnorsk-islandske.
Øverst blandt Moltke Moes arbeider vil vel hans gjengivelser av eventyr og sagn og hans redaktion av folkeviser staa. Forøvrig har han skrevet en utrolig mængde avhandlinger som originalskrifter og som bidrag til tidsskrifter og verker. Mest har han kanske skrevet som medarbeiderskap; en opregning av alt, hvad der i saa henseende er kommet fra ham vilde kræve en spalte for sig. Noget av det siste han gjorde var den ypperlig bearbeidede utgivelse av Asbjørnsen og Moes eventyr i folkeutgave (1911). Eventyrene er her lagt tæt op til det norske daglige talesprog.
Ogsaa administrationen har i stor utstrækning benyttet sig av Moltke Moe som konsulent. |
| Død |
15 Des 1913 |
Kristiania, Norway [2] |
 |
Ingebret Moltke Moe (1859-1913) - Dødsannonse i Morgenbladet den 17. desember 1913
Vor kjære bror
professor Moltke Moe
døde idag.
Marie Moe. Alexandra Moe.
Védastine Auberf, født Moe.
Carrie Falk Moe.
Kristiania 15de decbr, 1913.
Begravelsen foregaar fra Vestre Akers kirke lørdag den 20de ds. kl. 2. |
| Minneord / Nekrolog |
16 Des 1913 |
 |
Ingebret Moltke Moe (1859-1913) - Nekrolog i Trondhjems Folkeblad den 16. desember 1913
Moltke Moe.
Professor Moltke Moe døde imorges i Kristiania. En betydelig videnskapsmand, en varm fædrelandsven og et hjertevindende menneske er gaat bort.
Ingebret Moltke Moe var søn av Jørgen Moe. Han blev født i Krødsherred 1859. Efter examen philosophicum i 1877 studerte han i omkring tre aar teologi, særlig med studiet av religionshistorie for øie. Imidlertid hadde han allerede i 11877 foretat sin første folkloristiske reise i landet, og i aarene 1878 og 1880 fik han stipendier av statsmidler for at indsamle digtninger i Telemarken og Sætersdalen. Efterhaanden blev embedsstudiet lagt tilside, og han kastet sig helt over sammenlignende studier av folketraditioner og dermed beslegtede emner. I 1882 bevilget stortinget ham en aarlig understøttelse „til systematisk indsamling og studium av norsk folketradition og folkesprog", og i 1886 utnævntes han til professor med en lignende fagkreds. Hans virke, en fortsættelse av faderens, har efter de lærdes utsagn, været av stor videnskabelig betydning. At det har været nationalt vækkende og ansporende, derom tør ogsaa andre end de lærde ha en mening. Man kan beklage at Moltke Moes arbeide blev spredt over saa store omraader, over en saadan mangfoldighet av opgaver.
Der ligger meget som er halv-færdig og ufuldendt efter ham. Han paatok sig mere end han kunde klare. En ven av ham forklarte det engang med at „Moltke Moe er saa snil at han ikke kan si nei naar nogen ber ham". — Som sin far hadde Moltke Moe et usedvanlig fint øre for sprog; hau var, ogsaa som faderen, en kunstner i gjengivelsen. Hans utgave av eventyrene gav anledning til kritik. Man beskyldte ham for at ha vist mangel paa pietet mot de to Store eventyrfortællere. Det er dog ikke tvilsomt at han handlet i Moes og Asbjørnsens aand, da han la sprogformen i eventyrene nærmere talesproget end de hadde vovet. Hvorledes dette er lykkes ham, derom kan der kanske være delte meninger, men det har altid vakt vor forundring, naar strenge, men navnløse herrer rundt om i bladene har sat sig til doms over Moltke Moes sprogbehandling. Ingen har elsket vort sprog høiere end han. Faa har behandlet det med slikt mesterskap. |
| Begravelse |
20 Des 1913 |
Vestre Aker kirkegård, Oslo, Norway [2, 3] |
 |
Moe, Engebregt Moltke - Gravminne på Vestre Aker Kirkegård
|
 |
Moe, Engebregt Moltke - Død-Begravelse (Vestre Aker, Kristiania 1913)
|
 Søsken |
1 bror og 4 søstre |
 | 1. Martha Johanne Védastine Moe, f. 19 Feb 1855, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 28 Des 1933, Oslo, Norway (Alder 78 år)
▻ Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert, g. 2 Mar 1886 | | | 2. Marie Wilhelmine Moe, f. 10 Nov 1856, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 9 Jan 1940, Oslo, Norway (Alder 83 år) | | | 3. Ingebret Moltke Moe, f. 19 Jun 1859, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 15 Des 1913, Kristiania, Norway (Alder 54 år) | | 4. Ole Falk Moe, f. 13 Jan 1861, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 29 Sep 1913, Grootfontein, Namibia (Alder 52 år)
▻ Carrie Støen, g. 26 Jan 1895 | | | 5. Beate Sofie Alexandra Moe, f. 6 Jan 1863, Krødsherad, Buskerud, Norway d. 14 Mai 1928, Oslo, Norway (Alder 65 år) | | | 6. Olava Moe, f. 4 Apr 1865, Drammen, Buskerud, Norway d. 27 Apr 1866, Drammen, Buskerud, Norway (Alder 1 år) |
|
| Person ID |
I4120 |
Servan Homme |
| Sist endret |
3 Mai 2021 |
Slektstavle til 
1859 - 1913 (54 år)
Har 37 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
1855 - 1933 (78 år)
Jørgen Engebretsen Moe, f. 22 Apr 1813, Moe, Hole, Buskerud, Norway 
